LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING FOR ELEVER MED HØRSELSTAP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING FOR ELEVER MED HØRSELSTAP"

Transkript

1 LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING FOR ELEVER MED HØRSELSTAP Bodil Fiksdal Eli Nervik Lese og skrive Kommunikasjon Språk STATPED SKRIFTSERIE NR. 76

2

3 Lese- og skriveopplæring for elever med hørselstap

4 Statped skriftserie nr. 76 ISBN ISSN X Omslagsdesign: Rifaat Hanssan, Møller kompetansesenter Layout: Torleif Strand, Møller kompetansesenter

5 Forord Mange års erfaring har lært oss at lesing og skriving kan være en utfordrende prosess for elever med alle grader av hørselstap. Dette har ført til at vi har fått en spesiell interesse for lese og skriveopplæring. Vi ble bedt av våre arbeidsgivere, Nedre Gausen kompetansesenter og Møller kompetansesenter, om å skrive en fagbok som bygger på våre erfaringer. Det å skrive denne boken har gitt oss mulighet til å samordne vår kompetanse. Takk til kompetansesentrene som har støttet oss i arbeidet. Vi takker Aase Lyngvær Hansen fra Møller kompetansesenter for gode råd underveis i skrivearbeidet. Vi er også glade for hjelpen vi fikk av Torill Solbø Zahl fra Statped Vest og av Arnfinn Muruvik Vonen og Odd-Inge Schröder fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Torleif Strand og Rifaat Hassan fra Møller kompetansesenter har vært nødvendige personer i utforming av boken. Vi håper fagboken kan være til nytte for lærere som gir opplæring til elever med hørselstap. Holmestrand og Trondheim Mars 2009 Bodil Fiksdal Eli Nervik

6

7 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kapittel 1 Innledning Formål med boken Barn med hørselstap Kapittel 2 Grunnleggende forutsetninger for lesing og skriving. 17 På vei mot lesing og skriving Kommunikasjon Kommunikativ kompetanse Begreper blir dannet i samspill med andre Språkutvikling Kapittel 3 Tospråklighet Førstespråk og andrespråk Tospråklighet og kognitiv utvikling Tospråklig utvikling Terskelnivåteorien Interferens Argumenter knyttet til tospråklig opplæring av hørselshemmede barn Avsluttende kommentar til tospråklighet Kapittel 4 Læringsmål Tilpasset opplæring Aktuelt kartleggingsmateriell... 35

8 Kapittel 5 Viktige elementer i lesing Lesemestring Leseprosessen Avkoding og automatisering Forståelse, språk og kommunikasjon Leseutvikling Lesesirkelen Kapittel 6 Leseforståelse Forutsetninger for leseforståelse Førlesing og innhenting av bakgrunnskunnskaper Danne indre bilder Kjennskap til homonymer Ord brukt i visse rekkefølger og i visse sammenhenger Ordtak og faste uttrykk Lesing mellom linjene Bruk av metakognitive evner Vansker med leseforståelsen Forståelsesarbeid før leseoppgaven gis Kapittel 7 Fonologi og artikulasjon Fonologi Artikulasjonstrening for elever med hørselstap Artikulasjons- og taletreningsprogram Leker med lyd til bokstav og håndalfabetbokstav... 60

9 Kapittel 8 Ortografisk avkoding Arbeid med ortografisk strategi Kapittel 9 Morfologi Morfologi i norsk Morfologiøvelser i norsk Øvelser med rotmorfem med suffiks og prefiks Kapittel 10 Ord, faste uttrykk og ordtak Ord Ordkunnskap Ordkategorisering Homonymer Synonymer og antonymer Faste uttrykk og ordtak Praktisk arbeid med ord, faste uttrykk og ordtak Ordforråd og kategoriseringsøvelser Ord brukt i visse rekkefølger og i visse sammenhenger Arbeid med homonymer Tekster med faste uttrykk og ordtak Kapittel 11 Setninger i norsk Setninger Praktisk arbeid med setningsdannelser Setninger i et læringsskjema Arbeid med setninger Voksesetninger... 86

10 Setninger i skjema Fortelling med én setning Setninger i tekster - sammenheng mellom setninger Lesing mellom linjene Kapittel 12 Lingvistiske elementer i norsk tegnspråk Fonologi i norsk tegnspråk Håndformsetninger Morfologi i norsk tegnspråk Tegn med modifiseringer Setningstyper i norsk tegnspråk Kapittel 13 Skriving Tidlig skrivetrening Bokstavene og håndalfabetet Ord, setninger og tekst Praktiske skriveaktiviteter Arbeid med bokstav - håndalfabetbokstav - lyd Arbeid med stavelser Arbeid med morfemer Arbeid med ord Arbeid med setningsstrukturer Arbeid med tekst Kapittel 14 Fortellingsstruktur Fortellingsbøker utarbeidet for døve elever Fortellingsarbeid Praktisk arbeid Fri fortelling

11 Seriefortelling Plotdiagram Forutsi handling Skriftlig fortellerarbeid Kapittel 15 Læringsstrategier Småsamtaler, notatskriving Modellering Ordkart Sant ikke sant-skjema Forventninger til teksten Kolonnenotat VØL-skjema Tokolonnenotat Styrkenotat Tankekart Tegnestrategi Kapittel 16 Lese- og skrivemiljø hjemme Språklig stimulering Lesestimulering Skrivestimulering Høytlesing Boktips for barn som begynner å lese selv Leksehjelp Språkleker

12 Tips om bøker og kartleggingsmateriell Eksempler på aktuelle fagbøker om lesing Eksempler på mulige bøker for høytlesing og tidlig egenlesing Aktuelt kartleggingsmateriell Ordliste Litteraturliste Aktuelle nettsteder: Tidligere utgivelser i Statped skriftserie

13

14

15 Kapittel 1 Innledning Er lese- og skriveinnlæringen spesiell for elever med hørselstap? Vårt svar er både ja og nei! Vi har gjennom mange års praksis erfart at det er behov for at lærere må være spesielt oppmerksomme overfor denne elevgruppen og at leseopplæringen kan kreve ekstra arbeid. Elever med hørselstap omfatter barn, unge og voksne med alle grader av hørselstap, fra lettere tunghørte til sterkt tunghørte og døve. --Tunghørte elever kan forstås som elever med lettere, moderate eller store hørselstap som hører tale med eller uten høreapparat. --Elever med cochleaimplantat er i utgangspunktet døve eller de har store hørselstap. Disse elevene kan fungere som tunghørte. --Døve elever hører ikke tale selv med hjelp av høreapparat Tegnspråkbrukere er tospråklige elever som har valgt norsk tegnspråk enten som førstespråk eller som andrespråk. De kan være sterkt tunghørte, ha cochleaimplantat eller være døve. Elever med hørselshemming er ikke en ensartet gruppe. Noen hørselshemmede elever har norsk som førstespråk, de snakker norsk og skal lære å lese og skrive norsk. Andre elever med hørselshemming får en tospråklig tilnærming til språkopplæring og dermed lese og skriveopplæringen. De skal ha ferdigheter i både norsk og norsk tegnspråk. Denne boken henvender seg i første omgang til lærere til elever som har en tospråklig opplæring, selv om mange av tilnærmingsmåtene som anbefales her med fordel kan brukes også til elever med hørselshemming som bare har norsk som opplæringsspråk. Forskjellige grader av hørselstap kan føre til at elever på samme alderstrinn er kommet ulikt i utviklingen av norsk. Lærerens oppgave er å gjøre seg kjent med sin elevs språklige situasjon. Motivasjon og mestring er viktig for å lære å lese og skrive. Elevene må bevisstgjøres på at det foregår en utvikling i leseinnlæringen og forstå at det kreves egenaktivitet i lese- og skriveprosessen. Læreren må fokusere på leseforståelse. Det er viktig å tilpasse lesestoffet til elevens mestringsnivå. Dersom elevene forventer spennende innhold i teksten eller boken, blir de mer motivert for lesingen. Elevene må føle en hensikt med lesingen og skrivingen og ha tro på at det nytter å bli en leser og en som kan skrive. 15

16 Som regel går leseopplæringen greit på begynnernivå. Den hørselshemmede eleven knekker lesekoden. Utfordringene tar til for alvor når språket i teksten blir mer komplisert og informasjonen i lesestoffet øker. Å forstå innholdet i tekstene krever sammensatte språklige ferdigheter. Derfor er det behov for grundig arbeid med språket i arbeidet med leseforståelse. Mange elever som er døve eller sterkt tunghørte, har tegnspråk som sitt førstespråk. Målet er at de skal bli tospråklige og lesekyndige. I leseopplæringen må den tegnspråklige eleven få bruke sine kunnskaper og ferdigheter på sitt førstespråk. Med sin isfjellmodell (se figur 3) har Cummins (hos Øzerk 1996b) illustrert hvordan språkene bygger på det samme fundamentet. Tilegnede ferdigheter på ett språk blir overført til det andre språket. I forklaringsarbeidet kan språkene sammenlignes kontrastivt. Den tospråklige begynnerleseren må få se og bli kjent med at det som kan sies på tegnspråk også kan sies på norsk og omvendt. Læreren som bør være tospråklig selv, må hjelpe eleven til å tolke teksten og til å se den nye informasjonen i sammenheng med det eleven kan fra før. Eleven må videre få hjelp til å sammenligne strukturelle forhold i de to språkene (Nervik, m. fl., 1990). De grunnleggende teoriene om leseopplæring for hørende elever og for hørende tospråklige elever, kan brukes også for elever med store hørselstap. Det spesielle for døve og sterkt tunghørte elever med tegnspråk som førstespråk er at når de begynner leseinnlæringen, må tilegnelsen vanligvis skje på et språk som vil bli deres andrespråk, norsk, som de ikke kan høre eller som de kun har en vag oppfattelse av. Døve og sterkt tunghørte barn kan ha tilegnet seg norsk via munnavlesing og hørselsrest. Det blir likevel ikke som for hørende barn som lærer seg å lese den skriftlige utformingen av sitt morsmål, et språk de allerede har god kompetanse i. Tegnspråk har ikke skriftspråk på sammen måte som talespråk. Situasjonen ved leseopplæringen for døve og sterkt tunghørte blir derfor noe annerledes enn for hørende tospråklige elever. For døve og sterkt tunghørte elever som har tegnspråk som sitt førstespråk, kan det å lære å lese også bli en grunnleggende læringsprosess i norsk (King og Quigley 1985). For disse elevene er det behov for en sammenlignende undervisning på de to språkene norsk tegnspråk og norsk. Skriftspråket vårt er et alfabetisk system som bygger på fonemene, lydene, i det talte språket. Stort sett kan en ut fra det ortografiske bildet av ordet vite hvordan ordet skal uttales. Hørende kan utnytte dette grafem, (bokstavbilde), til lyd-forholdet både for å identifisere ordbilder og for å lagre dem i minnet. Denne auditive muligheten er ikke til stede på samme måte hos døve og sterkt tunghørte elever. De får dermed ikke den samme fordel av at skriftspråket vårt er forholdsvis lydrett. Disse elevene må få opplæring i å se sammenhengen mellom håndalfabetbokstavene, grafemene 16

17 og fonemene. De må også trene uttale av lyder og ord og bli kjent med taleorganene. Norsk tegnspråk har mange artikulatoriske lån fra norsk. Den orale komponenten i tegn, munnbevegelsene, ligner munnavlesingsbildet av ord i norsk talespråk. For eksempel som i tegnene BALL, PIL, LUE. Dette må utnyttes i leseopplæringen. Tegn og ord kan sammenlignes og eleven kan oppfordres til å smake på ordene og tegnene. Elevene skal også lære om tegn med fast oral komponent. Da må som regel ett tegn oversettes med flere norske ord, og norske uttrykk som har mange ord, kan oversettes med ett tegn, for eksempel Det smakte godt. Vi vil også anbefale pedagoger som skal gi lese- og skriveopplæring til elever med moderate til store hørselstap å gjøre seg kjent med kartleggingsmateriellet På vei til å bli en god leser (Pritchard og Zahl 2007). Ved å bruke dette materiel let kan læreren få en oversikt over elevens kommunikative kompetanse og ferdigheter i norsk tegnspråk og norsk, og de kan kartlegge elevens lese- og skriveferdigheter. Kartleggingen gir rettledning om elevenes utviklingsnivå på disse områdene og blir et redskap for planlegging av videre opplæring. I denne boken omtales leseteori kun kort, og der det er aktuelt, vil vi vise til det som er spesielt for undervisning av elever med hørselstap. Vår erfaring har vist at hovedvekten i arbeidet med leseopplæring for elever med hørselstap må legges på forståelsesarbeidet. Formål med boken I boken har vi tatt med flere praktiske eksempler og tips til aktiviteter innenfor de enkelte områdene i leseopplæringen. Tanken vår er at lærere som underviser elever med hørselstap, skal kunne bruke denne boken som en slags lett tilgjengelig veiledningsbok. Den bør kunne brukes uansett hvilket læreverk som er valgt for trinnet. Et hovedmål er å få elever med hørselstap til å ønske å lese for sin egen del. For oss er det viktig å gi lærere kunnskaper og inspirasjon til å nå dette målet. Denne boken vil også prøve å gi svar på spørsmål som --hva er det som gjør at lesing kan være mer utfordrende for mennesker med hørselstap enn for andre? --hvilke kunnskaper er viktige for en lærer som står overfor disse utfordringene? --kan det gjøres noe for å forebygge hindringene som dukker opp? Vi henviser også til Utdanningsdirektoratets veileder Opplæring av barn og unge med hørselstap fra

18 Barn med hørselstap I dag er det mulig å påvise hørselstap like etter fødselen ved hjelp av avansert måleutstyr. De fleste som er født med store hørselstap får operert inn cochleaimplantat når de er spedbarn. Cochleaimplantat er et avansert høreapparat som opereres inn i cochlea, sneglehuset, i det indre øret. Dette gir for de aller fleste lydopplevelse. Implantatet gir ikke normal hørsel. Vi vet at store deler av lydinformasjonen fra omgivelsene kan bli borte, særlig i støyfylte omgivelser. Når brukeren i ulike situasjoner må ta av seg implantatet, er han/hun døv på det opererte øret. Det kreves tett oppfølging og bevisst trening for å få best mulig utbytte av implantatet. Alle nyttiggjør seg ikke lyden gjennom implantatet like godt. Gjennom iherdig trening ved å stimulere barnet til å lytte etter lyder i omgivelsene og med egne lytteog taleprogrammer, for eksempel Auditory Verbal Training, forventes det at barnet utvikler talespråk. Det viktigste spørsmålet for foreldrene må være: Får barnet nok stimuli til å utvikle begreper og kognitive funksjoner som for eksempel språk og sosiale ferdigheter opp mot aldersadekvat nivå? Sjansen for forsinket språkutvikling kan være til stede, og noen barn med cochleaimplantat vil ikke nå et tilfredsstillende talespråklig nivå (Becker og Erlenkamp 2007) med de konsekvenser dette kan medføre for barnets kognitive utvikling. Forsinket og avvikende språkutvikling kan også bety en risiko for lese- og skriveproblemer. Tilrettelegging for en god språkutvikling for barn med cochleaimplantat er en spesiell utfordring for foreldre, barnehage og skole. Marschark (1997) mener det er vanskelig å forutsi akkurat hvilke påvirkninger som er viktig for at døve barn skal bli gode lesere, men han mener at tidlig eksponering for tegnspråk og det språket de skal lære å lese, er vesentlig. The best deaf readers appear to be those who receive early exposure to sign language and exposure to the language in which they will eventually learn to read. Marschark (1997 s. 149) Barn med nedsatt hørsel, med eller uten cochleaimplantat, kan ha problemer med full deltakelse i talespråklig samhandling. Selv et lite hørselstap kan i mange situasjoner være til hinder. Barnet kan miste mye viktig gratisinformasjon fra kommentarer og samspill mellom andre. Denne boken bygger på et sosiokulturelt læringssyn, der samhandling med andre står i sentrum. Den russiske psykologen Vygotskys teorier står sentralt i denne tilnærmingen til læring (Vygotsky, 2001). Barnets læringsarbeid står i sentrum for tilegnelsen av kunnskap, slik Aa. L. Hansen (2005) formulerer det: Kunnskap er ikke noe statisk som kan overføres fra lærer til elev, men noe som bygges opp i interaksjon mellom mennesker. (Hansen 2005 s. 12) 18

19 Kapittel 2 Grunnleggende forutsetninger for lesing og skriving Lesing og skriving er ferdigheter det forventes at alle mestrer så godt at de kan benyttes til å gi og innhente informasjon gjennom bøker, blad og aviser og de digitale verktøyene det moderne samfunnet bruker. Lærere som underviser elever med hørselstap kjenner til, eller vil få kjennskap til, utfordringene med å få elevene til å oppnå gode lese- og skriveferdigheter. Det er ikke uvanlig at det, på et eller annet tidspunkt, oppstår problemer i lese- og skriveinnlæringen for elever som har ulike grader av hørselstap. Også elever med små hørselstap kan ha utfordringer i lese og skriveinnlæringen. I begynnerfasen kan det være å se sammenhengen mellom bokstavene, lydene de representerer og ordene. Bokstavgrupper skal forstås som et ordbilde som igjen er symbol på et ord eller et tegn og representerer begrep. Senere, når den tekniske siden ved lesingen mestres, kommer utfordringene med å lese og forstå innholdet i en tekst. Da kan det vise seg at elevene ikke behersker skriftspråket godt nok til fullt ut å forstå teksten. Særlig kan tekster der budskapet ikke kan leses direkte ut av teksten være utfordrende for hørselshemmede elever. Voksne som har hatt store hørselstap fra tidlig barndom, kan streve med lesing, særlig med fullt ut å forstå innholdet i en tekst. I vår skriftspråklige og digitaliserte verden kan de komme til kort når de ikke har gode lese- og skriveferdigheter. De opplever behov for å kunne mer og søker i noen tilfeller hjelp for å friske opp lese- og skriveferdighetene sine. På vei mot lesing og skriving Det finnes ikke noen entydig fasit på hvordan et individ blir en god leser, men det kan sies noen om noen grunnleggende forutsetninger for at leseferdigheter kan oppnås. Før lesing kan finne sted, må leseren ha oppnådd et språklig modenhetsnivå med et stort nok repertoar på det språket som skal leses, til å kunne forstå teksten. Eleven må ha oppnådd lesemodenhet eller metalingvistisk kompetanse. 19

20 Kognitive ferdigheter på et grunnleggende nivå innbefatter: samspill, kommunikasjon språk språklig bevissthet erfaringer innsikt evne til assosiasjoner kunnskaper Kommunikativ kompetanse og sosial modenhet hører med i helhetsbildet på veien mot lese- og skriveferdigheter. I det følgende vil vi se på hvor viktig den tidlige fasen i et barns liv er for de grunnleggende ferdighetene for lesning og skriving. Kommunikasjon De første kommunikative signaler fra barnet kan være gråt, smil, gester, mimikk, blikkkontakt og våken eller sovende tilstand. Disse signalene bruker foreldrene til å tolke barnets basale behov og trang til nærhet. De kommuniserer med pludring og prating. De bader sitt barn i språk, og de får svar fra barnet i form av øyekontakt, gurgling og babling. Kommunikasjonssituasjonene i den førspråklige perioden bærer preg av lek og samspill med foreldre og andre nærpersoner. Gjennom lyder, blikk, peking og andre gester viser barnet sine ønsker. Det gjør erfaringer gjennom de regelmessige daglige situasjonene som stell, mating og lek. Nærpersonene tolker barnets kommunikasjon i samspill med det. Tobias ca. 8 måneder og farmor leker på gulvet med en kopp som kan vippe. De setter koppen på gulvet, gir fart og den vipper til stor glede for Tobias. Men så gjemmer farmor koppen under den ene armen sin. Tobias vil ha koppen og tar på armen til farmor og sier e-e. Farmor tolker det til at han mener Jeg vil ha den!, men han får den ikke. Da tar han sin lille butte hånd ned mot gulvet og gjør en vippebevegelse. Jeg vil ha den som vippet slik! Tobias lager et symbol for koppen for at farmor skal forstå hva han mener. Farmor på sin side tolker og forstår. Hun kommenterer det de gjør med ord, gester og mimikk. 20

21 Kommunikasjon er en mellommenneskelig handling som innebærer at mennesker deler opplevelser, tanker, følelser og meninger med hverandre. Kommunikasjon i denne betydningen forutsetter gjensidighet mellom partene og en vilje til å dele erfaringene sine med hverandre. Trangen til å meddele seg er drivkraften i kommunikasjonen. Meningsfullt samspill eller kommunikasjon er en forutsetning for kognitiv, sosial og språklig utvikling. Samspillet kaller fram det iboende behovet barnet har til selv å fortelle omgivelsene: Se hva jeg vet! Se hva jeg kan! Se hva jeg vil! Døve foreldre vil bruke tegnspråk og være i et gjensidig samspill med sitt barn på samme måte som foreldre som bruker talespråk. De tolker og besvarer barnets signaler i samspillet. Det er kommunikasjonsbarrieren mellom den hørende verden og et barn med hørselstap som er den største hindringen for en positiv utvikling (Schlesinger og Meadow 1973). Når foreldre og lærere har kunnskap om hørselstap og hvilke implikasjoner et hørselstap kan ha for barnets språklige og sosiale utvikling, kan de gjennom bevisst samspill bidra til en positiv utvikling. Kommunikativ kompetanse Kommunikativ kompetanse, det å kunne fortelle med flyt, samtale, være på nett med andre og samhandle, er nødvendige ferdigheter for lesing. Dagligspråket som utvikles i samhandling med andre, er grunnlaget for utvikling av grunnleggende begreper som igjen er grunnlaget for et mer akademisk språk som lærebøkene er preget av. Det å kunne bruke språk i naturlig samhandling med omgivelsene, gir kunnskap om og ferdigheter i sosiale relasjoner og konforme regler uansett hvilket språk dette skjer på, tale-, tegn-, eller skriftspråk. Det gjelder å hjelpe barn med hørselstap slik at de får tilgang til god språklig samhandling. Ved Statped Vest er det utarbeidet et kartleggingsmateriell, På vei til å bli en god leser, som er et verktøy til å kartlegge barnets kommunikative kompetanse. Begreper blir dannet i samspill med andre Samspill med foreldre og andre i ulike sammenhenger bidrar til begrepsdannelse hos barnet. De spontane begrepene som er basis for den videre utviklingen, starter med de erfaringene barnet gjør i førspråklig alder (Dale 1996). Figur 1 illustrerer dette. Sirkelen er et bilde på omgivelsene barnet befinner seg i. Der får det opplevelser, gjør seg erfaringer, ser sammenhenger, får innsikt og økende kunnskap, alt i en sosial, kulturell kontekst. I dette samspillet stimuleres barnet. Det fører til læring gjennom sosial dynamikk, og barnet kan oppleve seg selv som et fysisk, psykisk og sosialt individ. 21

22 Erfaringer Se sammenhenger Opplevelser Kultur Bakgrunnskunnskap Innsikt Figur 1 Samspillsmodell. Begreper blir dannet i samspill med andre. 22 I det kommunikative samspillet dannes grunnlaget for begreper. Tobias er ett år. Han har nettopp begynt å gå. På bordet finner han et nøkkelknippe. Hva gjør han? Putter det i munnen? Nei! Han går ut i gangen, bort til døren og peker med nøklene opp mot dørlåsen og gjør en vridende bevegelse. Tobias viser at han er i ferd med å utvikle begreper. Gjennom handling viser han klart at han vet at det er en sammenheng mellom nøklene og døren. Han har oppfattet kompleksiteten mellom dør og nøkkel ved at han gjentatte ganger har sett mor og far bruke nøkkelen. Han har ikke ord som han kan forklare med. Han kommuniserer gjennom handling. Han er i ferd med å danne seg begreper spontant. Dersom Tobias hadde vokst opp i en kultur som ikke bruker å låse dører, så hadde ikke nøkkelknippet hatt noen betydning for ham. En ettåring vet også godt at skoene skal på føttene og at luen skal på hodet. Dette stadiet i utviklingen viser overgangen mellom det å tenke i komplekser til det å danne begreper. I samhandlingen med sine nærpersoner oppfatter barnet etter hvert at de ord og tegn som brukes er en del av kompleksene, at sko passer til fot og at lue passer til hodet. Barnet kategoriserer begrepene sko til fot og lue til hode. Språk rommer uttrykk for begreper. Strukturskillet mellom å tenke i komplekser og å tenke i begreper viser seg i overgangen fra å tenke konkret, i faktisk karakter og nærhet, til å tenke abstrakt og generelt. (Dale 1996 s. 51) I begrepsdanningen tar barnet alle sine sanser i bruk i den kulturelle sammenhengen det lever i (Dale 1996).

23 Språkutvikling Begrepsutviklingen er av avgjørende betydning for barns språklige utvikling. Utviklingen av begreper er en aktiv prosess som finner sted gjennom auditiv og visuell kommunikasjon, meningsdanning og problemløsing. Begreper representerer det underliggende prinsippet for og den underliggende teorien om hvordan tingene omkring oss er gruppert, hvordan de henger sammen, hvilket forhold de har til hverandre og hva slags karakteristikker de har til felles. (Øzerk 1996b s. 185) Begreper utvikles i samspill med andre mennesker i en kulturell sammenheng og er en forutsetning for at språklig utvikling kan skje. Vi må beherske et innhold, en substans representert med begreper for å sette ord på dem. (Øzerk 1996b s. 185) - Naturlig talespråklig utvikling er betinget av at hørselssansen fungerer. - Naturlig tegnspråklig utvikling er betinget av at synssansen fungerer. Kommunikasjon med omverdenen starter lenge før barnet selv ytrer de første språklige symbolene, ord eller tegn. Figur 2 illustrerer hvordan barnet, før det tar symboler i bruk, gjennom sanseapparat og samspillprosesser bygger opp grunnlaget for kognitive ferdigheter. Erfaringer Se sammenhenger Opplevelser begreper mening ord TEGN Kultur Bakgrunnskunnskap Innsikt Figur 2 Samspill gir grunnlag for begreps- og språkutvikling 23

24 24 Barnet utvikler begreper om verden rundt seg i en sosial og kulturell kontekst. Det henter fram erfaringer fra tidligere opplevelser, oppdager meningsfulle sammenhenger, gjør nye erfaringer, får ny innsikt og kunnskap og danner seg mening. Det oppfatter kompleksiteten i sine omgivelser. Barnets medfødte nysgjerrighet og trang til å kommunisere og være oppmerksom er drivkraften som samspillet bygger på og som foreldre og andre medvirker i. Brukes det talespråk, oppfatter et barn med hørsel at meningen har et lydbilde og vil etter hvert selv uttrykke seg med ord. På samme måte vil et barn som møter tegnspråk, oppfatte at meningen har et visuelt bilde og uttrykke seg med tegn. I dette samspillet får barnet erfaringer om sosial dynamikk (Øzerk, 1996b). Hele tiden blir barnet oppmuntret gjennom tilbakemeldinger fra sine nærpersoner. Barnet vil etter hvert knytte ord og tegn til mening. Blir barnet eksponert for to språk, kan begge utvikles. Den mest dekkende oppfatningen av språk i denne sammenhengen er å anse språk som en kode til å representere noe. Språket blir betraktet som noe man bruker til å representere objekter, mennesker, handlinger, hendelser, følelser, meninger, ideer og/eller sammenhengen mellom dem. (Øzerk 1996b s. 184) Rundt seg hører det hørende barnet snakking fra andre som en flyt av lyder. Etter hvert vil det få med seg språklydene for sko, lue, nøkkel og dør. Det hører ordene brukt i sammenheng med kjente situasjoner, henter fram erfaringer og innsikt og relaterer begrepene til ordene. Først vil det oppfatte og forstå ordene uten selv å kunne gjengi dem, senere vil ordene komme i barnets aktive vokabular. Språkforskeren Ørzek har formulert denne innsikten slik: I barnas språklige utvikling ligger ikke den store utfordringen i innlæringen av lyder, men i innlæringen av begreper som det enkelte ord refererer til. (Øzerk 1996a s. 101) Et barn som møter tegnspråk vil på samme måte ta i bruk tegn. Forskjellen er at foreldrenes språklige handlinger vil være på tegnspråk, som igjen vil prege barnets respons. Barn, hørende eller døve, av døve foreldre som snakker tegnspråk, responderer med manuelle symboler, tegn og med bruk av ansiktsmimikk. Dette skjer gjerne fra 7-8 måneders alder, tidligere enn hørende barn av hørende foreldre vanligvis kommer med sine første ord. Hørende barn kommer med sine første lyder/tale, symboler, ord, rundt ett års alder. På den måten kan vi kanskje si at barn som blir stimulert med visuelt språk, får en tyvstart. Observasjoner som sammenligner tegnspråk- og talespråksutvikling viser parallelle utviklingstrinn, men forskjøvet i tid i den tidlige utviklingen (Marschark 1997). Den tyvstarten barn som blir stimulert med visuelt språk får varer til ca. 18 måneders alder, etter dette har barn med som møter et talt språk tatt igjen ledelsen (ibid.).

25 På grunnlag av samspillet med omverdenen utvikler barnet en kognitiv base som ett eller flere språk bygger på. Cummins (hos Øzerk 1996b) illustrerer tospråklighet med sin doble isfjell modell. Isfjellet grunnlaget for flere språk S 1 S 2 Felles fundament for individets flerspråklige utvikling Figur 3 Isfjellet felles fundament for flere språk De synlige delene, fjelltoppene, er språkene S1 og S2. Begge henter mening fra det samme fundamentet, den kognitive basen som her er illustrert ved den delen av isfjellet som ligger under overflaten. Som det framgår av modellen, er dette fundamentet mye større enn det som er direkte knyttet til språkene. Fundamentet er viktigst, men usynlig. Den kognitive utvikling skjer i den usynlige delen av isfjellet. Her ligger fundamentet for tenkning og for kommunikasjon gjennom språk. Språket består av symboler for tanken, for den kognitive virksomheten. Språket er formidlingsverktøyet og bindeleddet i utvekslingen av tanker, opplevelser og følelser. Det at et menneske har språk, gjør at det også kan utvikle seg på det intellektuelle planet, dvs. det utvikler stadig sine kognitive ferdigheter. Isfjellmodellen viser hvor viktig all erfaring er for språk og dermed for den senere leseforståelsen. 25

26 Barn med hørselstap står i fare for ikke å utvikle talespråk på en naturlig måte i et ubesværet samspill med andre. Selv små hørselstap kan medvirke til at lydbilder blir forstyrret. Det hørselshemmede barnet er mer sårbart enn andre barn for at støy fra omgivelsene eller et øyeblikks uoppmerksomhet kan hindre språklyder og annen auditiv informasjon i å nå fram. Faren er at barnet får et mangelfullt språklig redskap til å uttrykke seg med. Nærpersonene må være bevisste på det umiddelbare og impulsive i kommunikasjonen som er så viktig for dannelse av begreper. Gjennom kommunikasjon på tegnspråk kan barnet utvikle tegn som symboler for sine begreper. Samtidig må hørselen barnet har, med eller uten hjelp av høreapparater, utnyttes og stimuleres. Språkutviklingen skjer ikke gjennom bevisst undervisning av barnet. De voksne er opptatt av å gi, forstå og tilpasse sin respons til barnets nivå. Da kan dialogen fortsette. Gjennom kommunikasjon med andre, vil barn oppdage hvordan de kan bruke ordene eller tegnene og forbinde dem med riktig objekt eller handling. Barnet finner selv ut av reglene og strukturene i språket det møter. Barn som vokser opp med mor og far som snakker ulike talespråk, har mulighet til å utvikle de to språkene parallelt. Barn som i samspill med sine nærpersoner får møte både norsk og norsk tegnspråk, kan altså utvikle begge språkene parallelt (se kapittel 3 om tospråklighet). Barn vil bruke det språket eller de språkene de kommer i kontakt med, i aktiviteter når og hvor det er noe å kommunisere om. Språket representerer begreper relatert til erfaringer og tanker som blir generert gjennom aktivitetene. 26

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

De pedagogiske tilbudene

De pedagogiske tilbudene De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen ÅRSPLAN Skoleåret: 2015-2016 Trinn: 4. Fag: Norsk Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse 34 35 Ordkunnskap Rettskriving Grammatikk

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om

Detaljer

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Periodeplan. Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017

Periodeplan. Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017 OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 11.09.2017 Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017 Periodeplan Læremidler: * Vi leser 2.trinn og 3.trinn av Odd Haugstad * Norsk start 1-4, tekstbok

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter Skolens interne arbeidsdokument, unntatt offentlighet Skal scannes inn på elevmappen MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN Bakgrunnsopplysninger Navn Fødselsdato Skole Klassetrinn Morsmål

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 1

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 1 Fag: Norsk Trinn: 4.trinn vår 2017 Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 1 Å stille spørsmål til tekster Stille og besvare les og finn-spørsmål og tenk selv-spørsmål Lese tekster

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Grunnskolekontoret Bodø kommune 1 Kommunal rammeplan for læreplan i norsk for Bodøskolen inneholder: Kompetansemålene plassert på

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: JUNE BRATTFJORD LÆREVERK: VI KAN LESE for 3. trinn av Odd Haugstad (lesebok,

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons til lytte til tekster på bokmål

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Eva-Signe Falkenberg

Eva-Signe Falkenberg SPRÅK OG SOSIALISERING HOS TUNGHØRTE, DØVBLITTE OG COCHLEAIMPLANTERTE BARRIERER OG MULIGHETER Eva-Signe Falkenberg SPED 1010 21 03 2006 DISPOSISJON Innledning Definisjoner døve døvblitte tunghørte Betegnelser

Detaljer

NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN

NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin språkbok 3 og Zeppelin lesebok 3, samt tilhørende arbeidshefter. Læringstrategier/ Mnd Læreplanmål

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Årsplan i Norsk 4.trinn

Årsplan i Norsk 4.trinn Årsplan i Norsk 4.trinn 2016-2017 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav

Detaljer

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Detaljer

Årsplan i Norsk 4.trinn

Årsplan i Norsk 4.trinn Årsplan i Norsk 4.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema August september Tema: Dikt, fakta, spill Repetisjon: Stor bokstav og punktum.

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring 5. Trinn 2017 Fag: Norsk Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

Halvårsplan for: 3. trinn høst 2017

Halvårsplan for: 3. trinn høst 2017 Halvårsplan for: 3. trinn høst 2017 Fag: Norsk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvar 33 Skrive fortellinger v.hj.a. tankekart Skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst 34 Hva

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Mona Fjeldsgård Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons lytte til tekster på bokmål og nynorsk

Detaljer

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER 5. APRIL 2016, 14.00-15.00 PROGRAM 14.00-15.00 Oppbygging av UDIRs Kartleggingsmateriell:

Detaljer