PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
|
|
- Sidsel Aamodt
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
2 Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet er kundenes preferanser og behov Hva kundene legger vekt på Innenfor gitte kostnadsrammer Må prioritere enkelte kunder/områder Differensiering av tilbudet Tilbudet må målrettes! Krever kunnskap om : markedsgrunnlaget Hvem trafikantene er Hvem potensielle trafikanter er Gjennomsnittstilbudet «treffer ingen»!
3 Men.uansett type område Trafikantene ønsker å komme «så fort frem» som mulig! Tilbudet må oppleves som effektivt og konkurransedyktig Fornøyde kunder reiser mer!
4 En kollektivreise består av flere Ventetid til neste avgang Gangtid til holdeplassen Reisetiden på transportmidlet Gangtid til bestemmelsesstedet ---- Bytte og byttetid Forsinkelsestid Tid med ståplass Tid med trengsel elementer Alle disse elementene har en tidsverdsetting. Og er grunnlag ved beregninger av etterspørselseffekt
5 Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept
6 Muligheten for å rendyrke prinsippene avhenger av: Alle aktører spiller på lag Vegholder legger til rette Rammebetingelser for bil påvirker mulighetene for å utvikle kollektivtilbudet
7 Rute hierarki avhenger av reisestrømmer og markedsgrunnlag Stamlinjer (tog, regionbuss, tunge bylinjer) Sekundærlinjer ( ander lokale flatedekkende ruter, tilbringerruter i fast rute) Bestillingslinjer ( tilbringerruter der markedsgrunnlaget er for lite til faste ruter eller der bestillingsruter kan gi bedre tilbud/flere avganger innenfor samme kostnadsramme)
8 Ruter kobles i reisenettverk Stamlinjer supplert med sekundærlinjer gir god tilgjengelighet til hele regionen Gir færre fremkommelighetstiltak å prioritere Krever gode knutepunkter mellom stamlinjer og mellom stamlinjer og sekundærlinjer Krever god fremkommelighet til knutepunktene Men hvis ikke fremkommeligheten prioriteres «rakner» reisenettet
9 En kollektivreise består av ulike elementer som har «sin» tidsverdsetting GK for en gjennomsnittsreise i Tromsø. Lokale verdsettinger til dagens kollektivtrafikanter Forsinkelsesti d 12 % Reisetid med ståplass 2 % Reisetid med sitteplass 19 % Byttetid 2 % Ventetid mellom avganger 13 % Byttemotstand 2 % Gjennomsnitt lig pris for reisen 32 % Tid til/fra holdeplass 18 % Å få bort alle forsinkelser tilsvarer en takstreduksjon på 38% Med en priselasitisitet på -0,3 vil dette kunne gi 11% flere passasjerer
10 Kroner/time Verdsetting varierer fra område til område Kollektivtrafikantenes verdsetting av reisetid ombord med sitteplass (krone/time) Stavangerområdet Kristiansandsområdet Ålesundområdet Tromsø Oslo/Akershus (2013-kr) Gjennomsnitt våre fem byområder Den norske verdsettingsstudien (2013-kr)
11 Å planlegge for gjennomsnittstrafikanten kan bære galt avsted 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Direkte og indirekte etterspørselseffekter av 20 % bedre framkommelighet 13% 10% Kristiansandsområdet 17% 26% Oslo/Akershus Gjennomsnittlige tidsverdier kan lett undervurdere eller overvurdere effekten av et tiltak Samme type tiltak kan gi ulike effekter Viktig å målrette tiltakene Gjennomsnittsverdier Lokale tidsverdier
12 Viktig å effektivisere rutenettet for å få mer ut av hver tilskuddskrone! 1. Differensiering av tilbudet Stamlinjenett Sekundærnett Serviceruter og bestillingsruter 2. Optimalisere holdeplassavstand Holdeplassavstand og hastighet 3. Markedsgrunnlag Minimumstilbud og optimal frekvens
13 Stamlinjenett Hvorfor? Gi et best mulig tilbud der det er store reisestrømmer - dvs prioritere hovedlinjer fremfor flatedekking Redusere reisetiden Øker tilgjengeligheten til hele område Enkelt for trafikantene Bedre konkurransekraften mot bilen Hvordan? Enkel linjeføring uten varianter Høy frekvens Lengre avstand mellom holdeplassene Gode knutepunkter God framkommelighet God tilrettelegging for innfartsparkering
14 Linjeføring vil bestemmes av Geografi Markedsgrunnlag Reisemønster/strømmer.mv kan/bør være forskjelling i ulike delområder avhenger av om det er stamlinjer eller sekundærlinjer Uansett hvilken linjeføring som velgers MÅ enkelthet for trafikantene prioriteres
15 Linjeføring Tilstreb kortest mulig reisetid Unngå ringruter Unngå varianter Koble i rutenettverk Tilbringerruter som bestillingsruter kan ha avstikkere for å kjøre til døren, men ankomnst til byttepunktet er det vesentlige! Kan innebære økt bytteandel Men gir tilgjengelighet til større deler av regionen
16 Mange rutetilbud er blitt til «underveis» De blir «flikket» på - og i mange tilfeller tilpasset «få brukere» Dette kan undergrave: Eventuelle prinsipper som er lagt for utviklingen av tilbudet Hastighet og effektivitet Resultatet = et tilbud som ikke er markedstilpasset
17 Hva betyr det at man tar en «avstikker»? Regneksempel 20 passasjerer Hvor mange må gå på i C for å oppveie ulempen for de som sitter på bussen? A I Kristiansand 16 passasjerer Økt reisetid A-B: Reisetid 3 min B Reisetid 7 minutter C 4min* 36 kr/t*20p=48 kr Økt gangtid C-B: 5 min*36kr/t*1=3 kr per p I Tromsø 10 passasjerer Økt reisetid A-B: 4min* 43 kr/t*20p= 57 kr Mål Økt gangtid C-B: 5 min*43kr/t*1,6=3 5,7 kr per p
18 Mange holdeplasser reduserer hastigheten Holdepasstid Tid til nedbremsing og akselerasjon Ulike rute og transportmidler har ulike krav til Holdeplassavstand Holdeplasstid Gangavstand Standard Utforming mv Minimere reisetid Maksimere komfort
19 Optimal holdeplassavstand?
20 By Ulike områder har ulikt markedsgrunnlag Markedsgrunnlag for å øke kollektivandelen Reisetid, frekvens og fremkommelighet Randsoner og Pendlingskorridorer Kan oppnå konkurransedyktig tilbud på reiser til by ved; riktig trase for hovedrutene Tilbringer til effektive hovedruter Tilrettelagt innfartsparkering ved effektive hovedruter Fremkommelighet Tilbringetransporten kan samtidig dekke behovet for tilgjengelighet lokalt Distrikt Bestillingsruter til lokale sentra Bør samtidig dekke behovet for kobling mot hovedruter
21 Markedsgrunnlaget har betydning for betjeningen av området Hvor mange reisende skal man ha for å etablere: Stamlinjer Sekundærruter Bestillingsruter Hva er influensområdet Hvilken driftsart er mest hensiktsmessig Avveiing mellom frekvens og kapasitet Område X: Bosatte 100 p Hvor mange koll.reiser per dag fra et område? 0,3 100*0,3= 30 kollektivturer Hvis timesavganger og 18 timers driftsdøgn= 1,7 passasjerer per avgang = Bestillingsrute
22 Knutepunktsutvikling Ulemper Fordeler
23 Mating fra buss til tog Forsinkelser? Frekvens? Service? Lav tidsgevinst og høy trengsel Høy tidsgevinst og lav trengsel
24 Oppsummering. Muligheter Prinsippene må ta utgangspunkt i lokale forhold ønsker og behov trafikkgrunnlag Stort potensial for å effektivisere linjenettet Stamlinjenett Framkommelighet Holdeplassavstand Knutepunkt Forutsetninger Tilrettelegging av infrastruktur er en forutsetning Fremkommelighet Knutepunkter Holdeplasser Innfartsparkering Rendyrke prinsippene! Vegvesenet legger til rette
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar 2015 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet
DetaljerPRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag
DetaljerHvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse
Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvorfor lokale tidsverdsettinger? Trafikantenes verdsetting av tid
DetaljerHvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter. Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen
Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen 8-9.9.2016 Når vi skal planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter må vi stille oss spørsmål om: Hvem vil
DetaljerMålrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser
TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster
DetaljerTransportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
DetaljerKlimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst
Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster
DetaljerKlimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse
Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Store avvik mellom lokale og nasjonale mål for biltrafikken
DetaljerPrinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon
Rapport Bård Norheim Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen Lisa Steine Nesse Tormod Wergeland Haug ++ 27/ 2011 Prinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon Forord Urbanet Analyse
DetaljerKOLLEKTIVUTREDNINGEN. 26. januar 2017 Marit Aarum
KOLLEKTIVUTREDNINGEN 26. januar 2017 Marit Aarum NYTT KOLLEKTIVTILBUD Det er et mål at et nytt rutetilbud skal være på plass i Nedre Glomma før bompengeringen i Fredrikstad åpner. Delrapport for nedre
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerRapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014
Rapport 46/2014 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Klimaeffektiv kollektivsatsing Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder Foto: Felix Media Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
DetaljerMiljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse
Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved
DetaljerBedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak
Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt
DetaljerKollektivtransporten må få opp farten
Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerRapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014
Rapport UA-notat 71/2014 Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard Kollektivbetjening til Hamrevann Google Maps 2015 Topptekst for oddetallssider Forord Følgende personer hos Urbanet
DetaljerRevidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug
Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til
DetaljerTrafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett
Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Forsker Åse Nossum Transportøkonomisk institutt, Norge Kollektivtransporten i Norge står
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerPolicymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala
Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Mads Berg, Urbanet Analyse Session 62: Kollektivtrafik 2, VTI 2017 Bakgrunn for prosjektet Målsettingen for
DetaljerStrategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark
ARBEIDSNOTAT 25.september 2013 Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark Katrine N Kjørstad Tormod W Haug Innhold 1 Bakgrunn/innledning... 3 2 Kort vurdering av Kollektivplan
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerÅlgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug
Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerKomFort Vest. Modelltesting av kollektivtilbudet i Vestregionen RAPPORT NR 5/2008. Katrine Næss Kjørstad Tom N Hamre Bård Norheim
RAPPORT NR 5/2008 Katrine Næss Kjørstad Tom N Hamre Bård Norheim Modelltesting av kollektivtilbudet i Vestregionen 1 2 INNHOLD KORTSAMMENDRAG... 7 HOVEDRESULTATER... 9 Bakgrunn... 9 Dagens tilbud i SL
DetaljerRapport. Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing. Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis 72/2015
Rapport 72/2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mari Betanzo Mads Berg Ingunn O Ellis Effekter av målrettede tiltak Klimaeffektiv kollektivsatsing Foto: Felix Media Forord Denne rapporten er skrevet innenfor
DetaljerRAPPORT 187. Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus. www.prosam.
RAPPORT 187 Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus www.prosam.org Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende
DetaljerBakgrunn og problemstilling
TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerMÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerRolledeling i kollektivtransporten.
NOTAT NR 5/2007 Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Rolledeling i kollektivtransporten. Om preferanser for ulike kollektive transportmidler og kjennetegn ved reisen Rolledeling i kollektivtransporten. 1
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerMer effektiv prising av hensyn til trafikantene?
Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Hva mener trafikantene? Enklere og mer samordnet takstsystem? Grensekryssende reiser? Hele landet? Avveining mellom takster og rutetilbud Hvor mye betyr
DetaljerSammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak
TØI rapport 587/2002 Forfattere: Alberte Ruud og Edvin Frøysadal Oslo 2002, 46 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak Formål og innhold Formålet
DetaljerKan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug
Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra
DetaljerNotat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009
Notat 14 / 2009 Bård Norheim Katrine Kjørstad Bybane/kombibane i Stavanger Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 7 2. Verdsetting av tid som er benyttet i TASS-modellen... 8 3. Verdsetting av tid fra andre
DetaljerNotat. Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger. Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem 135/2019
Notat 135/2019 Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger Forord Stavanger Sentrum AS v/cid, Stavanger-regionen Havn IKS, Kolumbus AS, Rogaland Fylkeskommune
DetaljerFINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim
FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
Detaljerfordoble antall kollektivreiser?
Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud
DetaljerBedre kollektivtransport Hva bør det satses på?
Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Analyser av knutepunktsutvikling i Moss og effektiv virkemiddelbruk i Stockholm. Tormod Wergeland Haug, Urbanet Analyse? Teknologidagene 25.10.2017 Innhold
DetaljerMÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerRapport. Effektivisering av kollektivtransporten. En kartlegging av byområder som er aktuelle for byvekstavtaler
Rapport 119/2018 Katrine N. Kjørstad Ingunn Opheim Ellis En kartlegging av byområder som er aktuelle for byvekstavtaler Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Forord Denne utredningen om er gjort på oppdrag
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerNotat. Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål. Alberte Ruud 40 / 2011
Notat Alberte Ruud 40 / 2011 Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål INNHOLD 1. BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE... 3 Metode og design for
DetaljerRAPPORT 175 FORPROSJEKT OM INFLUENSOMRÅDER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTENS INNFARTSPARKERINGER. www.prosam.org
RAPPORT 175 FORPROSJEKT OM INFLUENSOMRÅDER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTENS INNFARTSPARKERINGER www.prosam.org Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater og
DetaljerByttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming
Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming Medforfatter/illustrasjoner: Truls Lange Kollektivforums årskonferanse TØI, Oslo 6. februar 2017 gustav.m.nielsen@gmail.com 06.02.2017
DetaljerForsøksordningen for utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport. 1. Forsøksordningen er en bred prøve/feile-prosess
Forsøksordningen for utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport Konklusjoner etter 500 forsøk Av: forsker Katrine Næss Kjørstad og forsker Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Postboks 6110,
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerPlan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss
Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4
DetaljerBymiljøavtale Kristiansandsregionen. Kollektivkonsept BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN
Bymiljøavtale Kristiansandsregionen Kollektivkonsept Kollektiv Målsettingen er at kollektivsystemet må dimensjoneres for å kunne ta sin andel av forventet vekst i persontrafikken. Dette forutsetter: et
DetaljerANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...
VEILEDER LINJENETT INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ SØRLANDET... 5 ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 3. KUNDENES KVALITETSKRAV...6 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING...
DetaljerEr gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12
Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger
DetaljerRapport. Nytt bybusstilbud i Tromsø. Raskere, oftere, enklere. Katrine N Kjørstad Mads Berg Marte Bakken Resell Gunnar Berglund Anne-Lise Sæther
Rapport 67/2015 Katrine N Kjørstad Mads Berg Marte Bakken Resell Gunnar Berglund Anne-Lise Sæther Nytt bybusstilbud i Tromsø Raskere, oftere, enklere. Nytt busstilbud i Tromsø. Raskere, oftere, enklere.
DetaljerRapport. Incentivbaserte kontrakter og konkurranseutsetting. Strategise valg for Ruter AS. Bård Norheim Katrine N Kjørstad 15/2009
Rapport Bård Norheim Katrine N Kjørstad 15/2009 Incentivbaserte kontrakter og konkurranseutsetting Strategise valg for Ruter AS Strategiske valg for Ruter AS Innhold 1. Behov for å sammenlikne kvaliteten
DetaljerUtredning av kollektivtilbudet i Østfold - Høringsforslag
Saksnr.: 2018/8096 Løpenr.: 87425/2018 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd 04.09.2018 Flerkulturelt råd
DetaljerRapport. Nyttevurdering av forbedret kollektivtilbud i Hokksund. Katrine N. Kjørstad Ingunn Opheim Ellis 21 / 2010. Foto: Nettbuss
Rapport Katrine N. Kjørstad Ingunn Opheim Ellis 21 / 2010 Nyttevurdering av forbedret kollektivtilbud i Hokksund Foto: Nettbuss Forord På oppdrag fra Øvre Eiker kommune har Urbanet Analyse sett på nyttegevinsten
DetaljerSømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen?
Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen? Konferanse Strategisk kollektivplan Oppland fylkeskommune, Lillehammer 2. juni 2016 gustav.m.nielsen@gmail.com 02.06.2016 2008: «Du skal lage
DetaljerDrøbak Vinterbro Oslo Mulige endringer fra våren 2019
Drøbak Vinterbro Oslo Mulige endringer fra våren 2019 Frogn kommune 12. desember 2018 12.12.2018 Olav Raanaas Moen, trafikkplanlegger Dagens linjenett 500 og 500E I tillegg kjøres ekstraavganger i linje
DetaljerRegionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere
DetaljerNOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken
NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt
DetaljerBård Norheim Miriam Søgnen Haugsbø Torbjörn Eriksson Arnstein Øvrum Didier van de Velde (inno-v) David Eerdmans (inno-v)
Rapport 45b/2013 Bård Norheim Miriam Søgnen Haugsbø Torbjörn Eriksson Arnstein Øvrum Didier van de Velde (inno-v) David Eerdmans (inno-v) Mulige samarbeidskontrakter for kollektivtransporten i Hordaland
DetaljerKollektivsatsing kommende år Øvre Romerike
Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike Ny Romerikskontrakt 30. juni 2019 Trine Holand, områdeleder Satsing virker bærekraftig kollektivløft på Romerike I 2018 var veksten i kollektivtrafikken i Akershus
DetaljerVurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon
Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim
Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene
DetaljerDrøfting av alternative insentivkontrakter. Bård Norheim
Drøfting av alternative insentivkontrakter Bård Norheim Innlegg på Skyss strategiforum 5. september 2013 Målsetting med insentivkontrakter Stimulere til produktutvikling Få flere reisende Mer effektiv
DetaljerKundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef
Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan
DetaljerInnfartsparkering, mobilitet og miljø. Christer Tonheim NAF
Innfartsparkering, mobilitet og miljø Christer Tonheim NAF Hva er NAF? 500.000 medlemmer Mange bilister, men enda flere trafikanter 70 lokalavdelinger 1 hovedkontor i Oslo 44 NAF-sentre 27 øvingsbaner
DetaljerKollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015
Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget
Detaljer«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø
«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø Kollektivtransportens bidrag for miljøvennlig og effektivt transportnett for Tromsø Øystein Miland, avd. leder Samferdsels- og miljøetaten Troms
DetaljerTre mulige banestrekninger Trafikantenes verdsetting av tid og potensialet for togreiser
Rapport 28 / 2011 Katrine N Kjørstad Ingunn O Ellis Tormod W Haug Bård Norheim Tre mulige banestrekninger Trafikantenes verdsetting av tid og potensialet for togreiser Forord På oppdrag for Jernbaneverket
DetaljerTakstforsøket og ruteutvidelsen Drøbak - Oslo for Stor-Oslo lokaltrafikk A.S. Faglig vurdering av effektene
NOTAT NR 6/2007 Alberte Ruud Katrine Kjørstad Takstforsøket og ruteutvidelsen Drøbak - Oslo for Stor-Oslo lokaltrafikk A.S. Faglig vurdering av effektene Faglig vurdering av effektene 1 2 FORORD Urbanet
DetaljerTrafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn. Frokostseminar 31. oktober 2018
Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn Frokostseminar 31. oktober 2018 Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn Agenda Problemstilling og metode Hvem er
DetaljerKollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet
DetaljerForslag til nytt rutetilbud i Nedre Glomma
Arkivsak-dok. 17/00532-9 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyret 2015-2019 12.10.2017 Forslag til nytt rutetilbud i Nedre Glomma Innstillingssak.
DetaljerRapport. Incentivbaserte kontrakter og konkurranseutsetting. Strategiske valg for Ruter AS DOKUMENTASJONSRAPPORT. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
Rapport Bård Norheim Katrine N Kjørstad 15-b/2009 Incentivbaserte kontrakter og konkurranseutsetting Strategiske valg for Ruter AS DOKUMENTASJONSRAPPORT Forord Urbanet Analyse har i samarbeid med inno
DetaljerMari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug. Notat 85/2015. Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen
Notat Mari Betanzo Mads Berg Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug 85/2015 Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen Forord Urbanet Analyse har på oppdrag av Gjesdal kommune, Sandnes kommune og Næringsforeningen
DetaljerReferat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»
Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet
DetaljerEnveis buss på Forneburingen
Til: Fra: Kjersti Nilsen Marianne Rye Beck Dato 2018-04-10 Enveis buss på Forneburingen Bakgrunn I forslaget til ny kommunedelplan (KDP) for Fornebu forutsetter utbyggingen en endring i fremtidige beboeres
DetaljerRingvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser
Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Analyser i forbindelse med revidert Oslopakke 3 Tormod Wergeland Haug, Bård Norheim og Ingunn Ellis Urbanet
DetaljerHvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?
Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014 Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier
DetaljerHandlingsprogram for Samferdsel AFK
Handlingsprogram for Samferdsel AFK Framtidige ruteendringer og andre endringer Bernt Reitan Jenssen Adm. direktør Ruter AS Omstrukturering i Bærum 3 Kollektivtransportmidlene fortsetter å ta markedsandeler
DetaljerKunde- og markedsbehov
Kunde- og markedsbehov Indre by, Oslo vest og Oslo syd Ole Jakob Aanes områdeleder Sør Siân Ambrose områdeleder Indre by Ruter skal bidra til å nå de politiske målene i Oslo og Akershus Oslo Biltrafikken
DetaljerDen norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort
Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting
DetaljerRuters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør
Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur
DetaljerATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerTidsverdi og regional variasjon er verdsetting av tid blant kollektivtrafikantene i Osloregionen høyere enn resten av landet?
Innhold Kortsammendrag... 3 Inntektsforskjeller... 3 Yrkesaktivitet og egenskaper ved kollektivtilbudet... 3 Selvseleksjon i utvalget... 4 1. Bakgrunn og formål... 5 1.1 Metode og tilnærming til problemstillingen...
DetaljerSmarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling
DetaljerNOTAT: Utviklingstrekk transportbehov og utfordringer for kollektivtransporten
1 NOTAT: Utviklingstrekk transportbehov og utfordringer for kollektivtransporten Dette notatet oppsummerer noen av de viktigste utviklingstrekkene av betydning for transportbehov, samt problemstillinger
DetaljerMari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem. Notat. 95b/2016 STRATMOD. D.1.3 Case Oslo
Notat Mari Betanzo Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Harald Høyem 95b/2016 STRATMOD D.1.3 Case Oslo 2 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Urbanet
DetaljerSammendrag: Kollektivalternativene i Tønsbergpakken
TØI-rapport 698/2004 Forfattere: Nils Vibe, Katrine Næss Kjørstad, Åse Nossum, Alberte Ruud Oslo 2004, 258 sider Sammendrag: Kollektivalternativene i Tønsbergpakken TØIs bidrag til konsekvensutredningen
DetaljerSmidig Mobilitet i Oslo
Smidig Mobilitet i Oslo L5.1 Dokumentasjon av datagrunnlag og analysemetode Versjon 1 Dato: 2016 06 03 Oslo kommune Prosjektet er støttet av: Revisjon Versjon Revidert av Beskrivelse Dato 0.9 Ingunn Opheim
Detaljer