Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»"

Transkript

1 Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet reduseres også av dårlige kryss- og holdeplassløsninger, billettering, unødige- eller kronglete bytter m.v. På bakgrunn av dette arrangerte Kollektivtransportforum onsdag den 21. mai et interaktivt arbeidsseminar, hvor fem temaer knyttet til bussfremkommelighet ble introdusert av ulike innledere. Deretter diskuterte deltagerne i ulike grupper tiltak for hvordan bussene kan komme raskere frem. Dette referatet gir noen inntrykk av det som ble tatt opp i presentasjonene og diskusjonene. Kollektivfelt og sambruksfelt Innleder var Erlend Iversen fra Hordaland fylkeskommune som fortalte om erfaringer fra bruk av sambruksfelt i Bergen. Noen av erfaringene (over en begrenset periode på 2-4 uker) er at sambruksfelt reduserte trafikken i morgenrushet med om lag fem prosent. To av tre innfartsårer fikk bedre fremkommelighet i sambruksfeltet, mens den siste fikk dårligere fremkommelighet i begge felt, da strekningen hadde god flyt i normalsituasjonen. I tillegg har Rv 580 Flyplassveien hatt sambruksfelt siden 2008, og erfaringene derfra er at ettermiddagskøene nå er tilnærmet like store i sambruksfeltet som i det andre feltet. Iversen la frem tre hovedkonklusjoner om sambruksfelt som han ønsket å diskutere: (1) Sambruksfelt er interessant dersom det kan fungere som en brekkstang til å oppnå større grad av kollektivprioritering sammenlignet med 0-situasjonen (2) Om sambruksfelt er et godt virkemiddel må vurderes i hvert enkelt tilfelle (3) Kollektivfelt med prioriterte løsninger gjennom kryss er det eneste som gir robuste løsninger mer uavhengig av hendelser i vegnettet I diskusjonene i arbeidsgruppene, ble det påpekt at sambruksfelt kun bør være aktuelt ved omfordeling av areal og ikke ved nybygg. Man bør snakke om persontransportkapasitet og ikke areal, spørsmålet er hvordan kapasiteten best kan utnyttes på den aktuelle vegstrekningen.

2 - 2 - Det er viktig å tenke helhetlige strekninger når man snakker om sambruksfelt, da på- og avkjøring kan redusere fremkommelighet, samt at sambruksfelt vil være uaktuelt i tunneler. Et interessant forslag i arbeidsgruppen var om økt bruk av smale refuger (vegdeler) inn mot kryss kan hindre bilene i å kjøre for tidlig inn i sambruksfeltet, og dermed redusere tilbakeblokkering fra kryss. Det beste for bussfremkommeligheten vil være rene kollektivfelt, deretter kommer kollektivfelt med elbiler og til slutt sambruksfelt. Dette er i samsvar med Iversens konklusjon om at sambruksfelt bør fungere som en politisk brekkstang for å oppnå større grad av kollektivprioritering sammenlignet med 0-situasjonen. Ring 3 i Oslo er et eksempel på en firefeltsveg uten kollektivfelt, hvor etablering av sambruksfelt burde være aktuelt. Et annet spørsmål som ble diskutert, var hvilke insentiver folk vil ha til å samkjøre? Det finnes i dag noen samkjøringsapper som fremdeles er lite brukt. Det ble påpekt at ved å ta med andre passasjerer mister føreren kanskje noe av komforten med å kjøre bil «what s in it for me?». Et spørsmål er om andre bilførerne på veien vil begynne å samkjøre slik at det blir færre biler på vegen, eller om det er kollektivbrukerne som vil benytte seg av samkjøring. Betaling er en annen aktuell problemstilling. I dagens sambruksfelt er 2+ den mest brukte reguleringen. Man kunne også tenke seg at sambruksfelt ga bedre fremkommelighet for bussen dersom man økte denne grensa til 4+ og ga elbiler og vanlige biler like rettigheter på vegen. På Lysaker fant man at hver bilpassasjer brukte 60 m 2 mens hver busspassasjer brukte 4 m 2. Dette tilsier at man i teorien kan øke transportkapasiteten på vegen ved å etablere kollektivfelt. Tungbilfelt var et annet tema som ble diskutert. Et argument er at tungbilene i større grad bør kunne tilpasse seg utenom rush og derfor ikke trenger egne felt. Men at tungbilene står for over halvpartene av utslippene taler for prioritering. Bruk av sambruksfelt avhenger av hvor mange busser det er. Færre busser gjør sambruksfelt mer aktuelt. I noen tilfeller vil rene kollektivfelt ikke gi mer transportkapasitet på vegen. Et spørsmål er imidlertid om vi i det hele tatt ønsker styrket vegkapasitet inn mot byene?

3 - 3 - Fremkommelighetstiltak i kryss og problempunkter Innleder var Steinar Simonsen fra Statens vegvesen region midt, som presenterte ulike kryssløsninger for bussfremkommelighet. Statens vegvesen har nylig avsluttet høringsrunden for revisjonen av håndbok 232 Kollektivtransport på veg og gate, som er en teknisk veiledning for planlegging og utforming av infrastruktur for busstrafikk. Han dro frem ni ulike løsninger for bussfremkommelighet i kryss. En av dem var Stavangerløsningen med busstrasé gjennom rundkjøringa, dette er en prøveordning som skal evalueres og godkjennes av Vegdirektoratet før andre eventuelt kan bruke den. En ulempe med fysiske trafikkdelere er at busser ikke kan kjøre forbi hverandre, selv om det kan bedre fremkommeligheten med separate traseer for buss og bil. I arbeidsgruppene ble fordeler og ulemper med de ulike kryssløsningene (og eksisterende eksempler på ulike løsninger) diskutert. En hovedregel er at holdeplasser etableres etter lyskrysset. Det koster å prioritere bussen før andre trafikanter på vegnettet. (1) Signalprioritering fungerer best når det er kollektivfelt helt frem til krysset (2) Filterfelt: Mange synes det er bra, og det planlegges av flere (3) Avslutning av kollektivfelt: Det er et problem at bilister legger seg over i kollektivfeltet før avslutning. En løsning kan være en smal refuge (vegdeler), slik det er gjort i Ryenkrysset (se bilde under), med påbudt kjørefelt til venstre for bil. Dette oppleves å fungere godt. Kryss på Ryen med smal vegdeler for buss og bil ved innkjørsel til kryss (4) Bussprioritering i rundkjøring: Man har i dag ingen muligheter til å merke kollektivfelt i/gjennom rundkjøring. Dette bør kunne etableres for å tydeliggjøre bussens plass. (5) Tilfartskontroll: Dette kan brukes i flere sammenhenger a. Holde igjen biltrafikk i sideveger i vanlige kryss, et stykke før krysset. Dette krever gjerne informasjon, så bilistene forstår hvorfor de må stoppe b. I rundkjøringer når det kommer buss

4 - 4 - Eksempel på tilfartskontroll før kryss i Christian Michelsens gate (6) Buss/sykkel: Etablere kriterier (tall) for når sykkel bør skilles fra holdeplass/plattform og eventuelt legges bak holdeplassen. Sykkel og bussholdeplass (plattform) bør uansett skilles der det er gjennomgående sykkelrute eller ruta inngår i hovednett for sykkel. Kjørehastigheten uavhengig av kø Øystein Grov fra Ruter innledet. Frekvens og punktlighet er viktigere enn fremføringshastighet. Lav fremføringshastighet og lav punktlighet henger ofte sammen. Historiske eksempler, bl.a. buss på strekningen Nationaltheatret Skøyen som hadde rutemessig kjøretid på 10 minutter i 1960 som har økt til 17 minutter i dag. Mer trafikk og flere biler er en viktig bakenforliggende årsak. Konkret forsinkes bussene også av flere lyskryss, friksjon fra sideveier, kryssende fotgjengere og flere busser. Raskere fremføring er en fordel for passasjerene, men gir også lavere kostnader. Dette fordi samme buss bruker kortere tid (og kan ideelt sett kjøre flere turer per dag). Kjøretiden kan reduseres ved: færre stopp kortere oppholdstid på holdeplass o raskere billettering o tilstrekkelig kapasitet på holdeplasser rettlinjeprinsipp uten avstikkere eller enveiskjørte sløyfer i enden av ruta

5 - 5 - Det er ikke lett å sanere holdeplasser eller å endre stoppmønsteret (mange hensyn å ta). Det må gjøres konkrete lokale vurderinger, men det er viktig å vurdere strekninger i sammenheng, slik at en enkelt endring ikke forstyrres av senere endringer på samme rute. Stoppmønster er en avveiing mellom hensyn til de som skal av/på og de mange som sitter på bussen. Det er nyttig å se til de kommersielle busselskapene som er nødt til å gjøre markedsmessige avveiinger. Ofte lar de være å ha stopp hvis det er en omvei til holdeplass. Veimyndighetene legger ikke alltid nok vekt på rask fremføring og effektive busstopp når de planlegger nye veier. I gruppearbeidene ble det diskutert billettering og stoppmønster. Billettering Fremtidig systemer må ta utgangspunkt i: sjåfør ikke skal ta imot penger stimulere flest mulig til å benytte elektronisk billett (mobil-app) finne en smart løsning for reisende uten elektronisk billett løsning for kontroll som ikke forsinker påstigning Gruppene hadde mest tro på et system hvor reisende kan betale billett på en betalingsterminal i hver enkelt buss. Dette kan ordnes slik at man får enkelt valg mellom begrenset antall soner (hver sone sin knapp e.l.). Billettautomater på holdeplass er for kostbart de fleste steder (der hvor det ikke er svært mye trafikk). Alternativet kan være kjøp av klippekort e.l. via kiosker eller andre kommisjonærer. Det er greit at avvikende billettyper er noe mer kostbart, for å stimulere bruk av det som er mest kostnadseffektivt. Kontroll kan løses på ulik måte avhengig av passasjertetthet. Kontroll via sjåfør og førerinngang kan være greit utenfor byområder. I byer bør det være påstigning ved alle dører. Enten ved et effektivt system for validering ved dørene, eller ved tilfeldige billettkontroller som på T-banen. Billettkontroller har en merverdi ved at det også gir bedre oppsyn med bussene og kan øke sikkerheten. Særlig viktig i en lang leddbuss hvor sjåføren har mindre oversikt.

6 - 6 - Holdeplassavstand Alle regioner meldte om store utfordringer i forsøk med å redusere antall holdeplasser! Mange holdeplasser er etablert som del av skoleruter, hensyn til trafikksikker atkomst kan tale for å beholde holdeplasser. Likeså eldre mennesker som er dårlig til beins. I Grenland ble det gjennomført en utredning som anbefalte omfattende sanering langs hovedruta mellom Skien og Langesund (90 minutter lang rute), men det endte med at ingen holdeplasser ble nedlagt. I Trondheim ser det ut til at man vil kunne lykkes med å øke holdeplassavstanden til ca 600 meter i forbindelse med etablering av superbusstrase «kollektivbuen». Her ser man stoppmønsteret i det sentrale byområdet i sammenheng, og kan samtidig tilby et attraktivt og høyfrekvent busstilbud. Linjer og byttepunkter Innleder var Kari Ovesen Haugland fra Brakar, som ga oss innblikk i dilemmaer og prioriteringer av ruteplanlegging og byttepunkter i Buskerud. Ruteplanlegging er ofte et samarbeid med kommunene, og det kan være utfordrende å dekke ulike behov. Noen avveininger går på om man skal sette opp direkte buss eller legge til rette for bytte med tog (Hokksund). Et annet spørsmål er hvorvidt det bør planlegges slik at alle busser kommer inn til stasjonen samtidig for å få til enkle bytter (Kongsberg). Ulempen er at man ikke får utnyttet antall avganger til å gi bedre frekvens på fellesstrekninger. En utfordring er ofte dårlige data om hvor de reisende bytter og deres behov. Brakar har i noen tilfeller vært ute og gjort tellinger. I arbeidsgruppene ble ulike problemstillinger knyttet til ruteplanlegging og byttepunkter diskutert. (1) Marked: Først er det viktig å forstå markedet og reisestrømmene: Hvor skal kundene? Hvor bytter de? Det finnes få systemer for å registrere dette. (2) Linjer: Et annet spørsmål er korrespondanse, bør alle linjer gå om sentrum? Ikke dersom man etablerer et kollektivnett, men er nettverkseffekten kun mulig i større byer? (3) Byttepunkter: Hvilke krav bør man stille til et bytte? Det er viktig med sømløse reiser. For å få til dette må organiseringen av byttepunktet være god. Alle byttepunkter bør registreres. Man må være bevisst i forhold til å prioritere mellom grupper reisende i byttepunktet (gående, sykkel, UU, taxi, buss, trikk, innfartsparkering). Hvem er viktigst? Det kan være viktig å gjøre underganger i byttepunktet mer trivelige og trygge med butikker, mennesker og god belysning. (4) Sykkel mot byttepunktet: Mer naturlig å sykle til togstasjonen enn til busstoppet. Hvorfor det?

7 - 7 - (5) Informasjon: Det er viktig med god informasjon på byttepunktet, som er pålitelig. Det er bedre å ikke få noen informasjon enn å få feil informasjon. (6) Drift og vedlikehold: Det er flere nivåer og hierarkier av byttepunkter. Generelle restriksjoner på bilbruk og parkering Innleder var Jan Usterud Hanssen fra TØI som snakket om tiltak for å redusere bilbruken slik at fremkommeligheten blir bedre. Han viste til erfaringer fra ulike land med køprising, men at det er blitt gjort få evalueringer av hvilken betydning slike tiltak har for bussfremkommeligheten. Det er imidlertid vanskelig å måle effektene fordi det også skjer andre endringer på vegnettet, for eksempel tilrettelegging for gående og syklende. Køprising har i hvert fall ført til at antall kollektivreisende øker. Parkerte biler er et annet element som kan utgjøre en hindring for bussene. Bilen skal manøvreres inn og ut, dører åpnes, plassene er for smale, det er ikke påbudt at parkeringen skjer i kjøreretningen, det er generelt for smale gater. Det er viktig for fremkommeligheten at traséene ryddes og bruken av plassene reguleres. Eksempel på for smal gate grunnet parkering på begge sider, busser kan kun møtes på holdeplassen

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Dagens sambruksfelt i Bergen Rv 580 Flyplassvegen Tosidig sambruksfelt 3,3 km hver

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett NVF Stipend Rapport Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett Jönköping, Sverige/16 19. september 2007 Are Kullerud og Jørn Arild Sæther Forord I vår prosjektoppgave, som inngår

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Restriksjoner på bilbruk og parkering

Restriksjoner på bilbruk og parkering Restriksjoner på bilbruk og parkering Bilen bør stå men hvor? Jan Usterud Hanssen Kollektivtransportforum 21. mai 2014 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Innkomne saker. vkt no

Innkomne saker. vkt no BRØYTING, STRØING & SALTING Svært dårlig fremkommelighet for bussene for Tide i vinter. Ønske om fellesmøte med VKT, busselskapene (ledelse, tillitsvalgte og verneombud) og kommunene for gjennomgang av

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim Innhold Hvorfor jobber NAF med innfartsparkeringsløsninger Status Quo Hvordan opplever biltrafikanter

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 Til: Statens vegvesen, att: Øystein Tandberg / Marit Skibakk Kopi til: Fra: Kimme Arnesen BUSSFRAMKOMMELIGHET, RING 1 - ØST 1 INNLEDNING

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

V123 Kollektivhåndboka

V123 Kollektivhåndboka V123 Kollektivhåndboka Tilrettelegging for kollektivtransport på veg og gate Per Frøyland Vegdirektoratet 2-dagers kurs i kollektivtransport, Region vest 21.-22. januar 2015 Disposisjon presentasjon Innledning

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011 Jernbanen i Oslo-området moderniseres Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011 All togtrafikk til og fra Nationaltheatret og Oslo S stopper i perioden 26. juni 8. august og erstattes med alternativ

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

Saksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg

Saksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg Saksframlegg Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg Arkivsak.: 13/32707 Forslag til vedtak: Ved oppgradering eller etablering av nye holdeplasser på kommunal veg benyttes kantsteinstopp

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Gjennomgående kollektivfelt i

Gjennomgående kollektivfelt i Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten

Detaljer

Stasjonsutvikling et konsept

Stasjonsutvikling et konsept NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering for biler Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Arbeidsgruppe kollektivtransport har bestått av: Jostein Brå Vardehaug, Kjell Moa, Håvard Vannebo og Susanne Bratli. Espen Aasen fra samferdselsavdelinga til

Detaljer

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Møre og Romsdal Fylke 261 530 innbyggere (5,1 % av landets befolkning) 65 157 i alderen 0-20 år (5,1 %) 157 902 i alderen 20-66 år (4,9%)

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Revidert 09.02.2011 I tråd med 4-årig avtale (2010-2013)

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? Plassering og utforming av kollektivfelt BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? BRT, hva er det? BRT: Bus Rapid Transit Mange andre navn: Busway Bussveien BHLS (bus with high level of service)

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

V123 Kollektivhåndboka

V123 Kollektivhåndboka V123 Kollektivhåndboka Tilrettelegging for kollektivtransport på veg og gate Per Frøyland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Steinar Simonsen, Statens vegvesen Region midt 2-dagers kurs i kollektivtransport,

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Kollektivløsning til Fornebu

Kollektivløsning til Fornebu Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Behandling i Formannskapet og Bystyret i juni Prosess ekstern høring Underveis i arbeidet: Intern arbeidsgruppe Workshops med

Detaljer

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 KRISTIANSANDSREGIONEN 7 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet)

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Kollektivtransporten i Trondheim

Kollektivtransporten i Trondheim Kollektivtransporten i Trondheim Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Kollektivtransporten i Trondheim Organisering, utvikling, tiltak, spesielt framkommelighets-

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer