TILTAKSPAKKE 3 KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK

Transkript

1 TILTAKSPAKKE 3 KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK JANUAR 2016

2 UTGITT AV Ruter AS Postboks 1030 Sentrum 0104 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 636 Løren 0507 OSLO KONSULENT OG SEKRETÆR Plan Urban Storgata Oslo

3 FORORD Foreløpig bare limt inn det gamle forordet. BYM/Ruter skriver nytt forord. Befolkningsveksten i Oslo gir behov for tiltak i transportsystemet, slik at det kan frakte flere mennesker enn i dag på en effektiv måte. Fremkommelighet for trikk og buss er i så måte viktig, fordi god fremkommelighet er en forutsetning for et effektivt og forutsigbart kollektivtilbud. Prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak er etablert for å sikre mest mulig uhindret fremkommelighet for trikk og buss. Ruter og Bymiljøetaten har i dette prosjektet definert 100 tiltak som skal gjennomføres. I 2013 ble det utarbeidet en Kraftpakke 1, som var en konkretisering av hvilke tiltak som skal gjennomføres. Flere av tiltakene er nå på plass mens andre fortsatt er under utførelse. For å opprettholde gjennomføringskraften i fremkommelighetsarbeidet har Bymiljøetaten og Ruter nå utarbeidet en Kraftpakke 2 som er en ytterligere konkretisering av tiltak. De mest omfattende tiltakene i Kraftpakke 2 skal gjennomføres som prøveprosjekter i første omgang, slik at disse raskt kan reverseres hvis konsekvensene blir negative totalt sett. Hans Edvardsen Bernt Reitan Jenssen Etatsdirektør Bymiljøetaten Oslo kommune Administrerende direktør Ruter AS SIDE 3

4

5 INNHOLD 1. INNLEDNING... 7 Behov for bedre fremkommelighet... 7 Kollektivtransport og bymiljø... 7 Kraftfulle fremkommelighetstiltak... 7 Tiltakspakke KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK... 8 Bakgrunn... 8 Mål for fremkommelighetsarbeidet... 8 Organisering av arbeidet... 9 Utarbeidelse av Tiltakspakke BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKE Åtte steder med behov for tiltak Solli plass Olav Kyrres plass Majorstuen Torshov Storo Bjerke Tveita Helsfyr og Bryn TILTAKSPAKKE 3 MED PROSJEKTARK Frognerveien: Kollektivprioritering siste kvartal inn mot Solli plass Drammensveien: Kollektivfelt inn mot Solli plass Bygdøy allé: Kollektivfelt inn mot Solli plass Drammensveien: Kollektivprioritering siste kvartal inn mot Olav Kyrres plass Bygdøy allé: Kollektivfelt mellom Karenslyst allé og Olav Kyrres plass Sørkedalsveien: Kollektivfelt Vogts gate: Venstresvingeforbud inn Hegermanns gate Grefsenveien: Gjennomgående kollektivfelt Disen Storo Årvollveien: Nytt felt på bru over Trondheimsveien Refstadveien: Kollektivfelt inn mot Årvollveien Tvetenveien: Kollektivfelt på bru over Ytre Ringvei Ytre Ringvei: Kollektivfelt på rampe Tvetenveien: Signalprioritering for buss inn på Ring Tvetenveien: Kollektivfelt Østensjøveien Ole Deviks vei Grenseveien/Østensjøveien: Gjennomgående kollektivfelt SIDE 5

6 SENTRALE BEGREPER Fremkommelighet: Fremkommelighet for kollektivtrafikken betyr at buss og trikk skal ha rask og forutsigbar fremføring, uten hindringer. God fremkommelighet gir kort og forutsigbar reisetid for passasjerene. Reisetid: Total tid en kollektivlinje bruker på en strekning, inkludert tid på holdeplass, samt eventuelle forsinkelser. Reisehastighet: Hastighet basert på reisetid. Gjennomsnittshastighet på linjen inkludert tid på holdeplass. Forutsigbarhet: Forutsigbarhet for kollektivtrafikken betyr at buss og trikk skal bruke like lang tid hver gang (fravær av variasjon i reisetiden). Da er det enklere å lage en rutetabell som stemmer overens med virkeligheten, og passasjerene oppleve et kollektivtilbud som er pålitelig og punktlig. Punktlighet: Punktlighet handler om at avgangen går når den skal. Ruter har definert punktlighet som andel avganger som er mindre enn 3 minutter forsinket i forhold til rutetabellen. Forsinkelser: Forsinkelse er ekstra reisetid i forhold til en normal reisetid. Det er vanlig å måle forsinkelse i forhold til antatt normal kjøring hvor buss og trikk kjører uforstyrret. 0-kjøringen på en linje er i dag definert som 10-persentilen av alle avganger på linjen. Det vil si at 10 prosent av avgangene har brukt kortere tid og 90 prosent av avgangene har brukt lengre tid. ÅDT: Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig antall biler per døgn for alle årets dager, som passerer et gitt snitt. Kan forenklet forstås som antall biler per døgn. Knutepunkt: Holdeplass der flere linjer møtes og med vesentlig utveksling av passasjerer. Knutepunktet er et målpunkt i seg selv, og ofte er det flere driftsarter som møtes. Holdeplassen er svært viktig for nettverksfunksjonen. Byttepunkt: Holdeplass der to eller flere linjer møtes, med vesentlig passasjerutveksling og nettverkseffekt. SIDE 6

7 1. INNLEDNING BEHOV FOR BEDRE FREMKOMMELIGHET God fremkommelighet for kollektivtrafikken gir effektive og forutsigbare kollektivreiser. Bedre fremkommelighet gir et mer velfungerende kollektivsystem med jevnere frekvens mellom busser og trikker og mer forutsigbare bytter i knutepunkt og byttepunkt. Et velfungerende, effektivt og forutsigbart kollektivtilbud er viktig for at flere skal velge å reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. God fremkommelighet gir også bedre driftsøkonomi, som igjen muliggjør et bedre tilbud til trafikantene med samme ressursinnsats. Rushtiden er dimensjonerende for rutetider og vognbehov. Derfor vil tiltak som gir mindre forskjell mellom rush og resten av dagen gi store besparelser. Bedre fremkommelighet gir bedre utnyttelse av kapasiteten i dagens kollektivnett. KOLLEKTIVTRANSPORT OG BYMILJØ Kollektivtransporten skal fungere i samspill med et attraktivt bymiljø. Attraktive byrom og gode løsninger for gående og syklende er viktige elementer i en bærekraftig byutvikling. Det innebærer at kollektivtransporten tilpasses omgivelsene. I sentrumsområder og strøksgater er forutsigbar fremføring er viktigere enn høy topphastighet. Oslo og Akershus vokser. Det gir flere reisende og kapasitetsutfordringer for transportsystemet. Kollektivtransport gir mer arealeffektiv transport enn personbil. Å styrke kollektivtransporten er derfor i seg selv viktig for å skape et godt bymiljø. I regi av KFT er det tidligere utarbeidet to tiltakspakker. Kraftpakke 1 ble utarbeidet våren Kraftpakke 2 ble utarbeidet høsten Tiltakspakkene omfatter fysiske tiltak, skilt og oppmerking, nedleggelse av enkelte holdeplasser og systemtiltak. Begge pakkene er nå under gjennomføring, og mange tiltak er utført. TILTAKSPAKKE 3 Tiltakspakke 3 er en ny tiltakspakke i regi av prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak. Tiltakspakken inneholder 15 konkrete tiltak fordelt på 8 delområder. Felles for delområdene er at buss og trikk opplever forsinkelser på grunn av biltrafikk. Tiltakene innebærer å gi økt prioritet til kollektivtrafikken for dermed å gi kortere og mer forutsigbar reisetid for passasjerene. Prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak skal bidra til reduserte forsinkelser for trikk og buss i Oslo. Prosjektet skal gi mer effektive og forutsigbare kollektivreiser, slik at kollektivtransporten blir mer attraktiv. God fremkommelighet bidrar til bærekraftig transportvekst og godt bymiljø ved å få flere til å reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. Fra nettsiden kraftpakke.no. KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK De siste ti årene har det pågått et målrettet arbeid for å bedre kollektivtrafikkens fremkommelighet i Oslo. Dette har gitt forbedringer, men målene er ikke innfridd. For å gi ny giv til fremkommelighetsarbeidet har Ruter og Bymiljøetaten gått sammen om prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak, forkortet KFT. Hensikten med prosjektet har vært å identifisere hvilke tiltak som må iverksettes for å gi betydelig økt reisehastighet for bybuss og trikk i Oslo. SIDE 7

8 2. KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK BAKGRUNN Prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT) ble startet høsten 2012 av Ruter og Bymiljøetaten. Det ble satt ambisiøse mål om betydelig økt gjennomsnittshastighet for bybuss og trikk i Oslo: Det kortsiktige målet for bybuss er en gjennomsnittlig reisehastighet over hele året på 20,3 km/t. Dette innebærer en forbedring på 1,7 km/t eller 9 %. For trikk er det kortsiktige målet en økning på 20 % i gjennomsnittshastighet, som tilsvarer en gjennomsnittlig reisehastighet på 20 km/t. På lang sikt er målet å strekke seg mot reisehastigheten på Bybanen i Bergen, som er 24 km/t (Hans). KFT utarbeidet i 2012/2013 en rapport om utfordringer og tiltakstyper. Som vedlegg til rapporten ble det laget ei 100-punktsliste med tiltak for bedre fremkommelighet. Arbeidet ble fulgt opp med et eget prosjekt for utarbeidelse av konkrete tiltakspakker, kalt Kraftpakke 1 og Kraftpakke 2: stillinger innenfor fremkommelighetsarbeidet. Dette har gitt kunnskap inn mot pågående prosesser for planlegging av kollektivtransporten, f.eks. f.eks. planlegging av linjenett, utbygging av nye strekninger, store oppgraderingsprosjekter, anskaffelse av nye trikker og planlegging av transportsystemet generelt. Dette er prosesser som i seg selv kan påvirke kollektivtrafikkens fremkommelighet i stor grad. MÅL FOR FREMKOMMELIGHETSARBEIDET KFT har jobbet for å oppnå mål som ble satt av Ruter og Bymiljøetaten ved oppstart av arbeidet i Disse målene fokuserer i hovedsak på gjennomsnittshastighet, og flere utredninger har vist at målene er svært ambisiøse. Mange av tiltakene som KFT planlegger og gjennomfører har noe effekt på gjennomsnittshastigheten, mens tiltakene i større grad påvirker om trikk eller buss får en jevn og forutsigbar fremføring. Dette er egenskaper som er grunnleggende for om kollektivtilbudet fremstår attraktivt, med jevn frekvens og dermed jevnere fordeling av passasjerene. Kraftpakke 1 ble utarbeidet i 2013 og fokuserer på tiltak som kunne gjennomføres på kort sikt. Den inneholder 19 tiltak, både infrastrukturtiltak og tiltak på kollektivsystemet (f.eks. kampanje for raskere av- og påstigning). Kraftpakke 2 ble utarbeidet i 2014 og tar utgangspunkt i trikk linje 11 og buss linje 20. Pakken inneholder en rekke infrastrukturtiltak, samt flere utredningstiltak om forbedringer i kollektivsystemet (f.eks. økt mating for regionbusser til knutepunkt utenfor sentrum). Mange av tiltakene har effekt på andre linjer som deler trasé med linje 11 og 20 på enkelte strekninger. Kraftpakke 1 og Kraftpakke 2 er under gjennomføring, og mange av tiltakene er ferdig utført. I tillegg til å planlegge og gjennomføre fremkommelighetstiltak har KFT hatt en viktig rolle som faglig ressurs og en pådriver som bidrar til at kollektivtrafikkens fremkommelighet i Oslo blir ivaretatt på en god måte. KFT har utarbeidet en rekke notater og utredninger om viktige problem- KFT har derfor satt nye mål som legger vekt på økt forutsigbarhet i tillegg til kortere reisetid: Hovedmål Effektive og forutsigbare kollektivreiser i samspill med et godt bymiljø, hvor veksten i persontrafikken tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Effektmål Økt forutsigbarhet Kortere reisetid Gjennomføringsmåpakke hvert år, som planlegges Det skal utarbeides minst en tiltaks- gjennomført året etter. Gjenstående tiltak i 100-punktslista over fremkommelighetstiltak skal gjennomføres. KFT skal være en faglig ressurs og pådriver som bidrar til at kollektivtrafikkens fremkommelighet i Oslo blir ivaretatt på en god måte. SIDE 8

9 ORGANISERING AV ARBEIDET Kraftfulle fremkommelighetstiltak er et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten og Ruter. Bestillingen kommer fra byrådsavdeling for miljø og samferdsel. Prosjektgruppe Arbeidet ledes av en prosjektgruppe. Denne har representanter fra Bymiljøetaten og Ruter, en innleid kommunikasjonskonsulent, samt en innleid konsulent/prosjektsekretær med en konsulentgruppe. Konsulentgruppen har stått for prosessledelse og produksjon av dokumenter. Prosjektgruppen har hatt en sentral rolle i utarbeidelsen av Tiltakspakke 3, gjennom å beskrive, vurdere og prioritere tiltak. Arbeidsgrupper Det er etablert en arbeidsgruppe i Ruter og en i Bymiljøetaten. Arbeidsgruppene har representanter med fagkompetanse på kollektivplanlegging. Arbeidsgruppene forbereder og gjennomfører tiltakene i tett samarbeid med prosjektgruppen. Tiltakene omfatter også flere kollektivlinjer og et utvidet geografisk område. Utgangspunktet for Tiltakspakke 3 har vært områder og strekninger med fremkommelighetsproblemer, hvor det finnes potensial for å gjennomføre effektive tiltak på kort sikt. Et eksempel på et slikt tiltak er å gjøre om en gate med fire kjørefelt for bil til to felt for bil og to felt for kollektivtrafikk. Dette betyr at tiltakene ikke innebærer omfattende byggeprosjekter eller planprosesser. Målet har vært å lage en effektiv tiltakspakke som raskt kan iverksettes og bidra til bedre fremkommelighet. Det er lagt vekt på tiltak som krever prioritering av kollektivtrafikk på bekostning av biltrafikk. For tiltakene vil det som en del av prosessen bli gjennomført en trafikkanalyse. Innholdet i tiltakene kan bli endret i etterkant av analysen, og rapporten tar forbehold om det. Tiltakspakken 3 er utarbeidet gjennom følgende prosess i prosjektgruppen og arbeidsgruppene: Arbeidsgruppene i Ruter og Bymiljøetaten har bistått i arbeidet med Tiltakspakke 3 ved å beskrive og kvalitetssikre tiltak. Styringsgruppe Prosjektet rapporterer status og fremdrift til styringsgruppen. I denne gruppen blir også prosess og valg av tiltak for gjennomføring forankret. Ledelsen i Bymiljøetaten, Ruter, Plan- og bygningsetaten og Sykkelprosjektet er representert i styringsgruppen. I tillegg deltar en representant fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. 1. Oversikt over fremkommelighetsutfordringer. 2. Vurdere tiltaksforslag i tidligere utredninger. 3. Innhente tiltaksforslag fra ulike aktører. 4. Vurdere tiltakenes gjennomførbarhet og effekt. 5. Prioritere og velge ut tiltak. 6. Beskrive utvalgte tiltak med gjennomføring og konsekvenser. Følgende aktører har gitt innspill til tiltak: Kollektivgruppe Oslo, Unibuss, Sporveien, Ruter, Bymiljøetaten. UTARBEIDELSE AV TILTAKSPAKKE 3 Høsten 2015 har det vært arbeidet med Tiltakspakke 3. De to første tiltakspakkene er basert på tiltak fra 100-punktslista og har vært begrenset til tiltak på trikkenettet og de tyngste busslinjene, innenfor Ring 3. I arbeidet med den nye pakken er det besluttet å jobbe med tiltak utover 100- punktslista. Grunnen til dette er at mange av tiltakene i 100-punktslista er gjennomført, under gjennomføring eller har blitt avsluttet av ulike årsaker. SIDE 9

10 3. BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKE 3 ÅTTE STEDER MED BEHOV FOR TILTAK Tiltakspakke 3 inneholder 15 konkrete tiltak fordelt på 8 delområder: Solli plass Olav Kyrres plass Majorstuen Torshov Storo Bjerke Helsfyr og Bryn Tveita I alle delområdene er det fremkommelighetsutfordringer for kollektivtrafikken, og det er identifisert potensial for å gjennomføre effektive tiltak på kort sikt. Delområdene har flere fellestrekk: De betjenes av flere viktige kollektivlinjer, ofte kryssende linjer. De er knutepunkt eller byttepunkt, og dermed spesielt viktige for de kollektivreisende. Høy biltrafikk, spesielt i rushtidene. Kollektivtrafikken kjører i stor grad i blandet trafikk og blir hindret av biltrafikken. Forutsigbar reisetid er spesielt viktig nær knutepunkt og byttepunkt, hvor mange passasjerer skal bytte mellom ulike linjer. Forsinkelser inn mot knutepunkt vanskeliggjør korrespondanse og gjør at kollektivnettverket fungerer dårligere. Figur 3.1 Tiltaksområder. Detaljkart for hvert område er gitt for hvert prosjektark i kapittel 4. SIDE 10

11 Når buss og trikk kjører i blandet trafikk, påvirkes reisetiden av trafikkmengden. Varierende trafikkmengder gjennom døgnet gir stor variasjon i reisetiden med kollektivtransport. Det gir et uforutsigbart kollektivtilbud, og kollektivpassasjerer som reiser i rushtidene opplever lang reisetid. I arbeidet med tiltakspakken er det gått gjennom en rekke tidligere utredninger som til sammen har pekt ut flere områder med fremkommelighetsproblemer for kollektivtrafikken. Alle de åtte delområdene er tidligere beskrevet som områder med behov for tiltak. Når det fortsatt er forsinkelser i disse områdene, skyldes det at tidligere identifiserte tiltak ikke er gjennomført eller ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Gjennomføring av Tiltakspakke 3 krever at det gjøres nødvendige prioriteringer mellom kollektivtrafikk og bil. For alle områdene finnes det flere mulige tiltak som kan bedre situasjonen. Som for eksempel mer omfattende tiltak som på grunn av lang planog gjennomføringsfase ikke er tatt med i denne tiltakspakken. For flere av disse områdene er det også igangsatt prosesser som på lang sikt vil gi bedre forhold for kollektivtrafikken. Flere av tiltakene som blir foreslått i denne tiltakspakken, må derfor ses på som kortsiktige tiltak i påvente av større fremkommelighetsprosesser. På de påfølgende sidene beskrives delområdene nærmere. SIDE 11

12 SOLLI PLASS På Solli plass møtes Frognerveien, Bygdøy allé, Drammensveien, Observatoriegata, Henrik Ibsens gate og Sommerrogata i en rundkjøring. Flere kollektivlinjer med mange reisende kjører gjennom rundkjøringen: Trikk linje 12 kjører Frognerveien Henrik Ibsens gate. Trikk linje 13 kjører Drammensveien Henrik Ibsens gate. Buss linje 21 kjører Frognerveien Observatoriegata. Buss linje 30, 31 og flere regionlinjer kjører mellom Bygdøy allé Henrik Ibsens gate. Solli er et viktig knutepunkt for kollektivreisende. Solli holdeplass ligger rett øst for rundkjøringen i Henrik Ibsens gate og betjener alle passerende linjer, bortsette fra linje 21. Linje 21 har nærmeste holdeplass, Lapsetorvet, i Frognerveien like nord for rundkjøringen. Det foreslås tre tiltak på Solli plass: Drammensvn.: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Bygdøy allé: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Frognerveien: Kollektivprioritering inn mot Solli plass. OLAV KYRRES PLASS På Olav Kyrres plass krysser Drammensveien og Bygdøy allé i et lyskryss med høy trafikk. Bygdøy allé gir atkomst til E18 ved Bygdøylokket. Bygdøy allé har ÅDT og Drammensveien har ÅDT gjennom krysset. På Olav Kyrres plass møtes flere kollektivlinjer med mange reisende: Trikk linje 13 kjører i Drammensveien. Buss linje 30 kjører i Bygdøy allé. Buss linje 31 og flere regionlinjer kjører mellom Bygdøy allé mot nord og Drammensveien mot vest. Flere av gatene i området hvor det går buss og trikk er også transportårer for biltrafikk mellom sentrum og områder vest i Oslo. Rundkjøringen har ÅDT, Frognerveien har 8300 ÅDT, Bygdøy allé har 8200 ÅDT og Drammensveien har 8000 ÅDT. Henrik Ibsens gate har ÅDT, men her kjører kollektivtrafikken i egen, midtstilt kollektivtrasé. Figur 3.3 Linje 30 står i kø bak biler i Bygdøy alle mot nord. Det er i dag kollektivfelt inn mot krysset for linje 31 i Bygdøy allé fra nord og linje 13 og 31 i Drammensveien fra vest. Figur 3.2 Linje 12 i Frognerveien inn mot Solli plass. Frognerveien, Bygdøy allé og Drammensveien har ikke kollektivfelt inn mot rundkjøringen. I kombinasjon med høy trafikk, skaper dette store forsinkelser for kollektivtrafikken inn mot Solli plass. Forsinkelsene påvirker flere linjer og mange reisende som opplever et uforutsigbart og lite effektivt kollektivtilbud. Linje 13 kjører i blandet trafikk og har store forsinkelser inn mot Olav Kyrres plass i Drammensveien fra øst. Linje 30 kjører i blandet trafikk og har store forsinkelser inn mot Olav Kyrres plass i Bygdøy allé fra sør. De reisende med linje 13 og 30 får dermed et uforutsigbart og lite effektivt tilbud. Det er foreslått to tiltak ved Olav Kyrres plass: Drammensveien: Kollektivfelt inn mot Olav Kyrres plass. Bygdøy allé: Kollektivfelt mellom Karenslyst allé og Olav Kyrres plass. SIDE 12

13 MAJORSTUEN Majorstuen er Norges tredje største knutepunkt for kollektivtrafikk, og betjenes av t-bane, trikk og buss. I Majorstukrysset møtes Valkyriegata, Bogstadveien, Majorstuveien, Sørkedalsveien og Kirkeveien. Med unntak av Majorstuveien, trafikkeres alle gatene av kollektivtrafikk. Kirkeveien er den viktigste kollektivtraseen for buss og trikk gjennom området. I regi av Kraftfulle fremkommelighetstiltak pågår det analyser og planlegging av fremkommelighetstiltak langs Kirkeveien (Trafikkanalyse av fremkommelighetstiltak i Majorstukrysset og del av Ring 2, Bymiljøetaten og Sweco 2015). Det er imidlertid behov for tiltak også i Sørkedalsveien, hvor linje 28 og 45 opplever store forsinkelser i retning mot Kirkeveien. TORSHOV Torshov er et lokalsenter og byttepunkt mellom sentrumsrettede trikkelinjer og tverrgående busslinjer. Trikk linje 11, 12 og 13 kjører i Vogts gate, som krysser Hegermanns gate som trafikkeres av buss linje 20. Torshov holdeplass for trikk fra sentrum ligger inn mot krysset med Hegermanns gate. Sørkedalsveien er en viktig transportåre inn mot sentrum for biltrafikk fra Ring 3 og områder nordvest i Oslo. Gata har to kjørefelt i hver retning mellom rundkjøringen, og utvides med ekstra svingefelt. Sørkedalsveien har ÅDT og Kirkeveien har ÅDT i kryssområdet. Linje 28 er en viktig rushtidslinje for tverrgående reiser via Ring 3 Sørkedalsveien Ring 2. I Sørkedalsveien kjører bussen i blandet trafikk og blir forsinket inn mot Kirkeveien. Forsinkelsene gir et uforutsigbart og lite effektivt tilbud for reisende med linje 28 mot øst. Tiltaksforslag: Sørkedalsveien: Kollektivfelt inn mot Kirkeveien. Figur 3.5 Trikk som venter på å kjøre inn på holdeplass bak biler som skal fra Vogts gate inn Hegermanns gate. I tillegg til å være en viktig kollektivtrasé, er Vogts gate også hovedgate for biltrafikk i området, med en ÅDT på 9000 forbi trikkeholdeplassen. Dette skaper forsinkelser for trikken på vei inn mot holdeplassen mot nord. Problemet forsterkes av biltrafikk som skal svinge til venstre inn Hegermanns gate, og som ofte blir hindret av møtende trafikk. Tiltaksforslag: Vogts gate: Venstresvingeforbud mot nord inn Hegermanns gate. Figur 3.4 Linje 28 og 45 blir stående i bilkø fra Sørkedalsveien inn mot Kirkeveien. SIDE 13

14 STORO Storo er et viktig kollektivknutepunkt som betjenes av t-bane, trikk og buss, samt tog på Grefsen stasjon. Grefsenveien går på bru over Ring 3 og t- banen, og trafikkeres av trikk linje 11, 12 og 13. Linje 11 og 12 kjører videre oppover til Disen og Kjelsås, mens linje 13 svinger av til Grefsen stasjon. Buss linje 23 og 24 trafikkerer Ring 3 og har holdeplasser på rampene nord for krysset. Det er stor utveksling av passasjerer mellom trikk, t-bane og buss. Grefsenveien har en viktig rolle i å fordele biltrafikk mellom Ring 3, Storo (via Vitaminveien) og områdene Grefsen og Kjelsås. Mellom Disen og Storo har Grefsenveien ÅDT. Trafikken i Grefsenveien skaper forsinkelser for trikker på vei ned mot Storokrysset. Mellom Disen og Storo er det midtstilt kollektivfelt mot vest, men kollektivfeltet brytes opp av venstresvingefelt for bil. Et problem er at bilister som skal til venstre i Storokrysset legger seg inn i kollektivfeltet og skaper kø i Grefsenveien opp mot Disen. Det planlegges et større prosjekt for ombygging av hele Storokrysset, men dette har usikker fremdrift. Det er gjennomført et midlertidig tiltak hvor venstresvingefeltene er merket opp og gjort kortere. Det er fortsatt store fremkommelighetsproblemer for trikken i Grefsenveien ned mot Storokrysset. I rushtiden opplever de reisende at det kan være raskere å gå enn å kjøre trikk på strekningen. BJERKE Ved Bjerke krysser Årvollveien på bru over Trondheimsveien. Ramper fra Trondheimsveien møter Årvollveien i en rundkjøring på hver side av brua. Området betjenes av flere busslinjer: Linje 31, 31E og 33 kjører mellom Trondheimsveien mot vest og Årvollveien mot nord. Linje 58 kjører mellom Trondheimsveien mot vest og Årvollveien mot sør mot Refstadveien. Linje 22 kjører mellom Trondheimsveien mot øst og Årvollveien mot nord. Flere regionlinjer kjører langs Trondheimsveien og betjener holdeplasser på rampene. Refstadveien og Årvollveien har stor trafikk som skal av- og på Trondheimsveien. Brua har 8000 ÅDT og rundkjøringene og ÅDT. Linje 58 mot nordvest skal svinge til venstre, mens linje 31 og 33 skal rett frem i rundkjøringen på nordsiden av Trondheimsveien. Bussene blir forsinket av kø i morgen- og ettermiddagsrushet. Refstadveien har ÅDT og det er lang bilkø inn mot krysset med Årvollveien. Det gir forsinkelser for linje 58 som blir stående i samme kø som biltrafikken. Det er størst forsinkelse i ettermiddagsrush. Det er foreslått to tiltak ved Bjerke: Refstadveien: Kollektivfelt inn mot Årvollveien. Årvollveine: Nytt felt på bru over Trondheimsveien. Tiltaksforslag: Grefsenveien: Gjennomgående kollektivfelt Disen Storo, og svingeforbud inn i smågater. Figur 3.7 Biltrafikk i Refstadveien, hindrer linje 58. Figur 3.6 Trikk i kø bak bil i Grefsenveien på vei mot Storo. TVEITA Tveita er et lokalt knutepunkt for t-bane og buss linje 58, 69, 76 og 79. T-banestasjonen ligger på Tveita senter, rett nordvest for krysset mellom SIDE 14

15 Tvetenveien og Ytre Ringvei. Tvetenveien krysser i bru over Ytre Ringvei og det er stor trafikk på brua og rampene. Rampene møter Tvetenveien i lyskryss på begge sider av brua. Brua har ÅDT mens rampene sørover mot Ytre Ringvei begge har 5500 ÅDT. Linje 58 kjører Tvetenveien mot vest fra Tveita senter. Linje 69 og 76 kjører mellom Tvetenveien mot vest og Ytre Ringvei mot sør. Linje 79 kjører mellom Tvetenveien mot øst og Ytre Ringvei mot sør. Rampen fra Tvetenveien mot Ytre Ringvei mot sør har kollektivfelt. Rampen fra Ytre Ringvei mot nord inn på Tvetenveien har to felt som begge er åpne for biltrafikk. På brua er det tre felt mot vest; to rett frem og et venstresvingefelt. Manglende kollektivfelt gir store forsinkelser for buss linje 69, 76 og 79 i begge retninger gjennom området. Det er foreslått to tiltak ved Teisen: Ytre Ringvei: Kollektivfelt på rampe Tvetenveien: Kollektivfelt på bru over Ytre Ringvei. Figur 3.8 Buss i morgenrush på rampe opp fra Ytre Ringvei HELSFYR OG BRYN Helsfyr er et viktig knutepunkt for t-bane, bybuss og regionbuss. Mange busslinjer har endeholdeplass på Helsfyr terminal, som ligger rett over t- banestasjonen rett sør for E6. Bryn er et viktig knutepunkt for busser på Ring 3, t-bane og tog. Bryn er pekt ut som et viktig fremtidig knutepunkt hvor busslinjer som i dag terminerer på Helsfyr kan forlenges til holdeplassen Brynseng T. På Helsfyr krysser Grenseveien i bru over E6, hvor den skifter navn til Østensjøveien. Tvetenveien grener av fra Østensjøveien like sør for E6. Grenseveien Østensjøveien Tvetenveien er en viktig fordeleråre for biltrafikk mellom E6 og store bolig- og arbeidsplassområder ved Bryn, Helsfyr og Hasle. Grenseveien har trafikkmengder på mellom og ÅDT, Tvetenveien har opp mot ÅDT, mens Østensjøveien har opp mot ÅDT. Det planlegges og bygges for en økt andel beboere og reisende i området. De samme gatene er svært viktige traseer for busslinjene i området: Grenseveien Østensjøveien er atkomst til Helsfyr terminal for buss linje 21 og 28. Tvetenveien Østensjøveien er atkomst til Helsfyr terminal for buss linje 66 og 76. Buss linje 23 og 24 fra Brynseng T svinger til venstre fra Tvetenveien og nordover på rampen til Ring 3. Høy trafikk i Grenseveien, Østensjøveien og Tvetenveien gir forsinkelser for busslinjene i området. Uforutsigbar reisetid er spesielt ugunstig for kollektivpassasjerer som skal bytte. Planlagt utvikling i området gjør at fremkommeligheten forverres dersom det ikke gjennomføres tiltak. Det er foreslått to tiltak ved Helsfyr og Bryn: Grenseveien/Østensjøveien: Gjennomgående kollektivfelt. Tvetenveien: Kollektivfelt Østensjøveien Ole Deviks vei. Tvetenveien: Signalprioritering for buss inn på Ring 3. Figur 3.9 Buss i morgenrush i Tvetenveien. SIDE 15

16 4. TILTAKSPAKKE 3 MED PROSJEKTARK 1. Kollektivtrafikken prioriteres ved å innføre gjennomkjøringsforbud for bil i Frognerveien inn mot Solli plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 12 og 21, og på sikt linje Det etableres kollektivfelt i Drammensveien inn mot rundkjøringen på Solli plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje Kollektivfeltet endrer retning og flyttes til sørsiden av gata slik at det går inn mot Solli plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 30, 31 og flere regionlinjer. 4. Kollektivtrafikken prioriteres ved å innføre gjennomkjøringsforbud for bil i Drammensveien vestover inn mot Olav Kyrres plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje Det etableres kollektivfelt i Bygdøy allé mellom Karenslyst allé og Olav Kyrres plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 30, og flere regionbusser. 6. Det etableres kollektivfelt i Sørkedalsveien inn mot Kirkeveien. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 28 og Det etableres venstresvingeforbud for trafikk nordover i Vogts gate inn Hegermanns gate. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 11, 12 og Det etableres gjennomgående kollektivfelt i Grefsenveien mellom Disen og Storo. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 11 og Det etableres et ekstra felt i Årvollveien på brua over Trondheimsveien i nordgående retning. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 31, 33 og Det etableres kollektivfelt i Refstadveien inn mot Årvollveien. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje Det etableres kollektivfelt mot vest på Tvetenveien bru for buss som skal svinge til venstre og sørover på Ytre Ringvei. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje Det etableres kollektivfelt på rampe fra Ytre Ringvei til Tvetenveien retning nord. Tiltaket vil gi bedre fremkommelighet for linje 69, 76 og Det etableres signalanlegg for venstresvingende busser inn på rampe til Ring 3. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 23 og Det etableres kollektivfelt i Tvetenveien mellom Østensjøveien og Ole Deviks vei. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 66 og Det etableres gjennomgående kollektivfelt i Grenseveien og Østensjøveien mellom Hasle og Tvetenveien. Tiltaket vil sikre god fremkommelighet for linje 21 og 28. SIDE 16

17 SIDE 17

18 FROGNERVEIEN: KOLLEKTIVPRIORITERING SISTE KVARTAL INN MOT SOLLI PLASS Tiltak 1 / KFT Tiltakspakke 3 Kollektivtrafikken prioriteres ved å innføre gjennomkjøringsforbud for bil i Frognerveien inn mot Solli plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 12 og 21, og på sikt linje 19. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Frognerveien mellom Skovveien og Solli plass har to kjørefelt og kantsteinsparkering på østsiden av gata. Gata trafikkeres av trikk linje 12 og buss linje 21. Det er høy trafikk i området, rundkjøringen har ÅDT og Frognerveien har 8300 ÅDT. Dette skaper kø og forsinkelser for buss og trikk inn mot rundkjøringen på Solli plass. Det er forsinkelser både i morgen- og ettermiddagsrush. Tiltak Kollektivtrafikken prioriteres ved å innføre gjennomkjøringsforbud for bil i Frognerveien fra Skovveien til Solli plass (sørgående retning). Biltrafikk ledes via Niels Juels gate eller Skovveien til Bygdøy allé. Det må gjennomføres en trafikkanalyse som vurderer konsekvensene av endret trafikkmønster og behov for avbøtende tiltak. Trafikkanalysen vil også utrede om det er behov for gjennomkjøringsforbud hele eller deler av døgnet. Tilgrensende prosjekt Tiltak 2 / KFT Tiltakspakke 3, Drammensveien: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Tiltak 3 / KFT Tiltakspakke 3, Bygdøy allé: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Tidligere vurderinger Nytt tiltaksforslag. Gjennomføring Skilting kan gjennomføres når som helst på året. Fremdrift SIDE 18

19 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Kollektivprioritering gir forutsigbar fremføring i Frognerveien helt frem til rundkjøringen på Solli plass. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 12 mot sør/øst og linje 21 mot sør/vest. Kortere reisetid Kollektivprioritering gjør at trikk og buss ikke hindres av bilkø i Frognerveien inn mot Solli plass. Tiltaket vil gi gjennomsnittlig kortere reisetid for passasjerer på linje 12 mot sør/øst og linje 21 mot sør/vest. Andre effekter Tiltaket gir synlig prioritering av kollektivtrafikk foran bil. ANDRE KONSEKVENSER Tiltaket gir endret kjøremønster for biltrafikk. Detaljerte løsninger og konsekvenser må vurderes nærmere i en trafikkanalyse for tiltaket. Det må spesielt vurderes konsekvenser for busstrafikk i Bygdøy allé. Fotgjengere vil sannsynligvis oppleve redusert trafikk i Skovveien, men noe økt trafikk i de gatene som trafikkene ledes til. GJELDENDE REGULERING Frognerveien er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn med fortau. SIDE 19

20 DRAMMENSVEIEN: KOLLEKTIVFELT INN MOT SOLLI PLASS Tiltak 2 / KFT Tiltakspakke 3 Det etableres kollektivfelt i Drammensveien inn mot rundkjøringen på Solli plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 13. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Drammensveien har to kjørefelt og kantsteinsparkering på sørsiden av gata. Trikk linje 13 kjører i blandet trafikk i Drammensveien. Det er i dag store forsinkelser for trikken i Drammensveien inn mot rundkjøringen på Solli plass. Det er høy trafikk i området, rundkjøringen har ÅDT og Drammensveien har 8000 ÅDT. Dette skaper kø i Drammensveien. Hver avgang forsinkes i gjennomsnitt et halvt minutt i både morgen- og ettermiddagsrush på i Drammensveien inn mot Solli plass. Tiltak Tiltaket innebærer å legge ned parkeringsplasser og etablere midtstilt kollektivfelt for trikk i Drammensveien inn mot Solli plass. Like før rundkjøringen flettes kollektivfelt og kjørefelt for bil. Fotgjengerfelt øverst i Drammensveien beholder dermed samme bredde som i dag. Lengden på tiltaket må vurderes nærmere. Fire av parkeringsplassene er reservert el-bil (har ladestrøm) og bør derfor reetableres i nærområdet. Tiltaket innebærer skilting, oppmerking og evt. relokalisering av ladestasjoner for el-bil. Tilgrensende prosjekt Tiltak 1 / KFT Tiltakspakke 3, Frognerveien: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Tiltak 3 / KFT Tiltakspakke 3, Bygdøy allé: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Tidligere vurderinger Rapport: Fremkommelighetstiltak, Vurdering av 10 delstrekninger (Ruter 2008). Gjennomføring Skilting, oppmerking og byggearbeid bør skje i perioden mai oktober. Fremdrift SIDE 20

21 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Kollektivfelt gir bedre fremføring frem til rundkjøringen på Solli plass. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 13 mot øst. Kortere reisetid Kollektivfelt gjør at trikken ikke hindres av bilkø inn mot Solli plass. Tiltaket vil gi gjennomsnittlig kortere reisetid for passasjerer på linje 13 mot øst. Andre effekter Tiltaket gir synlig prioritering av kollektivtrafikk foran bil. ANDRE KONSEKVENSER De fysiske løsningene vil være uendret. Fotgjengerkryssing nær Solli plass og nær Thomles gate opprettholdes som i dag. Fotgjengerkrysningen ved Thomles gate vil krysse et ekstra felt og må derfor vurderes flyttet. Avstanden til kjørende trafikk blir kortere for fotgjengere på sørsiden av Drammensveien, fordi kantsteinsparkering endres til kjørefelt. Tiltaket innebærer fjerning av parkeringsplasser på sørsiden av Drammensveien. Fire av disse er parkering for el-bil. Parkeringsplassene for el-bil bør relokaliseres i nærområdet. GJELDENDE REGULERING Drammensveien er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn i hele bredden. SIDE 21

22 BYGDØY ALLÉ: KOLLEKTIVFELT INN MOT SOLLI PLASS Tiltak 3 / KFT Tiltakspakke 3 Kollektivfeltet endrer retning og flyttes til sørsiden av gata slik at det går inn mot Solli plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 30, 31 og flere regionlinjer. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Bygdøy allé har tre felt med toveis, blandet trafikk og kollektivfelt i retning vest fra Solli plass. Buss linje 30 og 31, samt flere regionlinjer trafikkerer Bygdøy allé. Det er høy trafikk i området, rundkjøringen ved Solli har ÅDT og Bygdøy allé har 8200 ÅDT. Bussene står i samme kø som biltrafikken og forsinkes inn mot Solli plass. Køproblemene er større i østgående retning, inn mot Solli plass, enn vestgående retning, ut fra Solli plass. Tiltak Kollektivfeltet endrer retning og flyttes til sørsiden av gata slik at det går inn mot Solli plass. Det må gjennomføres en trafikkanalyse som vurderer lengden på tiltaket, samt løsninger for fotgjengerkrysning med refuge i tilknytning til rundkjøringen. Tiltaket innebærer skilting og oppmerking samt evt. justeringer av refuge. Tilgrensende prosjekt Tiltak 1 / KFT Tiltakspakke 3, Frognerveien: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Tiltak 2 / KFT Tiltakspakke 3, Drammensveien: Kollektivfelt inn mot Solli plass. Tidligere vurderinger Nytt tiltaksforslag. Gjennomføring Skilting, oppmerking og byggearbeid bør skje i perioden mai oktober. Fremdrift SIDE 22

23 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Kollektivfelt gir forutsigbar fremføring i Bygdøy allé helt frem til rundkjøringen på Solli plass. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 30, 31 og regionlinjer mot øst. Kortere reisetid Kollektivfelt gjør at bussene ikke hindres av bilkø i Bygdøy allé inn mot Solli plass. Tiltaket vil gi gjennomsnittlig kortere reisetid for passasjerer på linje 30, 31 og regionlinjer mot øst. Andre effekter Tiltaket gir synlig prioritering av kollektivtrafikk foran bil. ANDRE KONSEKVENSER De fysiske løsningene vil være uendret. Fordeling av areal mellom kollektivtrafikk og bil forblir den samme. De fysiske løsningene for fotgjengere endres ikke. Tilgjengeligheten til omkringliggende forretninger forblir den samme for alle trafikantgrupper. GJELDENDE REGULERING Bygdøy allé er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn i hele bredden. SIDE 23

24 DRAMMENSVEIEN: KOLLEKTIVPRIORITERING SISTE KVARTAL INN MOT OLAV KYRRES PLASS Tiltak 4 / KFT Tiltakspakke 3 Kollektivtrafikken prioriteres ved å innføre gjennomkjøringsforbud for bil i Drammensveien vestover inn mot Olav Kyrres plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 13. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Drammensveien mellom Bygdøy allé og Hafrsfjordgata er en tofeltsgate, der trikken kjører i blandet trafikk. Det er vanlig kantsteinsparkering i inngående retning. På Olaf Kyrres plass møtes Drammensveien og Bygdøy allé i et lyskryss med høy trafikk. Drammensveien har ÅDT og Bygdøy allé har ÅDT. Trikk linje 13 kjører i blandet trafikk og forsinkes av bilkø vestover inn mot Olav Kyrres plass. Det er forsinkelser både i morgen- og ettermiddagsrush. Tiltak Kollektivtrafikken prioriteres ved å innføre gjennomkjøringsforbud for bil i Drammensveien fra Hafrsfjordgata til Olav Kyrres plass (vestgående retning). Biltrafikk ledes via Hafrsfjordgata og Bygdøy allé. Det må gjennomføres en trafikkanalyse som vurderer konsekvensene av endret trafikkmønster og behov for avbøtende tiltak. Det vurderes også om parkeringsplasser mellom Bygdøy allé og Hafrsfjordgata bør fjernes for å gi bedre avvikling for trikk i østgående retning. Tiltaket innebærer skilting og oppmerking. Tilgrensende prosjekt Tiltak 5 / KFT Tiltakspakke 3, Bygdøy allé: Kollektivfelt mellom Karenslyst allé og Olav Kyrres plass Tidligere vurderinger Nytt tiltaksforslag. Gjennomføring Skilting kan gjennomføres når som helst på året. Fremdrift SIDE 24

25 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Kollektivfelt gir forutsigbar fremføring i Drammensveien helt frem til Olav Kyrres plass. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 13 mot vest. Kortere reisetid Kollektivfelt gjør at trikken ikke hindres av bilkø i Drammensveien inn mot Olav Kyrres plass. Tiltaket vil gi gjennomsnittlig kortere reisetid for passasjerer på linje 13 mot vest. Andre effekter Tiltaket gir synlig prioritering av kollektivtrafikk foran bil. ANDRE KONSEKVENSER De fysiske løsningene vil være uendret. Tiltaket gir endret kjøremønster for biltrafikk. Detaljerte løsninger og konsekvenser må vurderes nærmere i en trafikkanalyse for tiltaket. Det må spesielt vurderes konsekvenser for busstrafikk i Bygdøy allé. Tiltaket kan gi noe økt trafikk i Hafrsfjordgata og Bygdøy allé. GJELDENDE REGULERING Drammensveien mellom Hafrsfjordgata og Olav Kyrres plass er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn i hele bredden. SIDE 25

26 BYGDØY ALLÉ: KOLLEKTIVFELT MELLOM KARENSLYST ALLÉ OG OLAV KYRRES PLASS Tiltak 5 / KFT Tiltakspakke 3 Det etableres kollektivfelt i Bygdøy allé mellom Karenslyst allé og Olav Kyrres plass. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 30, og flere regionbusser. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Bygdøy allé har to kjørefelt i hver retning mellom Karenslyst allé og Olav Kyrres plass, med ett ekstra felt inn mot krysset ved Olav Kyrres plass. Det er høy trafikk på strekningen, ÅDT inn mot Olav Kyrres plass. Buss linje 30 kjører i blandet trafikk og blir forsinket inn mot krysset både i morgen- og ettermiddagsrush. Tiltak Ett av kjørefeltene i østgående retning inn mot Olav Kyrres plass gjøres om fra vanlig kjørefelt til kollektivfelt. Det vurderes om det også skal etableres kollektivfelt i vestgående retning. Det gjennomføres en trafikkanalyse som undersøker behov for kollektivfelt i en eller begge retninger, utforming og plassering av kollektivfelt (spesielt inn mot krysset med Drammensveien), samt behov for justeringer på refugene i lyskrysset. Tilgrensende prosjekt Tiltak 4 / KFT Tiltakspakke 3, Drammensveien: Kollektivprioritering inn mot Olav Kyrres plass Tidligere vurderinger Rapport: Fremkommelighetstiltak i Ruters linjenett, Vurdering av 13 delstrekninger (Ruter 2010). Gjennomføring Skilting, oppmerking og eventuelle byggearbeider bør skje i perioden mai oktober. Fremdrift SIDE 26

27 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Kollektivfelt gir forutsigbar fremføring i Bygdøy allé helt frem til Olav Kyrres plass. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 30 mot øst. Kortere reisetid Kollektivfelt gjør at bussen ikke hindres av bilkø inn mot Olav Kyrres plass. Tiltaket vil gi gjennomsnittlig kortere reisetid for passasjerer på linje 30 mot øst. Andre effekter Tiltaket gir synlig prioritering av kollektivtrafikk foran bil. ANDRE KONSEKVENSER Tiltaket gir redusert kapasitet for biltrafikk i Bygdøy allé på strekningen Karenslyst allé Olav Kyrres plass. Detaljerte konsekvenser må vurderes nærmere i en trafikkanalyse for tiltaket. Risiko for tilbakeblokkering ned til Bygdøylokket må vurderes spesielt. GJELDENDE REGULERING Bygdøy allé mellom Frognerstranda og Olav Kyrres plass er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn i hele bredden. SIDE 27

28 SØRKEDALSVEIEN: KOLLEKTIVFELT Tiltak 6 / KFT Tiltakspakke 3 Det etableres kollektivfelt i Sørkedalsveien inn mot Kirkeveien. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 28 og 45. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Sørkedalsveien har to kjørefelt i hver retning mellom rundkjøringen ved Thaulows vei og krysset med Kirkeveien. I kryssene har gata flere ekstra svingefelt. Sørkedalsveien har ÅDT og Kirkeveien har ÅDT i kryssområdet. Busslinjene kjører i blandet trafikk inn mot Majorstuen og har forsinkelser på strekningen og inn mot kryssene. Det gjelder rush både morgen og ettermiddag. Tiltak Ett av kjørefeltene i Sørkedalsveien retning sør gjøres om til kollektivfelt. Det må gjennomføres en trafikkanalyse som vurderer plassering av kollektivfeltet og hvor langt oppover Sørkedalsveien kollektivfeltet kan strekkes. Det må også utredes om det skal etableres kollektivfelt også i retning fra Kirkeveien. Tiltaket innebærer skilting og oppmerking. Tilgrensende prosjekt Tiltak 2 / KFT Kraftpakke 2 / Linje 20, Trafikkanalyse Majorstukrysset. Tidligere vurderinger Nytt tiltaksforslag. Gjennomføring Skilting og oppmerking bør skje i perioden mai oktober. Fremdrift SIDE 28

29 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Kollektivfelt gir forutsigbar fremføring for buss i Sørkedalsveien på stekningen. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 28 og 45 mot sentrum. Kortere reisetid Kollektivfelt gjør at bussen ikke hindres av bilkø i Sørkedalsveien inn mot Kirkeveien. Tiltaket vil gi gjennomsnittlig kortere reisetid for passasjerer på linje 28 og 45 mot øst. Andre effekter Tiltaket gir synlig prioritering av kollektivtrafikk foran bil. ANDRE KONSEKVENSER Den fysiske utformingen av gata vil være uendret. Tiltaket gir redusert kapasitet for biltrafikk i Sørkedalsveien på strekningen Fridtjof Nansens vei Kirkeveien. Detaljerte konsekvenser vurderes nærmere i en trafikkanalyse for tiltaket. GJELDENDE REGULERING Sørkedalsveien er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn, annet veiareal og fortau. Den siste strekningen inn mot Kirkeveien er regulert med bredde til tre kjørefelt inn mot krysset. Det er kun opparbeidet to kjørefelt, mens midtrefugen er noe bredere enn regulert. SIDE 29

30 VOGTS GATE: VENSTRESVINGEFORBUD INN HEGERMANNS GATE Tiltak 7 / KFT Tiltakspakke 3 Det etableres venstresvingeforbud for trafikk nordover i Vogts gate inn Hegermanns gate. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 11, 12 og 13. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Vogts gate mellom Bentsebrugata og Hegermanns gate har to kjørefelt hvor trikken kjører i blandet trafikk i begge retninger. Vogts gate har 9000 ÅDT på strekningen. Krysset mellom Vogts gate og Hegermanns gate er lysregulert. Torshov holdeplass ligger lengst nord, inn mot krysset med Hegermanns gate. Biltrafikk på vei nordover i Vogts gate, og som skal svinge til venstre inn Hegermanns gate blir ofte hindret av møtende trafikk slik at trikken retning nord forsinkes. Tiltak Det innføres venstresvingeforbud for bil i nordgående retning, fra Vogts gate og inn Hegermanns gate. Tilgrensende prosjekt Ingen. Tidligere vurderinger Nytt tiltaksforslag. Gjennomføring Skilting kan gjennomføres når som helst på året. Fremdrift SIDE 30

31 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Venstresvingeforbud gir forutsigbar fremføring for trikk inn på Torshov holdeplass mot nord. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 11, 12 og 13 mot nor/øst. Kortere reisetid Venstresvingeforbud gjør at trikken ikke hindres av biler som skal svinge til venstre i krysset Vogts gate x Hegermanns gate. Tiltaket vil gi kortere reisetid for passasjerer på linje 11, 12 og 13 mot nord/øst. Andre effekter ANDRE KONSEKVENSER Den fysiske utformingen av gata vil være uendret. Tilgjengeligheten for biltrafikken opprettholdes, men venstresvingeforbudet reduserer mulige ruter. Biltrafikk som kjører nordover i Vogts gate og i dag tar til venstre i Hegermanns gate må i stedet svinge til venstre i krysset med Bentsebrugata. Venstresvingeforbudet gjelder også for syklister, men disse kan bruke fotgjengerovergangene. GJELDENDE REGULERING Vogts gate mellom Bentsebrugata og Hegermanns gate er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn, parkering/varelevering, holdeplass og fortau. Hegermanns gate er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn og fortau. Bentsebrugata er regulert med et vinkelrett kryss inn mot Hegermanns gate, men krysset er ikke bygget i henhold til regulering. Bentsebrugata fortsetter i rett linje mot vest. SIDE 31

32 GREFSENVEIEN: GJENNOMGÅENDE KOLLEKTIVFELT DISEN STORO Tiltak 8 / KFT Tiltakspakke 3 Det etableres gjennomgående kollektivfelt i Grefsenveien mellom Disen og Storo. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 11 og 12. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem Grefsenveien mellom Disen og Storo har midtstilt kollektivfelt for trikk linje 11 og 12 på strekningen vestover mot Storo, men kollektivfeltet brytes opp av venstresvingefelt for biltrafikk til to tverrgater og til selve Storokrysset. Det er gjennomført et midlertidig tiltak hvor venstresvingefeltene er merket opp og gjort kortere, men det er fortsatt store fremkommelighetsproblemer for trikken. Problemene skyldes i hovedsak at venstresvingende biltrafikk i Storo-krysset blir stående tilbake i kollektivfeltet. Grefsenveien har ÅDT. I morgenrush har trikken en gjennomsnittlig forsinkelse på flere minutter på strekningen. Tiltak Det vurderes å etablere gjennomgående kollektivfelt i Grefsenveien fra Disen til Storo, ved å innføre venstresvingeforbud inn og ut fra tverrgatene. Dette vil tydeliggjøre kollektivfeltet og redusere sjansen for at biltrafikk blir stående tilbake og blokkere for trikken. Det kan være behov for å forlenge kollektivfeltet nord for Disen. Tiltaket kan suppleres med rabatt/pullerter som tydelig styrer biler til høyre fra Lettvintveien. Endelig løsning og detaljer avklares i en trafikkanalyse hvor effekten av nylig gjennomførte tiltak også evalueres. Tilgrensende prosjekt Tiltak 16 / KFT Kraftpakke 1 / Grefsenveien kollektivfelt. Tidligere vurderinger Reguleringssak: Disen trikkeholdeplass (PBE sak ). Gjennomføring Skilting, oppmerking og bygging bør skje i perioden mai oktober. Fremdrift SIDE 32

33 MÅLOPPNÅELSE OG EFFEKTER AV TILTAKET Økt forutsigbarhet Gjennomgående kollektivfelt gir forutsigbar fremføring for trikk i Grefsenveien mot Storo nord. Tiltaket vil gi økt forutsigbarhet for passasjerer på linje 11 og 12 mot vest. Kortere reisetid Gjennomgående kollektivfelt gjør at trikken i mindre grad hindres av biltrafikk som skal svinge til venstre fra Grefsenveien ut på Ring 3. Tiltaket vil gi gjennomsnittlig kortere reisetid for passasjerer på linje 11 og 12 mot vest. Andre effekter ANDRE KONSEKVENSER Biltrafikken må kjøre andre veier for å komme inn og ut fra tverrgatene mellom Disen og Storo, som blir skiltet med venstresvingeforbud. Venstresvingeforbudet gjelder også for syklister, men disse kan bruke fotgjengerovergangene. GJELDENDE REGULERING Grefsenveien mellom Disen og Engveien er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn i hele bredden. SIDE 33

34 ÅRVOLLVEIEN: NYTT FELT PÅ BRU OVER TRONDHEIMSVEIEN Tiltak 9 / KFT Tiltakspakke 3 Det etableres et ekstra felt i Årvollveien på brua over Trondheimsveien i nordgående retning. Tiltaket gir bedre fremkommelighet for linje 31, 33 og 58. BESKRIVELSE AV TILTAK Problem På brua der Årvollveien krysser Trondheimsveien er det ett kjørefelt i hver retning, mellom de to rundkjøringene på hver side av Trondheimsveien. Det er stor trafikk i området og det blir stående bilkø over brua. Brua har 8000 ÅDT og rundkjøringene og ÅDT. Linje 58 mot nord/vest skal svinge til venstre, mens linje 31 og 33 skal rett frem i rundkjøringen på nordsiden av Trondheimsveien. Bussene blir forsinket av kø både i morgen- og ettermiddagsrush. Tiltak Det etableres to felt i nordgående retning i Årvollveien på brua over Trondheimsveien. Ekstra feltet etableres ved å redusere størrelsen på midtrefuge og refuge mot fortau. Linje 31 og 33 retning Tonsenhagen kan da passere kø som skal til rv.4 retning Sinsen. Det ekstra feltet gjør at det ikke er behov for flettesone mellom biler som skal til venstre og rett fem, noe som vil skape bedre trafikkavvikling og mindre kø. Det gir også bedre fremkommelighet for linje 58 som skal svinge til venstre i rundkjøringen. Det må gjennomføres en analyse hvor det vurderes muligheter for endret geometri, tilpasset to felt i selve rundkjøringen. Tilgrensende prosjekt Tiltak 10 / KFT Tiltakspakke 3, Refstadveien: Kollektivfelt inn mot Årvollveien. Tidligere vurderinger Rapport: Kartlegging av bussenes fremkommelighet på nedre Romerike/Groruddalen, Tiltak Bjerke 2 (Ruter 2012) Gjennomføring Skilting, oppmerking og bygging bør skje i perioden mai oktober. Fremdrift SIDE 34