Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Transkript

1 Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no

2 Innledning Her følger en beskrivelse av dagens transportsituasjon for planområdet på Brøset og det omkringliggende området. Beskrivelsen vil være en del av grunnlaget for planleggingen av det framtidige transportsystemet som skal betjene området og omgivelsene. Følgende tema er beskrevet: Dagens forhold for de viktigste trafikantgruppene i området rundt Brøset, herunder fotgjengere og syklister, kollektivreisende og billister Planlagte endringer i transportsystemet som vil ha innvirkning på tilgangen til prosjektområdet, og som må tas hensyn til i planleggingen, herunder pågående og tidligere gjennomførte utredninger Trafikksikkerhetssituasjonen i det omkringliggende området med tanke på ulykker og identifiserte problempunkter og strekninger Gjeldende parkeringsregulering i området rundt Brøset

3 Gang- og sykkeltrafikk Dagens forhold Prosjektområdet på Brøset er omgitt av flere veger som er viktige ferdselsårer for gang- og sykkeltrafikk. De viktigste av disse per i dag er Brøsetvegen, som går i retning nord- sør langs vestsiden av området og Granåsvegen- Sigurd Jorsalfars veg, som går i retning øst- vest mot sentrum. Sigurd Jorsalfars veg- Granåsvegen er en viktig kobling fra prosjektområdet mot sentrum og mot universitetsområdet på Dragvoll. I tillegg er vegen en viktig skoleveg mot både Eberg barneskole, Blussuvoll ungdomskole og Strinda videregående skole. Den korteste gang- sykkelveg- koblingen fra prosjektområdet til nærsenteret på Valentinlyst går via Sigurd Munns veg. Per i dag mangler det et tilrettelagt kryssingspunkt over Brøsetvegen ved kryssområdet med denne vegen. Forholdene langs de viktige ferdselsårene for gang- og sykkeltrafikk er varierende. Tilstanden med tanke på tilrettelegging for gående og syklister på de viktigste omkringliggende vegene er vist på følgende figur. E6 omkjøringsvegen, som ligger langs den sørøstlige delen av prosjektområdet, utgjør en barriere i forhold til Brøset og området som ligger øst for denne vegen. I dette området ligger blant annet viktige målpunkt som NTNU Dragvoll. Per i dag finnes det 3 over- eller

4 underganger som muliggjør kryssing av E6, og god tilgang til disse er viktig for å redusere barriereeffekten. Hovedsykkelruter Hovedsykkelrutene er definert som de traseene som skal gi raskest tilgjengelighet til ulike deler av Trondheim, og rutene med S- betegnelse er sentrumsrettede. Prosjektområdet ligger i nær tilknytning til en av de definerte hovedrutene for sykkel i Trondheim, rute S2A. Rute S2A går fra universitetsområdet på Dragvoll mot sentrum via Granåsvegen og Sigurd Jorsalfars veg, og betjener blant annet viktige målpunkt som Strinda videregående skole. God kobling til denne vil være viktig i forhold til å gjøre sykling til et godt transportalternativ for beboerene i planområdet. I løpet av 2010 vil det gjennomføres en systemanalyse av rute S2A i regi av Miljøpakken for Transport i Trondheim. Systemanalysen vil gi grunnlag for videreutvikling og styrking av ruten med tanke ved å bedre framkommeligheten på strekningen fra Dragvoll til sentrum.

5 Interne veger i planområdet Per i dag er det ingen tilrettelagte offentlige gang- sykkelveger eller fortau inne i selve planområdet. En eksisterende veg som forbinder Brøsetvegen og det psykiatriske sykehuset dekker i dag behovet for både biltrafikk og trafikk av myke trafikanter hit. Det finnes en turvegforbindelse som knytter prosjektområdet til Tungavegen i øst, og som brukes i stor grad, selv om denne gir en betydelig omveg i forhold til en rett linje gjennom området. Den samme turvegen gir også en kobling langs prosjektområdets ytterkant mot Brøsetdalen i nord. Kollektivtrafikk Dagens kollektivbetjening Brøsetområdet betjenes i dag av busslinjene 9 og 11. Holdeplassene som ligger nærmest prosjektområdet er vist på kartet nedenfor. Linje 9 går fra Dragvoll til Heimdalsområdet via sentrum. Antall avganger per time varierer mellom 2 på kveldstid til 6 i ettermiddagsrush. På morgenen har linjen 3 avganger per time. Linje 11 går fra Trolla til Jonsvatnet via sentrum. Linjen har opptil 3 avganger per time i morgenrush i retning mot sentrum, og ellers mellom 1 og 2 avganger per time.

6 Generelle forutsetninger for kollektivbetjening av planområdet For å gi god kollektivdekning for de framtidige beboerene i Brøsetområdet, vil det kunne bli nødvendig å etablere en eller flere gjennomgående kollektivtraseer. Planleggingen av traseer gjennom området må ta utgangspunkt i at området skal betjenes på best mulig måte med kollektivtransport, og at det må skapes sammenheng mellom det lokale kollektivsystemet og framtidig overordnet kollektivsystem (se senere beskrivelse). Holdeplassene langs traseen må også samordnes med det framtidige gang- og sykkelvegnettet i området, for å trafikksikker tilgang til kollektivtilbudet med kortest mulig gangavstand. Det må også jobbes bevisst i forhold til å gi universell utforming av holdeplassene, slik at kollektivtilbudet kan brukes av alle, uavhengig av mobilitetssituasjon. Holdeplassene må også holde høy standard med tanke på leskur, tilgang på informasjon og vedlikehold for å gi høyest mulig attraktivitet. En høystandard kollektivtrase bør være uten stort innslag av øvrig motorisert trafikk, og ha tilstrekkelig bredde til at busser kan møtes uten problem, også under vinterforhold. Mulig framtidig utvikling av kollektivtransportsystemet i området Flere større planer for som kan påvirke kollektivbetjeningen av området er enten igangsatt, eller planlegges igangsatt. Gjennom planleggingen av området må det tas høyde for at man skal kunne koble seg til eventuelle nye systemer på en hensiktsmessig måte. Stamrute øst Muligheten for på sikt å etablere en ny stamrute for å betjene de østlige bydelene som omfatter Brøset på en bedre måte enn i dag, undersøkes. Planleggingen av dette inngår som et prosjekt i Miljøpakken for transport. En mulig trase er vist som Rute øst på det følgende kartet som viser dagens stamruter i Trondheim. Hensikten med en slik trase til området er først og fremst å gi en bedre og mer direkte kobling til sentrum.

7 Rute 4 Trikk Rute 5 Rute 7 Rute 8 Rute 5 Rute 8 Rute øst Rute 7 Rute 46 Rute 4 Selv om traseen for en framtidig stamrute øst ikke er avgjort per i dag, må det gjennom planarbeidet for Brøset tas stilling til hvordan man kan koble seg på denne. Uavhengig av detaljene i trasevalg, er det sannsynlig at en framtidig stamrute vil betjene området rundt Valentinlyst senter, som i tillegg til å ha viktige servicefunksjoner også er midtpunkt i et større tett befolket område med mange arbeidsplasser. Etablering av en god kollektivtrase fra Brøset til Valentinlystsenteret vil derfor være et viktig virkemiddel for å styrke forbindelsene til det øvrige Trondheim. Høystandard busstrasé og bybaneutredning I tillegg til planleggingen av en framtidig stamrute øst, jobbes det med en utredning av en høystandard busstrasé innenfor kollektivbuen i Trondheim. Kollektivbuen er de områdene av Trondheim som i dag har det beste kollektivtilbudet, og der kommunens retningslinjer tilsier at 60 % av de besøksintensive arbeidsplassene skal lokaliseres. Innenfor kollektivbuen har kollektivtrafikken for det meste prioritering gjennom ulike former for tilrettelegging, men gjennom superbussutredningen vil det ses på mulige løsninger som kan bedre bussenes framkommelighet ytterligere.

8 Det pågår også en utredning av en mulig framtidig bybane i Trondheim. Arbeidet er ikke ferdigstilt, men flere av de mulige traseene peker på behovet for gode koplinger mot Dragvollområdet. Framtidig knutepunkt på Sluppen I det pågående planarbeidet for Sluppenområdet, planlegges det å etablere et knutepunkt for kollektivtrafikk her. Den planlagte tunnelen fra Sluppen til Byåsen vil gi en bedre kobling mellom øst- og vestsiden av Trondheim, og muliggjør en pendelrute som kan gå fra Byåsen via Sluppen til Ladeområdet. En slik pendelrute vil også kunne benyttes av Brøsetområdet, og det vil være viktig å planlegge gode koblinger til omkjøringsvegen for å legge til rette for at beboerne i området skal kunne nyttegjøre seg av dette.

9 Biltrafikk Kartet nedenfor viser viktige veger for biltrafikk som tilgrenser Brøsetområdet, og årsdøgntrafikk for de ulike vegene er oppgitt i den påfølgende tabellen. Som det kommer fram i tabellen, er noen av målingene av eldre dato, men ut fra trafikktallene fås et bilde av vegenes funksjon i transportsystemet. Veg ÅDT Målingsår Fartsgrense Vegens funksjon Vegstatus Brøsetvegen Ca / 40 Samleveg Kommunal veg Tungasletta Ca Hovedveg Kommunal veg E6 Omkjøringsvegen Ca Hovedveg Europaveg Bromstadvegen Ca (vest for kryss Brøsetvegen) 30 (lokalt redusert) Hovedveg Kommunal veg Ca 8200 (Øst for kryss Brøsetvegen) 50 Sigurd Jorsalfars veg Ca Samleveg Kommunal veg

10 Rekkeviddefremstillinger Rekkevidden fra Brøset til det øvrige Trondheim med ulike transportmidler er beregnet med hjelp av ATP- modellen. Dette arbeidet ble gjort i forbindelse med Siri Jacobsens hovedoppgavearbeid, og gir et bilde av dagens tilgjengelighet til det øvrige Trondheim. Et mål på rekkevidde er hvor mange personer, og hvor mange arbeidsplasser i Trondheim som kan nås innen ulike tidsintervall med de forskjellige transportmidlene. Dette er fremstilt i følgende diagram, hentet fra Siri Jacobsens hovedoppgave: Fremstillingen illustrerer hele Trondheims tilgjengelighet til Brøset med ulike transportmidler. Det som ikke kommer frem i fremstillingen, er hvordan konkurranseforholdet mellom de ulike transportformene arter seg på sentrumsrettede reiser, og bruk av kollektivtrafikk vil trolig da trolig fremstå som et alternativ som i større grad er konkurransedyktig med biltransport.

11 Trafikksikkerhetssituasjon Ut fra Trondheim kommunes register over registrerte ulykker med personskade er det gjort en vurdering av dagens trafikksikkerhetssituasjon i området rundt Brøset. Registrerte ulykker Kartet nedenfor viser politiregistrerte ulykker i området rundt Brøset for perioden Krysset Brøsetvegen/ Bromstadvegen, som ut fra de registrerte ulykkene har blitt klassifisert som et ulykkespunkt, har i løpet av de siste årene blitt utbedret med avbøtende tiltak. Det er ellers registrert et forholdsvis stort antall ulykker langs Brøsetvegen, først og fremst i kryssområdene Brøsetvegen/ Sigurd Munns veg og Brøsetvegen/ Sigurd Jorsalfars veg. Siden begge disse vegene vil være viktige koblinger fra Brøsetområdet til omkringliggende områder, og vil får betydelig trafikkøkning som følge av framtidig utbygging, vil det bli viktig å sikre disse spesielt.

12 Skolevegsikkerhet Planområdet på Brøset ligger innenfor Eberg skolekrets. Frem til bygging av en eventuell ny skole, vil elever bosatt på Brøset få kortest gangavstand til skolen ved å krysse Brøsetvegen og deretter følge Sigurd Jorsalfars veg. I krysset Sigurd Jorsalfars veg/ Brøsetvegen er det opprettet en signalregulert overgang, som ivaretar trygg kryssing av Brøsetvegen her. Ved en framtidig utbygging av Brøsetområdet må behovet for tilrettelegging av flere trygge kryssingspunkt vurderes. Trondheim kommune har utarbeidet en skolevegrapport som et vedlegg til gjeldende trafikksikkerhetsplan for Trondheim. Skolevegrapporten gir en oppsummering av de punktene og strekningene som oppleves som problematiske innen hver enkelt skolekrets. Gjeldende skolevegrapport, som er gyldig fram til 2011, inneholder ingen problempunkter- eller strekninger som direkte berører den framtidige skolevegen fra planområdet til skolen (se bilde nedenfor).

13 Parkeringsplanlegging I flere utredninger, blant annet Siri Jacobsens masteroppgave fra 2009 og rapporten Brøseten klimanøytral bydel (Dag Kittang, NTNU 2009), pekes det på viktigheten av bevisst parkeringsplanlegging som virkemiddel for å velge miljøvennlig transport. Dette søkes oppnådd både gjennom bruk av et lavere antall parkeringsplasser pr. boligenhet/ næringsareal enn det som angis i Trondheim kommunes parkeringsveileder, og gjennom bevisst plassering av parkeringsplasser, slik at gangavstanden fra bolig til personbil blir større enn til kollektivtilbud og gode gang- sykkelforbindelser. Bruk av restriktiv parkeringsnorm i enkeltområder kan erfaringsmessig medføre utilsiktet overføring av parkering til omkringliggende veger. Siden området rundt Brøset i liten grad er regulert med parkeringsforbud på gategrunn, vil det være en ekstra utfordring å beskrive gode og realistiske avbøtende tiltak som kan kombineres med lav parkeringsdekning internt i planområdet. Dette gjelder både eventuelle forslag til utvidede parkeringsrestriksjoner i nærområdet og andre kreative forslag som skal stimulere til lavere bilhold, som bildeleordninger og lignende.

14 Relevant litteratur - Brøset- en klimanøytral bydel, Dag Kittang, NTNU Klimanøytral transport på Brøset, Siri Jacobsen, NTNU Sykling og sykkelruter i Brøsetområdet, rapport fra en spørreundersøkelse 2009, Anette Karlsnes, Halvard V. Straume og Bendik Manum, NTNU Strategisk tillgänglighetsanalys för Bröset, Tobias Nordström og Alexander Ståhle, Spacescape AB 2009