Biomarkører i spinalvæske ved demenssykdommer
|
|
- Christoffer Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Biomarkører i spinalvæske ved demenssykdommer Ragnhild Eide Skogseth Lege i spesialisering i geriatri, Haraldsplass diakonale sykehus PhD-stipendiat tilknyttet Kavli senter for aldring og demens og SESAM senter for aldersmedisin og samhandling 17/
2 Hva er en biomarkører Disposisjon Kort om klinisk og nevropatologisk demensdiagnostikk Spinalvæsken som kilde til biomarkører Gjennomgang av bakgrunnen for mest aktuelle biomarkørene for Alzheimers sykdom og demens med Lewy legemer. Om demens med Lewy legemer generelt. Spinalvæskebiomarkørenes betydning ved diagnostikk Funn fra forskning for å forstå sykdomsmekanismer 2
3 Nevrodegenerative demenssykdommer Alzheimers sykdom (AD) Demens med Lewy legemer (DLB) Parkinsons sykdom med demens Frontotemporallappsdemens Huntingtons sykdom Progressiv supranukleær parese Corticobasal degenerasjon 3
4 Biomarkør Parameter som kan måles objektivt og som gir kvalitativ eller kvantitativ informasjon om biologisk tilstand. Kan reflektere normal prosess, patogen prosess, eller respons på behandling. Kan være fysiologiske, biokjemiske eller anatomiske. Biomarkører kan f.eks finnes i blod, urin, spinalvæske eller radiologisk. 4
5 Demensdiagnostikk i dag Normal kognisjon Subjektiv kognitiv svikt Mild kognitiv svikt Demens Kliniske diagnostikk, ICD-10, DSM IV, NINCDS-ADRDA for AD, McKeith for DLB (1996 og 2005). Støttet av supplerende undersøkelser; bildediagnostikk, blodprøver for å utelukke sekundære demenssykdommer Forutsetter at pasienten har utviklet demenssykdom. Nevropatologisk gullstandard (?). Klinisk diagnostikk har varierende nøyaktighet i forhold til nevropatologi, men finnes også ulike nevropatologiske kriterier (CERAD, NIA-Reagan). 5
6 Variabel nøyaktighet av klinisk diagnostikk En studie oppsummerte studier som sammenlignet klinisk diagnostikk og obduksjonsdiagnoser : For sannsynlig NINCDS-ADRDA AD diagnoser var gjennomsnittlig sensitivitet 81% (49 100%) og spesifisitet 70 % (47 100%) (1). For DLB sensitivitet %, spesifisitet % for McKeith 1996 kriteriene. Nye DLBkriterier fra 2005 er sannsynligvis mer sensitive (2). Noen kognitivt normale eldre har mye Alzheimer-patologi ved obduksjon. Alzheimers sykdom. Preklinisk sykdom? (3) Alle som fyller kriteriene for patologisk bekreftet DLB har ikke demens. (4) Dermed er det utfordringer med både klinisk og nevropatologisk diagnostikk som gjør det attraktivt med gode biomarkører for å stille demensdiagnoser. 1. Knopman DS et al. Practice parameter: Diagnosis of dementia (an evidence-based review). Report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology Huang Y et al.. Can we clinically diagnose dementia with Lewy bodies yet? Translational neurodegeneration Clifford, R.J et al. Introduction to Revised Criteria for the Diagnosis of Alzheimer s Disease: National Institute of Aging and the Alzheimer Association Workgroups. Alzheimers Dement Huang et al. Can we clinically diagnose dementia with Lewy bodies yet? Translational Neurodegeneration
7 Er dagens demensdiagnostikk alltid på etterskudd? Normal kognisjon Subjektiv kognitiv svikt Mild kognitiv svikt Demens Når / hvis effektiv behandling blir tilgjengelig er det sannsynligvis mest effektiv i før pasienten har utviklet demens. Stiller nye krav til diagnostikk og til diagnostiske kriterier. 7
8 En god biomarkør for AD reflektere sentrale nevropatologiske trekk ved tilstanden bør valideres mot nevropatologiske obduksjonsfunn den bør være presis (klare å detektere Alzheimers sykdom tidlig og skille den fra andre tilstander som gir demens) reliabel ikke-invasiv, enkel å utføre og billig den bør ha sensitivitet og spesifisitet over 80 % The Ronald and Nancy Reagan Research Institute of the Alzheimer s Association and the National Institute on Aging Working Group. Consensus report of the Working Group on: «Molecular and Biochemical Markers of Alzheimer s Disease». Neurobiol Aging 1998; 19:
9 Mest brukte biomarkører ved demens - Spinalvæskebiomarkører: Alzheimers sykdom: beta-amyloid42, tau, p-tau. Demens med Lewy legemer / Parkinsons sykdom: alfa-synuklein, kun brukt i forskning. Creutzfeldt-Jakob: protein - Dopamin-transporter SPECT (DAT scan) eller PET for Parkinsons sykdom og demens med Lewy legemer. - Spesifikt atrofimønster på MR - PET amyloid imaging ved Alzheimers sykdom DAT scan fra fluorodeoxyglukose PET for å påvise redusert opptak av glukose i tempero-parietal cortex ved AD 9
10 Spinalvæske som kilde til biomarkører Spinalvæsken har nær relasjon til hjerneparenkymet. Markører allerede i klinisk bruk (tau, p-tau, beta-amyloid42). Skiller godt AD fra normal aldring (1, 2), og kan bidra til å predikere hvilke pasienter med MCI som kommer til å progrediere til AD (1). I tillegg til de tradisjonelle markørene er det mange andre spinalvæskebiomarkører under utprøving. Blennow og medarbeidere registrerte komplikasjoner hos 395 demente pasienter som var blitt spinalpunktert. Kun 2 % fikk hodepine, og den var i alle tilfellene mild. (3) 1: Andreasen N, Blennow K. CSF biomarkers for mild cognitive impairment and early Alzheimer s disease. Clin Neurol Neurosurg 2005; 107: Mattsson N, Zetterberg H, Hansson O et al. CSF biomarkers and incipient Alzheimer disease in patients with mild cognitive impairment. JAMA 2009; 302: Blennow K, Wallin A, Häger O. Low frequency of post-lumbar puncture headache in demented patients. Acta Neurol Scand 1993; 88:
11 Alzheimers sykdom Karakteriseres nevropatologiske av amyloide plakk og nevrofibrillære floker 11
12 Amyloid precursorprotein betaamyloid Amyloid precursorprotein (APP) er et transmembrant protein hvor funksjonen er ikke helt klarlagt. Kløyves i beta-amyloid peptider med ulik lengde, 1-37, 1-38, 1-39, 1-40, Vist at beta-amyloid42 har tendens til å aggregere, det er i hovedsak dette som avleires i senile plakk og det er vist at det er nevrotoksisk (1). 1. Iwatsubo T,Odaka A, Suzuki N, et al. Visualization of A beta 42(43) and A beta 40 in senile plaques with end-specific A beta monoclonals: evidence that an initially deposited species is A beta 42(43). Neuron 1994;13: Bilde: Sigma - Aldrich 12
13 - Store mengder i aksoner Tau protein - Stabiliserer mikotubuli, som er en del av cytoskjelettet essensiell for transport fra cellekjernen ut i aksonet. - Ved Alzheimers sykdom blir tau hyperfosforylert (posttranslasjonell modifikasjon), dette fører til at tau etterhvert danner uløselige aggregater -> mindre transport ut i aksonene og etterhvert celledød. - Fosforylering på ulike steder på proteinet, mest vanlig å måle tau fosforylert på aminosyre nr. 181, dvs p- tau
14 Amyloid kaskade-hypotesen Reitz C. Alzheimer's Disease and the Amyloid Cascade Hypothesis: A Critical Review. International Journal of Alzheimer's Disease
15 Spinalvæskebiomarkører ved AD < s Beta-amyloid42 Tau Fosforylert / P-tau Alzheimers sykdom Regner med at beta-amyloid42 er redusert pga utfelling i senile plakk. Fosforylert tau økt pga fosforylering ved Alzheimers sykdom. Tau er uspesifikk markør på nevronskade, øker midlertidig ved hjerneslag og betydelig ved Creutzfeldt-jakob. 1: Andreasen N, Blennow K. CSF biomarkers for mild cognitive impairment and early Alzheimer s disease. Clin Neurol Neurosurg 2005; 107:
16 Hva er Alzheimers sykdom? 16
17 Demens med Lewy legemer historikk I 1912 oppdaget Frederick Lewy utfellinger i cytoplasma hos en pasient med Parkinsons sykdom, senere kalt Lewy legemer fant Okazaki en sammenheng mellom kortikale Lewy legemer og demens. Begrepet demens med Lewy legemer ble foreslått i 1996 av forskere på the First International Workshop of the Consortium on DLB. Ble da også foreslått kliniske og patologiske kriterier. Disse kriteriene ble revidert i 2005 (Third Report of the DLB Consoritum) DLB er ikke inkludert i ICD-10 eller DSM IV, men er lagt til i DSM 5 og planlagt inkludert i ICD-11. Dr. Friedrich Lewy. Kilde: lewybody.org UptoDate, Huang Y, Halliday G. Can we clinically diagnose dementia with Lewy bodies yet) Translational Neurodegeneration
18 Kriterier for demens med Lewy legemer 1. Demens 2. Kjernkriterier (to kriterier oppfylt for sannsynlig DLB, et kriterium nok for mulig DLB) Fluktuerende kognisjon med betydelig variasjon i oppmerksomhetsnivå og funksjon Synshallusinasjoner Parkinsonisme 18
19 Kriterier for demens med Lewy legemer 3. Støttekriterier (Ett eller flere støttekriterier + et kjernekriterium sannsynlig DLB, uten kjernekriterium er et eller flere støttekriterier nok for mulig DLB) REM søvnforstyrrelse / REM søvnatferdsforstyrrelse Alvorlig nevroleptikasensitivitet Redusert opptak på dopamin-transporter SPECT eller PET 6. Skilles fra Parkinsons sykdom med demens DLB dersom demens oppstår før eller samtidig med parkinsonisme. Parkinsons sykdom med demens dersom demens oppstår etter langvarig Parkinsons sykdom. (I forskning: ett år). Third Report of the DLB consortium
20 Alfa-synuklein Lewy legemer Alfa-synukelin er et protein som finnes i høy konsentrasjon i nervevev. Ukjent funksjon. Mutasjoner i alfa-synuklein-genet kan gi arvelig Parkinsons sykdom (1) Utfelles i Lewy-legemer og Lewy nevritter 1. Bonifati V. Genetics of Parkinson's disease. Minverva Med 2005; 96:
21 Nevropatologi ved DLB Utbredt Lewy-legeme patologi, men også ofte patologiske Alzheimers forandringer som nevrofibrillære floker (tau-patologi) og senile plakk (beta-amyloid-utfellinger). Dagens nevropatologiske kriterier (McKeith2005) er basert på kvanitering av både Lewylegemer og Alzheimerspatologi, med en vurdering av hva som sannsynligvis bidrar mest. Alle som fyller kriteriene for patologisk bekreftet DLB har ikke demens. Rapportert at DLB pasienter med neokortikale nevrofibrillære floker hadde en kognitiv profil som lignet mer på AD. Få studier etter at de nevropatologiske DLB-kriteriene ble revidert i McKeith et al. Diagnosis and management of dementia with Lewy bodies. Third report of the DLB consortium. Neurology Huang et al. Can we clinically diagnose dementia with Lewy bodies yet? Translational Neurodegeneration
22 Flere sykdommer på en gang - det skal ikke være enkelt Mange pasienter har funn forenelig med flere demenssykdommer. Reflekteres klinisk, biokjemisk og nevropatologisk. Vanskeliggjør diagnostikk og tolkning av biomarkører. Kontinuum Parkinsons sykdom med demens / DLB / DLB-AD / AD? Hvor Parkinsons sykdom med demens og DLB begge har tap av dopaminerge celler og mye Lewy-legemepatologi. DLB har i tillegg beta-amyloid patologi. Blandet AD og DLB har mer atrofi og taupatologi. Ren AD kun beta-amyloid og tau-patologi. Er de nevropatologiske forandringene uavhengige eller påvirker de hverandre? 22
23 Alfa-synuklein i spinalvæske Mye frem og tilbake, har vært vanskelig å måle Vært usikkert hva man måler, enkelte alfa-synuklein proteiner, flere proteiner som henger sammen? Rapportert motstridende resultater. Konklusjon: redusert alfa-synuklein hos pasienter med PD og DLB. 23
24 Spinalvæskebiomarkører ved DLB Betaamyloid42 Tau P-tau alfasynuklein Alzheimers sykdom DLB - - PDD ( ) - - Pilene betyr signifikant forskjellig sammenlignet med friske kontroller. Basert på Hall et al, Arch Neurol De foreslår kombinasjon av 5 biomarkører (beta amyloid 42, tau, p-tau181, alfa-synuklein og NF-L (neurofilament light chain)) for differensialdiagnostikk. Kombinasjonen skilte AD fra DLB og Parkinsons sykdom med demens med sensitivitet 90 %, spesifisitet 81 %, og Parkinsons sykdom fra progressiv supranukleær parese, corticobasal degenerasjon og multippel systematrofi med sensitivitet 85 %, spesifisitet 92 %. Begrensning i denne studien at pasientene kun er klinisk diagnostiserte. 24
25 Systematisk review - Biomarkører i spinalvæske ved demens Ville undersøke hvor godt abeta42, tau og p-tau i spinalvæske kan skille Alzheimers sykdom fra andre demenssykdommer. Etter systematiske søk i PubMed ble studier som inkluderte minst to pasientgrupper (med AD, DLB, frontotemporallappsdemens og/eller vaskulær demens) og der sensitivitet og spesifisitet var rapportert valgt ut. Kvaliteten på artiklene ble skåret fra 0 til 7. Skogseth R et al. Biomarkører i spinalvæske ved demens.tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:
26 Figur 1 Litteratursøk. Antall treff, inkluderte og ekskluderte artikler. Én artikkel ble funnet ved gjennomgang av referanselister, totalt antall inkluderte artikler ble derfor 25 Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: Tidsskrift for Den norske legeforening
27 Resultat I de fleste studiene var det statistisk signifikante forskjeller i konsentrasjon for alle de tre markørene mellom AD og hver av de tre andre demenssykdommene, med unntak av betaamyloid42 for AD versus DLB. Alzheimer sykdom ble skilt fra DLB med sensitivitet og spesifisitet som varierte mellom % og % (tau), % og % (p-tau 181) Metodebegrensninger og varierende resultater i inkluderte studier vanskeliggjør tolkingen. Det er foreløpig ikke nok holdepunkter for å hevde at spinalvæskemarkører alene kan skille Alzheimers sykdom fra andre demenstyper. Spredningen i rapportert sensitivitet og spesifisitet for ulike biomarkørers evne til å skille Alzheimers sykdom fra demens med lewylegemer (15, 20, 23 28). Abeta42 er ikke inkludert fordi det i kun to artikler var rapportert sensitivitet og spesifisitet for denne markøren. 27
28 Hvordan kan vi bruke biomarkørene? Revisjon av NINCDS-ADRDA AD kriteriene: National Institute of Neurological and Communicative Disorders and Stroke (NINCDS) og Alzheimer s Disease and Related Disorders Association (ADRDA) kliniske kriterier for Alzheimers sykdom publisert i 1984, mye brukt i forskning. I 2011 samlet National Institute of Aging og Alzheimer s Association (dvs samme organisasjonene nye navn) en arbeidsgruppe for å revidere kriteriene i lys av ny kunnskap. Beholder prinsippet om å først diagnostisere demens, og så i neste omgang diagnostisere Alzheimers sykdom som årsak til demens. Innfører «MCI pga AD-kategori» Biomarkører for å øke sannsynligheten for at AD patofysiologi er bakenforliggende årsak er indikert ved forskningsprosjekter, medikamentutprøving og når det blir vurdert å være indikert av klinikeren. McKhann G et al. The diagnosis of dementia due to Alzheimer s disease: Recommendations from the National Institute on Aging- Alzheimer s Association workgroups on diagnostic guidelines for Alzheimer s disease. Alzheimers Dement May ; 7(3):
29 Hvordan kan vi bruke biomarkørene? Revisjon av NINCDS-ADRDA AD kriteriene: Utfordringer: Velge cut offs for kontinuerlige biomarkører. Pasienter med uklare biomarkør-resultater / verdier i grenseland. Når det er diskrepans mellom ulike biomarkører. Utarbeide gode algoritmer for å bruke markørene i diagnostikk. Manglende standardisering mellom laboratorier. En del av problemene kan løses ved systematisk samarbeid mellom laboratorier. Arbeid er i gang, bla. BIOMARKAPD. 29
30 Spinalvæskebiomarkører er mer enn Et «vindu» inn i CNS diagnostikk Kan sammen med kliniske og radiologiske data gi økt kunnskap om etiologi og patogenese Nødvendig for utvikling av effektiv behandling. 30
31 Hva er den biologiske forklaringen på nevropsykiatriske symptomer ved demens? Apati, hallusinasjoner, vrangforestillinger og depresjon er vanlige ved demens. Undersøkelser har vist at antidepressiva er lite effektive hos pasienter med demens (1). Antipsykotika er vist å utgjøre en betydelig risiko hos denne gruppen (2). Behov for nye, mekanisme-baserte behandlinger. Skyldes disse symptomene Alzheimer patologi som kan måles ved tau, p-tau og betaamyloid? Gikk ut fra Starkstein Apati skala, MADRS og NPI hos AD-pasientene i Demvest. 1. Banerjee S, Hellier J, Dewy M et al. Sertraline or mirtazapine for depression in dementia (HTA-SADD): a randomised, multicentre, doubleblind, placebo-controlled trial. Lancet Ballard CG. Atypical antipsychotics for aggression and psychosis in Alzheimer's disease. Cochrane Database of Systematic Reviews
32 Resultat Signifikant korrelasjon mellom apati og konsentrasjonen av tau og p-tau, men ikke med beta amyloid 42. Dvs apati er korrelert med nevrofibrillære-floker patologi. Ingen signifikante sammenhenger mellom de andre markørene og symptomene. Skogseth R, Mulugeta E, Ballard C et al. Neuropsychiatric correlates of Cerebrospinal Fluid biomarkers in Alzheimer s disease. Dement Geriatr Cogn Disord. 2008;25(6): Epub 2008 Jun 9. 32
33 Hva er den nevropatologiske forklaringen på kognitiv svikt og demens ved Parkinsons sykdom? Ved lang oppfølgingstid er det opptil 80% som utvikler demens, men alle blir ikke demente (1). Hypotese om det finnes kognitiv svikt som ikke er relatert til utvikling av demens, at reduksjon i eksekutiv funksjon er relatert til frontale dopaminerge forandringer (2). En studie har funnet at redusert beta-amyloid38, 40 og 42 hos pasienter med Parkinsons sykdom er assosiert med hukommelsessvikt, men ikke andre svikt av andre kognitive funksjoner som visuospatiell-, eksekutiv funksjon eller oppmerksomhet (3). 1. Aarsland D et al. Prevalence and characteristics of dementia in Parkinson s disease a community based, prospective study. Arch Neurol Williams-Gray CH et al. The distinct cognitive syndromes of Parkinson's disease: 5 year follow-up of the CamPaIGN cohort. Brain Alves G et al. CSF amyloid-beta and tau proteins, and cognitive performance, in early and untreated Parkinson's disease: the Norwegian ParkWest study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 33
34 Oppsummering Spinalvæskebiomarkørene beta-amyloid42, tau og p-tau181 reflekterer den sentrale Alzheimer-patologien, kan skille Alzheimers pasienter fra friske og bidra til å predikere hvilke pasienter med MCI som kommer til å progrediere til Alzheimers sykdom. Analyseres på Ahus. Rutine ved demensutredning på Karolinska Institutet, mye brukt på Ahus. Spesialiserte sentre begynner å diagnostisere demens på MCI-stadium. Utfordringer for bruk av markørene er manglende standardisering mellom laboratorier, og dermed at det har vært vanskelig å utvikle standardiserte algoritmer for klinisk bruk. Prosjekt i gang for å løse dette (BIOMARKAPD). Alfa-synuklein er redusert i spinalvæsken hos pasienter med Parkinsons sykdom og demens med Lewy legemer, brukes foreløpig kun i forskning. 34
35 35
Demens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerDiagnostiske biomarkører ved demens
Diagnostiske biomarkører ved demens MR hippocampus, amyloid-pet, CSF-markører. Alt til alle? Susanne Hernes Amanuensis, Universitetet i Bergen Overlege Geriatri, Sørlandet Sykehus Innhold 1. Diagnostiske
DetaljerDemens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål
Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer
DetaljerDemensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM
Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM Demens: definisjon Albert MS et al 2011 MCI McKhann et al 2011 Reversibel Stabil Demens Noen viktige momenter: Demens er ingen sykdom- men et resultat
DetaljerDemensforskning: Ny diagnostikk og behandling
Demensforskning: Ny diagnostikk og behandling Dag Årsland Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM) Stavanger Universitetssjukehus Alzheimerzentrum, Karolinska Institutet Universitetet i
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerDEMENS MED LEWY-LEGEMER
DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus og Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet Hvorfor viktig å diagnostisere DLB?
DetaljerFinnes det retningslinjer? Mål med utredning
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?
DetaljerDEMENS MED LEWY-LEGEMER
DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus Neurodegenerativ sykdom: proteionopati
DetaljerDemens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.
Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere
DetaljerHurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr
Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerMild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens. arvid.rongve@helse-fonna.no
Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens arvid.rongve@helse-fonna.no Kasuistikk 1 «Kjell» Henvisning fra fastlegen: Mann, 67 år, gift, barn og barnebarn, høyt utdannet, pensjonert,
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerLewy Body Demens Arvid Rongve
Lewy Body Demens Arvid Rongve Seksjon for Forsking og Innovasjon og Seksjon for spesialisert behandling, Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna, Haugesund. Universitetet i Bergen, Klinisk Institutt
DetaljerDemens Status presens
Demens Status presens Geir Selbæk Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF / Akershus Universitetssykehus TIORDTEST Fra CERAD SMØR ARM KYST BREV DRONNING HYTTE STOKK BILLETT GRESS MOTOR Auguste Deter 1850-1906
DetaljerForskning om demens i Norge. Knut Engedal
Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerLewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse
Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med
DetaljerDepresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
DetaljerDLB- hvorfor diagnos8sere?
Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerAtferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon
Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerKan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom
Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi
DetaljerDemenssykdommene Demenssykdommer - De fem store og en til. Nevrofibrillære floker og betaamyloid plaques ved AD
Demenssykdommer - De fem store og en til Demenssykdommene Bjørn Lichtwarck Spesialist i allmennmedisin kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin Spesiallege/stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerParkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves
Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)
DetaljerDemens og tidlige stadier - med fokus på DLB. Psykiatriveka 12.mars 2019 Stavanger
Demens og tidlige stadier - med fokus på DLB Psykiatriveka 12.mars 2019 Stavanger arvid.rongve@helse-fonna.no Agenda 1. Kahoot irat 2. Generelt og Retningslinjer 3. Tidlige former 4. Kasuistikk 5. Demens
DetaljerDemenssykdommer. Jan Mæhlen. Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus-ullevål.
Demenssykdommer. Jan Mæhlen Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus-ullevål. Noen degenerative hjernesykdommer med demensutvikling Alzheimers sykdom Frontallappsdemens (Picks sykdom) Parkinsons
DetaljerNye konsensuskriterier for Demens med Lewy-legemer. GerIT
Nye konsensuskriterier for Demens med Lewy-legemer GerIT 28.11.2017 Fourth consensus report of the DLB Consortium McKeith et al, Neurology 2017;89:88-100 Patologi Lewy-legemer er intranevronale, sfæriske
DetaljerAutomatisert kvantifisering av hjernestrukturer
Originalartikkel Demensdiagnostikk automatisert kvantifisering av hjernestrukturer 1747 51 Engelsk oversettelse på www.tidsskriftet.no Sammendrag Bakgrunn. Vi ville kartlegge den praktiske nytteverdien
DetaljerBiologiske markører ved demens. Anne Rita Øksengård MD, PhD GlaxoSmithKline Karolinska Institutet
Biologiske markører ved demens Anne Rita Øksengård MD, PhD GlaxoSmithKline Karolinska Institutet 27.oktober 2011 Innhold I. Bakgrunn - Demensbegrepet - Forekomst - Diagnostiske kriterier * subdiagnostikk
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerLyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland
Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland Borrelia Foto Ø. Brorson 2 Hva jeg ønsker å belyse i dag Nevroborreliose, vanskelig å kjenne igjen? Nevroborreliose, en
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerMolekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)
Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
Detaljerkort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?
Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved
DetaljerDemens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?
DetaljerFysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?
Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018
DetaljerDemensdiagnoser. Knut Engedal
Demensdiagnoser Knut Engedal Landskonferansens heading Personer med demens mennesker eller diagnose Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerAutismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke
DetaljerImproving standardized protocol for large scale clinical caracterization
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,
DetaljerBakgunn/historie. Memory loss, loss of. incontinence, confined to bed. Nevropatologi bestående av nevrofibrillære floker og
Bakgunn/historie Nevropatologi bestående av nevrofibrillære floker og amyloide lid plakk lkk Alois Alzheimer Über eine eigenartige Erkrankung der Hirnrinde, 1907: Memory loss, loss of orientation, incontinence,
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerDisposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet
Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet NAFO-konferanse 2012 Kathrine J Haggag Avd for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål Disposisjon Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerDEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN
DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk
DetaljerDemens hos personer med og uten Down syndrom
Demens hos personer med og uten Down syndrom Dag Årsland Senter for eldremedisin og samhandling Psykiatrisk divisjon Stavanger Universitetssjukehus Forskningsaktivitet ved SESAM 25 forskere 25 pågående
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerDemens med Lewy-legemer
Demens med Lewy-legemer Mellom 10 % og 15 % av personer med demens har demens med Lewy-legemer, en tilstand som kjennetegnes av Lewy-legemer i hjernestammekjerner og hjernebark. Tilstanden kan være vanskelig
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerHva skjer på demensområdet?
Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i
DetaljerUTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
DetaljerHvilke medisinske behov har vi løst om 10 år?
Hvilke medisinske behov har vi løst om 10 år? Gry Fluge Vindedal, PhD Medisinsk rådgiver, nevrologi AbbVie AGENDA - Nevrologiens kompleksitet - «The crisis» innen den farmasøytiske industrien - Fremtidens
DetaljerSansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv
Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerKriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus
Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus NCS Høstmøte Fornebu 17. oktober Thor, Tromsø ny ny European Heart Journal (2000) 21, 1502 1513 European Heart Journal (2007) 28, 2525 2538 European
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerDemens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerRetningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i
DetaljerHovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerHvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?
Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerKan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.
Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.april 2013 Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hvordan påvirker
DetaljerDEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus.
DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. HVA ER DEMENS? Demens betyr avsindig/gal. Senil betyr gammel. Demens=En svikt i tenkning,forståelse,
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerEr Lewylegemedemens en egen sykdom?
Er Lewylegemedemens en egen sykdom? Anne Brækhus Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling og Nevrologisk avdeling, OUS, Ullevål Aldring og helse 04.11. 14 1 Disposisjon Generelt om lewylegemesykdom og
DetaljerKognitiv svikt og angst ved depresjon. Knut Engedal
Kognitiv svikt og angst ved depresjon Knut Engedal Lite historisk tilbakeblikk Om melankoli og demens Om pseudodemens Atypisk presentasjon av depresjon Agitert (angst) depresjon Hypokondrisk depresjon
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerSuccessful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
DetaljerFysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015
Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut
DetaljerPsykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner
Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerHjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte
WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus
DetaljerRegister for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest
Revidert protokoll for: Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest Kvalitetssikring av diagnostikk og behandling, inkludert videreutvikling av
DetaljerKognitiv svikt og angst ved depresjon. Knut Engedal
Kognitiv svikt og angst ved depresjon Knut Engedal Lite historisk tilbakeblikk Om melankoli og demens Om pseudodemens Atypisk presentasjon av depresjon Agitert (angst) depresjon Hypokondrisk depresjon
DetaljerTiaminbehandling. Geir Bråthen
Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel
DetaljerHVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge
HVA ER DEMENS? DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN Foredrag 8/11-17 for i kreftomsorg og lindrende behandling Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. Nettverk Demens betyr
DetaljerVeileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011
Veileder Revidert 2011 Demensutredning i kommunehelsetjenesten www.aldringoghelse.no Forord I forbindelse med Demensplan 2015 er utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde. Målet er alle
DetaljerDemens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet
Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt
DetaljerUtredning av demens i kommunehelsetjenesten
Utredning av demens i kommunehelsetjenesten Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet
Detaljer