FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS"

Transkript

1 FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS RAPPORT 4. JULI 2014

2 OPPDRAGSGIVER Ruter AS Postboks 1030 sentrum 0104 Oslo Statens vegvesen Region øst Postboks Lillehammer KONSULENT Plan Urban Storgata Oslo Forsidebilde: Ruter AS

3 FORORD Rapporten Fremkommelighet for buss i Akershus anbefaler strategier og ulike løsninger for å bedre fremkommeligheten for buss på kort og lang sikt. Kollektivtrafikken har i dag en rekke fremkommelighetsutfordringer på riks-, fylkes- og kommunalveger i Akershus. På bestilling fra Akershus fylkeskommune har Statens vegvesen og Ruter samarbeidet om å utarbeide en langsiktig strategi for å tilrettelegge for bedre fremkommeligheten for de viktigste regionbusslinjene i Akershus. Rapporten er finansiert av Akershus fylkeskommune, og anbefales legges til grunn for kortsiktige og langsiktige prioriteringer i Akershus Samferdselsplan og handlingsprogram. Arbeidet med fremkommelighet for buss har vært prosjektorganisert med representanter fra Ruter og Statens vegvesen, med bistand fra Plan Urban AS. Rapporten er utarbeidet av Plan Urban AS, i samråd med prosjektgruppen. Der annet ikke er oppgitt er figurer og foto fra Plan Urban AS. Statens vegvesen, Region øst Oslo, 4. juli 2014 SIDE 3

4

5 INNHOLD SAMMENDRAG 7 1. INNLEDNING Bakgrunn og hensikt Tilnærming til strategiarbeidet Grensesnitt fylkesveg og riksveg Forankring og høring RAMMER FOR UTVIKLING Overordnede mål Mål for fremkommelighet Kriterier for økt måloppnåelse Regional plan for areal og transport Andre relevante planer DAGENS KOLLEKTIVSYSTEM Bussens rolle i Akershus Forsinkelser i prioriterte problemområder Forsinkelser på riksveg AKTØRER OG GJENNOMFØRING Aktører i arbeidet med fremkommelighet Dialogmøter med kommuner Resultater fra kommunene SAMLET GRUNNLAG FOR STRATEGIUTVIKLING Innledning Rammer Behov Gjennomføring STRATEGI Overordnet strategi Sentrumspakker Strekningstiltak på fylkesveg og i knutepunkter Kortsiktige tiltak Strekningstiltak på hovedvegnett GJENNOMFØRING Handlingsplan og kostnadsanslag Videre prosess Beskrivelse og vurdering av strekningstiltak REFERANSER 46 SIDE 5

6 4. STREKNINGS- TILTAK PÅ INNFARTSÅRER/ RIKSVEG JESSHEIM 2. STREKNINGS- TILTAK PÅ FYLKESVEG OG I KNUTEPUNKTER Rv4/NITTEDAL SKEDSMOKORSET OLAVSGAARD BEKKESTUA Rv159/LØRENSKOG LILLESTRØ VOLLSVEIEN/LYSAKER LØRENSKOG/A-HUS Rv22/FETSUND SANDVIKA ASKER 1. SENTRUMS- PAKKER 3. KORTSIKTIGE TILTAK I ALLE KORRIDORER SKI ÅS Prioriterte problemområder håndteres gjennom fire ulike delstrategier. SIDE 6

7 SAMMENDRAG Punktlighet og reisetid er blant de viktigste faktorene for å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft og dermed bidra til å nå overordnede mål om å ta veksten i motorisert trafikk. Hovedstadsregionen og Akershus fylke er i sterk vekst, og kollektivtrafikken har fremkommelighetsutfordringer flere steder. Det er behov for å løse dagens utfordringer, og etablere robuste traseer for fremtiden. Fremkommelighetsstrategien for buss i Akershus bygger på et langsiktig mål om full fremkommelighet med egne kollektivtraseer. Forsinkelser skal unngås gjennom prioritering i egen trasé med et minimum av biltrafikk. I byområder skal punktlighet prioriteres fremfor hastighet. Som grunnlag for gjennomføring av tiltak er det viktig å konsentrere ressursene om de tiltak som oppfyller kriterier om høy effekt, viktighet og gjennomførbarhet. Det må også settes av tid og ressurser til planprosesser, for viktige enkelttiltak og helhetlige områdeplaner. Et hovedgrep i strategien er ulik tilnærming til ulike områder. For å gi en målrettet tilnærming til ulike typer problemstillinger er det definert fire delstrategier (se figur til venstre): 1. Sentrumspakker. I prioriterte sentrumsområder legges det til rette for helhetlig planlegging hvor kollektivtrafikk ses i sammenheng med andre prioriterte transportformer. Sentrumspakkene må ha et høyt ambisjonsnivå for kollektivtrafikkens fremkommelighet og skal sikre arealer for fremtidig gjennomføring av tiltak etter hvert som byområdene vokser. Sentrumspakkene bør løses i et samarbeid mellom AFK, Statens vegvesen, Ruter og den aktuelle kommune. 2. Strekningstiltak på fylkesveg og enkelte riksvegstrekninger i direkte tilknytning til lokale knutepunkter. Innenfor prioriterte problemområder på fylkesvegnettet og i viktige knutepunkter planlegges og gjennomføres prioriterte enkelttiltak. Fremkommelighetsstrategiens foreslåtte tiltak har ulik planstatus og kompleksitet. For mange tiltak er det behov for gjennomføring av forprosjekt for prioritering og vurdering av detaljer og alternativer før tiltak går videre til reguleringsplan og gjennomføring. 3. Kortsiktige tiltak. Mindre fremkommelighetstiltak (enkel planprosess og begrenset kostnad) gjennomføres raskt. I et eget prosjekt er det utarbeidet en oversikt over kortsiktige tiltak som er aktuelle for gjennomføring innenfor 1 2 år. 4. Strekningstiltak på innfartsårer. Riksvegnettet spiller en viktig rolle som trasé for hovedlinjer mellom Oslo og Akershus. Det må gjennomføres betydelige investeringer på riksvegnettet med mål om å etablere sammenhengende kollektivfelt på innfartsårene mellom Akershus og Oslo. Strategien peker på problemområder som bør prioriteres ved utvikling av hovedvegnettet. Arbeid med tiltak på riksveger inngår i flere utredninger for hovedvegnettet, og har derfor ikke vært i hovedfokus i dette arbeidet. Fremkommelighetsarbeidet må ses i sammenheng med pågående planarbeider. Det er viktig å prioritere tiltak som bygger opp under overordnede strategier. Regionalt plansamarbeid har mål om konsentrert utvikling i byer og tettsteder. Ruter vil effektivisere ved at trafikktilbudet utvikles og samordnes, blant annet gjennom økt mating til bane og tog. Dette gir økt behov for fremkommelighetstiltak i knutepunkter og sentrumsområder i Akershus. Arbeidet med fremkommelighetsstrategien har vist at det er utfordringer knyttet til gjennomføring av prosjekter. Mange tiltak er kompliserte og omfattende, og krever ofte tøffe prioriteringer av kollektivtrafikk framfor personbil. Med mål om økt forståelse og fokus på gjennomførbarhet er det gjennomført dialogmøter med kommuner i Akershus. Dialogmøtene har gitt anbefalinger om at fremkommelighetsarbeidet. Fremkommelighetsstrategien gir forslag til prioriteringer og videre prosess frem mot gjennomføring av tiltak. Det er behov for en aktiv prosess med viktige avklaringer innenfor de ulike delstrategier. SIDE 7

8 Linje 906 ved Ski terminal. SIDE 8

9 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG HENSIKT Akershus fylkeskommune har vedtatt mål om at transportveksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er i tråd med mål som Stortinget har vedtatt gjennom Nasjonal transportplan og Klimameldingen. For at kollektivtrafikken skal kunne ta veksten i motorisert trafikk, er det viktig at kollektivtrafikken er konkurransedyktig og pålitelig. Punktlighet og reisetid er blant de viktigste faktorene for å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft, og fremkommelighet er derfor helt avgjørende for å få flere reisende med kollektivtransport. Kort og forutsigbar reisetid kan også gi bedre driftsøkonomi, som igjen muliggjør et bedre tilbud til trafikantene med samme ressursinnsats. Hovedstadsregionen og Akershus fylke er i sterk vekst, og behovet for et effektivt kollektivsystem øker. Kollektivtrafikken har i dag fremkommelighetsutfordringer flere steder. Det er behov for å løse dagens utfordringer, samtidig som det er viktig å etablere robuste traseer for fremtiden. Statistikk fra de årlige Prosam-rapportene for fremkommelighet for trikk og buss i Oslo og Akershus viser at det har vært små endringer i reisehastigheten for regionbuss fra 2009 og frem til i dag. Figur 1.2 viser hvordan reisetiden fordeler seg mellom 0-kjøring, oppholdstid og forsinkelse. Vi ser at oppholdstiden gikk betydelig ned fra 2009 til 2010, noe som kan skyldes endringer i billettsystemet. Siden 2010 har utviklingen flatet ut. For å gi bedre reisetid og redusere forsinkelser er det behov for økt innsats i fremkommelighetsarbeidet. Reisehastighet for regionlinjer (km/t) Figur 1.1 Reisehastighet for regionlinjer. Utarbeidet med utgangspunkt i Prosam-rapporter for fremkommelighet i Oslo og Akershus Utvikling i reisetid (snitt for utvalgte regionlinjer) Figur 1.2 Reisetid for regionlinjer, fordelt på 0-kjøring, oppholdstid og forsinkelser. Utarbeidet med utgangspunkt i Prosam-rapporter for fremkommelighet i Oslo og Akershus SIDE 9

10 Det både pågår og er utført en rekke arbeider som omhandler fremkommelighetstiltak i Akershus. Dette gjelder alt fra handlingsprogrammer for NTP, Oslopakke 3 og Samferdselsplan Akershus til ulike strategier og fagrapporter i regi av Ruter, Statens vegvesen og koordineringsgruppe Frem. I tillegg arbeides det med lokale planer som gir viktige rammer for fremkommelighetsarbeidet, spesielt i tilknytning til kollektivknutepunkter. For å få til en mer målrettet innsats er det behov for å etablere en strategisk overbygning for fremkommelighetsarbeidet i Akershus. Akershus fylkeskommune har ansvar for fremkommeligheten langs fylkesvegnettet i Akershus. Statens vegvesen administrerer fylkesvegnettet på vegne av Akershus fylkeskommune, mens kommunen er planmyndighet. Ruter administrerer og bestiller kollektivtilbudet. Akershus fylkeskommune ønsker ny giv i arbeidet med fremkommelighet (Ruter 2013), noe som er fulgt opp gjennom følgende punkter i Leveranseavtalen 2013 mellom Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen (Statens vegvesen og Ruter 2013): 1» Lage en langsiktig strategi for fremkommelighetstiltak i Akershus. Fremkommelighetsstrategien skal danne grunnlaget for prioriteringer inn imot Samferdselsplanen for Akershus » Lage en oversikt over kortsiktige tiltak. Tiltakene som foreslås skal vurderes inn imot Handlingsprogram for fylkesvegnettet Dette dokumentet beskriver strategi for fremkommelighetstiltak i Akershus. Strategien har hovedfokus på det langsiktige arbeidet som beskrevet i punkt 1 ovenfor. Arbeidet med kortsiktige tiltak gjennomføres som et eget prosjekt, men er synliggjort i dette dokumentet som del av en helhetlig strategi. 1.2 TILNÆRMING TIL STRATEGIARBEIDET Fremkommelighetsarbeidet innebærer flere typer utfordringer. Som grunnlag for strategiutvikling og en tematisk inndeling av strategiarbeidet, er det tatt utgangspunkt i tre hovedutfordringer for fremkommelighetsarbeidet, som vist i Figur 1.3. VIKTIGE UTFORDRINGER I FREMKOMMELIGHETSARBEIDET PROBLEMSTILLINGER I STRATEGIARBEIDET TEMATISK INNDELING AV STRATEGIARBEIDET Utvikling av kollektivsystem (f.eks. bygging av jernbane) og omgivelser i endring (f.eks. befolkningsvekst og fortetting i knutepunkt) kan gi nye fremkommelighetsutfordringer i fremtiden. Hvilke overordnede mål gir føringer for arbeidet? Hvilke føringer gir regionale plandokumenter og andre tilgrensende planarbeider? Rammer for utvikling Flere steder er det store fremkommelighetsproblem og forsinkelser i dagens situasjon. Hva er de viktigste problemområdene i dagens situasjon? Dagens kollektivsystem Gjennomføring av tiltak er krevende. Etter hvert som enklere tiltak er gjennomført, vil vi stå igjen med større fysiske tiltak som krever omfattende planarbeid, tøffere prioriteringer og større investeringer. Hvilke aktører er viktige i arbeidet med fremkommelighet? Hvordan kan fremkommelighetsarbeidet innrettes for å gi økt gjennomføringskraft, samtidig som hensyn til andre trafikantgrupper ivaretas på en god måte? Aktører og gjennomføring Figur 1.3 Utfordringer i fremkommelighetsarbeidet danner grunnlag for tematisk inndeling av strategiarbeidet. SIDE 10

11 De ulike temaene er behandlet i en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen og Ruter, med bistand fra konsulent. Det er også gjennomført dialogmøter med kommuner i Akershus. Arbeidet er supplert med gjennomgang av dokumentasjon og relevant datagrunnlag. En styringsgruppe med representanter fra Statens vegvesen og Ruter har fulgt arbeidet. Temaene danner grunnlag for rapportens struktur og er behandlet i hvert sitt hovedkapittel. 1.3 GRENSESNITT FYLKESVEG OG RIKSVEG Investeringer på fylkesvegnettet er synliggjort gjennom posten "Lokale tiltak i Akershus" i Oslopakke 3 og spesifiseres nærmere i Akershus Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet , og Samferdselsplan for Akershus Investeringer på riksveger er synliggjort i Nasjonal transportplan , Handlingsprogram , og i Oslopakke 3. Foreløpig rammer for tiltak i Bymiljøavtalene er synliggjort i Handlingsprogram for Oslopakke 3. Fremkommelighetsstrategien skiller mellom tiltak på riks- og fylkesveg. For foreslåtte fylkesvegtiltak gir strategien grunnlag for prioritering i Handlingsprogram for fylkesvegnettet og den langsiktige Samferdselsplan for Akershus Foreslåtte tiltak på riksvegnettet, og tiltak som berører kommunale veger kan videre gi grunnlag for innspill til Nasjonal transportplan, Oslopakke 3, Bymiljøavtalene, samt øvrige strategiarbeider og planprosesser i Oslo og Akershus. De ulike vegtypene behandles på følgende måter:» Fremkommelighet på fylkesvegnettet er behandlet grundigere enn riksveg. Dette inkluderer detaljert kartlegging av fremkommelighetsproblemer og tiltaksforslag med kostnadsanslag.» Riksveger i direkte tilknytning til kollektivknutepunkt er vurdert i strategien.» Riksveger for øvrig er omtalt og synliggjort som en del av den helhetlige strategien. Det er gjort kvalitative vurderinger av viktigheten på ulike deler av hovedvegnettet. Det er ikke vurdert kostnader og prosesser for gjennomføring for tiltak på riksveg. Mange tiltak som planlegges på riksvegnettet er svært omfattende, med helhetlig tilrettelegging for ulike trafikantgrupper, bymiljø og omgivelser. Løsninger i slike prosjekter kan påvirke fremkommelighetssituasjonen og behovet for tiltak på tilgrensende fylkesvegnett (E18 i vestkorridoren er et godt eksempel på dette, se kapittel 2.5.2). Dette gir en usikkerhet som må håndteres gjennom fleksibilitet i oppfølgingen av strategiarbeidet. Tiltak og prioriteringer kan måtte endres som følge av endringer i omgivelser og tilgrensende prosjekter. 1.4 FORANKRING OG HØRING Statens vegvesen, Ruter, Akershus fylkeskommune og en rekke kommuner i Akershus (bl.a. Asker, Bærum, Skedsmo, Ullensaker, Lørenskog, Ski og Ås) har bidratt i utarbeidelsen av fremkommelighetsstrategien. Utkast til strategidokument er sendt på høring til alle kommuner i Akershus. Utkastet har ikke vært behandlet politisk, men det er gitt administrative tilbakemeldinger fra flere kommuner. Etter høringsrunden er kommentarer og behov for avklaringer hensyntatt. Det har imidlertid i begrenset grad vært mulig å gjøre endringer i prioriteringer og anbefalinger om tiltak. Tilbakemeldinger på prioriteringer og forslag til helt nye tiltak vil i stedet tas med som innspill til det videre arbeidet med rullering av Samferdselsplan for Akershus, Nasjonal transportplan, Oslopakke 3 og Bymiljøavtalene. SIDE 11

12 2. RAMMER FOR UTVIKLING 2.1 OVERORDNEDE MÅL De nasjonale målene i Nasjonal transportplan og Klimameldingen danner føringer for den regionale transportpolitikken som Akershus er en del av. Regionale mål er konkretisert gjennom Samferdselsplan for Akershus og i Oslopakke 3. I tillegg har Ruter satt egne mål for kollektivtrafikken. Fremkommelighet er en viktig egenskap ved kollektivsystemet, og fremkommelighetsstrategien skal derfor bidra til å nå overordnede mål. De mest relevante overordnede mål er beskrevet i faktaboksen nedenfor. 2.2 MÅL FOR FREMKOMMELIGHET God fremkommelighet er en av de viktigste egenskapene for et attraktivt kollektivtilbud, og Ruter har derfor gitt konkrete fremkommelighetsmål. Relevante mål for fremkommelighet og pålitelighet for buss i Akershus er gitt i Ruters fremkommelighetsstrategi (Ruter 2011b):» 33 km/t i gjennomsnittlig reisehastighet på kort sikt (2015). Dette er en 20 prosents økning fra referanseåret 2001/2002.» 35 km/t i gjennomsnittlig reisehastighet på lang sikt (2030).» 80 % av avgangene for trikk og buss skal være Effektivt, sikkert, tilgjengelig og miljøvennlig transportsystem Det overordnede mål for den nasjonale transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling (Nasjonal transportplan , Samferdselsdepartementet 2013). Transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Gjennom klimaforliket er det gitt egne mål for transportsektoren i storbyområdene: Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene (Klimameldingen, Miljøverndepartementet 2012). Klimameldingen påpeker at kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal og transportplanlegging, å legge til rette for kollektivtransport og å benytte andre virkemidler som påvirker valg av transportform. Et attraktivt kollektivtilbud med god fremkommelighet Nasjonale mål følges opp og konkretiseres gjennom regionale planer. Utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus koordineres gjennom Oslopakke 3. De overordnede målene for Oslopakke 3 er:» God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektivtrafikk, næringstrafikk samt gang- og sykkeltrafikk» Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling.» Sikkert og universelt utformet transportsystem.» Attraktivt kollektivtilbud.» Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet. Fornøyde kunder, sterk markedsposisjon og en effektiv og bærekraftig ressursbruk Ruters visjon er: Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturligførstevalg (Ruter 2011). Ruter har satt overordnede mål om fornøyde kunder, sterk markedsposisjon og en effektiv og bærekraftig ressursbruk. Konkurransedyktig og bærekraftig region Akershus fylkeskommune tar i sin Samferdselsplan utgangspunkt i overordnede mål, med spseielt fokus på målene i Oslopakke 3. Det legges til et mål om at transportsystemet skal bidra til at Osloregionen skal være konkurransedyktig og bærekraftig (Akershus fylkeskommune 2012). SIDE 12

13 i rute. Med i rute menes mindre enn 3 minutter forsinket. For at en avgang skal registreres å være i rute må den være i rute både ved avgangsholdeplass og endeholdeplass samt viktig knutepunkt underveis. Avgangene skal heller ikke gå før tiden. Reisehastigheten måles for et utvalg på 17 hovedlinjer. I 2013 var gjennomsnittlig reisehastighet 29 km/t (se kapittel 1.1). Pålitelighet krever forutsigbar fremkommelighet, slik at det er mulig å sette opp en realistisk rutetabell. Bedre fremkommelighet vil derfor bidra til måloppnåelse både for pålitelighet og reisetid. Ruters fremkommelighetsstrategi trekker frem følgende viktige fokusområder i fremkommelighetsarbeidet for regionbuss: Sentrum av Oslo, inn mot knutepunktene i Akershus, og inn og ut på de tunge innfartsveiene. Punktlighet angis som andel avganger som er mindre enn 3 minutter forsinket. Ruter måler punktlighet på avgangsholdeplass, endeholdeplass og viktige knutepunkt som passeres underveis. For et utvalg regionbusslinjer er det målt punktlighet på 28 % i 2011 og 33 % i 2012 (Ruter 2013a). 2.3 KRITERIER FOR ØKT MÅLOPPNÅELSE Fremkommelighetsstrategien skal bidra til å nå fremkommelighetsmål og overordnede mål. God måloppnåelse krever at ressursinnsatsen rettes mot de beste tiltakene. Som grunnlag for strategiarbeidet er det derfor utarbeidet et sett med kriterier for prioritering av tiltak, kategorisert under de overordnede kriteriene effekt, viktighet og gjennomførbarhet, se Figur 2.1. KRITERIER BESKRIVELSE EFFEKT Redusert reisetid Tiltak som gir redusert reisetid/økt reisehastighet bidrar direkte til fremkommelighetsmålet og er det mest grunnleggende kriteriet for valg av tiltak. Økt forutsigbarhet og robusthet for fremtiden Forutsigbar fremføringshastighet gjør det mulig å sette opp en realistisk rutetabell, med økt pålitelighet som resultat. Variasjon i reisetid skal reduseres. Robusthet for fremtidig utvikling vektlegges høyt. Marked og utvikling Tiltak som gir effekter for mange reisende er viktigere enn tiltak på linjer med få passasjerer. Det er viktig å vurdere markedet både i dag og i fremtiden, med fokus på potensialet for nye reisende. VIKTIGHET Samsvar med planer Det er viktig å satse på steder som bygger opp under overordnede strategier for utvikling av kollektivtilbudet og regionen. Tiltak som bidrar til et velfungerende kollektivnett er spesielt viktige. Knutepunkter spiller en avgjørende rolle i et helhetlig kollektivsystem. Synlighet og synergieffekter Tiltak og prosjekter skal ikke bare gi størst mulig fremkommelighetsforbedring, men også bidra til profilering og signaleffekt. Pakker av tiltak kan bidra til økt samlet effekt og synliggjøring. Det er viktig å forklare og vise frem effekten av tiltak på en riktig og god måte for å skape forståelse. GJENNOM- FØRBARHET Unngå faglige konflikter Det er viktig at tiltak ikke gir negative konsekvenser for trafikksikkerhet eller er i konflikt med andre prioriterte trafikantgrupper (som f.eks. gående og syklende). Høy gjennomførbarhet Gjennomførbarhet inkluderer faktorer som tekniske utfordringer, kostnader og inngrep på omgivelser. Dersom viktige tiltak er vanskelige å gjennomføre, er det nødvendig å legge til rette for en grundig planprosess. Figur 2.1 Kriterier for prioritering av tiltak i fremkommelighetsarbeidet. SIDE 13

14 2.4 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT Busstilbudets rolle vil endre seg i takt med utviklingen av reisemarkedet, som igjen defineres av bolig- og arbeidsplassmønsteret. For å muliggjøre et effektivt kollektivtilbud er det nødvendig med en konsentrert arealbruk. re, men fungere sammen med ulike tilbud. Hvert sted må ta utgangspunkt i sine fortrinn.» Man bør tidlig bli enige om hvor framtidige busstraseer skal gå i alle de regionale by- og næringskjernene, slik at mulighet for fremtidige fremkommelighetstiltak sikres. Det pågående arbeidet med regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus (Plansamarbeidet), har som et hovedmål at fremtidig utbyggingsmønster skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur (Plansamarbeidet 2013). Dette innebærer at veksten konsentreres i byer og tettsteder. Knutepunkter utvikles og fortettes med boliger, handel og service. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og utlandet. Transportbehovet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Forslaget til regional plan for areal og transport utarbeides i løpet av våren Høsten 2014 vil planforslaget sendes på høring med planlagt høringsfrist i november. Endelig behandling av planforslaget skjer i Som grunnlag for utarbeidelse av planen er det utarbeidet et drøftingsdokument og en rekke temaanalyser. Drøftingsdokumentet peker på noen viktige prinsipper for utvikling av den regionale strukturen (Plansamarbeidet 2013):» Veksten konsentreres i byer og tettsteder. Knutepunkter utvikles og fortettes med boliger, handel og service.» Knutepunktene har ulike roller og ulik kollektivtilgjengelighet.» De regionale by- og næringskjernene og de største knutepunktene bør ha en urban struktur med høy utnyttelsesgrad, tilgjengelighet til et høyfrekvent kollektivtilbud, god tilknytning for gående og syklende og en begrenset parkeringsdekning.» Tanken om flerkjernet utvikling i Osloregionen går ut på at byene i mindre grad skal konkurre- Figur 2.2 Eksempler på prinsippskisser for utvikling i knutepunkt for ulike nivåer i knutepunkthierarkiet (Plansamarbeidet 2013). SIDE 14

15 Plansamarbeidet peker på Ski/Ås, Lillestrøm/ Lørenskog og Jessheim/Gardermoen som områder med stort potensial for næringsutvikling. En satsing på disse områdene kan bidra til å gi flere kompetansearbeidsplasser i sør- og nordøstkorridoren. Kompetansearbeidsplasser har stor betydning for regional utvikling og har i dag sitt tyngdepunkt i Oslo og vestkorridoren. En dreining mot flere kompetansearbeidsplasser i sør- og nordøstkorridoren vil kunne gi flere motstrøms reiser og bedre utnytting av transportsystemet. Samtidig er god kollektivtransport et stadig viktigere kriterium for kunnskapsbedrifters valg av lokalisering (Plansamarbeidet 2013). Lillestrøm er i en særstilling når det gjelder potensialet for vekst. I delutredningen om transportkonsekvenser av utbyggingsmønstre er det vist at området Lillestrøm/Strømmen/Kjeller kan bli et byområde på nærmere innbyggere (TØI 2013). Dette kan på sikt skape markedsgrunnlag for mer kapasitetssterke kollektivtransportformer enn buss. Selv om Plansamarbeidet peker på behovet for en dreining mot sør- og nordøstkorridoren, vil vestkorridoren, med Asker, Sandvika og Lysaker/ Fornebu fortsatt spille en viktig rolle i by- og næringsutviklingen. 2.5 ANDRE RELEVANTE PLANER Kollektivtransportstrategi for Statens vegvesen Region øst Kollektivtransportstrategien er et strategisk grunnlag for kollektivtransporttiltak i Oslo og Akershus (Statens vegvesen 2010a). Strategien peker på dårlig fremkommelighet og kronglete og atkomst til viktige stasjoner og knutepunkt som en hovedutfordring i Akershus. I tillegg er det dårlig fremkommelighet på flere tverrforbindelser. Viktige føringer i strategien er:» Hovedinnfartsvegene til Oslo, samt ringvegene, utvikles med gjennomgående kollektivprioritering.» Statens vegvesen skal bidra til tilrettelegging for bedre lokalt busstilbud som i større grad dekker lokale markeder i kombinasjon med økt mating til et forsterket togtilbud i knutepunktene i Akershus.» Kollektivtransport skal benyttes som et middel for økt kvalitet i steds- og bymiljøer både i Oslo og i byer og tettsteder i Akershus E18 Vestkorridoren Ny E18 i Vestkorridoren er prioritert i Oslopakke 3, og i NTP er det satt av midler til strekningen mellom Lysaker og Ramstadsletta. E18 prosjektet innebærer å legge store deler av E18 i tunnel gjennom Bærum, med ny tverrforbindelse i tunnel fra Gjønnes til E18 og ny atkomst fra E18 til Fornebu, mens dagens E18 vil bli bygd om til lokal samleveg med separat bussveg og sykkelveg. Hvis utbyggingen av ny E18 blir gjennomført vil dette påvirke fremkommeligheten på store deler av vegnettet i Vestkorridoren Ruters K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan (K2012, Ruter 2011a) angir at Ruter har som mål at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Ruter vil effektivisere ved at trafikktilbudet utvikles og samordnes, slik at ressursene settes inn der nytten og potensialet for etterspørsel og inntekt er størst. K2012 angir utviklingsmuligheter og utfordringer for regionbusstilbudet i hver korridor: Vestkorridoren. Ruter ønsker å styrke det lokale rutetilbudet, blant annen ved omdisponering av ressursene ved redusert parallellkjøring og større grad av mating til bane. Tilgjengeligheten til knutepunktene er en særlig problemstilling i vest. F.eks. gir atkomsten til Sandvika stasjon en stor omvei for flere av linjene vestfra. Nordøstkorridoren. Økt frekvens på jernbane har gitt grunnlag for å legge opp til mer mating fra lokalbusser mot knutepunktene. Bussressursene kan da i større grad benyttes til å betjene tverrgående tilbud, som vil styrke kollektivtrafikken lokalt. Ruter vil satse sterkere på raske hovedlinjer i kombinasjon med lokalt tilbud som gir flatedekning med overgang i knutepunktene. Trafikkplan nordøst gir ytterligere konkretisering av tilbudet i nord- SIDE 15

16 østkorridoren (Ruter 2013b). Det anbefales å legge ned og avkorte enkelte linjer, mens frekvensen styrkes på andre linjer. Sørkorridoren. I Follo ønsker Ruter å bygge opp om Skis rolle som regionsenter og knutepunkt for samspill tog/buss. Åpning av Follobanen vil gjøre det enda mer aktuelt å legge opp til overgang fra lokalbusser til tog i stasjonsbyene. Kollektivtrafikken må da sikres forutsigbare kjøretider til stasjonene av hensyn til sikre korrespondanser, noe som bare garanteres gjennom separate traseer. For Drøbak legges det opp til direktebuss inn mot Oslo. Med utgangspunkt i føringer fra K2012 gjennomfører Ruter korridorvise prosjekter for utvikling av rutetilbudet. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan skal rulleres hvert fjerde år. Ruters neste strategiplan, K2016, er planlagt å foreligge i Prinsipper for linjenettet Prinsipper for linjenettet (Ruter 2012) setter opp 10 prinsipper for ruteplanlegging som skal sørge for at tilbudsutformingen blir lik i de ulike regionene i Ruters område og gi vekst i antall kollektivreisende. Det skal satses på færre hovedlinjer med høy frekvens, heller enn mange linjer med lav frekvens. Det er et mål om å få flere linjer med minimum 10 minutters frekvens. Et annet viktig prinsipp er at egenskaper ved de ulike driftsartene skal utnyttes ved en bedre rollefordeling. Mating til bane og tog er i denne sammenheng et viktig grep Sentrumsplan for buss og trikk Sentrumsplan for trikk og buss (Ruter 2011c) gir overordnede føringer for kollektivtrafikken i sentrum av Oslo. Kapasitetsutfordringer i veinettet gir dårlig fremkommelighet i Oslo sentrum og er en flaskehals for regiontrafikken. Det er nødvendig med en gjennomgang av hvilke linjer som kjøres helt inn til sentrum. Regionlinjer som starter uten for byen inkludert de nære forstedene bør, dersom det ikke gir vesentlig kjøretidsforlengelse, mates til toget for videre transport inn til byen Oslonavet Det pågår en konseptvalgutredning (KVU) om Oslonavet som skal komme frem til et overordnet grep for kollektivtransporten til og gjennom Oslo mot 2030, 2040 og KVUen skal leveres i mai Det er Samferdselsdepartementet i samarbeid med Oslo og Akershus som er bestiller, og som gjennom bestillingsbrev datert har gitt Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter i felles oppdrag å lage en KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Jernbaneverkets handlingsprogram Handlingsprogram (Jernbaneverket 2014) skal sikre helhetlig styring og prioritering av Jernbaneverkets budsjettmidler. Hovedmålsetting er å utnytte jernbanens fortrinn for å ta veksten kollektivt ved at den transporterer mange reisende miljøvennlig. Det legges vekt på at utviklingen skal finne sted der potensialet er størst. Videre påpekes det at det skal tilbys halvtimesavganger og ekstra rushavganger for indre IC innen Det satses også på å bedre påliteligheten Fremkommelighet på fylkesvegnettet På oppdrag fra Ruter, Statens vegvesen Region øst, Oslo kommune Bymiljøetaten og Akershus fylkeskommune har Sweco (2012) dokumentert resultatene fra en workshop om tiltak langs fylkesvegnettet og til og forbi knutepunkter for perioden Rapporten inkluderer et grundig arbeid med identifikasjon av strekninger på fylkesveger i Akershus og kommunale veier i Oslo der bussen har fremkommelighetsproblemer (se kapittel 3.2). For hvert område er det utarbeidet en rekke forslag til tiltak som er illustrert og kostnadsvurdert. Rapporten har vært et svært viktig grunnlag for arbeidet med fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus. Både identifikasjon av problemområder og tiltaksforslag med vurderinger og kostnadsberegninger er lagt til grunn for arbeidet med fremkommelighetsstrategien. SIDE 16

17 Figur 2.3 Rapporten Fremkommelighetstiltak for buss på fylkesveger (Sweco 2012) har vært et viktig grunnlag for arbeidet med fremkommelighetsstrategien Fremkommelighet på hovedvegnettet Fremkommelighet for buss på hovedvegnettet i Oslo og Akershus for dokumenterer resultater fra en workshop med fokus på langsiktige fremkommelighetstiltak for busstrafikken på hovedvegnettet i Oslo og Akershus (Statens vegvesen 2010b). Rapporten viser at det for å sikre fremkommelighet på sikt er behov for kollektivfelt på hele hovedvegnettet. Det vises to prinsipper for kollektivprioritering:» Høystandard kollektivfelt, midtstilt eller sidestilt, konfliktfrie med ramper, god kapasitet på holdeplasser og tilstrekkelig lengde på akselerasjons- og retardasjonsfelt.» Egne kollektivfelt på strekninger, men ikke nødvendigvis konfliktfrie med ramper og kryss. Rapporten gir en prioriteringsrekkefølge for gjennomføring av tiltak. Prioriteringsrekkefølgen har gitt utgangspunkt for vurderinger i fremkommelighetsstrategien (se kapittel 6.5). SIDE 17

18 3. DAGENS KOLLEKTIVSYSTEM 3.1 BUSSENS ROLLE I AKERSHUS De viktigste strukturene for kollektivtransport og knutepunkter i Akershus er vist i Figur Regionale og lokale linjer Bussen står for 58 % av kollektivreisene i Akershus (Plansamarbeidet 2013). Busstilbudet i Akershus har to hovedroller: Hovedlinjer mellom Akershus og Oslo som utfyller tog- og banetilbudet, og lokale linjer i Akershus. Hovedlinjer mellom Oslo og Akershus gjør den største jobben for regionbuss i dagens situasjon. Selv med utbygging av tog- og banetilbudet vil det være behov for Oslorettede busslinjer. Dette er mest aktuelt der trafikkgrunnlaget er godt og toget gir omvei, lang reisetid eller mangler kapasitet. Lokale linjer i Akershus skal betjene lokale markeder og reiserelasjoner. I tillegg skal de spille sammen med tog, bane, båt og buss på regionale reiser Togtilbudet legger premisser Jernbanen er grunnstammen i den regionale strukturen og legger premisser for utvikling av lokale busslinjer i Akershus. Togtilbudet har vært og er under utvikling med infrastrukturtiltak og nytt materiell. I 2012 ble en ny rutestruktur innført, og fra desember 2014 vil tilbudet utvides og kompletteres (NSB 2012). For strekningen Asker Lillestrøm innebærer dette:» Samordning av regiontog og lokaltogslinjer gir et system med 6 avganger i timen og fast 10 minutters frekvens mellom knutepunktene Asker, Sandvika, Lysaker, Nationaltheatret, Oslo S og Lillestrøm.» I tillegg kommer lokaltoget som stopper på alle stasjoner mellom Asker og Lillestrøm (L1). Dette får 4 avganger i timen, med 15 minutters frekvens.» Alle linjer unntatt L1 benytter tunnelene mellom Asker og Lysaker og Romeriksporten til Lillestrøm. Dette gir følgende reisetider inn til Oslo S: Asker 20 min, Sandvika 15 min, Lillestrøm 10 min og Jessheim 38 min. Toget spiller en svært viktig rolle i sørkorridoren, men det er ikke sporkapasitet til å øke antall avganger på strekningen Oslo Ski i dag (NSB 2012). Strekningen har nå 5 avganger i timen, med innsatstog som til sammen gir 10 avganger i en retning rushtiden. Reisetiden for ulike linjer varierer mellom 20 og 33 minutter, og avgangsfrekvensen er ujevnt fordelt, fra 5 til 19 minutter. Det er også kapasitetsproblemer på strekningen. Arbeidet med ny Follobane er påbegynt og planlagt ferdigstilt i 2021 (Finansdepartementet 2013). Follobanen gir grunnlag for en økning i frekvens og kapasitet, og reisetiden Oslo Ski reduseres til 11 minutter Økt mating inn mot de viktigste jernbaneknutepunktene For å dra nytte av utviklingen på jernbane, arbeider Ruter med korridorvise prosjekter for utvikling av rutetilbudet gjennom økt mating inn mot de viktigste jernbaneknutepunktene. Målet er å gi bedre ressursutnyttelse og økt frekvens på lokale linjer. For at bussmating til tog skal gi et effektivt og pålitelig tilbud, er det nødvendig med god fremkommelighet inn mot og gjennom knutepunktene. God fremkommelighet gjennom regionale bysentrum kan danne grunnlag også for et effektivt tverrgående, lokalt tilbud basert på pendling. For enkelte områder vil fordelene og markedsgrunnlaget for direktebuss mot Oslo være så store at tilbudet bør opprettholdes. Dette krever god fremkommelighet på deler av hovedvegnettet hvor toget ikke er et reelt alternativ. SIDE 18

19 Follobanen planlegges ferdigstilt i Figur 3.1 De viktigste busstraseene i Akershus, sett i sammenheng med togtilbud og knutepunkter. SIDE 19

20 3.2 FORSINKELSER I PRIORITERTE PROBLEMOMRÅDER I arbeidet med fremkommelighetsstrategien er det valgt ut 14 prioriterte problemområder på fylkesvegnettet, i knutepunkter eller viktige strekninger i tilknytning til knutepunkter, se Tabell 3.1. Områdene tilfredsstiller følgende kriterier:» Høy viktighet i kollektivsystemet. Viktig for at kollektivnettet skal fungere i dag og ved fremtidig utvikling, f.eks. strekning inn mot viktig byttepunkt.» Stort marked. Mange reisende i dagens situasjon og potensial for flere reisende ved fremtidig vekst.» Fremkommelighetsproblemer. Forsinkelser i dagens situasjon og sårbarhet ved fremtidig vekst. Forsinkelsesdata og beskrivelser av viktige problemstillinger er gitt korridorvis på de neste sidene. Grunnlaget for valg av problemområder er identifiserte strekninger og problemområdene fra rapporten Fremkommelighetstiltak for buss på fylkesveier (Sweco 2012). Disse er kvalitetssikret og supplert med ytterligere områder etter innspill fra Ruter og kommuner i Akershus. Områdene er så vurdert opp mot kriteriene for arbeidet, som beskrevet i kapittel 2.3. Tabell 3.1 Oversikt over prioriterte problemområder på fylkesveg og knutepunkter i de tre korridorene. TYPE VESTKORRIDOREN NORDØSTKORRIDOREN SØRKORRIDOREN Regionsenter og byområde i Akers- Sandvika Lillestrøm Ski hus Asker Jessheim Lokalsenter og viktig knutepunkt Bekkestua Lørenskog/A-hus Ås Vollsveien/Lysaker Skedsmokorset Olavsgaard Viktige strekninger på riksveg Rv159/Lørenskog (europaveger er ikke inkludert i Rv22/Fetsund oversikten) Rv4/Nittedal Fremkommelighetstiltak for buss på fylkesveier Som grunnlag for rapporten Fremkommelighetstiltak for buss på fylkesveier, ble det i 2012 utført et grundig arbeid med identifikasjon av strekninger på fylkesveger i Akershus og kommunale veier i Oslo der busstrafikken har fremkommelighetsproblemer (Sweco 2012). Utvalget ble gjort etter følgende metode:» Forsinkelsesdata ble hentet inn for morgen- og ettermiddagsrush uke 42 og 43 høsten 2011.» Dataene er sortert på de 40 verste strekningene (mellom to holdeplasser) langs fylkesveger i Akershus og de 80 verste strekningene inn og ut fra knutepunkter i Akershus (knutepunkt definert som viktig lokalt byttepunkt).» Strekningene ble videre kategorisert i ti problemområder hvor flere strekninger ble sett i sammenheng som grunnlag for arbeid med tiltak. SIDE 20

21 3.2.1 Vestkorridoren Prioriterte problemområder i vestkorridoren er Asker, Sandvika, Bekkestua og Vollsveien. Fornebu er også et viktig problemområde, men er ikke vurdert i dette prosjektet. Gjennomsnittlige forsinkelser er vist i Figur 3.2. Forsinkelsene beskrives slik:» Asker. Forsinkelse fra rundkjøring Lensmannslia x Drammensveien til bussterminalen på Asker stasjon. Stor innfartsparkering tett på stasjonen bidrar til mye trafikk inn mot knutepunktet. Vegsystem med tofelts bilveg og flere rundkjøringer gir ingen prioritering av buss på strekningen.» Sandvika. Buss blir stående å vente på å komme ut fra terminalen på grunn av trafikk fra venstre i rundkjøringen. I Sandviksveien er det kø av biler som skal ut på E18. I perioder er det stillestående kø på strekningen. Forsinkelser i Slependveien skyldes mye trafikk inn mot E16. Vegsystem med i hovedsak tofelts bilveg og flere rundkjøringer vanskeliggjør prioritering av buss i hele området.» Bekkestua. Størst forsinkelser på strekningene i tilknytning til Bekkestua terminal, samt hele Gamle Ringeriksvei og Gamle Drammensvei mellom Bekkestua og Stabekk. Forsinkelser skyldes høy trafikk i og et vegsystem med tofelts veg, mange kryss og flere rundkjøringer uten prioritering av buss. Køproblemer på Stabekk skyldes delvis tilbakeblokkering fra påkjøring til E18.» Vollsveien. Smal bru over Bærumsveien. Smal og svingete vei med høy trafikk og kø. Forsinkelser over en lang strekning gir samlet sett svært dårlig forutsigbarhet og høy reisetid. FORSINKELSE > 2 min/km 1 2 min/km 0,5 1 min/km Figur 3.2 Forsinkelser i vestkorridoren. SIDE 21

22 3.2.2 Nordøstkorridoren Prioriterte problemområder i nordøstkorridoren er Lillestrøm, Jessheim, Lørenskog/A-hus, Olavsgaard og Skedsmokorset. I tillegg inkluderes tre strekninger på riksveg, Rv159/Lørenskog, Rv4/Nittedal og Rv22/Fetsund. Gjennomsnittlige forsinkelser er vist i Figur 3.3. Forsinkelsene beskrives slik:» Lillestrøm. Buss i blandet trafikk påvirkes av bilkø. Mange kryss og fotgjengere hindrer trafikkflyt enda mer. Ugunstige svingebevegelser fra Adolf Tidemands gate til Parkalleen og fra Storgata til Parkalleen lang kjøretid. Kryssene Parkalleen x Storgata og Solheimsgata x Nittedalsgata er signalregulerte og har buss i flere retninger, som vanskeliggjør prioritering. Kronglete atkomst inn og ut fra terminalen gir ekstra kjøretid for pendlende busser. Tett holdeplassavstand i sentrum gir lang reisetid.» Jessheim. Buss kjører i blandet trafikk og påvirkes av bilkø. På terminalen får bussene vikeplikt for biler som kjører ut fra parkeringskjelleren til storsenteret. Storgata har problem på grunn av trange forhold med mye varelevering og biltrafikk. FORSINKELSE > 2 min/km 1 2 min/km 0,5 1 min/km Figur 3.3 Forsinkelser i nordøstkorridoren. SIDE 22

23 » Lørenskog/A-hus. Vegsystem med i hovedsak tofelts bilveg og flere rundkjøringer vanskeliggjør prioritering av buss i hele området. Parkeringshuset ved A-hus genererer mye atkomsttrafikk. Dette gir tidvis lang tilbakeblokkering i busstraseen. Fotgjengerstrøm over vegen mellom parkeringshuset og sykehuset gir også forsinkelser i perioder. Forsinkelser i forbindelse med av- og påkjøring Rv159.» Olavsgaard. Lange køer i rush gir store forsinkelser. En viktig årsak er krysset Trondheimsveien x Fetveien hvor mye trafikk i alle tilfarter gir treg avvikling. Ekspressbusser på E6 får en stor ekstrasløyfe inn til terminal, som i rush kan gi stor uforutsigbarhet.» Skedsmokorset. Store forsinkelser på grunn av sakte bilkø i rush. Det er spesielt avviklingsproblemer i rundkjøringen Trondheimsveien x Presthagaveien. Krysset har buss i alle fire tilfarter, som vanskeliggjør prioritering. Forsinkelser i Prestahagaveien forbi E6 skyldes høy biltrafikk i forbindelse med av- og påkjøring til E6.» Visperud/Rv159. Forsinkelse på Rv159 mellom Lørenskog, Visperud og Furuset skole. Forsinkelser skyldes av- og påkjøring Rv159 og kopling mellom Rv163 og Rv159.» Nittedal/Rv4. Bussen står i kø sammen med bilene langs Rv 4 mellom holdeplassene Kjul, Måsan og Myra. Betydelige forsinkelser i ettermiddagsrush i nordgående retning.» Fetsund/Rv22. Bussen står i kø sammen med bilene. Forsinkelser i forbindelse med kryssområder Sørkorridoren Prioriterte problemområder i sørkorridoren er Ski og Ås. Gjennomsnittlige forsinkelser er vist i Figur 3.3. Forsinkelsene beskrives slik:» Ski. Det er noe forsinkelse på grunn av bilkø i Jernbaneveien, Åsveien og Kirkeveien. Ski storsenter er genererer mye trafikk, spesielt i ettermiddagsrush. Pendlende linjer har ekstra kjøretid på grunn av inn- og utkjøring til terminalen.» Ås. Kronglete atkomst hvor bussen kjører turretur mellom hovedtraseen på Fv152 og terminalen. Dette gir unødvendig lang reisetid, selv uten kø og forsinkelser. Problemet forsterkes i perioder med mye biltrafikk. FORSINKELSE > 2 min/km 1 2 min/km 0,5 1 min/km Figur 3.4 Forsinkelser i sørkorridoren. SIDE 23

24 3.3 FORSINKELSER PÅ RIKSVEG Transportmodellberegninger for riksvegnettet i Oslo og Akershus viser stor belastning i dagens sitasjon og økt belastning frem mot 2030 (se Figur 3.5). Store deler av riksvegnettet mangler kollektivfelt, eller har kollektivfelt som opphører i forbindelse med av- og påkjøringer. På disse strekningene vil busstrafikken bli stående i samme kø som biltrafikken. mer biltrafikk over på Ring 3. Det gir nye kapasitetsutfordringer på Ring 3 og på forbindelsene mellom Ring 3 og Ring 2. I Nordøstkorridoren viser prognosen store forsinkelser på alle tre hovedveger gjennom Groruddalen og Nedre Romerike, samt E6 til Gardermoen. I Sørkorridoren er det mindre endringer i fremkommelighet for bil sammenliknet med i dag. Beregningene viser størst forsinkelser innenfor Oslo og i umiddelbar nærhet til Oslos grenser, både i dagens og fremtidig situasjon. I Vestkorridoren er det forsinkelser på tross av at det er forutsatt økt kapasitet for biltrafikk. Flaskehalsen forbi Lysaker og Skøyen bidrar dessuten til å lede Figur 3.5 Belastningsgrad på vegnettet i morgenrush 2009 og 2030, rødt indikerer konstant kø (Statens vegvesen 2010a). SIDE 24

25 4. AKTØRER OG GJENNOMFØRING 4.1 AKTØRER I ARBEIDET MED FREMKOMMELIGHET Arbeidet med fremkommelighetsstrategien har vist at det er utfordringer knyttet til gjennomføring av prosjekter. Det finnes mange forslag til tiltak, men mange blir ikke gjennomført, eller gjennomføring tar lang tid. Mange tiltak er kompliserte og omfattende, og krever ofte tøffe prioriteringer av kollektivtrafikk framfor personbil. For å øke gjennomførbarheten av tiltak, er det viktig å ha en god forståelse for og god dialog med ulike aktører i fremkommelighetsarbeidet. Statens vegvesen, Ruter, fylkeskommunen og kommunene spiller sentrale roller i arbeidet med fremkommelighet: Statens vegvesen. Statens vegvesen er et fagorgan med ansvar for utredninger, fakta og forslag til prioritering av prosjekter i handlingsprogram og budsjetter for fylkes- og riksveg. Statens vegvesen er veg- og vegtrafikkforvalter som administrerer riksvegene for staten og fylkesveg for fylkeskommunene (både utbygging og drift). Ruter. Ruters rolle er å planlegge, samordne, bestille og markedsføre kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Ruter er aktiv pådriver overfor statlige og kommunale myndigheter for gjennomføring av tiltak for å bedre kollektivtilbudets infrastruktur. Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen eier fylkesvegene og skal planlegge og samordne den regionale transportpolitikken. Fylkeskommunen har dermed ansvaret for investeringer og prioriteringer på fylkesvegnettet. Mange av Akershus fylkeskommunes oppgaver er delegert til Ruter og Statens vegvesen, som beskrevet ovenfor. Kommunene. Plan- og bygningsloven sikrer lokal folkevalgt styring ved at kommunestyret er planmyndigheten som driver den lovbestemte planprosessen og fatter vedtak. Det vil si at alle tiltak som krever reguleringsplan må godkjennes av kommunen. Kommunestyret har selvstyre innenfor rammene av lov, nasjonale interesser og vesentlige regionale interesser. SIDE 25

26 4.2 DIALOGMØTER MED KOMMUNER I sentrale knutepunkter, byer og tettsteder er det mange aktører og interesser som det skal tas hensyn til. Som planmyndighet og lokal representant spiller kommunene en viktig rolle i planlegging og gjennomføring av fremkommelighetstiltak. I arbeidet med fremkommelighetsstrategien er det gjennomført dialogmøter med kommuner i Akershus for å: 2. Helhetlig planlegging i sentrumsområder. I sentrumsområder må det legges til rette for helhetlig planlegging i stedet for anbefalinger om enkelttiltak. Kollektivtrafikk må ses i sammenheng med andre prioriterte transportformer som gang og sykkel, og konsekvenser og tiltak må vurderes for et større område i sammenheng. Det bør belønnes dersom en kommune gjør tøffe prioriteringer for å bidra til nasjonale og regionale mål. 3. Tydelig linjenettsutvikling. Fremkommelighetsstrategien må bygge på en tydelig, forutsigbar og langsiktig utvikling av linjenettet. Det er viktig å bestemme og synliggjøre de viktigste fremtidige kollektivtraseene. Dette gir forutsigbarhet i arealutvikling, tiltak og investeringer.» Etablere en god dialog med kommunene.» Oppnå felles forståelse for problemstillinger knyttet til bussfremkommelighet.» Kartlegge typiske utfordringer og muligheter for gjennomføring av tiltak.» Lytte til synspunkter fra kommunene, slik at disse kan vektlegges i det videre arbeidet. Det er gjennomført egne møter med de største kommunene som også har viktige problemområder for buss: Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Ås. Resterende kommuner i hele Akershus har vært invitert til å delta i et felles møte og komme med skriftlige innspill. Innspill fra kommunene er analysert og sortert som grunnlag for en samlet fremstilling. 4.3 RESULTATER FRA KOMMUNENE Resultatene fra dialogmøtene gir viktig input til fremkommelighetsstrategien. Tabell 4.1 viser de mest relevante innspill og funn som var felles for flere kommuner. Dette er sortert i utfordringer og muligheter ved planlegging og gjennomføring av kollektivtiltak. Basert på funnene i Tabell 4.1 er det formulert seks føringer for utvikling av fremkommelighetsstrategien: 4. Langsiktig planlegging. Ruter, Statens vegvesen og kommunene kan sammen bidra til at fremtidige fremkommelighetstiltak sikres gjennom overordnede og lokale planer. F.eks. kan nødvendig arealbeslag for kollektivtraseer sikres slik at dette ivaretas ved byutvikling og vekst. 5. Tydelige faglige anbefalinger. Ruter og Statens vegvesen bør være tydelige og konsekvente i sine faglige råd og prinsipper for utvikling av kollektivtilbudet generelt og fremkommelighet spesielt. Fagmiljøene må hjelpe hverandre til å gjøre prioriteringer som støtter opp om overordnede mål. 6. Gjennomførbarhet og prioritering. For å møte mange av utfordringene ved planlegging og gjennomføring, bør tiltak sorteres og prioriteres med utgangspunkt i effekt, viktighet og gjennomførbarhet. Ressursbehov til planlegging bør synliggjøres i strategien. 1. Grundige konsekvensvurderinger. Det må utføres grundige konsekvensvurderinger før gjennomføring av tiltak. SIDE 26

27 UTFORDRINGER MULIGHETER MÅL OG PREMISSER Kommunene opplever stor vekst. Veksten gir transport- og fremkommelighetsutfordringer dersom det ikke legges til rette på en god måte. Kommunene peker på konkrete fremkommelighetsproblemer for buss i sentrumsområder og enkeltstrekninger utenfor sentrum. Tilslutning til overordnede mål om miljøvennlig transportvekst og sentralisert byvekst. Det er forståelse for moderne prinsipper for kollektivplanlegging (f.eks. mating til tog, effektivt linjenett, hensiktsmessig holdeplassavstand). PRIORITERING Mange tiltak innebærer restriksjoner for biltrafikk. Dette er krevende av flere grunner: Det er ofte sterkt press fra lokale aktører mot lokale politikere dersom man gjennomføres restriktive tiltak for bil. Det er vanskelig å innføre restriksjoner for bil om kollektivtilbudet ikke oppfattes som godt nok. Det er ofte mer fokus på biltrafikk og uønskede konsekvenser enn de positive konsekvensene som et tiltak kan gi for kollektivtrafikken. Det oppleves å være økende forståelse av kollektivtrafikkens viktighet og rolle blant politikere og opinion. Det bør belønnes dersom en kommune gjør tøffe prioriteringer og planlegger lokalt i henhold til overordnede mål og føringer. Grundige konsekvensvurderinger øker muligheten for å gjennomføre tiltak som krever tøffe prioriteringer. RESSURSER Mange kommuner har begrensede bemanning og begrensede budsjetter til bruk på kollektivtiltak. Tiltak på riks- og fylkesveg ofte krever investeringer på kommunal veg. Det etterlyses tettere samarbeid mellom Ruter og Statens vegvesen. Ruter og Statens vegvesen kan tilrettelegge for bedre dialog med kommunene. Fora for tettstedsplanlegging kan opprettes, med mål om forpliktende samarbeid. FORMIDLING Det er utfordrende å formidle komplekse faglige sammenhenger, f.eks. fra administrasjon til politisk nivå og opinion. Ruter kan bli flinkere til å synliggjøre positive effekter når det gjøres endringer i kollektivsystemet. Vi har mange gode verktøy for planlegging av biltrafikk (f.eks. modellberegninger). Dette gir stor fokus på biltrafikk i planleggingen. Ruter kan bli tydeligere på sine faglige anbefalinger, f.eks. hvor og hvordan kommuner kan utvikle områder som kan betjenes kollektivt på en god og effektiv måte. PLANER Flere kommuner har pågående reguleringsplanarbeider for sentrale områder. Ambisjonsnivå for tilrettelegging av kollektivtrafikk varierer mellom ulike kommuner og planarbeider. Helhetlig planlegging øker muligheten for å få gjennomført tiltak. Kollektivtrafikk må ses i sammenheng med andre prioriterte transportformer som gang og sykkel. Flere kommuner har lokale planer og strategier for gang og sykkel. Slike strategier er ikke alltid koordinert med utvikling av kollektivtilbudet. Kommuner opplever det som utfordrende å erverve grunn. Grunnerverv forsinker planprosesser, også hos Statens vegvesen. En utfordring i eksisterende kartlegginger av fremkommelighetsproblemer er at de ikke legger til grunn endringer i arealbruk og transportsystem. Det er viktig å bestemme hva som skal være de fremtidige kollektivtraseene slik at man kan ivareta behov før veksten inntreffer. Flere kommuner legger inn plass til kollektivfelt i kommuneplaner og reguleringsplaner. Ruter bør være tydelig på langsiktig utvikling av linjenettet, for å gi forutsigbarhet i arealutvikling, tiltak og investeringer. Flere kommuner har allerede startet arbeidet med planlegging for tilrettelegging av flere sentrale og viktige kollektivforbindelser. Tabell 4.1 Utfordringer og muligheter ved planlegging og gjennomføring av kollektivtiltak. Innspill fra kommuner i dialogmøter. SIDE 27

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster Bakgrunn og mål Organisering Faser og leveranser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Alternativer for utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet Oslo og Akershus vokser 350 000 nye innbyggere i 2030 Muligheter

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Velkommen til en byregion som tar grep

Velkommen til en byregion som tar grep Velkommen til en byregion som tar grep Leder for plansekretariatet Ellen Grepperud Bakgrunn Mål Faser og leveranser Organisering BAKGRUNN Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder 13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser I påvente

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Notat om E18 gjennom Vestkorridoren Virkning for knutepunktsutvikling og kollektivandel

Notat om E18 gjennom Vestkorridoren Virkning for knutepunktsutvikling og kollektivandel Asker kommune Bærum kommune Notat om E18 gjennom Vestkorridoren Virkning for knutepunktsutvikling og kollektivandel E18- utvalgene fra Asker og Bærum møtte representanter for Samferdsel-, Nærings- og Kommunal

Detaljer

22.01.13, Styre i Osloregionen Ellen Grepperud, sekretariatsleder

22.01.13, Styre i Osloregionen Ellen Grepperud, sekretariatsleder 22.01.13, Styre i Osloregionen Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativene til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Fra nav til nettverk 13. august 2015

Fra nav til nettverk 13. august 2015 Fra nav til nettverk 13. august 2015 Side 2 KVU Oslo-Navet har utviklet mulige tiltak for det området i og rundt Oslo som kan betjenes eller betjenes av lokaltog (markert med lyserødt), med hovedvekt på

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst 30.05.2013 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029 Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. 2016 Vestregionen er et strategisk samarbeid som omfatter kommunene Asker,

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av

Detaljer

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

09.04.2014. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

09.04.2014. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst 09.04.2014 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

Status Oslopakke 3 Hva skjer?

Status Oslopakke 3 Hva skjer? Status Oslopakke 3 Hva skjer? Olav Fosli fung. leder Oslopakke 3-sekretariatet 1. nov 2011 03.11.2011 1 Innhold Handlingsprogram 2012-15 Budsjett 2012 Status på tiltak Mål- og resultatstyring Utfordringer

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet

KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/456 14.08.2013 KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet Vi viser til brev av 20. desember 2012 med prosjektplan for ovennevnte

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

E6 MANGLERUDPROSJEKTET /// KOLLEKTIVTRANSPORTSTRATEGI

E6 MANGLERUDPROSJEKTET /// KOLLEKTIVTRANSPORTSTRATEGI E6 MANGLERUDPROSJEKTET /// KOLLEKTIVTRANSPORTSTRATEGI RAPPORT /// JUNI 2015 OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no FORORD Statens vegvesen

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Felles formannskapsmøte Øvre Romerike 25.april 2013 Bård Vestøl Birkedal og Bjørn Oscar Unander Analyse og Strategi AS Agenda

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Verksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

Verksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet Verksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer