Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde

Transkript

1 Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde Terje P. Hagen 1 og Jon Magnussen 2 1 Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UiO 2 Institutt for samfunnsmedisin, NTNU 1

2 1. Innledning På oppdrag av Sykehuset Innlandet er følgende spørsmål knyttet til dagens inntektsmodell vurdert: a) Hvilket forhold er det mellom befolkningens behov for og forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester i de enkelte helseforetaksområdene innen Sykehuset Innlandet? b) Er dette forholdet stabilt over tid? c) Er det, med grunnlag i a) og b), argumenter som taler for at man bør revurdere dagens inntektsmodell i Sykehuset innlandet? Analysene er gjennomført av professor Terje P. Hagen, Universitetet i Oslo, og professor Jon Magnussen, NTNU. 2. Begrepsavklaring og datagrunnlag I dette notatet beregnes behov for helsetjenester på grunnlag av de kriterier som benyttes i den behovsbaserte modellen i Helse Sør-Øst. Disse kriteriene er, med unntak av at kriteriet for klima og breddegrad og kriteriet for sykemeldinger ikke er inkludert, identiske med de kriterier som benyttes i den nasjonale modellen (Magnussen-utvalget NOU 2008:2). Forbruk av helsetjenester måles i DRG-poeng. For 2006 og 2008 har vi bare tilgang på bruk av spesialisthelsetjenester som omfattes av ISF systemet. For 2007 benyttes to mål, for det første DRG-poeng som for 2006 og 2008, for det andre et mål på totalt forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester som omfatter både innleggelser og dagbehandling ved offentlige og private sykehus, poliklinisk behandling og konsultasjoner hos private avtalespesialister, samt behandling ved private rehabiliteringsog opptreningsinstitusjoner. Langtidsliggedager ved sykehusene inngår i tillegg i dette målet. Vi understreker at beregnet behov vil kunne avvike fra faktisk behov når vi benytter kriteriene på mindre befolkningsgrupper. Et avvik mellom faktisk forbruk og beregnet behov på kommunenivå kan derfor ikke uten videre tolkes som om det benyttes for mye eller for lite ressurser til spesialisthelsetjenester. For større befolkningsgrupper (fra og oppover) vil det imidlertid i større grad være mulig å benytte avvik mellom behov og forbruk som et utgangspunkt for en diskusjon av fordeling av ressurser. I dette notatet fordeles forbruket i de kommuner som hører til Sykehuset Innlandet mellom områder som knyttes til de enkelte divisjoner. Følgende inndeling er benyttet: 2

3 Divisjon Elverum-Hamar 0403 Hamar 0412 Ringsaker Bef: Løten 0417 Stange 0425 Åsnes 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0434 Engerdal Divisjon Gjøvik 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten Bef: Vestre Toten 0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang Divisjon Kongsvinger 0236 Nes 0402 Kongsvinger Bef: Nord-Odal 0419 Sør-Odal 0420 Eidskog 0423 Grue Nes kommune inngår ikke i datagrunnlaget som ligger til grunn for dette notatet. 3

4 Divisjon Lillehammer 0501 Lillehammer 0511 Dovre Bef: Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0516 Nord-Fron 0517 Sel 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu 0521 Øyer 0522 Gausdal Divisjon Tynset 0432 Rendalen 0436 Tolga Bef: Tynset 0438 Alvdal 0439 Folldal 0441 Os 3. Forholdet mellom behov og forbruk Tabell 1 viser forholdet mellom behov og forbruk for de fem områdene som er beskrevet over. Tabellen skal leses slik at et tall over 100 innebærer at forbruket er høyere enn hva behovsindeksene som benyttes i inntektsfordelingsmodellen skulle tilsi, motsvarene for tall under 100. Tabell 1: Forholdet mellom faktisk og forventet forbruk av spesialisthelsetjenester (ISFaktivitet) Elverum-Hamar 102,7 % 100,9 % 100,1 % Gjøvik 98,0 % 96,3 % 99,6 % Kongsvinger 94,1 % 99,1 % 95,2 % Lillehammer 102,3 % 103,9 % 103,8 % Tynset 98,2 % 105,1 % 97,8 % 4

5 Tabell 2: Forholdet mellom faktisk og forventet forbruk av spesialisthelsetjenester (totalt forbruk) 2007 Elverum-Hamar 100,0 % Gjøvik 100,1 % Kongsvinger 100,6 % Lillehammer 99,3 % Tynset 100,0 % Vi gjør følgende observasjoner på grunnlag av tabellen: - Det er visse ulikheter mellom divisjonene når vi kun betrakter ISF-aktiviteten. Lillehammer ligger da litt høyt og Kongsvinger litt lavt. - Ulikhetene reduseres og blir nesten borte når vi betrakter totalt forbruk. Lillehammer blir nå liggende svakt under og Kongsvinger svakt over gjennomsnittet. Avvikene fra gjennomsnittet er imidlertid marginale. Figur 1 under viser forholdet mellom faktisk og forventet forbruk på kommunenivå for 2006 og Det er en viss, men ikke særlig sterk, sammenheng mellom disse to årene. Dette indikerer at det vil kunne bære tilfeldige svingninger over tid, og at man skal være forsiktig med å trekke sterke konklusjoner på grunnlag av slike endringer. Figur 1. 5

6 Figur 2 viser sammenhengen mellom størrelsen på endringen og innbyggertall. Som vi ser er små kommuner betydelig mer utsatt for svingninger i forholdet mellom behov og forbruk. Figur 2: 4. Bør finansieringssystemet endres? Det er ikke grunnlag for endringer i fordelingsmodellen hvis en baserer konklusjonene på avvik mellom forventet og faktisk forbruk. 6