SKULPTURPARKEN Selfors barnehage

Transkript

1 SKULPTURPARKEN 2014 Selfors barnehage

2

3 Også i år kan vi stolt invitere dere til skulpturparkåpning. Dere får se skulpturarbeider fra alle gruppene, inspirert av teknikker eller emner ungene er opptatt av. De minste ungene har utforsket putting, treing og stabling med diverse materialer, 3 åringene har med hjelp av Munchs «Skrik» kjent på å være redd, 4 åringene har koblet gleden av å være en «Rasking» til kunsten å beherske sykling på to hjul og 5 åringene har vist en tydelig interesse for natur og naturvitenskap gjennom fasinasjonen av lyd og gjenklang. Dere får se roboter og andre figurer som ungene i samarbeid har skapt på morgenaktiviteter fra januar til nå, og i tillegg får dere se et knippe sjøllaga filmer, alt laga fra bunnen av. Ungene har møtt hver en utfordring med stor interesse og stort engasjement. Årets varige skulptur heter «Ekko ekko» og er laget av 5 åringene med hjelp av Øyvind Stjernen. Skulpturen er ungenes visualisering av lydopplevelser i undergangen på Tveråneset. De har laget teorier om hva som skjer når lyden forandres, testet ut teoriene og diskutert erfaringene sine. Stadig har nye tanker og erfaringer ført dem videre og skapt nye spørsmål. De bruker begreper som frekvens og har skapt et lydspråk der de tegner lyder som de kan lage med stemmen. Ungene har aldri vært i tvil om at de kunne forklare og forstå fenomenet lyd. Tillit til egne evner og egen tenking er i lag med samarbeid noe av det viktigste vi vil gi ungene med på veien. Skulpturparkprosjektet hjelper oss i dette arbeidet. Vi håper ungene tar med seg troen på seg sjøl, samarbeidsgleden og nysgjerrigheten videre i livet.

4 Alfred, Ask Even, Daniel, Erle, Fredrik, Frida, Ivar, Isak, Joachim, Kaja, Leah, Linnea, Meriam, Mia, Nikolaj, Rikke, Sander Rio, Thea og Tobias. Mary Anne, Anita, Kathrine og Øyvind Stjernen.

5 EKKO-EKKO Da vi startet med prosjektet i høst var «stjernegruppa» opptatt av lyden i undergangen. Når vi gikk på tur snakket vi og vi la merke til at med en gang vi kom inn i undergangen begynte ungene å lage mange høye og rare lyder Etter det ble turmålet stadig vekk «undergangen». Der tok vi opp lyder og forsket på lyd. Hva var det egentlig som skjedde med lyden i undergangen?

6 EKKO-EKKO «Når vi rop bi det masse artige og rare lyda. Den fær høgt derfør bi det høg lyd. Lydn fær motsatt. Når vi rop ned fær den opp og rop vi til sia fær den til andre sia». «Når vi rop i undergangen fær lyden fra munnen min og træff væggen. Den fær fram og tilbake mange ganga og det bi ekkolyd».

7 EKKO-EKKO «Ekko-ekkoet e i undergangen og det e mange rundinga. Den første rundingen e den som lyden kommer fra, så den e stærkest. Dem e helt kvit, nesten usynlig førr dem fær fort». Etter hvert skaffer vi oss kunnskap om høg og lav frekvens, vi lager lyden og tegne den.

8 EKKO-EKKO «Det her e en lydverden som kan åpnes og lukkes med å trøkk på en knapp. Inni lydverden e det mange førskjellige lydbølga. Den e så stor at du kan gå igjennom og lydan kan du bære hør når du e inne i lydverden». «Den endelige skulpturn ska vær rund. Kvit runding, førr den e næstn usynlig. Det e en ekko-ekkolyd der og en lav og en høg frekvent lyd. Det finnes masse førskjellige lyda: lav, høg og ekko-ekkolyda».

9 Brage, Eskil, Hedda, Mikkel, Odin, Siril-Johanne og Tim. Maiken, Martine og Katrin.

10 SKULPTUREN I år ville vi at ungene skulle bli kjent med skulpturbegrepet og oppleve ulike skulpturer. Vi ville også utnytte ungenes interesse for å putte, stable og tre på, som teknikk i skulpturlaginga. Materialene, tre og plast, valgte vi voksne ut fra at det er lett tilgjengelige materialer som har ulike egenskaper. Under utprøvinga av materialene, valgte Oppdageran, plastmaterialet.

11 SKULPTUREN Skulpturjakt på Selfors. Sterk, sier Siril-Johanne. Den flyg. Vi besøkte flere skulpturer i nærmiljøet og ungene øvde seg på ordet skulptur. Ikke helt enkelt å si, men det ble mer tydelig etter hvert. Skulpturen endte derfor opp med å hete Skulptur, et nytt ord i barnas vokabular.

12 SKULPTUREN Tre på. Det var enklere å treffe hullet i plastmaterialet, enn i trestokkene.

13 SKULPTUREN Putte i. Underveis i prosessen fikk ungene oppgaver fra skulpturen vår. Den måtte ha pynt. Ungene plukket med seg ulike ting fra turene, eks elgbæsj, stein og blomster. Dette har blitt til pynt, i tillegg til annet stæsj.

14 Arijus, Eirin, Elias, Emil J.G, Emil N.P, Guste, Helmine, Ingrid, Karoline, Linus, Lisa, Lucas, Magnus, Mohamed, Rikke, Sigur, Sverre og Vilde. Line, Tone, Mia, Thomas og Vibeke

15 BATMAN-HJORTEN I år ville vi at ungene skulle bli kjent med skulpturbegrepet og oppleve ulike skulpturer. Vi ville også utnytte ungenes interesse for å putte, stable og tre på, som teknikk i skulpturlaginga. I begynnelsen jobbet vi med materialer som plast og treverk. Vi så at 2-åringene hadde styrke til å beherske treverket. Utfordringene ble å få jernstanga inn i hullet på treverket. Inspirasjonen til skulpturen er hentet fra Gruffalo-ungen som ble skremt av den store musa i skogen. Vi ville gi Gruffalo-ungen en gave slik at hun turte å gå tilbake til skogen.

16 BATMAN-HJORTEN Skulpturjakt: «Se! En skulptur!» Innsanking av materialer.

17 BATMAN-HJORTEN Får vi hull i trestokkan og kommer borren igjennom? Treff eg hølet?

18 BATMAN-HJORTEN Samarbeid gir mestere. Når eg brukt limpistolen, så satt den fast.

19 Andreas, Angelica, Are, Celine, David, Elias, Elina, Ervinas, Helmer Ida, Karsten, Kristian, Leah, Lukas, Madelein, Markus, Nicolai og Olve. Rita, Lise og Stine Lise.

20 REDD I høst merket vi at barna på gruppa viste mange sterke følelser. Av et utvalg bilder valgte ungene Munchmaleriet «Skrik». Det har vært vår inspirasjon for å få ungene til å kjenne på og snakke om følelsene sine.. De har satt bilde av seg selv inn i maleriet. Hva skjer i bildet da? Vi har jobbet skulpturelt med å lage «dama» på maleriet. Hvordan skal vi få øynene og munnen til å vise at hun er redd?

21 «Eg dett i havet. Så bi eg spist av en hai. Hulken kommer og redd meg. Mamma og pappa kommer heim til meg og hent meg. Dem kommer gående på brua. Husan e utenfor bildet. Så tar vi toget til Trondheim.» «Nei, eg vil ikke lim på bildet av meg. Katta e der. Ho e ute og går tur. Ho e ilag med min pappa, og han har ho i et tau. Sjefen og politiet går bak der. Dem prøv å ta katta og da må ho spreng. Dem e sint på katta. Før ho ha stjælt fra politiet, mammapolitiet. En babystein. Den har ho drikka opp og da fikk ho ondt midt i magen, og så vart ho tørst. Da de kom førr nært, klora katta dem. Da vart dem dø, øyan kom ikke opp, og da så dem ikke katta meir. Det e heilt sant.»

22 REDD «Hode ser ut som en ballong». «Vi treng en ballong». Ser han redd elller skummel ut no?

23 REDD «Ho må hold arman førr øran sånn». «Arman må sett fast sånn hær nede på kjolen». «En redd munn e rund». «Ho må ha hendern sånn før å se redd ut». «Eg må fargelegg mye, da bi den redd». «Øyan e grønn og munnen e blå». «Han ser redd ut når øyan står litt i hop».

24 Adam, Alfred R.A, Ander Nikolai, Ask, Cassandra, Elida, Fredrik S.L, Ludvik, Linnea J.P, Luna, Max, Mie, Saule, Teja, Theo, Towani, William og Olav. Tove, Roger og Jo.

25 RASKINGSYKKELEN Etter ett års knallhardt arbeid er vi endelig ei sterk sammensveiset gruppe. Gjennom plakat arbeidet har vi jobbet mye med symboler, og ville ta dette i bruk når vi skulle lage skulpturen. Interessen for sykkel og sykling på to hjul, er STOR. Ungene startet skulpturarbeidet med å tegne ulike sykler. Etter hvert ville vi at skulpturen skulle symbolisere gruppa. Hvordan kan en «Raskingsykkel» se ut? «Raskingsykkelen må være rask».

26 Oppgave: Tegn en sykkel.

27 RASKINGSYKKELEN Hvordan kan en «Raskingsykkel» se ut? «To hjul framme og ett hjul bak.» «Alle Raskingan på en rask sykkel.» «Mange motora, førr vi e mange raskinga.» «Alle må lag.» «Kanskje hvert sitt hjul?»

28 RASKINGSYKKELEN «Som et fly» «Mange motora for vi e mange raskinga.» «Vi treng ikke ratt, førr vi ska berre hold i dæm.» «Små hjul framme og store hjul bak.» «Den er rask. Ser ut som en komet.»

29 Selfors barnehage