Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Transkript

1 Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus

2 Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet Sviktende kontroll av atferd, følelser eller motivasjon Klar bevissthet Symptomene må ha vart i minst 6 måneder

3 Forekomst av demens i Norge 2012 Forekomst Nye per år /år > 97 % 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme : Institusjon 60:40 I sykehjem 75-80% (alvorlig grad>50%)

4 Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer Parkinson + Andre nevrologiske sykdommer Cerebrovaskulær sykdom Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi Sekundær demens NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom)

5

6 Kognitive symptomer Oppmerksomhetssvikt Hukommelsessvikt Språksvikt Rom og retning problemer Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Atferdssymptomer Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Feiltolkning) Motoriske symptomer Symptomer

7 Behandling av personer med demens Pårørende tiltak Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg Dagsenter med aktivisering Små miljø i institusjon med aktivisering Personsentrert omsorg Legemidler Gingko biloba? Kolinesterasehemmere (Aricept, Reminyl, Exelon) NMDA reseptor antagonist (Ebixa) Psykofarmaka ved depresjon, angst, aggresjon og psykose

8 Legemidler Antidemens legemidler har begrenset effekt og kan ikke stoppe demens Legemidler mot depresjon kan mange ganger være nyttige Legemidler mot psykose kan av og til være nyttige i et begrenset tidsrom

9 Bivirkninger I en studie av eldre med demens undersøkte man risiko for en eller annen bivirkning ved bruk av antipsykotika i løpet 30 dagers behandling. Man fant en % økning i risiko for bivirkninger. En annen studie med mer enn eldre med demens fant man at også midler mot depresjon øker risikoen for bivirkninger Rochon et al. Arch Intern Med 2008; 168:

10 Rådgivning og støtte til pårørende Intervensjon 6 ganger rådgivning+ deltagelse i støttegrupper Resultater Utsatte innleggelse i sykehjem 329 dager Reduserte antall pårørende med depresjon Mittelmann et al. JAMA 1996; 276: 1725

11 Dagsenter Dagsenteropphold to ganger per uke eller mer kan redusere pårørendes stress og øke deres kapasitet til å gi omsorg Dagsenteropphold kan forebygge at pårørende blir utslitt. Mange familier venter for lenge! Zarit et al Clinical Geropsychology pp

12 Sykehjemsbeboerne i vårt land Alle har ekstremt redusert funksjonsevne De fleste har mer enn 4 sykdommer I gjennomsnitt bruker hver pasient 5-6 legemidler Om lag % har en demenstilstand Om lag 40% har depressive symptomer Om lag 30% har psykotiske symptomer Mer enn 50% har manglende evne til å samtykke og ta avgjørelser på egne vegne

13 Bruk av frihetsberøvende tiltak En undersøkelse av 2271 sykehjemsbeboere (Ø.Kirkevold) 36% er utsatt for frihetsberøvende tiltak i løpet av en uke Blant beboere med moderat/alvorlig grad av mental svikt (demens) er 55 % utsatt for tvangstiltak

14 Rettigheter og begrensninger En undersøkelse av 2271 sykehjemsbeboere SoA Beboeren får delta i aktiviteter 37% 54% han/hun har glede av SE Beboeren får gå en tur ut 52% 63% (eventuelt med følge) Kirkevold og Engedal, 2005

15 Noen klipp fra grannlandet Den dødande tristess Hel, ren og mett, men sjelen forvitrer Dette er inte hva jag kaller liv. Jag bare sitter her og venter. På vad vet jag inte Basen A, Hvem skal ta hand om mamma, DN, 2004

16 Når behovet er størst er hjelpen fjernest Hva sykepleiere i sykehjem synes de er dårligst på: Utarbeide pleieplaner Holde seg faglig oppdatert Dekke pasientens psykososiale behov Dekke pasientens behov for fysisk aktivitet Kunnskap om psykiske lidelser HoftsethC, Nordvoll R. SINTEF rapport: Kommunehelsetjenesten gamle og nye utfordringer. En studie av sykepleietjenesten i sykehjem og hjemmesykepleie, 2003

17 De eldre mår som personalen Dagens Nyheter 10 sept 2002

18 Personsentret omsorg Metoder Dementia Care Mapping VIPS ramme verk Marte Meo Veiledning om å forstå atferd ut fra pasientenes perspektiv

19 VIPS V vår Verdi er ikke avhengig av alder eller kognitive ressurser I Individuelt tilrettelagt omsorg P tar hensyn til Perspektivet til personen med demens S et Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet 6 indikatorer knyttet til hver bokstav/element

20 Effekt av uni- og multimodale tiltak En Cochrane oversikt Snoezelen (multisensoriske tiltak) 2 RCT usikker effekt Validation (bekrefte) 3 RCT ingen effekt Reminisens (mimring) 2 RCT ingen effekt Realitetsorientering 6 RCT svak effekt Aroma behandling 2 RCT effekt på APSD Musikk behandling 5 RCT dårlig kvalitet Lysbehandling 5 RCT ingen effekt Stoppe vandring (lukket dør) Ingen -

21

22 Mental og sosial stimulering ADL aktiviteter Hyggelige aktiviteter Fysisk trening

23

24

25 Kan forhindre kognitiv svikt og/eller forsinke utvikling av demens Regelmessig turgåing 2-3/uke;> 20 min Regelmessig hagearbeid 2-3/uke, > 20 min Regelmessig trening 2-3/uke > 20 min Regelmessig andre aktiviteter 2-3/uke > 20 min Jedrziewski M, et al, 2010 Lautenschalger, N, 2009

26 Oslo Eksperimentet etablering av SE Fokus på ADL aktiviteter Pasienter i skjermet enhet i sykehjem (N=104) (2 års oppfølging, 50 levde etter 2 år, 27 uten progresjon) Ingen progresjon (n=27) OBS-demens Hukommelse - Orientering - I + P-ADL - Sosial fungering + Aktivitetsnivå + Humør + Engedal 1997

27 Hyggelige aktiviteter En 6 mnd kontrollert studie med 72 AD pasienter med depresjon viste: at Hyggelige aktiviteter for pasientene og opplæring av personell til å løse problemer var bedre enn tradisjonell omsorg Teri et al. The Gerontologist, 1997; 52B (4):

28 Ila Eksperimentet Mental og fysisk aktivisering (n=8) Baseline 13 u 26 u GBS-total p< GBS total p< 0.005

29 Endring av institusjonsmiljø - Brumundalprosjektet Intervensjon i 7 mnd Laget små miljø med 7 pasienter i hver Endringer i det fysiske miljø Sosiale aktiviteter hver dag av 1-2 timers varighet Undervisning av personalet Effekt (statistisk signifikante resultat) Pasientene ble mindre forvirret, mindre deprimert og mindre urolige Bruk av psykofarma redusert fra 21 brukere til 7 brukere Pasientenes vekt, Hb og S-albumin steg Personalet følte seg tryggere og mer tilfreds i jobben

30 Aktiviteter og demens Kognitive reserve hypotese Aktivt mentalt og fysisk liv øker hjernens reservekapasitet Use it or loose it Vaskulær hypotese Aktivt mentalt og fysisk liv bedre surstofftilgang til hjernen Stress hypotese Aktivt mentalt, sosialt og fysisk liv forebygger stress, som kan føre tiløkt mengde kortisol og ødelegge hippocampus

31

32

33

34

35 Tenk de ville satse på meg kvinne 88 år med demens, Lilleborg sykehjem, 2011

36

37

38 HIFE De best fungerende pasientene med MMSE over 21 poeng deltok i en spørreundersøkelse. Sammenlignet med en gruppe uten trening: Følte de seg mindre trett Følte de seg sterkere Følte de at balansen var bedre

39 Mer HIFE Ni pasienter deltok i en kvalitativ studie: De anga at de hadde fått mer vitalitet i kropp og sjel og at de hadde lært å overvinne begrensninger i hverdagen De følte at de hadde fått bedre fysisk kapasitet, bedre tenkeevne og at de hadde fått en bedre selvfølelse

40 Oppsummering Demens er hyppig, vanligvis progressiv og fører til total hjelpeløshet Demens kan ikke i dag behandles. Antidemens legemidler har kun begrenset effekt. Psykofarmaka bør bare brukes i perioder. Langvarig bruk bør unngås. Omsorgstiltak, eller aktivitetstiltak eller begge deler bør gis på pasientens og de pårørendes premisser. Hensikten er å bedre hverdagen for begge parter under mottoet Lev så godt som mulig med demens.