Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Transkript

1 Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen

2 Disposisjon Generelt om helsetilstand og sårbarhet hos de eldste Hvor vanlig er disse tilstanden hos de eldste? Hørselssvikt Synssvikt Kognitiv svikt Demens Betydning av sansesvikt for utredning av demens Risiko for økende tap av funksjon Praktiske tiltak i en klinisk hverdag

3 En typisk geriatrisk pasient 85 år gammel kvinne Skrøpelig: Svak muskulatur, benskjør Syn- og hørselssvikt Hoftebrudd etter fall Redusert bevegelsesevne Mange kroniske sykdommer og legemidler Hjemmetjenster Kan ikke lenger greie innkjøp, økonomi, transport Redusert korttidshukommelse Mål Velbefinnende Sosialt engasjement Bo hjemme hos seg selv

4 Hva er det som skjer når eldre blir mer hjelpetrengende? Redusert mobilitet Falltendens Dehydrering og underernæring Kognitiv (mental) svikt - demens Inkontinens SANSESVIKT KAN MEDVIRKE TIL ALLE DISSE PROBLEMENE

5 Nettverksproblemer Atypisk Sykdomspresentasjon Flersykdom Funksjonssvikt Sansesvikt Nedsatt mobilitet GERIATRISK PASIENT KOMPLEKSITET Polyfarmasi Kognitiv svikt Fall Ernæringssvikt Urininkontinens

6 To årsaker til funksjonssvikt: Aldersforandringer Sykdommer og skader

7 Aldersforandringer - skrøpelighet Nedgang i fysiologisk kapasitet: Heterogenitet Muravchik, Anesthesia 5th ed, 2000

8 Multisykelighet: Antall kroniske sykdommer og alder Barnett K Lancet 2012, Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research, and medical education: a cross-sectional study

9 Normal aldring gjør også at hjernens funksjon blir litt redusert, og mer sårbar

10 Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

11 Hjernens blodforskyning

12 Forekomst av mildt, moderat og alvorlig hørselstap Aarhus L et al. Norsk Epidemiologi 2012; Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

13 Forekomst av synstap 10 % av alle over 70 år mister lesesynet. De vanligste årsakene er øyesykdommene: aldersbetinget makula degenerasjon (AMD) grå stær (katarakt) grønn stær (glaucom) diabetes synsvansker etter hjerneslag Kilde: Norges Blindeforbund

14 Forekomst av demens; alder og kjønn Gershwin Davis et al. BMJ Open 2018;8:e by British Medical Journal Publishing Group

15 Syn og hørselsvikt hos eldre (65+ år) med hoftebrudd. Else V Grue Hoftebrudd n=332 Ingen sansesvikt 53 (16%) Synsvikt 51 (15%) Hørselsvikt 128 (39%) Syn- og hørselsvikt 100 (30%) 279 (84%) hadde syn- og/eller hørselsvikt

16 Så, hvor mange har både sansesvikt og demens? GANSKE MANGE Ill. Stian Hole

17 Og, er det noen sammenheng mellom sansesvikt og demens? Både sansesvikt og demens er svært vanlig hos de eldste og mange vil derfor ha flere tilstander samtidig Men, for noen tilstander av sansesvikt vil det være felles årsaksforhold med demens Karforandringer i hjernen; hjerneslag Sansesvikt som del av demenssykdom

18 Så, hvor mange har både sansesvikt og demens? JAGS 2018, Kina

19 Forekomst av andre tilstander hos personer med demens Amr M, J of Psychiatry 2017 Saudi Arabia

20 Demensdiagnostikk skal gi svar på: Er det demens? JA Grad Funksjon Etiologisk diagnose Kliniske funn Testresultater Biomarkører NEI Annet som forstyrrer kognisjonen? Normal (subjektiv hukommelessvikt) MCI (Mild kognitiv svikt) Annet (for eksempel depresjon, hørselssvikt, legemiddelbivirkning)

21 Kognitiv funksjon er avhengig av: Hørsel Syn Input Aktivitet og vaner Hjernesykdom/skade (Alzheimers sykdom, sykdom i hjernens blodkar, annet) Hjernens aldersforandringer Psykologiske forandringer (angst, depresjon etc) Rolle

22

23 Utredning av kognitiv svikt - demens Diagnosen er basert på: Opplysninger fra pasienten og pårørende om endring i kognitiv funksjon Testing av pasientens kognitive funksjoner (hukommelse, orientering, abstrakt tenkning, rom-retningssans, talefunksjon, dagliglivets funksjoner) Legeundersøkelse med blodprøver Billedundersøkelser av hjernen (CT, MR, SPECT, PET) Spesielle tester (spinalvæskeundersøkelser)

24 Opplysninger fra pasienten og pårørende Samtale Strukturert intervju med spørreskjema Påvirkes av: Sansesvikt Kommunikasjonsteknikk Setting, omgivelser Bruk av hjelpemidler Kurs for leger i klinisk kommunikasjon Diakonhjemmet

25 Testing av pasientens kognitive funksjoner Mange av testene er avhengige av godt syn og god hørsel Syns og hørselshjelpemidler Alternative tester; ergoterapeut

26 Demens og sanse-utfordringer Sansesvikt gir ekstra utfordringer for personer med demens! Sansesvikt kan få disse personene til å fremstå dårligere enn de egentlig er!

27 Sansesvikt gir økt risiko for funksjonssvikt Redusert mobilitet Falltendens Dehydrering og underernæring Kognitiv (mental) svikt - demens Inkontinens Depresjon Økt risiko for akutt forvirring

28 Tiltak

29 Hjelpemidler hjelper Men, kan være vanskelig å (huske å) bruke

30 Kartlegging geriatrisk vurdering Fysisk helse Mental helse Funksjon Sanser Ernæring Sosiale forhold GRUNNLAG FOR: Behandling Rehabilitering Omsorgstiltak Personsentrert LZ Rubenstein, Geriatric Assessment Technology 1995, O Sletvold Dan Med Bull 1996, G Ellis BMJ 2011

31 Vi (helsepersonell) kan bli flinkere!

32 For å bli flinkere: Sansesvikt må få større plass i utdanningene, særlig for leger og sykepleiere Kartlegging, undersøkelse Kompetanse om bruk av hjelpemidler Implementere gode rutiner i både primær og spesialisthelsetjenesten Holdninger Innse at dette er viktig!

33 33 Et demensvennlig sykehus!?

34 Et demensvennlig sykehus Kunnskap og holdninger Om å ha demens redusert hjernefunksjon For oppfattelse og kommunikasjon om smerter og andre plager For evnen til å ivareta dagliglivets aktiviteter, for eksempel ernæring, legemiddelbruk, hygiene og sikkerhet Kommunikasjon og informasjonsformidling Fysisk utforming som gjør det lett å finne frem Organisering og rutiner som ivaretar personen med demens Mange har også sansesvikt!! 34

35 Vi har et ryddig og oversiktlig sykehus uten korridorsenger! 35

36 Sykehusverter Tilstede i resepsjons-områdene, poliklinikk- og dagkirurgi-områdene. 36

37 Klinisk kommunikasjon Kurs hvert halvår 4 gode vaner Geriater som en av kurslederne 37

38 Vi kan bli bedre! Takk for oppmerksomheten! 38