Årsplan Fosna barnehage. En trygg barnehage for lek og utvikling

Transkript

1 Årsplan Fosna barnehage En trygg barnehage for lek og utvikling

2 Kort om barnehagen Fosna barnehage er en kommunal barnehage som ble åpnet i Vi har 41 barn fordelt på avdelingene Kvennberget, Oma og Vollvatnet. Barnehagen ligger på Røssern, ved Futurasenteret, høgskolesenteret og flere større bedrifter. Vi har tilgang på flotte turområder i nærmiljøet, som Kvernberget, Vollvatnet og steinalderboplassene, Fosnakulturen. Barnehagens logo er tegnet av Synnøve Kitdal, etter inspirasjon fra steinalderboplassene like ved barnehagen. Boplassene ble oppdaget av Anders Nummedal i ca og fikk senere navnet Fosnakulturen. Åpningstider Barnehagen har åpent hverdager fra Det er åpent alle virkedager, unntatt jule- og nyttårsaften og fem planleggingsdager, (se årshjulet). Dagsrytme 7.00 Barnehagen åpner Ca Frokost Aktivitet eller lek ute/inne Ca Lunsj Aktivitet eller lek ute/inne Barnehagen stenger

3 Kvalitet i barnehagen blir skapt i den daglige virksomheten, ikke minst i samspillet mellom barn og voksne. En felles forståelse i personalgruppen når det gjelder rutiner, prosedyrer, målsetting og metoder er av stor betydning. Barnehagens viktigste ressurs, er menneskene som jobber der. Personalets kompetanse, arbeidsglede, engasjement, evne og vilje til utvikling, er av største betydning i vårt arbeid for å skape en kvalitativ god barnehage. For å kunne sikre oss at barnehagen til enhver tid innehar den kompetansen som kreves for å nå våre målsettinger, satser vi på kontinuerlig kompetanseheving i personalgruppen. Bemanning I bemanningen har vi pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter. Barnehagen har en enhetsleder som er pedagogisk og administrativ leder. Alle ansatte har taushetsplikt og har levert politiattest. Kontaktperson Enhetsleder: Ann Karin Ødeving Telefon: /92, Epost: ann.karin.odeving@kristiansund.kommune.no Adresse: Industriveien 16b, 6517 Kristiansund Fosna barnehage sin hjemmeside: Kvennberget Oma Vollvatnet Siri-Linn Liv Bente Lise Elisabeth Berit (80%) Elin Bente (50%) Ellen Åse Kristin (80%) Frank (20%)

4 Kommunens mål og satsninger Formål og virkeområde Barnehagene gir et pedagogisk tilbud for barn under opplæringspliktig alder Barnehagen drives i samsvar med bestemmelsene i barnehageloven, forskriftene og disse vedtekter. Språkspor; Kristiansund barnehagene satser på språk, og det er laget egen språksporplan fra barnehagen og opp til videregående. LEVEREGLER I KRISTIANSUND KOMMUNE VERDIER I KRISTIANSUND KOMMUNE Samhandling, Nyskaping, Optimisme og Raushet Vi holder ord Vi gir ros Vi griper hverandre i å lykkes Vi snakker med hverandre, ikke om Vi har humør og temperament Vi gjør hverandre gode KRISTIANSUND KOMMUNES VISJON I medvind uansett vær i et hav av muligheter.

5 Barnehagens satsninger og mål Trygghet, nærhet og selvstendighet Språk Lek IKT Fosna barnehage vil bidra til en god barndom og gi et variert pedagogisk tilbud til hvert enkelt barn, der humor, glede og trygghet står sentralt. Vi har et miljø med rom for mangfold og respekt for det som er forskjellig. Dette innebærer blant annet at: Barna skal få prøve selv slik at de vet at de mestrer ulike ferdigheter Barna skal ha innflytelse på egen hverdag blant annet gjennom valg av lekekamerater og lekeaktiviteter. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Her må personalet være bevisst sin rolle som forbilde på hvordan en lytter, gir konstruktiv tilbakemelding, bruk av kroppsspråk og talespråk. Barna skal tidlig få være med på bruken av de digitale verktøyene barnehagen innehar. Personalet skal bruke digitale verktøy i situasjoner der det er naturlig, og ha fokus på en kreativ bruk av disse verktøyene sammen med barna.

6 Trygghet, nærhet og selvstendighet OMSORG Barnehagehverdagen skal være preget av omsorg, der personalet er åpne og oppmerksomme for det unike hos hvert barn, (i hverdagsituasjoner og i barnegruppen). Omsorgen kommer til uttrykk i alle situasjonene i løpet av dagen og er en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Når man vet hvor man kan finne et fang for støtte og trygghet, er det også lettere å ta sjanser, kaste seg inn i lek og få nye verdifulle erfaringer. God omsorg skal preges av nærværende og sensitive voksne som styrker barnets tro på egne ressurser, anerkjenner utfordringer og gradvis hjelper barnet til å ta større ansvar for seg selv og det fellesskapet det er en del av. DANNING I barnehagefellesskapet utvikler barn identitet og selvstendighet. Danning skjer i nære relasjoner til andre og på ulike arenaer gjennom hele livet. Barnet samler erfaringer gjennom hva det gjør, hvilke tilbakemeldinger det får av andre og hva det opplever. Personalet skal anerkjenne barn som individer med egne tanker, følelser og intensjoner, og støtte barnets forsøk på å skape mening i den sosiale verden de er en del av. Barnehagens normer, verdier og kommunikasjon vil være avgjørende i danningsprosessen. Alle barn må møtes og forstås ut fra egne forutsetninger, erfaringer, ønsker og behov. Ved Fosna barnehage vil vi: Dele barna inn i lekegrupper, slik skaper vi små og trygge omsorgsarenaer der lek, gode relasjoner og danning får gode vilkår. La barna få utforske oggjennom hverdagssamtaler få kunnskap om og innsikt på ulike områder. Da legges grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. La barna selv få mestringsfølele i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning og lek. Vi oppmunterer til selvstendighet i alle situasjoner

7 LEK Rammeplanen sier at: Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom. Barn må ha nødvendige lekeferdigheter for å mestre det sosiale samspillet i barnehagen. Fra å komme med egne meninger og ønsker, til å vente på tur og lytte til andres forslag. Samarbeidsevnen står sentralt, siden man sammen må bli enige om leken. For barna vil det være essensielt å kunne skille lek, det som er på liksom, fra andre ordentlige aktiviteter. Barna må tolke lekesignalene, som kan være alt fra å uttrykke seg med øynene, bruke mimikken, stemmeleiet eller oppføre seg på en annen måte. Leken karakteriseres som lystbetont, frivillig og spontant. Den er ikke målrettet og er en belønning i seg selv. I lek kan barna knytte vennskap og kommunisere. Barn lærer når de leker, de bearbeider erfaringer og inntrykk som kanskje er vanskelig for dem å forstå. Gjennom lekens trygge rammer blir det mindre farlig å prøve ut. Alt går an, det er jo bare på liksom. Mestrer man en utfordring, styrkes selvoppfatningen. Deltakelse i lek gjør barna til stadig bedre lekere. Man leker seg til kompetanse. ved Fosna barnehage vil vi: At personalet skal lytte til barnas samtaler under lek og tolke signalene barna gir som sier noe om hva de interesserer seg for og er opptatt av. Dette gir en god start for refleksjon og diskusjon rundt hvordan personalet skal planlegge videre med utgangspunkt i barna selv. ha voksne som har en aktiv rolle i å støtte oppunder barna slik at alle får delta i leken, og får erfaring i samspill med andre barn. Gi et spennende lekemiljø, varierte leker og materialer Ha tilstedeværende voksne som er tett på, voksne som er med på å sette ord på, heve/gi status. Sette frem, hente selv, rydde/sortere. Utviklende elementer, lekegrupper Ha sangleker/ regelleker, og bruke hele uteområdet, variert terreng som gir utfordringer Rammeplanen ser på leken, gleden og humoren som avgjørende for barnas sosiale og individuelle utvikling. Det å legge til rette for og støtte opp om barnas lekemulighet, vil være en av barnehagens viktigste oppgaver.

8 Språk IKT Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.(rammeplan for barnehagen). Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i barns liv, og har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Gjennom språket kommer barnet inn i fellesskapet med andre mennesker og lærer om verden og seg selv. Vi ønsker at barnet skal lære å bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, og til å skape positive relasjoner i lek og samspill med andre. Barnas språk og begrepsutvikling er tett knyttet til hverdagsaktiviteter. Det er viktig at vi voksne er oppmerksomme på og aktivt utnytter alle muligheter for samtale, forklaring, sang og lek i alle situasjoner gjennom dagen. Vi skal være gode språkforbilder i hverdagen. Av og påkledning er en situasjon der vi benevner klær, vær og bruksområder. Borddekking og måltid gir muligheter for sortering og tallbegrep. Selve måltidet er en fin anledning til å samtale mellom en gruppe barn og voksne, barn- barn og voksen-voksen. I forhold til språkutvikling har barnehagen flere verktøy som de ansatte bruker sammen med barna for å fremme god språkutvikling. Vi har også utarbeidet en språkplan der mål, innhold og metode for de ulike aldersgruppene står. Vi følger også den kommunale språksporplanen.(se vedlegg) Ved Fosna barnehage vil vi: oppmuntre til å lytte, og selv aktivt bruke eget språk! Måltid er en viktig språkarena, bra å ivareta dette (lengre tid, konsentrasjon, sosialt). ha voksne som er gode samtalepartnere med barna. Ha Voksne som er gode rollemodeller. Bruke språkplanen. I rammeplanen (2006) står det at barna i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Digitale verktøy kan være gode redskap som kan benyttes i alle fagområdene samt dokumentering, lek og læring. Personalet i barnehagen bør legge til rette for aktiviteter der IKT er en naturlig del. Barna bør få bli kjent med forskjellige digitale verktøy og få være med i prosesser. ( bl.a. fotografere, legge inn bilder, lage dokument, skrive ut etc.) Noen digitale verktøy vi har i barnehagen: ipad, pc, smartboard, skanner, digitale kamera, kopimaskin og printer. ( se vedlegg progresjonsplan for IKT) Ved Fosna barnehage vil vi: Bli kjent med ulike digitale verktøy Ha barna med i prosesser Ha aktive og deltakende voksne

9 Sosial kompetanse Den viktigste læringsarenaen for utvikling av barnets sosiale kompetanse er gjennom lek og her og nå situasjoner i hverdagslivet. Barns læremiljø er avhengig av et godt samspill. Hvordan samspillet fungerer mellom barn og voksne har stor betydning for kvaliteten i barnehagen. Voksne som samarbeider er gode rollemodeller for barna, barn øver opp sine samspillsferdigheter i lek og aktivitet. De lærer gjennom iaktakelse, direkte samspill og egne erfaringer. Barn er avhengig av å få respons. Personalets oppgave er å skape situasjoner og gripe de muligheter som oppstår her og nå, og de har kunnskap om, og metoder for, å stimulere barn lek og læringsmiljø. Mål; barnehagen skal jobbe for at alle barn opplever å være en del av fellesskapet og få oppleve vennskap. Ved Fosna barnehage vil vi : At de voksne skal være gode forbilder som legger til rette for mestring og glede Lære barna å vise omsorg, empati og toleranse Å legge til rette for at vennskap blomstrer Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntret til å delta i fellesskapet i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet reflekterer over og er bevisst på sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Mål; barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for diskriminering. Ved Fosna barnehage vil vi : Gi begge kjønn like erfaringer ha bevisstgjorte voksne Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal få delta i planleggingen og vurderingen, og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modning. Vi mener at barns medvirkning best kan tas hensyn til ved at personalet alltid har fokus på det enkelte barn/barna. Gjennom å ha fokus på det enkelte barn /barna fanger vi fortere opp signal på hva som er bra og hva som ikke er bra. På den måten kan vi tilpasse innholdet i hverdagen til det beste for barna. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal få delta i planleggingen og vurderingen, og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modning. Vi mener at barns medvirkning best kan tas hensyn til ved at personalet alltid har fokus på det enkelte barn/barna. Gjennom å ha fokus på det enkelte barn /barna fanger vi fortere opp signal på hva som er bra og hva som ikke er bra. På den måten kan vi tilpasse innholdet i hverdagen til det beste for barna. Mål: barna skal i sin barnehagehverdag få delta i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Ved Fosna barnehage vil vi at: Barna skal bli sett og hørt og være med på å påvirke hverdagen sin At de voksne er aktive og lydhøre og fanger opp signaler fra barna barna kan medvirke på mye, alt fra pålegg, drikke, leker, også i forhold til soverutiner, toalettbesøk og påkledning

10 SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Våre tiltak for å oppnå dette i år Vi tar godt imot og hilser på barn og foreldre når de kommer, snakker om hvordan barnet har hatt det hjemme og informerer foreldrene ved dagens slutt om hvordan dagen har vært i barnehagen. Vi har samtale med foreldrene ved oppstart og samtaler om barnets trivsel og utvikling to ganger pr. år. Hvordan gis informasjon til foreldrene? På nettsiden, med månedsbrev, «dagen- i dag» Barnehagen tar initiativ til å opprette et Foreldrearbeidsutvalg, som består av alle foreldrene i barnehagen. Det er foreldrerådets oppgaver å velge 2 representanter samt 2 vara til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalgets oppgaver Ivareta samarbeidet mellom hjem og barnehage Sammen Fastsette årsplan for barnehagens pedagogiske innhold gjør vi Evaluering av driften hverandre gode Foreldrerepresentanter Ansattes representanter Kommunens representant Silje Aalmo Lena Hjellnes Vara: Hanne Storsæther Aina Benonisen Biesmans Siri Linn Skar Liv Aksnes Ann Karin Ødeving

11 PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Lovgrunnlag Krav til sammenheng ved overgang fra barnehagen til skolen. Rammeplanen sier at: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. trinn og skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang til skolen må være nedfelt i barnehagens plan. Rammeplanen er en prosessorientert plan hvor det legges vekt på at barna skal gis mulighet til erfaringer, opplevelse og medbestemmelse. Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for barnehage og skole. Dette gjelder særlig for barn med behov for særskilt tilrettelegging. Barneskolene tilbyr skolebesøk på vårparten. Skolene sender ut info om når de har foreldremøte og besøksdager. Våre tiltak for å oppnå dette i år Førskolebarna har førskolegruppe ukentlig Barna utfordres på å ta vare på sine egne ting (matpakke, klær, sekk etc). Barna øver seg på å samarbeide gjennom å kunne lytte til andres ideer, rekke opp hånden i gruppen og gi uttrykk for sine egne ideer og tanker. Barna får erfaring med konsentrasjon og å ta i mot flere beskjeder på en gang og følge opp beskjedene. Barnehagen informerer om samarbeidet med skolen og forbereder barn og foreldre på overgangen. Barnehagen vil utarbeide en egen plan for førskolegruppa, med aktiviteter og innhold for det pedagogisk opplegget til foreldrene

12 Samarbeid barnehage- skole Med innføring av skolereformen «Kunnskapsløftet» i 2008, ønsket staten økt fokus på de grunnleggende ferdighetene som viktige redskaper for læring og utvikling. Skole og barnehage ønsker å: o Gi barna en god sammenheng og overgang mellom barnehage og skole. o Gi det enkelte barnet god språkutvikling som fremmer god leseopplæring o Bevisstgjøre ansatte og foreldre på hva som fremmer barns språkutvikling For å få til dette har vi satt i gang ulike tiltak som foreldremøte for skolestartere i regi av barnehagen, overgangssamtaler, hospitering, besøksplan for skolestartere og kategorisering av begreper som barnehage og skole ønsker å ha fokus på. Foreldremøte: Etter høstferien hvert år vil det bli holdt et foreldremøte med skolestartere. Barnehagen vil fortelle om hvordan vi jobber med språk og skoleforberedende aktiviteter. Skolen orienterer om hva foreldre bør legge vekt på det siste året før skolestart. Det ønskes med dette møtet å få en åpen dialog, samt bevisstgjøre foreldre på hva de kan gjøre for å fremme barns språkutvikling. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER PPT pedagogisk psykologisk tjeneste BUP Barne og ungdomspsykiatriske poliklinikk KO Kristiansund opplæringssenter SAMBA et team i kommunen som jobber med barn som strever med sosial utvikling eller med adferd o og/eller har en vanskelig familiesituasjon. Dette er et lavterskel tilbud gjennom helsestasjonen. BARNEVERN

13 PLANLEGGING OG DOKUMENTASJON Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon Viten om personalets arbeid og barnas virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et virkemiddel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. For oss er dokumentasjon et grunnlag for læring og utvikling, for å gjøre barnehagehverdagen enda bedre for barn, foreldre og personalet. Dokumentasjon synliggjør praksis, mens pedagogisk dokumentasjon utvikler den. Pedagogisk dokumentasjon kan sees som en planleggings og evalueringsspiral som omfatter: - observasjon: å rette blikket mot noe man ønsker å finne ut av og lære mer om, en problemstilling, et spørsmål i hverdagen ol- - Dokumentasjon, å samle inn informasjon om problemstillingen - Tolking og refleksjon, dele tanker med andre, hva forteller bildet eller fortellingen oss? Prøve å finne nye måter å tenke på som kan utvikle vår egen praksis. Å være i utvikling er å stille spørsmål ved arbeidet vårt. Hva er barn opptatt av? Hvordan kan de medvirke og hvordan lærer barn? Hensikten med pedagogisk dokumentasjon er å føre til ny innsikt, bekrefte eller endre egen praksis. Pedagogisk dokumentasjon brukes som et redskap for faglig utvikling for barnehagen. Vurdering Vurdering av den pedagogiske virksomheten ved Fosna barnehage skal være helhetlig, allsidig og omfatte både det enkelte barns utvikling og hvordan barnegruppen fungerer. Observasjon er systematisk, å samle inn opplysninger for å reflektere over hva som skjer. Dokumentasjon utgjør en viktig del av grunnlaget. Oppmerksomhet må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Resultatet av vurderingen bør legges til grunn for neste års årsplan.

14 ÅRSHJUL Måned Aktivitet Tema 3 planleggingsdager: 17, 18 og August Nytt barnehageår Tilvenning September Oktober Foreldremøte kl Aksjonsdag kl November Foreldresamtaler Foreldredugnad (SU/FAU) Nissefest Desember Lucia Luciatog på Shell Kirkebesøk/ adventstund Julefrokost Brannvernuke, besøk til brannstasjon, brannbil til barnehage FN aksjon Januar planleggingsdag: 2. januar Februar Karneval Karneval Mars Påskefrokost Påske April Foreldresamtaler Mai Juni Foreldredugnad (SU/FAU) Ruskendag prøvetog 17.mai Planleggingsdag Sommerfest i regi av FAU Skolebesøk for skolestartert Jul 17. mai

15 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE SLIK JOBBER VI INNENFOR DE ULIKE ALDERSTRINN Språk, tekst og kommunikasjon (språkplanen i tillegg) 1-2 åringen Gjentakelser Benevner pålegg, leker, klær, kroppsdeler, følelser, farger. Ser i bøker Synger, rim og regler Ta imot barnas innspill, tolke kroppsspråk, lyder og gester Lar barna hjelpe til i mange situasjoner. Kan ta imot enkel instruksjoner; hent støvlan dine. Tilrettelegger for situasjoner der barna får bruke språket sitt. Lek Kropp, bevegelse og helse 2-3 åringen Som 1-2 åringen samt: Tilrettelegger for rollelek Deltar i leken sammen med barna Dramatiserer Arenaer hvor barna får fortelle og synge alene for gruppa Tegne/skrive på tavle Barna får sette ord på og får forklare Steg for steg 4 åringen Som 2-3 åringen samt: Språksprell Oppmerksom på lyder Oppmerksom på språkets form Rimer Leker med språket Lærer bokstavene i navnet sitt, kjenne igjen eget navn lekeskriver Spiller spill 5 åringen Som 4 åringen samt: Øve på å skrive navnet sitt Kjenne igjen flere bokstaver Kan klappe stavelser Kan lytte ut /identifisere første lyd i ord Kan fortelle noe om hva en ting er Forstår gradbøying Forteller vitser og gåter Gjenfortelling Deltar i regellek Kan gi og ta imot muntlige beskjeder Skoleforberedende aktiviteter 1-2 åringen Bli godt kjent på uteområdet til barnehagen, bruke alle sider. Lærer å bevege seg i ulendt terreng Prøve å smøre på maten sin selv samt spise selv Velger selv pålegg Deltar i bakeaktivitet Begynner å kle av seg selv Begynner å kle på seg selv Barnehagen tilbyr sunn og variert mat Tilrettelegger for ulike søvn og matbehov Lek 2-3 åringen Som 1-2 åringen samt: Forflytter seg i ulendt terreng på hensiktsmessig måte Bli kjent i nærmiljøet Begynner med do/potte trening Klarer å smøre på egen mat Kjenner navn og funksjon på kroppsdeler Springe på jevnt underlag Er med på matlaging og borddekking Tur minst en gang i uken 4 åringen Som 2-3 åringen samt: Kler på seg selv med litt hjelp Begynner å kjenne selv når de må på do Kroppsbeherskelse: løper, hopper, bråstopper uten å falle Sykler på trehjulsykkel Disser alene Kan stå på ett bein Naturen som lekeplass Oppleve kroppslig mestring utifra egne forutsetninger Lærer om sansene 5 åringen Som 3-4 åringen samt: Kan hoppe på ett bein Går på do selv Selvstendig i påkledning Bruker naturen gjennom alle årstider Ta stor og liten ball med hendene Balanserer på en kant Går på dagstur Blir kjent i nærmiljøet 1,5 km rundt barnehagen God kroppsbeherskelse Hoppe tau/strikk Vet hvorfor god håndhygiene er viktig

16 Kunst, kultur og kreativitet 1-2 åringen Ser i bøker med barna Synger med/for barna Utforsker materialer som fingermaling, kitt, leire Gir barna muligheter til å undersøke ting, se på, kjenne på, lytte til Tilrettelegger for tegne/male aktiviteter Lytter til musikk Benytte musikk, dans, dramaleker Fortelle eventyr Lek 2-3 åringen Som 1-2 åringen samt: Blitt trygg på ulikt materiale som maling, leire, kitt, mold Synger med på sanger på sitt vis Synger mens de leker Eksperimenterer med materiale Tegner noe Lager dyrelyder Er med og dramatiserer 4 åringen Som 2-3 åringen samt: Eksperimenterer med farger, maling og lignende Tøysesynger/ dikter egne sanger Liker å kle seg ut Bruker fantasien Får prøve å fotografere Stimulere til kreativitet og fantasi gjennom å undre oss sammen 5 åringen Som 4 åringen samt: Deltar på barnas festuker/ teater/ forestilling hvis mulig Tegner gjenkjennelige bilder Blir kjent med lokal kultur Blir kjent med steinalderboplassen i nærmiljøet Benytter biblioteket Behersker ulike formings teknikker Kan klippe med saks Natur, miljø og teknikk 1-2 åringen Lære hva som er søppel/skal kastes og hva som ikke skal kastes Blir trygg på å oppholde seg ute i all slags vær opplever naturen med alle sanser Får gode opplevelser ved å oppholde seg i naturen Utforsker tekniske leker Lek 2-3 åringen Som 1-2 åringen samt: Undrer seg over mangfold i naturen Får erfaringer med dyr, innsekter og vekster i naturen Begynnende innsikt i miljøvern Utelek hver dag i all slags vær 4 åringen Som 2-3 åringen samt: Erfaring med og innsikt i miljøvern Planter frø, høster frukt Kjenner årstidene Oppdager alt som finnes i naturen Følger endringer i naturen gjennom et år Benytte div. hjelpemidler som oppslagsbøker, forstørrelsesglass Erfare bruk av forskjellig verktøy 5 åringen Som 3-4 åringen samt: Innsikt i samspillet i naturen Vet hvorfor vi resirkulerer og kildesorterer Ivareta naturen, rydde opp etter oss når vi har vært på tur Kan bruke enkle digitale verktøy Kan se på været og skjønner hvilke klær man bør ha på seg

17 Nærmiljø og samfunn 1-2 åringen Bli kjent med rutiner i barnehagen Bli kjent i nærmiljøet rundt barnehagen Utforske det nære Er med på nærbutikken Føler gruppetilhørighet på avdelingen Tema Familien min/ meg selv Bursdagsfeiring 2-3 åringen Som 1-2 åringen samt: Bli kjent i nærmiljøet 1 km rundt barnehagen Vet at de er del av et fellesskap Opplever at gutter og jenter får like muligheter i barnehagen Får innsikt i ulike bomiljø og familiesammensetninger Bordskikk Lærer å leke sammen/ lekeregler Vennskap 4 åringen 1,5 km rundt barnehagen Kjenner til flere bedrifter i nærmiljøet. Feirer samefolkets nasjonaldag og kjenner igjen flagget Har kjennskap til trafikkregler Har kunnskap om brannvern og nødnummer 5 åringen 1,5-2 km rundt barnehagen Besøker bedrifter i nærmiljøet, får innsikt i hva de gjør/ lager Utvikler forståelse for ulike kulturer, tradisjoner og levesett Kjenner til at samene er urbefolkning i Norge og vet noe om denne kulturen Har kjennskap til Fosnakulturen Antall, rom og form 1-2 åringen Får erfaringer med ulike størrelser og mengder Begynnende mengdeforståelse Utforsker rom og form Puslespill Enkle lottospill Begrepslæring i hverdagsaktiviteter. De voksne bruker riktige begreper/ navn på former og fasonger Bygger med klosser og duplo Lek 2-3 åringen Som 1-2 åringen samt: Får erfaringer innenfor sortering og kategorisering Sammenlikner størrelser Kan telleregle 1-10 Begynnende romforståelse Konstruksjonslek, duplo, lego og klosser med mer 4 åringen Som 2-3 åringen samt: Sorterer Leker med form og mønster Kan telle 10 objekter Forstår preposisjoner (foran, bak, øverst, nederst, på, under med mer) Bakeaktiviteter med fokus på vekt og mengde 5 åringen Som 4 åringen samt: Er oppmerksom på former i naturen og i nærmiljøet Kjenner riktige matematiske begrep på former Bruker riktige preposisjoner (foran, bak, øverst, nederst, på, under med mer). Har god forståelse for måleenheter Har god tallforståelse Kan kjenne igjen tallene 1-10

18 Etikk, religion og filosofi 1-2 åringen Begynnende utvikling av sosiale ferdigheter Steg for steg Vise omsorg for andre Kunne trøste Gi uttrykk for egne meninger Delta i feiring av norske høytider og tradisjoner Lek 2-3 åringen Som 1-2 åringen samt: Erfare at forskjellige mennesker har ulike behov Lære respekt for det som lever Forskjell på rett og galt 4 åringen Som 2-3 åringen samt: Bidra til å løse konflikter Se andres behov og handle positivt ut fra dette Kan argumentere for egne meninger Lære om kristne grunnverdier og grunnleggende verdier i samfunnet 5 åringen Som 4 åringen samt: Tilrettelegge for gode samtaler Kjenner til norske tradisjoner og høytider Få innsikt i andre livssyn Hjelper et barn som er mindre

19 PROGRESJONSPLAN IKT pedagogisk arbeid med digitale verktøy Progresjonsplanen skal sikre en mer systematisk bruk av den digitale verktøy i Kristiansundsbarnehagene, og sikre barns utvikling steg for steg fra dem begynner på småbarn til de går over til skolen. Planen skal også gi personalet ideer til kreativ og skapende bruk av forskjellige digitale verktøy sammen med barna. Det er også viktig at personalet gjør seg kjent med det digitale verktøyet før de presenterer de for barna. Denne planen er delt opp i 3 aldersgrupper, 1 3 år, 3 5 år og 5-6 år. Da kan man sikre at barna får møte forskjellige digitale verktøy tilpasset sin aktuelle aldersgruppe. Alle barna skal ikke gjøre alt, men alle barna skal møte nye utfordringer etter hvert om de blir eldre. Overgangen mellom de forskjellige aldersgruppene er glidende, det er ingen krav om at barnet må ha fylt 3 år for de går videre. Og planen kan lett tilpasses hver enkelt aldersgruppe. Denne progresjonsplanen vektlegger viktigheten av at arbeidet med digitale verktøy i denne barnehagen blir integrert som en del av det øvrige pedagogiske arbeidet i barnehagen. Og at man kombinerer nye og «gamle» metoder. F.eks. kan en digital fortelling lages med rekvisitter som barna tegner og klipper ut selv, og som så skannes eller tas bilde av. Målsetting barna skal får erfaring med forskjellige digitale verktøy. Personalet skal bruke digitale verktøy i situasjoner der det er naturlig, og ha fokus på en kreativ bruk av disse verktøyene sammen med barna.

20 Mål 1 3 år Mål 3 5 år Mål 5-6 år Barna skal få begynnende erfaring med tekniske hjelpemidler, i situasjoner der det er naturlig. Barna kan fotografere og dokumentere hverdagen sin. - Barna skal få mere erfaring med forskjellige tekniske hjelpemidler - Barna kan fotografere og dokumentere barnehagehverdagen sin. - Barna skal få erfaring med kreativ og variert programvare og applikasjoner barna får fotografere og dokumentere barnehagehverdagen sin. Barna er med og produserer nye produkt av egne bilder. barna skal få mere erfaring med lyd og lydopptak. Barna får være med og skape egenproduserte en digital fortelling Barna skal få erfaring med kreativ og varierte nettsider Alle barna skal få anledning til å bruke pc, nettbrett og forskjellige digitale verktøy. Tiltak: Tiltak: Tiltak: Barna får være med personalet når de bruker tekniske hjelpemidler som cdspiller, pc, nettbrett og digital kamera. Barna kan være med på å fotografere, være med på å skrive ut bildene og fortelle hva de ser. En dokumentasjon av egne opplevelser, dagsrapport, digital fortelling. Personalet skal tilby digitale spill og applikasjoner som utfordrer barna Barna skal være med personalet når de bruker tekniske hjelpemidler. Barna kan fotografere selv, skrive ut bildene og fortelle hva de ser. Barna er med og dokumenterer, bl.a. til dagsrapporter, plakat, digital fortelling, temabøker og bildecollager Barna får kopiere og skanne Barna er med og tar opp lyd(sang/rim og regler/lyder/samtaler) Barna får anledning til å eksperimentere i tegneprogram eller tegneapplikasjoner, på pc, nettbrett eller ei interaktiv tavle(smartboard) Personalet skal tilby digitale spill, programvare og applikasjoner som utfordrer barna språklig og matematikk: farge, mønster, symmetri, årsak/virkning m-m- - Barna er fotografer. Blir med og velger ut og skriver ut bildene. Og lager dokumentasjon fra sin bhg. hverdag. - Personalet bruker tankekart med barna. -Barna produserer og skaper digitale fortellinger. -Personalet skal legge til rette for og støtte lekeskriving, og støtte barna i å skrive bokstaver, på pc, nettbrett eller på ei interaktiv tavle( smartboard) -Personalet skal gi barna erfaring med estetiske problemstillinger og nettvett. -Personalet søker etter fakta og leter opp informasjon på internett med barna.

21 SPRÅKPLAN FOR FOSNA BARNEHAGE Språkplan for 1-2 ÅRINGEN OMRÅDE HVA HVORDAN VERKTØY HVORFOR Begrep Kan enkle ord fra dagliglivet (mamma, pappa, bil) Benevning( vil du ha prim eller pølse ikke vil du ha den eller den ) Gjentakelser Rim og regler Sanger/Eventyr Enkle instruksjoner (hent støvlene dine) Bruk konkreta som støtte Samlingsstund Hverdagssituasjonene (konkreter) Steg for steg Lær meg norsk før skolestart Pekebøker Flanellograf Det at de voksne er språkbevisste gir barna et godt grunnlag for begrepslæring, dette er viktig for barnas videre språkutvikling. Barna får her erfaring helt fra før de begynner å snakke med begreper, de riktige navnene på gjenstander, følelser, farger og lignende som legger et godt grunnlag. Ordproduksjon/ Setningsproduksjon/ Uttale Språkforståelse/ Språklig bevissthet Babling Minimum 1-2 ords-ytringer Forenklinger De spør spørsmål ( hva er det? ) Imiterer Situasjonsavhengig forståelse/språk Peker ut dagligdagse gjenstander Lære å ta imot enkle instruksjoner Begynnende lytteforståelse (forstå det som blir lest/fortalt) Benevning Gjenta ordene riktig Rim og regler Sanger og Eventyr Bilder Enkle instruksjoner Samlingsstund Hverdagssamtaler Benevning Bilder Gjenstander/konkreta Gi enkle instruksjoner Stille spørsmål Bøker Steg for steg Pekebøker Flanellograf Sangkort Steg for steg Pekebøker Flanellograf Hverdagssituasjoner De voksne skal her være gode språkmodeller, og bruke språket bevist i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi skal fremme barnas språk, ikke si at noe de sier er feil men gjenta riktig. Vi skal oppmuntre og veilede barna til et godt språk, for at de skal få uttrykke seg både til andre barn og voksne. Vi skal jobbe med språkforståelsen hele tiden slik at vi sikrer oss at barna forstår innholdet i hva som blir sagt. Dette er viktig i forhold til samspill med andre barn og voksne. Samt det å kunne henge med i hverdagen. Matematikk Introduksjon til telling og tall Introduksjon til former og farger Introduksjon til størrelse og mengde Gjentakelser Eventyr Bruke telling (1-2-3) Eventyr Bruke telling/tall bevist (to føtter, hent to sko osv) Tilrettelagte aktiviteter Bøker Flanellograf Rim og regler Introduksjon til tall, telling, form, farger, størrelse og mengde så tidlig som mulig er viktig for barnas videre forståelse av dette. Her utvider vi innholdet i læringen i takt med barnas alder og modning, slik at de får en jevn progresjon i sin matematiske forståelse og læring.

22 Språkplan for 3 4 ÅRINGEN OMRÅDE HVA HVORDAN VERKTØY HVORFOR Begrep Ordproduksjon/ Setningsproduksjon/ Uttale Språkforståelse/ Språkbevissthet Matematikk Kan grunnleggende vokabular Begynnende forståelse av overbegrep Kan sette ord på følelsene sine (sint, lei meg, glad) Setninger med 4 ord i riktig rekkefølge Kan uttale alle stavelsene i ord Bruker preposisjoner, pronomen, verb og spørreord Kan fortelle ting som har skjedd Kan binde sammen setninger med f.eks og, men Synge med på kjente sanger Forstår preposisjoner Forstår 3-4 fargenavn Forstår nektende setninger Lytteforståelse (forstå hva som blir lest/fortalt) Stiller svar og spørsmål riktig Turtaking Interesse for bokstaver Kan følge instruksjoner fra voksen Kjenner igjen bokstaven sin Kan telleremsa (1 10) Kan forskjell på stor og liten, mange og få. Forståelse for former og farger. Bruke konkreter Benevning og beskrivende språk Eventyr Hverdagssamtaler Samlingsstund Rim og regler Gi gode svar (voksne) Samtale med barna og gi barna mulighet til å fortelle Snakke om ting som har skjedd Klappe stavelser Øve på turtaking Samlingsstund Introduksjon til bokstaver Starte med tekstskaping Rom for samtaler Rimlotto Bokstaver Bøker Samlingsstund Ut på tur Rim og regler Eventyr Tilrettelagte aktiviteter Steg for steg Lær meg norsk før skolestart Bøker Flanellograf Kari Lamer Tras Steg for steg Bøker Flanellograf Sanger Rim og regler Tras Bøker Mattemeisen Kari Lamer Tras Språksprell Mattemeisen Flanellograf Bøker Det at de voksne er språkbevisste gir barna et godt grunnlag for begrepslæring, dette er viktig for barnas videre språkutvikling. Barna får her erfaring helt fra før de begynner å snakke med begreper, de riktige navnene på gjenstander, følelser, farger og lignende som legger et godt grunnlag. De voksne skal her være gode språkmodeller, og bruke språket bevist i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi skal fremme barnas språk, ikke si at noe de sier er feil men gjenta riktig. Vi skal oppmuntre og veilede barna til et godt språk, for at de skal få uttrykke seg både til andre barn og voksne. Vi skal jobbe med språkforståelsen hele tiden slik at vi sikrer oss at barna forstår innholdet i hva som blir sagt. Dette er viktig i forhold til samspill med andre barn og voksne. Samt det å kunne henge med i hverdagen. Introduksjon til tall, telling, form, farger og størrelse og mengde så tidlig som mulig er viktig for barnas videre forståelse av dette. Her utvider vi innholdet i læringen i takt med barnas alder og modning.

23 Språkplan for 5 6 ÅRINGEN OMRÅDE HVA HVORDAN VERKTØY HVORFOR Begrep Har kjennskap til overbegreper Kan sette ord på følelsene sine Kan beskrive mønster (stripete, prikkete) Preposisjoner (kunne beskrive plasseringen av en gjenstand) Finne ord som har motsatt betydning (mørk lys) Samlingsstund Tilrettelagte aktiviteter Bøker Steg for steg Lær meg norsk før skolestart Kari Lamer språklek (bok) Tras språkbevisste voksne gir barna et godt grunnlag for begrepslæring, viktig for barnas videre språkutvikling. Barna får erfaring helt fra før de begynner å snakke med begreper, de riktige navnene på gjenstander, følelser, farger og lignende som legger et godt grunnlag. Ordproduksjon/ Setningsproduksjon/ Uttale Ha et rikt språk med god uttale Kunne fortelle fra hverdagen, i nåtid, fortid og fremtid Kunne holde en samtale over lengre tid Kunne gjenfortelle historier og bøker Hverdagssamtaler Bøker Tilrettelagte aktiviteter Samlingsstund Rim og regler Prosjektarbeid Språklek (bok) Språksprell Kari Lamer Flanellograf Steg for steg Tras De voksne skal være gode språkmodeller, og bruke språket bevist i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi skal fremme barnas språk, ikke si at noe de sier er feil men gjenta riktig. Vi skal oppmuntre og veilede barna til et godt språk, for at de skal få uttrykke seg både til andre barn og voksne. Språkforståelse/ Språklig bevissthet Kunne sortere ting i kategorier Forstå gradbøying av en del adjektiv(mindre, kortere, lengre) Kan fortelle hva en ting er (Hva er en bok?) Kan klappe stavelse i navn Kjenner igjen navnet sitt (bokstaver) Viser interesse for lekeskriving Samlingsstund Tilrettelagte aktiviteter Lekeskriving Tekstskaping Kari Lamer Språksprell Flanellograf Tras Språksprell Vi skal jobbe med språkforståelsen,slik at vi sikrer oss at barna forstår innholdet i hva som blir sagt. Dette er viktig i forhold til samspill med andre barn og voksne. Samt det å kunne henge med i hverdagen. Matematikk Kunne telle Har kjennskap til tid (i morgen, i går, i natt osv) Gradbøying av adjektiv (stor-større- størst) Finne mengder opptil 5 (hent 5 legoklosser) Kjenne til geometriske figurer (trekant, firkant, sirkel) Kjenne igjen tall Spille spill (yatzy) Bruke naturen Samtaler Samlingsstund Rim og regler Eventyr Mattemeisen Språklek (bok) Introduksjon til tall, telling, form, farger og størrelse og mengde så tidlig som mulig er viktig for barnas videre forståelse av dette. Her utvider vi innholdet i læringen i takt med barnas alder og modning, slik at de får en jevn progresjon i sin matematiske forståelse og læring.