Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

Transkript

1 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

2 Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte fortsatt vekst?

3 I begynnelsen var det Oslopakke 1 Felles kriseforståelse: «Kø, kork og kaos!» Mål: Sikker og effektiv trafikkavvikling Bedre miljø ved vegomlegging Bedre for kollektivtrafikken Bomring fra mrd 1987-kr % stat, 55 % bom 20 % til kollektiv infrastruktur (ikke jernbane)

4 Bomring - 19 bomstasjoner

5 Kilde: Fjellinjen

6 Etter Oslopakke 1 Fortsatt vekst i biltrafikken Kollektivandelen går ned Miljøsituasjonen er alvorlig i deler av byen Bilholdet øker særlig i Akershus Konkurranseforholdet bil kollektiv må endres til kollektivtrafikkens fordel

7 Oslopakke 2 «kollektivløftet» Oslo kommune og Akershus fylkeskommune tok initiativ i 1996 Erkjennelse: trafikkveksten vil spise opp gevinstene av hovedvegutbyggingen i Oslopakke 1 Mål: Styrke kollektivtrafikken slik at den «tar trafikkveksten» Lokale vedtak sommeren

8 Oslopakke 2 - rammer Pakke til 15,6 mrd 2002-NOK Finansieringskilder: Ordinære statlige budsjetter Trafikantbetaling 2 NOK ekstra i bomringen 0,75 NOK pr billett Økt statlig innsats til jernbane (dobbeltspor jernbane; Asker Skøyen og Ski Oslo) } fra

9 Hvordan ble det jobbet? Forankret i Samordningsutvalget for O1 og O2. Ledet av Vegdirektøren. Koordineringsgruppe for O2 ledet av strategisjefen i Region øst. Eget Oslopakke 2-sekretariat ledet av SVRØ: Sikret daglig oppfølging av prosjektporteføljen Koordinerte samarbeidspartnerne Fortløpende vurderinger av behov Initierte tiltak til handlingsprogrammet Forberedte/rapporterte til Koordineringsgruppe O2 Utgangspunktet var et omforent, langsiktig, regionalt, samordnet og optimalisert driftskonsept (2015) Prioriterte fremkommelighet og tilgjengelighet (knutepunkt), i tillegg til god informasjon

10

11

12 Frem Stortingsmelding nr 26 ( ) «Bedre kollektivtransport» I regi av O2-samarbeidet ble det i 2003 etablert en FREMgruppe mål om 20 % bedre framkommelighet innen 2005 Ledet av Statens vegvesen, med en aktiv statsråd i ryggen Fikk voldsom mediaoppmerksomhet og tidlige suksesser Skapte en vinn-vinn-situasjon «Alle» ville satse på framkommelighetstiltak

13 Frem tok framkommelighetsarbeidet til et nytt nivå Egen prosjektorganisasjon samlet portefølje Samlet finansieringspost (tidligere var det mange mindre, spredte tiltak lagelig for «hugg») Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

14 En tiltakspakke for hver linje

15

16 En tiltakspakke for hver linje

17 T-baneringen flaggprosjekt i O2 Ny forbindelse øst-vest Kortere reisetid Nye knutepunkt 1. etappe Storo 2003 Ringen fullført i km Kostnad: 1,4 mrd kr Byggherre: Samferdselsetaten Finansiering:

18 Større tiltak, f.eks. kollektivfelt: Ett felt omgjort til kollektivfelt på Ring 2 ved Ullevål sykehus i 2005 Ga redusert forsinkelse for buss og mindre konsekvenser for biltrafikken enn fryktet

19 SIS-skilt på holdeplasser + mobil og internett

20 Mindre tiltak; hindre feilparkering

21 Videreført med Oslopakke 3 Fra 2008: Nytt politisk initiativ: O1 + O2 + økte rammer + bompenger til drift av kollektivtransport = Oslopakke 3 Økte takster i bomringen Tverrpolitisk enighet om en videre satsing på veg og kollektiv Økt innsats på kollektivtransport i Oslo og Akershus

22 Organisering av Oslopakke 3 O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør - Samferdselsbyråd i Oslo - Fylkesordfører i Akershus Politisk referansegruppe O3- sekretariat O3 ADM Administrativ koordineringsgruppe Tiltakshavere/byggherrer: Statens vegvesen Bymiljøetaten Ruter/KTP Jernbaneverket O3 FAG Faglig koordineringsgruppe 22

23 Oppskrift for suksess!? Bedre kollektivtilbud: Økt frekvens Nytt materiell Økt standard på infrastruktur og framkommelighet SIS Lavere månedskortpris Nytt bomsnitt i vest og høyere takster og bortfall periodeavtale Lavkonjunktur

24 Indeks 2007=100 Utviklingstrekk Oslo og Akershus Indeks 2007= Befolkning Oslo og Akershus Biltrafikk Oslo Kollektivreiser Oslo Biltrafikk Akershus Kollektivreiser Akershus Datagrunnlag: Ruter, SSB, Statens vegvesen 24

25 ÅDT (én veg) Antall passeringer pr dag over Osloringen og Bærumsringen Bomring Oslo : -0,3 % Bomring Bærum : -0,5 % Kilde: Fjellinjen Sum begge bomsnitt : -0,4 % 25

26 Befolkningsvekst i Oslo snitt per år km fra sentrum

27 Kollektivtrafikken vinner andeler sammenliknet med bilen sammenliknet med bilen Befolkning Oslo og Akershus Passasjerer kollektivtransport Oslo Passasjerer kollektivtransport Akershus Biltrafikk Oslo Biltrafikk Akershus Vognkm

28 10 millioner flere påstigninger sammenlignet med % vekst i trafikken 28 av side 114

29 95 % fornøyde kunder Mot 91 % i av side 114

30 Sterk befolkningsvekst enda sterkere trafikkvekst? Befolkningsvekst 30% frem mot 2030 Dersom vi ikke fortsetter å gjøre tiltak, kan Oslo totalt sett få opp mot 40 % økning i dagens biltrafikk fram mot år 2030.

31 «Transport- og klimapyramiden» - strategier for å nå transportmålene Tiltak og virkemidler Trinn 4 Mer miljøvennlige kjøretøyer og drivstoff Kjørestil, vedlikehold, utstyrsnivå Informasjonskampanjer (miljøatferd) Bedret drift/vedlikehold av vegnettet Trinn 3 Økonomisk regulering (avgifter) Fysisk regulering (parkering, miljøsoner) Hastighet Trinn 2 Kollektiv: Framkommelighet, frekvens, standard Gang- og sykkel: Gang- og sykkelveger, trygg sykkelparkering, bilfrie områder Trinn 1 Arealutvikling og arealbruk som reduserer transportbehovet Unngå vegbygging som sprer arealbruken

32 Utfordrende køsituasjon for bil fremover Trendalternativ År 2030 Rv4 E6 E16 Ring 3 E18 E6 E18

33 Sentrale utfordringer Modellberegninger tyder på at planlagt kollektivtilbud i liten grad demper veksten i bilreiser. Mange reiserelasjoner har et stort antall motoriserte reiser og lav kollektivandel. Store deler av riksvegvegnettet mangler gjennomgående kollektivprioritering og det forventes økte køproblemer mot år Deler av riksvegnettet i Oslo vil ha problemer med å avvikle det store antall busser som forventes. Kvaliteten på kollektivknutepunkt og holdeplasser er for lav.

34 Overordnet strategi - Utvikling av kollektivsystemet Knutepunktsutvikling Gjennomgående kollektivprioritering på riksveg Universell utforming Innfartsparkering Gang- og sykkelforbindelser Kollektivtrafikk som ledd i byutvikling

35 Sentrumsrettet kollektivsystem Generelt er kollektivtilbudet fra korridorene og internt i Oslo veldig sentrumsrettet Samtidig er det i stor grad reiser til målpunkt i andre deler av Oslo som etterspørres.

36 Strategi - Knutepunktsutvikling Bygge opp under større knutepunkt utenfor Indre by. Lokale nettverk i korridorene og utover i Akershus som bygger opp under hovedlinjer (bane og de tyngste busslinjene).

37 Strategi - Gjennomgående kollektivprioritering på riksvegnettet Alle hovedinnfartsårene skal ha kollektivprioritering med god kvalitet. Ring 1 skal sikres god fremkommelighet gjennom egne kollektivfelt og signalprioritering. Ring 3 skal gradvis utvikles med gjennomgående kollektivprioritering.

38 Kollektivfelt på riksveger i Oslo og Akershus

39 Utvikling av transportsystemet Eidsvoll Byutvikling og knutepunktsutvikling må bygge opp under kollektivtransport, sykkel og gange Gardermoen 815, 853, 855 Jessheim 811, 818, 838, 853, 855 Lillestrøm 321, 401, 404, 411, 433, 476, 501, 842, 845, 848, 872, 875, 881, 883 Driftsartene i kollektivtransporten må henge sammen nettverk! Sandvika Lysaker Nationalth Oslo S 23, 24, 31, 31E, 32, 121, 122, 131, 132, 143, 144, 151, 152, 156, 163, 242, 251, 252, 254, 256 Kolbotn 81B, 82E, 83, 83E, , 151, 152, 262, 705, 706, 731, 732, 751, 753, 761, 762 Asker Buskerudbyen 266, 701, 704, 706, 713 Ski Moss 504, 905, 906, 911, 963

40 O3: Revidert Mål- og resultatstyringssystem Økt vektlegging av klimamål Klimameldingen, juni 2012 St.meld. nr. 21 ( ) Veksten i persontrafikken i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange kollektivformål og sykkeltiltak skal gis prioritet Presisert i NTP (Meld. St. 26 ( )) at dette også gjelder Oslopakke 3 Styringsgruppa for Oslopakke 3: «Vekstmålet» er nytt sideordnet hovedmål på linje med god framkommelighet

41 Mål for Oslopakke 3 Et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem God framkommelighet, prioritere kollektiv-, nærings- og g/s-trafikk Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet

42 Oslopakke 3 bidrar positivt til å nå målene fastsatt av Stortinget Oslopakke 3 viser god samfunnsnytte Nyttekostanalysene bekrefter at det prioriteres fornuftig Investeringer i kollektivtrafikk virker Betydelig vekst andel kollektivreiser i Oslo og Akershus Fortsatt satsing på sykkel og gange nødvendig Flere vil sykle dersom det legges godt til rette for det Vegprosjekter bidrar til økt trafikksikkerhet Og økt framkommelighet lokalt der tiltak iverksettes Økt oppslutning i Oslo og Akershus til innføringen av bompenger Informasjon om hva bompengene brukes til viktig.men Klimamålet krever et nært samspill med andre virkemidler 42

43 Oppsummering Samarbeid har vært, og er, nøkkelen Fått gode eksempler (skapt vinn-vinn og «godvilje») Fått en «kultur» for framkommelighet på alle plan Klimaforliket og NTP er en bekreftelse av viktigheten Reguleringsplaner i byområder kreve enda bedre samarbeid om løsninger viktig med lokalpolitisk forankring Helhetlige bymiljøavtaler virker lovende Hva med de syklende og gående?

44 Oppsummering fortsetter Transportetterspørselen vil øke kraftig fra 2014 til 2030 For å få flere til å velge kollektivt må Vegvesenet bidra til at det blir mer attraktivt å reise kollektivt enn å sitte i bilkø. Selv om banesatsingen er viktig, viser modellberegningene at bussen fortsatt vil være det kollektivmiddelet som frakter flest passasjerer Gjennomgående kollektivprioritering er nødvendig for at kollektivtrafikken på veg skal fungere. Dette vil kreve både vilje, mot og ressurser fremover.

45

46

47 TAKK!