Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Transkript

1 Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

2 Tema i forelesningen Hvilke pasienter legges inn på norske sykehjem for tiden? Hvilke pasienter får hjemmetjenester for tiden? Hva skjer eller burde skje i overgangen fra hjemmetjenester til sykehjem?

3 Uker Tverrsnitt eller ved innleggelse? Liggetid på sykehjem Person A Person B Person C Person D Person E Pasienter

4 Hva visste vi om pasienter i sykehjem for noen år siden? - tverrsnitt 81 % hadde demens (bare halvparten hadde kjent diagnose) 72 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk symptom Irritasjon, apati, aggresjon og vrangforestillinger mest vanlig 75 % av personer med demens brukte psykofarmaka til enhver tid Selbæk 2006

5 SAM-AKS Kombinert prosjekt Hva er SAM-AKS? Klinikk-, utviklings- og forskningsprosjekt Inklusjon av pasienter ved innleggelse på sykehjem Vil inkludere ca 750 pasienter 12 sykehjem i Oppland og Hedmark deltar Pasientene undersøkes hver 6. måned

6 SAM-AKS - Kartleggingsskjema Kartlegges med skjema for Kognisjon (KDV, MMSE og SIB-8) Depresjon (Cornell og NPI-depresjon og NPI-angst) Nevropsykiatriske symptomer (NPI) Medikamenter Livskvalitet (QUALID, EQ-5D og QoL-AD) Helseøkonomi og ressursbruk (RUD) DNA-prøver ADL-funksjon (PSMS)

7 SAM-AKS Baseline data 85 % har demens ved innleggelse sykehjem 66 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk symptom

8 Målt med NPI NT PSIS

9 Ressursbruk før innleggelse på sykehjem Analyse av første 300 pasienter i SAM-AKS Bruken av tjenester siste måned før innleggelse Kostnader for kommunale tjenester: NOK 9000,- Hjemmesykepleie: 3,1 timer per uke Pårørende-hjelp: 80 timer per måned (20 timer per uke)

10 Hvem legges inn i sykehjem? Personer med demens Personer med nevropsykiatriske symptomer Personer med høy pårørende belastning

11 Hjemmeboende personer Utgitt i 2003 Forfatteren viser hvordan et enkelt spørreskjema i form av et postkort kan være et hjelpemiddel til å finne eldre som trenger hjelp, og stiller spørsmål om hvordan eldresenteret kan være en ressurs i forhold til denne brukergruppen

12 Hva er CONSIC? Course of dementia and neuropsychiatric symptoms among community-dwelling elderly receiving in-home care 1000 pasienter > 70 år som mottar kommunale tjenester i eget hjem Foreligger det data fra baseline (T0) og første follow-up etter 18 måneder (T18) Siste follow-up etter 36 måneder (T36) avsluttet Data fra T36 vil være klar i til februar 2014

13 Hvilke kommuner deltar? Store kommuner > innbyggere* Mellomstore kommuner innbyggere* Små kommuner < innbyggere* Bydel Østensjø i Oslo kommune Grue Folldal Gjøvik Eidskog Rendalen Kongsvinger Østre Toten Stor-Elvdal Elverum Gausdal Nord-Odal Stange Ringsaker Nord-Fron Fredrikstad Drammen * Innbyggere over 67 år. Sør-Fron Vågå

14 Hvor mange personer deltar? Baseline 18 måneder 36 måneder Antall deltagere

15 CONSIC kartleggingsverktøy Helseøkonomi RUD Kognisjon MMSE IQ-CODE KDV Livskvalitet QoL-AD Diagnosealgoritme Nevropsykiatriske symptomer NPI-NH Cornell Funksjonsnivå I-ADL PSMS Medisinbruk GMHR

16 Demografi baseline Alder: 83,4 år (SD 5.7) 68,1 % kvinner 67,7 % bodde alene 60,4 % var enker/enkemenn 32,5 % fikk hjemmehjelp 67,5 % fikk hjemmesykepleie 54,7 % rapporterte god eller veldig god somatisk helse

17 CONSIC baseline 1000 deltagere 27,8 % av deltagerne hadde MCI 41,5 % av deltagerne hadde demens 21,1 % av deltagerne hadde klinisk signifikante nevropsykiatriske symptomer Depresjon, apati, angst og irritabilitet mest vanlig 40,1 % av alle brukte psykofarmaka

18 CONSIC baseline Demens ift alder og kjønn Wergeland et al, Int psychoger 2014

19 CONSIC baseline Medikamenter vs. demens Wergeland et al, Int psychoger 2014

20 Hvorfor være oppmerksom på kognitiv svikt hos hjemmeboende? 41,5 % av personer over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens Bare hver femte person med demens har en demensdiagnose (kjent av personen, pårørende eller hjemmetjenesten) Kognitivt friske 58 % Demens 42 % Uten diagnose 80 % Med kjent diagnose 20 %

21 CONSIC Baseline Demens og somatisk helse Ikke demens & MCI Demens Dårlig somatisk helse God somatisk helse 217 (39,2 %) 212 (53,9 %) 337 (60,8 %) 181 (46,1%) Total 554 (100,0 %) 393 (100,0 %) Statistisk signifikant P < ved Chi-square testing

22 CONSIC Demens ved baseline og sykehjemsinnleggelse ved T18 Ikke demens & MCI Demens Bor fortsatt hjemme 311 (94,8 %) 158 (70,9 %) Innlagt sykehjem 17 (5,2 %) 65 (29,1%) Total 328 (100,0 %) 223 (100,0 %) Statistisk signifikant P<0.001 ved Chi-square testing

23 CONSIC Changes in dementia diagnoses Baseline No Dementia (n=185) MCI (n=172) Dementia (n=241) Follow up 18 months No dementia 131 (70.8%) 52 (30.2%) 7 (2.9% ) MCI 43 (23.2%) Dementia 11 (5.9%) 68 (39.5%) 52 (30.2%) 20 (8.3%) 214 (88.8% )

24 Foreløpige analyser CONSIC T18: 50 % av personene har demens Kostnader for kommunale tjenester er NOK per måned Største kostnadsfaktor er hjemmesykepleie Kostnader for spesialisthelsetjenesten er NOK 3000 per måned

25 Kostnader/ressurser brukt for hjemmeboende Pårørende bruker i snitt 28 timer/måned til pleie Husk! 80 timer/måned siste måned før innleggelse på sykehjem Hjemmesykepleie: 2,4 timer/uke 3,1 timer/uke siste måned før innleggelse sykehjem Personer med demens har 2,5 ganger så høye kostnader som de uten demens

26 CONSIC - Foreløpig analyse av bruken av fastlege i perioden T0 til T18: I snitt 5,3 legebesøk per år. Antall legebesøk ikke påvirket av kjønn, sykdomsgrad eller om pasienten bor alene Personer med demens oppsøker legen mindre. Det samme gjelder pasienter med høy alder og dårlig funksjonsnivå (IPLOS skåre). Hovedårsaken for å gå til legen er hjerte-kar sykdommer som står for 35 % av alle legebesøk. Demens utgjør 5 %.

27 Oppsummering Personer med demens mangler fortsatt demensdiagnose Personer med demens bruker mer psykofarmaka enn personer uten demens Personer med demens har behov for mer tjenester fra kommunen enn personer uten demens Personer med demens legges tidligere inn på sykehjem enn personer uten demens

28 So what? En god beskrivelse av pasientene i tjenesten vil kunne definere behovet for kunnskap og ressurser i kommunen Man kan lettere forme en god behandling og omsorg for personene i kommunen Man kan få en forståelse for hvorfor personer flytter inn på et sykehjem Man kan bedre forme tjenestene i fremtiden