DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus."

Transkript

1 DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus.

2 HVA ER DEMENS? Demens betyr avsindig/gal. Senil betyr gammel. Demens=En svikt i tenkning,forståelse, følelser,adferd,praktiske ferdigheter og bevegelighet pga en økende nedbrytning av hjernen.

3 Forekomst av demens i Norge 2010 Prevalens (totale antall) Insidens (antall nye per år) 10000/år 65 år+ > 97% AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme : Instit. 60:40 I sykehjem 75-80%

4 Aldring og demens Prevalens år 0.9 % år 2.1 % år 6.1 % år 17.6 % år 31.7 % 90+ år 40.7 % Insidens 65 år per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Launer 1998 Ott 1995

5 FORMER FOR DEMENS Primær degenerativ demens ca 80%: -Alzheimers sykdom ca 75% -Parkinson med demens ca 5% -Lewy-Body demens 10-15% - Frontallappsdemens-ca 10 % av de med debut før fylte 65 år. -Huntingons Sykdom 1 pr Ulike mer sjeldne nevrologiske sykdommer.

6 FORMER FOR DEMENS 2: Vaskulær demens: Ca 20%: -Demens pga sirkulasjonsforstyrrelser: *Etter et eller flere store slag. *Multiinfarktdemens *Demens pga generelt nedsatt sirkulasjon:encefalopati.

7 Sekundær demens (intrakranielle årsaker) Normaltrykkshydrocefalus Hjernesvulst(er) Subduralt hematom Post-anoksi Encefalitt(Herpes) Epilepsi Posttraumatisk Borreliose(flåttbitt) Alkoholisme (Korsakoff/Wernicke)

8 Sekundær demens (Ekstrakranielle årsaker) Depresjon:pseudo- demens Infeksjoner Legemidler: -Parkinsonmedisin - Gamle antidepressiva - Psykofarmaka - Epilepsimedisin - Digoksin - Inkontinensmidler Creutzfeldt-Jacobs sykdom. Organsvikt:hjerte, lunge,lever,nyrer. Kreftsykdom. Mangeltilstander:B12. Folater,tiamin,gen. ernæringssvikt, dehydrering Stoffskiftesykdom Diabetes/hypoglycemi Abstinens

9 MEDIKAMENT SOM KAN GI ANTIKOLINERG BELASTNING: En rekke medikament kan gi antikolinerge bivirkninger:dette reduserer tilgjengelig acetykolin i sentralnervesystemet noe som kan medføre svekket kognisjon og forvirring disse medikamentene har den motsatte effekt av demensmedisinene (kolinesterasehemmerne)! Eldre allergimedisiner Antipsykotika Prednisolon Trisykliske antidepressiva Dipyramidol(Persantin) H2-blokkere Midler mot vannlatningsbesvær/urge Atrovent Furosemid +++++

10 Akutt forvirring/delir En rekke sykdommer,traumer og skader, bivirkninger og forgiftninger kan utløse delir. Akutt start: rask forverring av kognitiv funksjon med betydelig forvirringstendens. Svingende forløp i løpet av døgnet. Hyper-og hypodelir. De demente selv er mest disponerte for delir!

11 Utredning av demens: Diagnostisere type demens Korrigere samtidig patologi som kan bedre demenstilstand Påvise sekundære og av og til reversible årsaker til kognitiv svikt Skille mellom demens og akutt forvirring/delir.

12 KRITERIER FOR DEMENS-ICD10 I 1.Svekket hukommelse,især for nyere data. 2.Svikt av andre kognitive funksjoner. (dømmekraft,planlegging,tenkning,abstarksjon) Mild: Virker inn på dagliglivet. Moderat:Kan ikke klare seg uten hjelp. Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie nødvendig. II:Klar bevissthet.

13 KRITERIER FOR DEMENS-ICD10. III: Svikt av emosjonell kontroll,motivasjon eller sosial atferd, minst et av følgende: 1.Emosjonell labilitet. 2.Irritabilitet 3.Apati 4.Unyansert sosial atferd IV:Tilstanden må ha en varighet av minst 6 måneder.

14 UTREDNINGEN:HOVEDELEMENTENE Komparent Samtale/ generelt inntrykk. Tester PASIENTEN Billedus.: CT/MR Blodprøver Somatisk/ nevrologisk us.

15 Basisutredning Samtale med pasienten. Pårørende, samtale/skjema: sykehistorie;varighet-utvikling Kognitive tester Somatisk undersøkelse. Vurdere sanseapparat Nevrologisk vurdering. Utvidede blodprøver, stoffskifte (evt annen hormonvurdering), vitamin B12 /folat,kalsiumstatus MR cerebri etter demensprotokoll, evt CT

16 ANNEN UTREDNING Evt spinalprøve for måling av demensmarkører. Evt henvisning nevropsykolog Evt viderehenvisning nevrolog eller alderspsykiater Evt vurdering av ergoterapeut, på sengepost, ved dagpost evt poliklinisk. Kjørevurdering(NorSDSA) ved ergoterapeut-ofte også praktisk kjørevurdering ved trafikkstasjon eller trafikkskole.

17 De kognitive testene: MMS=Mini-Mental-Status : - Klokketegning KOLT-B Trail Making A & B Logisk hukommelse En rekke andre tester Evt nevropsykologisk testing Depresjonstester

18

19

20 BILLEDDIAGNOSTIKK:

21 BILLEDDIAGNOSTIKK MR cerebri bør tas av de fleste, med spesifikk måling av hippocampus/ temporallapp. Hva forteller spectroskopien oss? fmri og PET- scan, for utvalgte pasienter, fortsatt mye forskning. DAT-scan kan styrke Lewy legeme demens diagnosen. SPECT evt ved frontallappsdemens

22 CT CEREBRI CT cerebri: Nyttig for å utelukke sekundære intrakranielle årsaker til demens: tumores,infarkt,kronisk ischemi, normaltrykkshydrocefalus, subduralt hematom. Rask us-kan gjennomføres på alle. Mindre egnet for spesifikk atrofivurdering og findiagnostikk av cerebrovaskulær status.

23 MRI Gir bedre framstilling av de fleste intracerebrale prosesser Mer detaljert sirkulasjonsvurdering. Spesifikk atrofivurdering: frontotemporal atrofi,atrofi av hippocampus,evt amygdala Perfusjonsundersøkelser/spektroskopi. På HDS har man en egen demensprotokoll Mer krevende:tar minutt i trang trommel: krever samarbeid. Ikke egnet for alle demenspasienter. Må ikke ha klaustrofobi. Må ikke ha metall-implantat i bløtvev (unntak for enkelte nyere pacemakere)

24 MRI Gir bedre framstilling av de fleste intracerebrale prosesser Mer detaljert sirkulasjonsvurdering. Spesifikk atrofivurdering: frontotemporal atrofi,atrofi av hippocampus,evt amygdala Perfusjonsundersøkelser/spektroskopi. På HDS har man en egen demensprotokoll Mer krevende:tar minutt i trang trommel: krever samarbeid. Ikke egnet for alle demenspasienter. Må ikke ha klaustrofobi. Må ikke metall-implantat i bløtvev.

25 BIOMARKØRER Demensmarkører i spinalvæske tilgjengelig i dag-men det forskes også på biomarkører i blod Det måles i dag amyloid, p-og t-tauprotein i spinalvæske. Avvikende verdier bekrefter i stor grad Alzheimerdiagnosen, men normale verdier avkrefter ikke diagnosen.

26 Hva finner vi i spinalvæsken til pasienter med Alzheimers sykdom? Beta-amyloid (grenser 550 mcg/l) Total-tau (< 300ng/L under 50 år) (< 450 ng/l år) (< 500ng/L over 70 år) Fosforylert tau (under 80 ng/l) (Referanse fra AHUS)

27 Nevrofibrillære floker og betaamyloid Phosfo tau Nevrofibrillære floker Total tau Nevronal degenerasjon Aβ42 β-amyloid metabolism / senile plakk

28 MER OM DE MEST SENTRALE DEMENSSYKDOMMENE Alzheimer Vaskulær demens Frontotemporallappsdemens Lewy legeme demens. MCI: Mild Cognitive Impairment

29 Alois Alzheimer. Ueber eine eigenartige Erkrankung der Hirnrinde. Allgemeine Zeitschrift der Psychiatrie und Psychisch- Gerichtliche Medizin 1907; 64:

30

31 Symptomer ved Alzheimers demens Kognitive symptomer (tidlig) Oppmerksomhetssvikt Hukommelsessvikt Språksvikt Visuo-spatial svikt Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Psykiatriske symptomer (midt i forløpet) Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Motoriske symptomer (sent)

32 Fronto-Temporal-Lapps-Demens (FTLD) Fronto-Temporal Demens (FTD) 1) PicksSykdom 2) Frontallappsdegenerasjon Progressiv nonfluent Afasi (PA) Semantisk demens (fluent afasi)

33 Symptomer ved Frontallappsdemens Interesseløshet (Depresjon?) Tap av hemninger (atferd og tale) Angst Språkfattig Endret spise og drikke atferd Rastløs

34 Demens med Lewylegemer Forekomst Ukjent, men antas å være den tredje hyppigste årsak til demens Blant av demente pasienter som blir obdusert finnes Lewy-legemer hos 15-20% Patologi Lewy-legemer i hjernestammen og diffust utbredt i korteks og celledød i samme områder Ofte samtidig senile plakk og nevrofibrillære floker

35 Lewy legemet

36 Typiske symptomer ved Lewy-Bodydemens Svingende oppmerksomhet Episodiske forverringer Hallusinasjoner Sterkt reduserte visospatielle evner Autonome forstyrrelser Noe bedre hukommelse enn ved Alzheimer. Tidlig parkinsonisme-av og til vanskelig å skille fra Parkinson med demens.

37 Demens med Lewylegemer Prognose og behandling Ingen kausalbehandling tilgjengelig Acetylkolinesterasehemmere skal forsøkes, kan spesielt ha effekt ved synshallusinasjoner Kan få betydelige EP bivirkninger ved bruk av antipsykotika. N.B. MALIGNT NEVROLEPTIKASYNDROM Vanlig levetid etter diagnosestilling 3-6 år

38 Vaskulær demens TIA eller hjerneslag i sykehistorien Kognitiv svikt (KS) er ujevn Temporal sammenheng mellom KS og TIA/slag Brå debut eller trinnvis svekkelse av KS Fokale nevrologiske tegn og symptomer CT/MR til å bekrefte diagnosen Ofte også etablert annen karsykdom, hypertensjon og andre risikofaktorer for karsykdom.

39

40 Alzheimer kontra Vaskulær demens: Ofte overlappende former,i opptil 20 % av tilfellene. Aldersdemens har blandingssymptomer fra disse to formene for demens. Nonnestudien viste at en stor andel av de demente hadde funn svarende til både Alzheimer og Vaskulær demens ved obduksjon. Hypertensjon disponerer for demens!

41 MCI en av 22 definisjoner Hukommelsesproblem (pasient, familie, lege) Normal ADL funksjon Ingen global kognitiv svikt CDR skåre 0,5 Alder mellom år Skåre på < 1,5 SD på en hukommelsestest, eller på ettområde på en annen kognitiv test Ingen demensdiagnose Mayo Klinikkens definisjon (Petersen et al, 1999)

42 BEHANDLING AV DEMENS Miljøbehandling/støttebehandling Spesifikk medikamentell demensbehandling Adferdsregulerende behandling Behandling av av annen sykdom.

43 Miljøbehandling: Tidlig diagnostikk,oppfølgning og tilrettelegging. Tilsyn/avlastning i hjemmet Dagsenter/avlastningsopphold Besøkstjeneste-familie/venner Institusjonsplass-tilrettelagte evt skjermede enheter. Pårørende: Opplæring/kunnskap hos pårørende Kompetanse i helsevesenet.

44 Medisinske behandlingsmuligheter: Påvirke tap av signalstoffer Beskytte mot nedbrytning av hjernevev Antioksydanter Antiinflammatorisk behandling Stimulering av nervevekst Proteinregulering.

45 Kolinesterase-hemmere: Aricept(donezil)(først på markedet)primært mot Alzheimer evt ved vaskulær demens, Exelon(rivastigmin):spesielt godkjent for Lewy legeme demens og Parkinsondemens. Effekt hos drøyt 50% med Alzheimer. Enda bedre effekt ved Lewy-Body(?) Lett bedring av kognisjon med stabilisering av forløp i en begrenset periode.stopper ikke sykdomsutviklingen. oviktige bivirkninger:kvalme,diare,restless legs,svimmelhet,tretthet.obs hjerteblokk

46 EBIXA(memantin) Mot moderat til langtkommen demens NMDA-reseptorantagonist (glutamatreseptor) Effekt på nivå med KE-hemmerne. Ikke additiv effekt(?)

47 Effekt av behandling stoppe sykdommen funksjon Behandling igangsettes forsinke forverring utsette forverring ingen effekt Tid

48 ADFERDSFORSTYRRELSER(APSD) Det er variasjon i hvor stor grad man utvikler adferdsforstyrrelser som forverrer sykdomsbildet betydelig. Aggresjon,vrangforestillinger,uro med vandring evt verbale utbrudd og hallusinasjoner er vanskelig å takle for de pårørende og fører ofte til tidligere behov for institusjonsplass. Uro natt og endret søvnmønster hos den demente fører også til tidligere behov for sykehjem.

49 ADFERDSREGULERENDE BEHANDLING Demensmedisiner Psykosemedisiner Medisiner mot søvnvansker Depresjonsmedisiner Angstdempende medisiner

50 IKKE MEDIKAMENTELL ADFERDS-REGULERENDE BEHANDLING En rekke tiltak like viktige som medisiner: *Kunnskap hos pårørende og behandlere gjør at man møter pasienten på en bedre måte. *Kartlegge årsak til adferdsforstyrrelser *Ro og skjerming når nødvendig *God verbal og kroppslig kontakt *Faste rutiner /trygge omgivelser *Positive stimuli

51 MEDIKAMENTELL ADFERDSREGULERENDE BEHANDLING Depresjonsbehandling: best egnet SSRI. Depresjon og søvnvansker: Remeron/mirtazapin brukes mest. Søvnvansker/ endret døgnrytme: Vanlig sovemedisin mest aktuelt. Heminevrin i en kortere periode. Evt nevroleptika(psykosemedisin). Remeron aktuelt også uten depresjon. Angst: Sobril /alopam brukes mest. SSRI kan ha effekt, likeledes Remeron/Tolvon(begge depresjonsmedisiner som tas kveld pga søvneffekt). Nevroleptika ved samtidig vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner.

52 FREMTIDIGE UTFORDRINGER Eldrebølgen Demensplan ute til høring. Øke behandlingskapasitet: bla dagsenter, tilpassede boliger, sykehjemsplasser Økt kompetanse, både profesjonelt og i befolkningen. Mer differensiert demensomsorg. Nye pasientgrupper med demenssykdom Utvikling av mer effektive medikamenter.

HVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge

HVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge HVA ER DEMENS? DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN Foredrag 8/11-17 for i kreftomsorg og lindrende behandling Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. Nettverk Demens betyr

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Demensdiagnoser. Knut Engedal

Demensdiagnoser. Knut Engedal Demensdiagnoser Knut Engedal Landskonferansens heading Personer med demens mennesker eller diagnose Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Demens med Lewylegemer

Demens med Lewylegemer Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Demens og palliasjon

Demens og palliasjon Demens og palliasjon Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin Trondheim 070317 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Demens Definisjon jfr. ICD 10: «Demens er et syndrom

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Demens, symptomer, utredning, behandling

Demens, symptomer, utredning, behandling Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget

Detaljer

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Kognitiv svikt hos eldre Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Seksjon for alderspsykiatri Poliklinikk inkl hukommelsesklinikk Sengepost med enhet for utredning av personer med demens

Detaljer

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Hva skjer på demensområdet?

Hva skjer på demensområdet? Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i

Detaljer

Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr

Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Demenssykdommene Demenssykdommer - De fem store og en til. Nevrofibrillære floker og betaamyloid plaques ved AD

Demenssykdommene Demenssykdommer - De fem store og en til. Nevrofibrillære floker og betaamyloid plaques ved AD Demenssykdommer - De fem store og en til Demenssykdommene Bjørn Lichtwarck Spesialist i allmennmedisin kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin Spesiallege/stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret

Detaljer

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved

Detaljer

Dement eller bare litt glemsk?

Dement eller bare litt glemsk? Dement eller bare litt glemsk? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Dagens program Hva er demens og hvordan kan det forebygges og behandles? Å leve med demenssykdom

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Disposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet

Disposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet NAFO-konferanse 2012 Kathrine J Haggag Avd for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål Disposisjon Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning

Detaljer

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012 MELDAL KOMMUNE Demensplan 2011/2012 Revidert april 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 1.1 Hovedstrategier for demensomsorgen 3 2. Fakta om Demens.. 4 2.1 Ulike typer demenssykdommer...4 2.2 Definisjon

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk

Detaljer

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt

Detaljer

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere

Detaljer

Diagnostisering av demens (baseline)

Diagnostisering av demens (baseline) Baseline dato @@CurrentDateROTW *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Diagnostisering av demens - Symptomer *Hukommelsessvikt *Afasi *Apraksi *Svikt i eksekutive funksjoner *Sviktende orienteringsevne

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake. Hva er demens? Alois Alzheimer

Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake. Hva er demens? Alois Alzheimer Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake Hva er demens? Alois Alzheimer Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Utredning av demens i kommunehelsetjenesten

Utredning av demens i kommunehelsetjenesten Utredning av demens i kommunehelsetjenesten Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass.

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. POLYFARMASI Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. DET MEDISINSKE PARADOKS Den aldersgruppen(70+) som er mest sårbar for bivirkninger

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15

DELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse

Detaljer

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

TILBAKEMELDINGSSKJEMA TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet skal benyttes ved tilbakemelding på retningslinjen. Navn: Norsk psykologforening Organisasjon/avdeling: Hovedkapittel i fet skrift (antall anbefalinger i parentes totalt:

Detaljer

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Somatikk, komorbiditet, demens 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Innhold: Somatiske (kroppslige) forhold hos pasienter i habiliteringen -som del i syndromer -som kommer i tillegg til syndromet

Detaljer

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD

Detaljer

Hva er demens? Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake. Alois Alzheimer

Hva er demens? Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake. Alois Alzheimer Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake Hva er demens? Alois Alzheimer 2005 Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Hukommelsesklinikken Ullevål universitetssykehus Hva er demens?

Detaljer