HVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge

Transkript

1 HVA ER DEMENS? DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN Foredrag 8/11-17 for i kreftomsorg og lindrende behandling Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. Nettverk Demens betyr avsindig/gal. Demens=En svikt i tenkning,forståelse, følelser,adferd,praktiske ferdigheter og bevegelighet pga en økende nedbrytning av hjernen. Forekomst av demens i Norge Prevalens (totale antall) Ca Insidens (antall nye per år) /år 65 år+ > 97% AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme : Instit. 60:40 I sykehjem 75-80% Aldring og demens Prevalens år 0.9 % år 2.1 % år 6.1 % år 17.6 % år 31.7 % 90+ år 40.7 % Ott 1995 Insidens 65 år per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Launer 1998 FORMER FOR DEMENS Primær degenerativ demens ca 80%: -Alzheimers sykdom ca 75% -Parkinson med demens ca 5% -Lewy-Body demens 10-15% -Frontallappsdemens-ca 10 % av de med debut før fylte 65 år. -Huntingons Sykdom 1 pr Ulike mer sjeldne nevrologiske sykdommer. FORMER FOR DEMENS 2: Vaskulær demens: Ca 20%: -Demens pga sirkulasjonsforstyrrelser: *Etter et eller flere store slag. *Multiinfarktdemens *Demens pga generelt nedsatt sirkulasjon:encefalopati. 1

2 Sekundær demens Intrakranielle årsaker Ekstrakranielle årsaker Akutt forvirring/delir En rekke sykdommer,traumer og skader, bivirkninger og forgiftninger kan utløse delir. Akutt start: rask forverring av kognitiv funksjon med betydelig forvirringstendens. Svingende forløp i løpet av døgnet. Hyper-og hypodelir. Pasienter med demenssykdom er mest disponerte for delir! Utredning av demens: Diagnostisere type demens Korrigere samtidig patologi som kan bedre demenstilstand Påvise sekundære og av og til reversible årsaker til kognitiv svikt Skille mellom demens og akutt forvirring/delir. KRITERIER FOR DEMENS-ICD10 I 1.Svekket hukommelse,især for nyere data. 2.Svikt av andre kognitive funksjoner. (dømmekraft,planlegging,tenkning,abstarksjon) Mild: Virker inn på dagliglivet. Moderat:Kan ikke klare seg uten hjelp. Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie nødvendig. II:Klar bevissthet. KRITERIER FOR DEMENS-ICD10. III: Svikt av emosjonell kontroll,motivasjon eller sosial atferd, minst et av følgende: 1.Emosjonell labilitet. 2.Irritabilitet 3.Apati 4.Unyansert sosial atferd IV: Tilstanden må ha en varighet av minst 6 måneder. Basisutredning Samtale med pasienten. Pårørende, samtale/skjema: sykehistorie;varighet-utvikling Kognitive tester Somatisk undersøkelse. Vurdere sanseapparat Nevrologisk vurdering. Utvidede blodprøver, stoffskifte (evt annen hormonvurdering), vitamin B12 /folat,kalsiumstatus MR cerebri etter demensprotokoll, evt CT PET-scan/DAT-scan hos utvalgte pasienter 2

3 UTREDNINGEN:HOVEDELEMENTENE Samtale/ generelt inntrykk. Billedus.: CT/MR Komparent PASIENTEN Tester Blodprøver MRI Gir bedre framstilling av de fleste intracerebrale prosesser Mer detaljert sirkulasjonsvurdering. Spesifikk atrofivurdering: frontotemporal atrofi,atrofi av hippocampus,evt amygdala Perfusjonsundersøkelser/spektroskopi. På HDS har man en egen demensprotokoll Mer krevende:tar minutt i trang trommel: krever samarbeid. Ikke egnet for alle demenspasienter. Må ikke ha klaustrofobi. Må ikke metall-implantat i bløtvev. Somatisk/ nevrologisk us. ANNEN UTREDNING Evt spinalprøve for måling av demensmarkører. Evt henvisning nevropsykolog Evt viderehenvisning nevrolog eller alderspsykiater Evt vurdering av ergoterapeut, på sengepost, ved dagpost evt poliklinisk. Kjørevurdering(NorSDSA/UFOV ) ved ergoterapeutofte også praktisk kjørevurdering ved trafikkstasjon eller trafikkskole. MER OM DE MEST SENTRALE DEMENSSYKDOMMENE Alzheimer Vaskulær demens Frontotemporallappsdemens Lewy legeme demens. Symptomer ved Alzheimers demens Kognitive symptomer (tidlig) Oppmerksomhetssvikt Hukommelsessvikt Språksvikt Visuo-spatial svikt Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Psykiatriske symptomer (midt i forløpet) Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Motoriske symptomer (sent) 3

4 Fronto-Temporal-Lapps-Demens (FTLD) Fronto-Temporal Demens (FTD) 1) Picks Sykdom 2) Frontallappsdegenerasjon Progressiv nonfluent Afasi (PA) Semantisk demens (fluent afasi) Symptomer ved Frontallappsdemens Interesseløshet (Depresjon?) Tap av hemninger (atferd og tale) Angst Språkfattig Endret spise og drikke atferd Rastløs Demens med Lewylegemer Forekomst Ukjent, men antas å være den tredje hyppigste årsak til demens Blant av demente pasienter som blir obdusert finnes Lewy-legemer hos 15-20% Lewy legemet Patologi Lewy-legemer i hjernestammen og diffust utbredt i korteks og celledød i samme områder Ofte samtidig senile plakk og nevrofibrillære floker Typiske symptomer ved Lewy-Body demens Svingende oppmerksomhet Episodiske forverringer Hallusinasjoner Sterkt reduserte visospatielle evner Autonome forstyrrelser Noe bedre hukommelse enn ved Alzheimer. Tidlig parkinsonisme-av og til vanskelig å skille fra Parkinson med demens. Vaskulær demens TIA eller hjerneslag i sykehistorien Kognitiv svikt (KS) er ujevn Temporal sammenheng mellom KS og TIA/slag Brå debut eller trinnvis svekkelse av KS Fokale nevrologiske tegn og symptomer CT/MR til å bekrefte diagnosen Ofte også etablert annen karsykdom, hypertensjon og andre risikofaktorer for karsykdom. 4

5 Alzheimer kontra Vaskulær demens: Ofte overlappende former,i opptil 20 % av tilfellene. Aldersdemens har blandingssymptomer fra disse to formene for demens. Nonnestudien viste at en stor andel av de demente hadde funn svarende til både Alzheimer og Vaskulær demens ved obduksjon. Hypertensjon disponerer for demens! Sekundær demens (intrakranielle årsaker) Normaltrykkshydrocefalus Hjernesvulst(er) Subduralt hematom Post-anoksi Encefalitt(Herpes) Epilepsi Posttraumatisk Borreliose(flåttbitt) Alkoholisme (Korsakoff/Wernicke) Creutzfeldt-Jacobs sykdom. Sekundær demens (Ekstrakranielle årsaker) Depresjon:pseudo-demens Infeksjoner Legemidler, bla: -Parkinsonmedisin -Gamle antidepressiva -Psykofarmaka -Epilepsimedisin -Digoksin -Inkontinensmidler Organsvikt:hjerte, lunge,lever,nyrer. Kreftsykdom. Mangeltilstander:B12. Folater,tiamin,gen. ernæringssvikt, dehydrering Stoffskiftesykdom Diabetes/hypoglycemi Rusdemens Kognitiv svikt ved kreftsykdom Delirium: avhenger av sykdommen grad, direkte påvirkning på hjernefunksjon og ikke minst pasientens sårbarhet for delir. Utvikling av kognitiv svikt/sekundær demens: størst risiko ved primær tumor/metastaser til hjernen. Ved betydelig allmenn svekkelse Sekundært til kreftbehandling? Cytostatika, hjernebestråling ++ Kognitiv svikt ved alvorlig organsvikt Delirium vs varig kognitiv svikt? Primær hypoksi/påvirket cerebral sirkulasjon Sekundær affeksjon av hjernen ved betydelig redusert allmenntilstand, ernæringssvikt, inflammasjon og endokrine endringer. KOLS, endestadium hjertesvikt, og til dels endestadium nyresvikt viktigst. 5

6 BEHANDLING AV DEMENS Miljøbehandling/støttebehandling Spesifikk medikamentell demensbehandling Adferdsregulerende behandling Behandling av annen sykdom ved sekundær demens optimal behandling av grunnsykdom og støttebehandling. ADFERDSFORSTYRRELSER(APSD) Det er variasjon i hvor stor grad man utvikler adferdsforstyrrelser som forverrer sykdomsbildet betydelig. Aggresjon,vrangforestillinger,uro med vandring evt verbale utbrudd og hallusinasjoner er vanskelig å takle for de pårørende og fører ofte til tidligere behov for institusjonsplass. Uro natt og endret søvnmønster hos den demente fører også til tidligere behov for sykehjem. ADFERDSREGULERENDE BEHANDLING Utrede årsak til adferdsendring og miljøbehandling er primærbehandling Demensmedisiner Psykosemedisiner Medisiner mot søvnvansker Depresjonsmedisiner Angstdempende medisiner FREMTIDIGE UTFORDRINGER Eldrebølgen Demensplan 2015, og nå I disse dager veileder om demensutredning og behandling fra Helsedirektoratet Øke behandlingskapasitet: bla dagsenter, tilpassede boliger, sykehjemsplasser Velferdsteknologi(?) Økt kompetanse, både profesjonelt og i befolkningen. Mer differensiert demensomsorg. Nye pasientgrupper med demenssykdom Utvikling av mer effektive medikamenter 6