Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst"

Transkript

1 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

2 Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte fortsatt vekst?

3 I begynnelsen var det Oslopakke 1 Felles kriseforståelse: «Kø, kork og kaos!» Mål: Sikker og effektiv trafikkavvikling Bedre miljø ved vegomlegging Bedre for kollektivtrafikken Bomring fra mrd 1987-kr % stat, 55 % bom 20 % til kollektiv infrastruktur (ikke jernbane)

4 Bomring - 19 bomstasjoner

5 Kilde: Fjellinjen

6 Etter Oslopakke 1 Fortsatt vekst i biltrafikken Kollektivandelen går ned Miljøsituasjonen er alvorlig i deler av byen Bilholdet øker særlig i Akershus Konkurranseforholdet bil kollektiv må endres til kollektivtrafikkens fordel

7 Oslopakke 2 «kollektivløftet» Oslo kommune og Akershus fylkeskommune tok initiativ i 1996 Erkjennelse: trafikkveksten vil spise opp gevinstene av hovedvegutbyggingen i Oslopakke 1 Mål: Styrke kollektivtrafikken slik at den «tar trafikkveksten» Lokale vedtak sommeren

8 Oslopakke 2 - rammer Pakke til 15,6 mrd 2002-NOK Finansieringskilder: Ordinære statlige budsjetter Trafikantbetaling 2 NOK ekstra i bomringen 0,75 NOK pr billett Økt statlig innsats til jernbane (dobbeltspor jernbane; Asker Skøyen og Ski Oslo) } fra

9 Hvordan ble det jobbet? Forankret i Samordningsutvalget for O1 og O2. Ledet av Vegdirektøren. Koordineringsgruppe for O2 ledet av strategisjefen i Region øst. Eget Oslopakke 2-sekretariat ledet av SVRØ: Sikret daglig oppfølging av prosjektporteføljen Koordinerte samarbeidspartnerne Fortløpende vurderinger av behov Initierte tiltak til handlingsprogrammet Forberedte/rapporterte til Koordineringsgruppe O2 Utgangspunktet var et omforent, langsiktig, regionalt, samordnet og optimalisert driftskonsept (2015) Prioriterte fremkommelighet og tilgjengelighet (knutepunkt), i tillegg til god informasjon

10

11

12 Frem Stortingsmelding nr 26 ( ) «Bedre kollektivtransport» I regi av O2-samarbeidet ble det i 2003 etablert en FREMgruppe mål om 20 % bedre framkommelighet innen 2005 Ledet av Statens vegvesen, med en aktiv statsråd i ryggen Fikk voldsom mediaoppmerksomhet og tidlige suksesser Skapte en vinn-vinn-situasjon «Alle» ville satse på framkommelighetstiltak

13 Frem tok framkommelighetsarbeidet til et nytt nivå Egen prosjektorganisasjon samlet portefølje Samlet finansieringspost (tidligere var det mange mindre, spredte tiltak lagelig for «hugg») Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i menyen under "Sett inn"-fanen

14 En tiltakspakke for hver linje

15

16 En tiltakspakke for hver linje

17 T-baneringen flaggprosjekt i O2 Ny forbindelse øst-vest Kortere reisetid Nye knutepunkt 1. etappe Storo 2003 Ringen fullført i km Kostnad: 1,4 mrd kr Byggherre: Samferdselsetaten Finansiering:

18 Større tiltak, f.eks. kollektivfelt: Ett felt omgjort til kollektivfelt på Ring 2 ved Ullevål sykehus i 2005 Ga redusert forsinkelse for buss og mindre konsekvenser for biltrafikken enn fryktet

19 SIS-skilt på holdeplasser + mobil og internett

20 Mindre tiltak; hindre feilparkering

21 Videreført med Oslopakke 3 Fra 2008: Nytt politisk initiativ: O1 + O2 + økte rammer + bompenger til drift av kollektivtransport = Oslopakke 3 Økte takster i bomringen Tverrpolitisk enighet om en videre satsing på veg og kollektiv Økt innsats på kollektivtransport i Oslo og Akershus

22 Organisering av Oslopakke 3 O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør - Samferdselsbyråd i Oslo - Fylkesordfører i Akershus Politisk referansegruppe O3- sekretariat O3 ADM Administrativ koordineringsgruppe Tiltakshavere/byggherrer: Statens vegvesen Bymiljøetaten Ruter/KTP Jernbaneverket O3 FAG Faglig koordineringsgruppe 22

23 Oppskrift for suksess!? Bedre kollektivtilbud: Økt frekvens Nytt materiell Økt standard på infrastruktur og framkommelighet SIS Lavere månedskortpris Nytt bomsnitt i vest og høyere takster og bortfall periodeavtale Lavkonjunktur

24 Antall passeringer pr dag (én retning) Trafikkutvikling over bomsnitt Oslopakke 3 Bomring Oslo : +0,4 % Bomring Bærum : +0,5 % Datagrunnlag: Fjellinjen 24

25 Indeks 2007=100 Utviklingstrekk Oslo og Akershus Indeks 2007= Befolkning Oslo og Akershus Biltrafikk Oslo Kollektivreiser Oslo Biltrafikk Akershus Kollektivreiser Akershus Datagrunnlag: Ruter, SSB, Statens vegvesen 25

26 Sterk befolkningsvekst enda sterkere trafikkvekst? Befolkningsvekst 30% frem mot 2030 Dersom dagens trendutvikling fortsetter, kan Oslo totalt sett få opp mot 40 % økning i dagens biltrafikk fram mot år 2030.

27 «Transport- og klimapyramiden» - strategier for å nå transportmålene Tiltak og virkemidler Trinn 4 Mer miljøvennlige kjøretøyer og drivstoff Kjørestil, vedlikehold, utstyrsnivå Informasjonskampanjer (miljøatferd) Bedret drift/vedlikehold av vegnettet Trinn 3 Økonomisk regulering (avgifter) Fysisk regulering (parkering, miljøsoner) Hastighet Trinn 2 Kollektiv: Framkommelighet, frekvens, standard Gang- og sykkel: Gang- og sykkelveger, trygg sykkelparkering, bilfrie områder Trinn 1 Arealutvikling og arealbruk som reduserer transportbehovet Unngå vegbygging som sprer arealbruken

28 Kollektivfelt på riksveger i Oslo og Akershus

29 Utfordrende køsituasjon for bil fremover Trendalternativ År 2030 Rv4 E6 E16 Ring 3 E18 E6 E18

30 Sentrale utfordringer Modellberegninger tyder på at planlagt kollektivtilbud i liten grad demper veksten i bilreiser. Mange reiserelasjoner har et stort antall motoriserte reiser og lav kollektivandel. Store deler av riksvegvegnettet mangler gjennomgående kollektivprioritering og det forventes økte køproblemer mot år Deler av riksvegnettet i Oslo vil ha problemer med å avvikle det store antall busser som forventes. Kvaliteten på kollektivknutepunkt og holdeplasser er for lav.

31 Overordnet strategi - Utvikling av kollektivsystemet Knutepunktsutvikling Gjennomgående kollektivprioritering på riksveg Universell utforming Innfartsparkering Gang- og sykkelforbindelser Kollektivtrafikk som ledd i byutvikling

32 Sentrumsrettet kollektivsystem Generelt er kollektivtilbudet fra korridorene og internt i Oslo veldig sentrumsrettet Samtidig er det i stor grad reiser til målpunkt i andre deler av Oslo som etterspørres.

33 Strategi - Knutepunktsutvikling Bygge opp under større knutepunkt utenfor Indre by. Lokale nettverk i korridorene og utover i Akershus som bygger opp under hovedlinjer (bane og de tyngste busslinjene).

34 Strategi - Gjennomgående kollektivprioritering på riksvegnettet Alle hovedinnfartsårene skal ha kollektivprioritering med god kvalitet. Ring 1 skal sikres god fremkommelighet gjennom egne kollektivfelt og signalprioritering. Ring 3 skal gradvis utvikles med gjennomgående kollektivprioritering.

35 Utvikling av transportsystemet Eidsvoll Byutvikling og knutepunktsutvikling må bygge opp under kollektivtransport, sykkel og gange Gardermoen 815, 853, 855 Jessheim 811, 818, 838, 853, 855 Lillestrøm 321, 401, 404, 411, 433, 476, 501, 842, 845, 848, 872, 875, 881, 883 Driftsartene i kollektivtransporten må henge sammen nettverk! Sandvika Lysaker Nationalth Oslo S 23, 24, 31, 31E, 32, 121, 122, 131, 132, 143, 144, 151, 152, 156, 163, 242, 251, 252, 254, 256 Kolbotn 81B, 82E, 83, 83E, , 151, 152, 262, 705, 706, 731, 732, 751, 753, 761, 762 Asker Buskerudbyen 266, 701, 704, 706, 713 Ski Moss 504, 905, 906, 911, 963

36 O3: Revidert Mål- og resultatstyringssystem Økt vektlegging av klimamål Klimameldingen, juni 2012 St.meld. nr. 21 ( ) Veksten i persontrafikken i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange kollektivformål og sykkeltiltak skal gis prioritet Presisert i Statsbudsjettet for 2013 (Prop. 1 S ( ) at dette også gjelder O3 Styringsgruppa for Oslopakke 3: «Vekstmålet» er nytt sideordnet hovedmål på linje med god framkommelighet

37 Mål for Oslopakke 3 Et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem God framkommelighet, prioritere kollektiv-, nærings- og g/s-trafikk Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet

38 Oslopakke 3 bidrar positivt til å nå målene fastsatt av Stortinget Oslopakke 3 viser god samfunnsnytte Nyttekostanalysene bekrefter at det prioriteres fornuftig Investeringer i kollektivtrafikk virker Betydelig vekst andel kollektivreiser i Oslo og Akershus Fortsatt satsing på sykkel og gange nødvendig Flere vil sykle dersom det legges godt til rette for det Vegprosjekter bidrar til økt trafikksikkerhet Og økt framkommelighet lokalt der tiltak iverksettes Økt oppslutning i Oslo og Akershus til innføringen av bompenger Informasjon om hva bompengene brukes til viktig.men Klimamålet krever et nært samspill med andre virkemidler 38

39 Oppsummering Samarbeid har vært, og er, nøkkelen Fått gode eksempler (skapt vinn-vinn og «godvilje») Fått en «kultur» for framkommelighet på alle plan Klimaforliket og NTP er en bekreftelse av viktigheten Reguleringsplaner i byområder kreve enda bedre samarbeid om løsninger viktig med lokalpolitisk forankring Helhetlige bymiljøavtaler virker lovende Hva med de syklende og gående?

40 Oppsummering fortsetter Transportetterspørselen vil øke kraftig fra 2013 til 2030 For å få flere til å velge kollektivt må Vegvesenet bidra til at det blir mer attraktivt å reise kollektivt enn å sitte i bilkø. Selv om banesatsingen er viktig, viser modellberegningene at bussen fortsatt vil være det kollektivmiddelet som frakter flest passasjerer Gjennomgående kollektivprioritering er nødvendig for at kollektivtrafikken på veg skal fungere. Dette vil kreve både vilje, mot og ressurser fremover.

41 TAKK!

Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER

Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER Innhold Forord 5 1 Samfunnsoppdraget 7 2 Behovet for transport i 2050 9 2.1 Befolkningen forventes å øke med 30 prosent

Detaljer

Flere og mer fornøyde kunder

Flere og mer fornøyde kunder Flere og mer fornøyde kunder Kollektivtransport for å møte framtidens transportutfordringer Utgiver: Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Februar 2012 Foto: Anne Lise Norheim/Kolumbus: side 2,

Detaljer

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Juni 2010 Forord Fylkesordfører-/rådslederkollegiet drøftet i 2008 behovet for å styrke fylkeskommunenes innsats for økt kollektivtransport.

Detaljer

En jernbane for framtiden. Perspektiver mot 2040

En jernbane for framtiden. Perspektiver mot 2040 En jernbane for framtiden Perspektiver mot 2040 2011 1 En jernbane for framtiden (oppsummering) 4 Jernbanen blir enda viktigere 5 Del 1: Status og utfordringer 6 Jernbanenettet i 2011 8 Status persontransport

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer

Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet

Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet Ruterrapport 2012:4 Rapport utarbeidet av Urbanet Analyse AS på vegne av Ruter AS Versjon 1.1 10.2 2012 Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet Ruters forord Ruter mottar

Detaljer

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11 Kommuneplan 2011 2022 FORORD Det er med glede jeg som ordfører presenterer kommuneplanen for perioden 2011-22. Planen viser hva Ski kommune ønsker å fokusere på de kommende 12 årene, både som lokalsamfunn

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE

EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE I LYS AV FOLKETS VEIKRAV 1. Veiene skal være gode 2. Veiene skal være sikre 3. Veiene skal være godt vedlikeholdte 4. Veiene skal utvikles

Detaljer

Driftskonsept for kollektivtrafikken mellom Bergen sentrum og Åsane

Driftskonsept for kollektivtrafikken mellom Bergen sentrum og Åsane Skyss Driftskonsept for kollektivtrafikken mellom Bergen sentrum og Åsane Endelig rapport September 2011 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Skyss Driftskonsept

Detaljer

øst 625.111 (481) JBV Mul

øst 625.111 (481) JBV Mul øst 625.111 (481) JBV Mul 2 ( ( tuj)036 / Forord Mulighetsstudie le Østfoldbanen Denne mulighetsstudien er utarbeidet av Jernbaneverket med sikte på å analysere helhetlige utbyggingskonsepter for Østfoldbanen.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Planforslag 5. mars 2015. Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på høring av komité for samfunnsutvikling i møte 11. mars 2015, sak 10/15. INNLEDNING

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Regionrådet for Hadeland 19.6. 2015. Felles vilje for felles mål Historikk og mål for arbeidet til Stor-Oslo Nord

Regionrådet for Hadeland 19.6. 2015. Felles vilje for felles mål Historikk og mål for arbeidet til Stor-Oslo Nord Regionrådet for Hadeland 19.6. 2015. Felles vilje for felles mål Historikk og mål for arbeidet til Stor-Oslo Nord Utgangspunkt: Bakgrunn: Sommeren 2012: Gjøvikregionen og kommunene Gran, Lunner og Nittedal

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplan Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Regjeringens handlingsplan for økt

Detaljer

Strategisk plattform med Masterplan

Strategisk plattform med Masterplan Strategisk plattform med Masterplan for planlegging og realisering av Fjordbyen OKTOBER 2014 Forord Strategisk plattform med Masterplan ble godkjent i Drammen bystyre (dato) og Lier kommunestyre (dato)

Detaljer

SARPSBORG KOMMUNE. Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport. Utgave: 5 Dato: 2013-05-26

SARPSBORG KOMMUNE. Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport. Utgave: 5 Dato: 2013-05-26 Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport Utgave: 5 Dato: 2013-05-26 Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hvordan skal Sarpsborg vokse rapport Utgave/dato:

Detaljer

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 VED EGNE KREFTER For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 FORORD Kjært barn har mange navn, Harstad er i ulike perioder blant annet kalt for verftsbyen, forsvarsbyen, kulturbyen i nord, arktisk

Detaljer

LENGDE PÅ NYE TRIKKER /// FORSTUDIE

LENGDE PÅ NYE TRIKKER /// FORSTUDIE LENGDE PÅ NYE TRIKKER /// FORSTUDIE RAPPORT /// NOVEMBER 2011 OPPDRAGSGIVER Ruter AS KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no Forsidebilde: Strasbourg Alle fotografier: Plan Urban Kartgrunnlag:

Detaljer

UTREDNING AV FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 1, GENERELL DEL

UTREDNING AV FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 1, GENERELL DEL Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Felles Parkeringspolitikk i Skien og Porsgrunn Del: 1 Generell del Dato: 2009-11-11 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: CRH UTREDNING AV FELLES

Detaljer

Baneløsning på nedre Romerike. Traséutredning for T-bane T. og lokalbane

Baneløsning på nedre Romerike. Traséutredning for T-bane T. og lokalbane i Forord Det har vært gjennomført flere utredninger som omhandler bane til Ahus og ulike tverrforbindelser med bane mellom linje 5 til Vestli og linje 2 til Ellingsrudåsen. Denne utredningen er en videreføring

Detaljer

På skinner. Du skal kunne stole på toget! Jernbaneverket gjennomfører en lang rekke tiltak som på sikt vil øke punktligheten i togtrafikken betydelig.

På skinner. Du skal kunne stole på toget! Jernbaneverket gjennomfører en lang rekke tiltak som på sikt vil øke punktligheten i togtrafikken betydelig. På skinner Glimt fra Jernbaneverkets virksomhet i 2009 09 Du skal kunne stole på toget! Jernbaneverket gjennomfører en lang rekke tiltak som på sikt vil øke punktligheten i togtrafikken betydelig. på skinner

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

Kan samordnet areal- og transportplanlegging i Oslo/ Akershus lykkes med å hindre byspredning?

Kan samordnet areal- og transportplanlegging i Oslo/ Akershus lykkes med å hindre byspredning? Kan samordnet areal- og transportplanlegging i Oslo/ Akershus lykkes med å hindre byspredning? Befolkningsveksten i Oslo og Akershus fram til 2030 er anslått til 350.000. Etter gjeldende planstrategi for

Detaljer

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Denne delen av energi- og klimaplanen gir en status på energibruk, klimagassutslipp og klimatilpasning i Asker kommunes virksomhet og

Detaljer

OPS som mulighet for gjennomføring

OPS som mulighet for gjennomføring Ruterrapport 2011:12 Rapport utarbeidet av KPMG på vegne av Ruter AS Juni 2011 OPS som mulighet for gjennomføring av Fornebubanen Forord Når Fornebu utviklingsområde står ferdig, vil det bestå av ca 20.000

Detaljer

Bergensprogrammet 10 år 2002-2011

Bergensprogrammet 10 år 2002-2011 Bergensprogrammet 10 år 2002-2011 10-årsmelding 2002-2011 Innhold Bergensprogrammet 10 år 2002-2011... 3 Bergensprogrammets ni hovedmål... 5 Oppsummering av status for målene etter 10 år... 6 1: Trafikkveksten

Detaljer

Det sømløse transportsystem

Det sømløse transportsystem Inge Brechan Randi Hjorthol Frode Longva Liva Vågane TØI rapport 1154/2011 Det sømløse transportsystem Et forprosjekt om bedre utnytting av transportsystemet i Oslo og Akershus TØI rapport 1154/2011 Det

Detaljer

Hvordan Drammen reiste seg. Hva seks byplansjefer forteller om byutviklingen 1980 2011

Hvordan Drammen reiste seg. Hva seks byplansjefer forteller om byutviklingen 1980 2011 Hvordan Drammen reiste seg Hva seks byplansjefer forteller om byutviklingen 1980 2011 BULL NETTVERK FOR BYUTVIKLINGENS LANGE LINJER 2014 Hvordan Drammen reiste seg Hva seks byplansjefer forteller om byutviklingen

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer