SKULPTURPARKEN Selfors barnehage

Transkript

1 SKULPTURPARKEN 2016 Selfors barnehage

2 Velkommen til Selfors barnehage sin 10.skulpturparkåpning. Nå er den 10. skulpturen på plass. Siden 2007 har vi hvert år midt i juni presentert et knippe skulpturer laget av alle ungene - fra de minste til de største. «Rosinen i pølsa» har hvert år vært den varige skulpturen laget av 5-åringene, den som blir stående lenge etter at ungene er slutta i barnehagen. Ungene som laget den første skulpturen ; «Spøkelset», ble konfirmert i vår. Alle skulpturene dere får se har en forhistorie og viser tilbake til ting ungene har vært opptatt av i løpet av året. I år er skulpturene inspirert av fugler, insekter og elgen. Hovedskulpturen i år er kalt «Øyenstikkeren». «Nysgjerrigperan» greide å fange en øyenstikker oppe på Varmosletta (den ble sluppet fri etterpå), de tok et nydelig bilde av den og begynte å studere det fantastiske mønstret og de klare fargene. De studerte vingene og øynene, sammenlignet med andre øyenstikkere og fant ut at øyenstikkere fantes med utallige mønstre og farger. Som vi ser av skulpturen er det utseendet til øyenstikkeren som har fasinert ungene mest. Ungene har i samarbeid laget en prototype til «sin» øyenstikker i gips og plast, prototypen er forstørret og laget i streng av Øyvind Stjernen og satt farge på av Steffen Tomasdal, som begge har vært tro mot ungenes ide i utforminga av den endelige skulpturen. I tillegg til å se årets skulpturer inviterer vi dere til å oppleve ungenes collager og ungenes miniskulpturer. Disse er laget av ungene på storavdelinga på de daglige «morraaktivitetene» i løpet av året. Å skape de produktene dere nå får se, har krevd stor konsentrasjon og mye arbeid, men mest av alt har ungene opplevd mestring og glede. La dere imponere. Helen.

3 Fadumo, Andreas, Are, Celine, David, Elias, Elina, Eline, Ervinas, Henrik, Helmer, Ida, Karsten, Kristian, Leah, Lukas, Markus, Nicolai, Sander og Olve. - født Rita, Lise, Stine-Lise og Caroline.

4 Utgangspunktet for årets skulptur er ungenes fasinasjon for insekter. Ungene fikk en spesiell interesse for øyenstikkere etter at vi fanget en svart og blå øyenstikker oppe på Varmosletta (bildet). Vi tok bilder av øyenstikkeren og disse ble studert nøye. Ungene telte vinger og føtter, studerte fargene, mønsteret, størrelsen og sammenligna den med bilder av andre øyenstikkere. Da vi skulle velge hva hovedskulpturen i år skulle forestille, var valget lett. Det måtte bli en øyenstikker. Vi laga en prototype av gips, og valgte ut farger til øyne, vinger og kropp. Prototypen ble kopiert, forstørret og utformet av Øyvind Stjernen og lakkert av Steffen Tomasdal. Nå er vi klar til å vise den fram.

5 «Den må ha mønster på vingan, heile vingen!» «Den ska vær i sølv, svart eller gull.» «Vi må se strekan i mellom.» «Kroppen e stor og tjukk der vingan ska vær, også må det vær ei lang pølsa bakover.»

6 «Øyenstikkern ska vær like stor som en av oss på gruppa, og vingan like lang som arman!» Vi brukte Karsten som mal. «Vi må mal etter strekan, så det bi fint.» (Tunga rett i munnen).

7 «Vi må ha tette, runde øya.» «Dem ska vær i en blå/grønn farge, også må dem skinn!» Siste møte i gruppa før øyenstikkeren flyr opp til smia i dalen for å bli til den endelige skulpturen.

8 Marius, Lotte, Magnus, Nikolai, Live, Tilde, Live-Amalie, Skage, Oscar og Karoline. - født Vibeke, Carolina og Maiken.

9 I løpet av vår-vintern oppdaget vi at ungene støtt og stadig stoppet opp, sluttet med det de holdt på med og kikket opp i lufta. Da hadde de oppdaget sjura eller kråka som satt på taket eller i treet. For å oppleve enda flere fugler tok vi oss mange turer ned til Selforsbrua. Vi hadde med oss mat til fuglene, og måser og stokkender kom gjerne og spiste brødet vi hadde med oss. Ungene pekte og sa «pip-pip» og «gakk-gakk». Vi fulgte opp ungenes store interesse for fugler gjennom å fortelle eventyr om bl.a. Kråka Knas og vi lekte at vi var fugler. Vi la bilder av fugler på lysbordet, tok fram tegneark og tusj og vi laget fugler i leire, med pinner og fjær. Årets skulptur viser frem noe av det ungene har gjort i sin glede over å oppdage fuglene rundt oss.

10 «Se, pip-pippan!» «Se, gakk-gakk!» «Kra-kra». Kråka blir levende i hendene på ungene.

11 Leire blir til fugler med pinner og fjær. Noen flyr med de ferdige fuglene og andre tar et skritt tilbake og lager lyder til fuglene, «kra-kra». Noen tegner store runde sirkler og andre fester seg ved detaljene hos fuglene som nebb eller vinger.

12 For å dekke hele det store arket med maling må vi ta både penselen og hendene til hjelp. Det er dryppstille. Konsentrasjonen er stor når himmelen til fuglene skal males.

13 Eva, Olea, Milla, William, Jacob, Timuras, Eira, Tindra, Sven Kristian, Ana Kamila og Ingrid. - født 2013/ Thomas, Tone Helen, Line og Katrin.

14 Sist høst starta vi med å gå på tur til Kulfinnhåjen (skogen nær Fossetangen). Det ble vår faste turplass hvor ungene fikk kroppslige utfordringer og andre spennende opplevelser. Ungene fant mye elgbæsj på turene og når vinteren kom dukket selveste «skogens konge» opp. Dette gjorde at vi ikke bestandig turte å gå helt inn til plassen vår, og da stod vi oppå snødungen og ropte til og speidet etter elgen. En dag fikk vi et brev fra elgen. Der stod det at han hadde sett alle «Utforskeran» på tur og at han hadde mista det ene geviret sitt i skogen. Kanskje vi kunne hjelpe han å skaffe et nytt? I lilleskogen utenfor barnehagen har vi brukt å legge ut mat til elgen på et heimsnekra bord og inne i barnehagen har vi lagd flere ulike elgbæsjtrær.

15 Vi prøvde ut ulike materialer som vi kanskje kunne få bruk for når vi skulle lage elg geviret. Og vi lagde gaver til elgen som vi bar ut i skogen. Dette skulle egentlig bli et gevir, men blei til ei bursdagskake.

16 Ungene fant geviret som elgen hadde mista og pynta opp dette også. Ungene malte i farger som de mente elgen ville like. Når de ropte til han og spurte, svarte han ofte «lilla».

17 I tillegg til at vi øvde oss med limpistolen, øvde vi oss også på å bruke «skrumaskinen», slik at vi skulle kunne feste pinnene godt sammen.

18 Angelica, Arijus, Eirin, Elias, Emil J. G., Emil N., Helmine, Ingrid, Karoline, Linus, Lisa, Lucas, Magnus, Mohamed, Nora, Rikke, Sigur, Sverre, Feysal og Vilde. - født Anita, Kathrine og Roger.

19 Vi startet høsten med å lete etter, fange og studere insekter og småkryp. Da det ble kaldere ute og det ble vanskelig å finne levende insekter, fant ungene døde fluer i vinduskarmer, hjemme, på hytta og i barnehagen. Ungene samlet dem i glass, de hadde god kontroll på hvilke fluer som var «deres», hvilke som var funnet hos bestemor og hvilke som kom fra hytta. De brukte mye tid i lag med fluene «sine» og studerte dem inngående. De var veldig fasinert av utseende og livet til flua. Vi laga grupper som skulle finne ut av detaljer rundt fluenes liv og ungene meldte seg på «munngruppa», «fotgruppa», «vingegruppa» og «øyegruppa». Hvordan klarer den å fly? Hvordan kan den gå på veggene? Hva og hvordan spiser den?

20 Etter hvert finner vi ut at «flua spøtt på maten så sug ho det opp med sugerøret etterpå». «Flua har durta nede på sugerøret som den sug opp maten med». «Vi menneskan har en tarm under tunga som styr den. Når man legg nåkka under kjenn man ingen smak, før det e durtan oppå tunga som sug inn safta. Man kan kjenn det helt i magen». «Flua kan hopp, dans, flyg og skræm. Den flyg ræserfort» «Den hopp først åsså flyg den. Flua treng vind før å flyg» «Eg kjenn safta inn i tunga førde om eg ikke sug»

21 «Vi menneska har en prekk i øyet mens flua har mange, mange tusen. Den skal se heile tingan kjæmpe godt. Bedre enn oss menneskan». «Man bi prekkat i ansiktet når man har det framfor, åsså ser man mange, mange flueøya». «Vi kan se igjennom fargan og alt bi blått, rødt og grønt».

22 «Flua har pigga på fotan sine. Vi stekk oss ikke før den e så lita». «Fotan e svart åsså e dem knekt». «Den gnur hendern sine mot kværandre når den vask seg».

23 Brage, Casper, Emil, Emrik, Eskil, Frida Sofie, Hedda, Karsten, Lilly, Linas, Marwa, Mikkel, Noel, Odin, Radma, Sander, Siril-Johanne, Thilde, og Tim. - født Tove, Jo og Mary-Anne.

24 Utgangspunktet for skulpturen er denne historien; Det var en gang to kjøttmeisa, Pipp og Papp, som var ute og fløy. De sang høyt, ti på ti, ti på ti, ti på ti, mens de svevde av sted for å leite etter en fabelaktig, fantastisk plass. Pipp og Papp skulle få fuggelunga og trengte en plass,med masse farga, glitranes pynt og artige ting til fuggelungan sine. Pipp og Papp leita kjempe lenge, oppe i Selforslia, på Ørtfjellet og på Gruben. Men de fant ingen sånn plass før de kom hit til barnehagen vårres. Spørsmål til ungene; Hvis vi skal lage en fabelaktig, fantastisk plass her i barnehagen, med masse farga, glitrandes pynt og artige ting. Hvordan skal den se ut? «Da må dem ha et bad. Som lokk dem hit.»

25 «Badeland for fugla» «Det ska vær stola og bord, så kan fuglan sett der og spis. De kan hopp på kvistan ned til bassenget.»

26 «Grønn og blå. Åsså sølv så vi kan bland». Ungene har lært en teknikk for å lage trekanter med teip. Når de tar av teipen etter at de har malt, smiler de fornøyd og sier: «Yessss, det der e min trekant!»

27 «Fuglan ska få frø! Og honning! De kan lek der. Og bad.»

28 Høsten 2015 startet ungene på en lang prosess med å lage seg selv i collage. Hensikten var å la ungene boltre seg i ulike teknikker og materialer og la dem stifte bekjentskap med et nytt begrep innenfor kunsten. Ungene har klippet, limt, malt, forstørret, pyntet og brukt aviser, glansede magasiner, ukeblad, kataloger, perler, glitter m.m. som uttrykksmiddel. Det siste bildet ble ferdigstilt før påske, da hadde ungene holdt på med bildene sine hele vinteren. «Collage eller kollasj er et helhetlig bilde, som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter. Ofte i kombinasjon med tegning eller maleri, eller utført helt digitalt. Begrepet dekker både teknikken og det ferdige verket eller produktet.» (Wikipedia) Bildene dekoreres med duppeditter som perler, knapper, glitter, bånd m.m.

29 Ungene startet med å lage bakgrunn : Først malte de hele arket og trykket/laget struktur med ulike redskaper som duploklosser, maleskraper ol. Bildet ble lagt til tørk til neste dag. Deretter malte ungene med en kontrastfarge over hele bildet igjen før de delvis vasket bort kontrastfargen. Ungene tegnet seg selv, overførte tegningen til overhead ark som igjen ble overført til bakgrunnen sin. Tegningene ble forstørret med overhead. Ungene har lett etter den rette fargen og rette motivet, for å bruke på collagen sin, i aviser, magasiner og på stoffbiter.

30 Siden begynnelsen av mars har ungene laget miniskulpturer. Nå skulle de oppleve å uttrykke seg skulpturelt ved å kombinere nye materialer som streng, gips og verdiløse materialer. Med utgangspunkt i litt surrealistiske portrettbilder har ungene laget sitt eget uttrykk. Først har ungene valgt ut et bilde de likte, deretter har de tegnet sin egen versjon av bildet. Så har de laget sin egen skulptur med bakgrunn i bildet og tegningen, hovedsakelig ved å forme med streng og gips eller lime sammen verdiløst materiale.

31 Skulpturene er laget av gipsstrimler og streng og satt på en sokkel laget av gipspulver. Til slutt har ungene malt og tegnet på skulpturen sin etter mønster fra tegningen de startet med.

32 Selfors barnehage