DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Transkript

1 DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team

2 Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk Psykometriske tester Ulike demenstyper Mer spesielle utredningshjelpemidler

3 ALDERPSYKIATRISK TEAM Teamleder, spesialsykepleier Elin V.Røsæg 5 (6) spesialsykepleiere 1 spesialvernepleier 1 klinisk sosionom 1 spesialergoterapeut, 50% 1 spesialfysioterapeut i 40 % stilling 1 overlege i 100% stilling + A.Fix i ca. 10 % 1 assistentlege i 100 % stilling 2 Psykologstillinger, for tiden ubesatt

4 UTFORDRINGER Eldrebølgen Samhandlingsreformen Demens med atferdsproblemer Diagnostisering av vanskelige kasus Kommunenes ansvar, muligheter og begrensninger Sengeplasser i spesialisthelsetjeneten

5 AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE Fastleger Sykehjemsleger Hjemmesykepleie Kommunale institusjoner Geriatrisk poliklinikk / avdeling, SL Alderspsykiatrisk avdeling, SN Nevrologtjenesten Aldring og helse

6 HVA GJØR APT? Ambulant virksomhet Vanlig poliklinisk virksomhet Hukommelsesklinikk Felles inntaksmøte med geriatrisk Førerkortvurderinger

7 AMBULANT VIRKSOMHET 1-2 fra teamet oppsøker pasienten i hjemmet eller på institusjonen. Nyvurderinger Kontroller Samarbeidsmøter med pårørende / hjemmesykepleie / institusjon Veiledning og undervisning Prosjekt AASL

8 POLIKLINISK AKTIVITET Ca. 200 nye henvisninger pr.år Ca polikliniske konsultasjoner pr.år Hver pasient har sin PAB I timene deltar én eller flere i APT

9 Antall konsultasjoner Alderpsykiatrisk team SL Antall konsultasjoner År

10 HUKOMMELSESKLINIKK Foregår i Arken Hver pasient tar ca 3,5 4 timer Oppmøte kl eller Blodprøver og EKG En fra APT foretar pårørendeintervju En annen snakker med og utfører psykometrisk testing av pasienten Fysioterapeut undersøker Lege undersøker pasienten somatisk Felles oppsummeringssamtale med pasient og pårørende

11 PÅRØRENDEINTERVJU Samtale med nær pårørende, ektefelle / barn Forandringer? Bekymringer? Gjennomgang / utfylling av div. skjema for å belyse bl.a. grad av belastning for pårørende Få oversikt over pasientens ADL-ferdigheter; personnære og instrumentelle

12 SAMTALE MED PASIENTEN For å danne seg et bilde av pasientens generelle tilstand Klinisk vurdering av grad av orientering, språkfunksjon, stressnivå, motorikk

13 PSYKOMETRISKE TESTER 1 MMSE-NR (- Norsk Revidert Mini Mental Status Evaluering) Max score 30 poeng Tester grad av orientering for tid og sted, umiddelbar og utsatt gjenkalling, oppmerksomhet / hoderegning, benevning, repetisjon, forståelse, setningsgenerering/ -skriving og figurkopiering

14 PSYKOMETRISKE TESTER 2 CERAD ( The Consortium to Establish a Registry for Alzheimer s Disease ) Tiordstest gjenkalling Figurkopiering, max 11 poeng Utsatt gjenkalling Gjenkjenning

15 PSYKOMETRISKE TESTER 3 Klokketegning, max 5 poeng Boston Naming Test 15 figurer skal gjenkjennes og benevnes Max 15 poeng Abstrakt tenkning Finne likheter, max 8 poeng

16 PSYKOMETRISKE TESTER 4 Trail Making Test A og B A: Tester evne til fokusert oppmerksomhet. Tegne strek fra tall til tall i stigende rekkefølge, 1 25 B: Tester evne til delt oppmerksomhet Tegne strek vekselvis mellom tall og bokstav; 1 - A 2 B 3 C, osv.

17 ANNEN UTREDNING VED HUK Fysioterapeut Utreder balanse- og gangfunksjon Predikerer fare for fall i løpet av første år Lege Tidligere sykdommer; somatisk og psykiatrisk Medisinering; aktuell og helst tidligere Orienterende somatisk og nevrologisk u.s.

18 FØRERKORTVURDERINGER Standard HUK Spesiell vektlegging av - MMSE-NR, > 24 - Trail B, gjennomførbar og innen rimelig tid - Klokketest, godkjent -KDV, 0-1 Totalvurdering av klinisk inntrykk, motorikk, testresultater og risikofaktorer

19

20 HVA ER DEMENS? Et syndrom som skyldes sykdom i hjernen; vanligvis kronisk og progredierende Medfører forstyrrelse av høyere corticale funksjoner som hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, forståelse, regneferdighet, læreevne, språk og dømmekraft Påvirker vanligvis evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter Symptomene skal ha vart i minst 6 måneder

21 ULIKE TYPER DEMENS Demens ved Alzheimer s sykdom ca. 50% Andre degenerative demenstilstander ca. 20% Vaskulær demens ca % Sekundære demensstilstander Prevalens: Ca Insidens: Ca / år

22 DEMENS VED ALZHEIMER S Anatomiske funn: - Corticale skader i temporal- og parietallapp - Atrofi av hjernen corticalt og subcorticalt; hhv. skrumpning / utvidede sulci og forstørret 3. ventrikkel - Nevrofibrillære floker, intracellulært. Tau-protein - Senile plakk, ekstracellulært. Beta-amyloid

23 KLINISKE KJENNETEGN VED AD1 Språkfunksjon Vansker med benevning, ordleting Spontantalen er oftest bevart, men lite innhold Hukommelsessvikt Læringssvikt for nye oppgaver og situasjoner Korttidshukommelsen, umiddelbar gjenkalling, er ofte bra bevart i tidlig fase, men svikt ved krav om delt oppmerksomhet

24 KLINISKE KJENNETEGN VED AD 2 Langtidshukommelse, minutter og timer. Svekkes raskere. Nylige hendelser Semantisk hukommelse blir tidlig redusert For eksempel ordforståelse, likheter, faktakunnskap Fungering i dagliglivet Vansker med å koordinere flere enkelthandlinger til et hele

25 KLINISKE KJENNETEGN VED AD 3 Nedsatt orienteringsevne. Først i nye, gradvis også i kjente omgivelser Emosjonelle forandringer. Kan opptre tidlig. Trøtt, ukonsentrert, mindre interesse for fam. Forsterkning av tidligere tilstedeværende personlighetstrekk. Angst, depresjon, tilbaketrekning

26 ANDRE DEGENERATIVE DEMENSTILSTANDER Frontotemporallappsdemens, FTLD Demens ved subcorticale sykdommer: - Parkinsons sykdom med demens, PD - Demens med Lewylegemer, DLL - Huntingtons chorea med demens

27 FTLD 1 Det frontale syndrom : - Initiativløshet og tilbaketrekning - Bortfall av hemninger - Sviktende problemløsningsevne - Motoriske språkutfall Behov for å bli satt i gang Sviktende systematisering av tenkning Problemer med eksekutive funksjoner

28 FTLD 2 Atferdsendringer, tidlig symptom Interesseløshet, tap av hemninger / taktløshet, angst, rastløshet, endret spiseog drikkemønster, likegyldighet, normbrudd Hukommelsesproblemer er mye mindre uttalt enn ved AD, særlig i tidlig stadium ADL-ferdigheter kan være godt bevart lenge Språk. Etter hvert motoriske utfall, manglende kontroll over talen, vanskelig å forstå. Ekolali.

29 DEMENS VED SUBCORTICALE SYKDOMMER 1 Parkinsons sykdom med demens, PD ca. 1% av befolkningen > 65 år har Mb.Parkinson ca. 5% av beboerne i somatiske sykehjem De fleste får en lett kognitiv svikt > 25% utvikler demens > 50% får lettere depresjonssymptomer 5-10% får alvorlig depresjon 15-20% får psykotiske symptomer

30 KLINISKE KJENNETEGN VED PD Hukommelse for tid, sted og daglige hendelser langt bedre enn ved AD. Vanskelig å plassere hendelser i kronologisk rekkefølge. Bedre bevart evne til gjenkjenning enn gjenkalling Temporeduksjon. ALT tar lenger tid Atferdsendringer, bl.a knyttet til depresjon og psykose Medikamentell behandling kan være utfordrende

31 DEMENS VED SUBCORTICALE SYKDOMMER 2 Demens med Lewylegemer, DLL Hva er det egentlig? Ikke egen diagnose. Et kontinuum fra ren Mb.Parkinson, via demens med Lewylegemer til Alzheimer s? Rammer oftest eldre, > 70 år 10 15% av alle med demens har DLL Kortere levetid Tidligere hospitalisering

32 KLINISKE KJENNETEGN VED DLL Demenskriterier er oppfylt Fluktuerende kognitiv svikt med uttalte variasjoner vedrørende oppmerksomhet og våkenhet Gjentatte episoder med synshallusinasjoner Parkinsonisme (3 av 4) REM søvnforstyrrelser (skremmende drømmer) Uttalt overfølsomhet for nevroleptika

33 VASKULÆR DEMENS, VaD 1 En heterogen gruppe demenstilstander med forskjellige årsaker 1. Infarktdemens Tilstopping av mange små eller færre større blodårer i strategiske områder; f.eks thalamus eller hippocampus Diagnostisering: Demens med brå start og trinnvis forverring Fokale nevrologiske utfall Anamnese og klinisk u.s.

34 VASKULÆR DEMENS, VaD 2 2. Småkarsykdom, Small vessel disease Hyalinose i små, sentrale arterioler som fører til subcoticalt beliggende, lacunære infarkter, Binswangers sykdom, vaskulær subcortical demens 3. Demens ved ischemisk-hypoxiske hjerneskader 4. Blandingsdemens, VaD + AD

35

36

37 YTTERLIGERE UTREDNINGER Billeddiagnostikk CT - MR (- SPECT) Spinalpunksjon Demensmarkører; beta-amyloid og tau-prot EEG Bredere nevropsykologisk utredning SAMBA-prosjektet

38 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

39 Overskrift Innhold