Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Transkript

1 Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap

2 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget

3 3Tittel på foredraget 4/27/2018

4 4/27/2018 Hva er personsentrert demensomsorg? Personsentrert omsorg innebærer å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet. Målet med personsentrert demensomsorg er å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så langt det er mulig. Det innebærer også å respektere individet og hans/hennes identitet/»selvet» (jfr Sabat & Harre) som personen har til et hvert tidspunkt tross demensutvikling. 4Tittel på foredraget

5 Personnivå Kunnskap og forståelse for personen i sitt kontekst og hvordan helseutfordringene påvirker personens hverdagsliv og livssituasjon

6

7 Personsentrert demensomsorg Både i kliniske praksis og i akademia blir det stadig vanligere å snakke om at person sentrert omsorg er en forutsetning for å kunne tilby pleie og omsorg av høy kvalitet. I Sverige finnes det for eksempel nasjonale retningslinjer som sier at all demensomsorg skal ta utgangspunkt i en personorientert grunn. MEN hva innebærer det i praksis?

8 Kunnskapsstatus Tross mye forskning de seneste 30 årene: Ikke mulig å rehabilitere, effektene av bremesmedisinene ikke entydige, God omsorg er derfor A og O (SBU rapport 2010)

9 Med god, personsentrert omsorg kan vi lindre, støtte og stimulere for at personene skal kunne oppleve en så meningsfull hverdag som mulig tross pågående demenssykdom. For dette kreves meget god kompetanse og bevissthet på både møtet og dialogen med hvert enkelt individ der hvert enkelt øyeblikk er unikt.

10 NRK TV: Helene sjekker inn

11 Mange og store utfordringer Både ut i fra et vitenskapelig- og et kliniskt perspektiv: Navet i all omsorg av personer med demens er personsentrert, - dvs ta utgangspunkt i individuelle behov og ønskemål (Socialstyrelsens riktlinjer 2010; Demensplan 2015) MEN Personer som pga sykdom får problem med å uttrykke seg verbalt og har ikke alltid innsikt i sin egen livssituasjon. Situasjonene forandrer seg stadig sekunder kan være av avgørende betydelse (Alnes m fl 2012)

12 Demensplan 2015 Et viktig utgangspunkt for gode faglige bedømminger og gode omsorgstilbud er "å møte den enkelte der han eller hun er, og iverksette til rettelagte tjenester basert på innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie» (HOD 2011).

13 Men Uten tilstrekkelig kompetense: en risk at vi ubevisst påfører individet ekstra skade/lidelse/krenkning. Demensomsorg så mye mer enn bare basal omsorg; kanskje noe av det mest komplekse innenfor pleie og omsorg

14

15 Teorier bakom personsentrert demensomsorg Tom Kitwood: Innhold til en ny omsorgsteori som understøttet mennesker med demens sin opplevelse av verdighet og identitet. Boken En revurdering av demens personen kommer i første rekke. Dawn Brooker har videreførte Kitwoods arbeid med utvikling av tenkningen rundt og implementeringen av personsentrert demensomsorg etter hans død. Person-centred dementia care making services better (2007) Konkretisering av hva teorien innebærer gjennom utviklingen av VIPS rammeverk for personsentrert demensomsorg.

16 VIPS VIPS (Dawn Brooker, 2007) er en oppsummering av alle sidene av personsentrert omsorg og hver bokstav V - alle mennesker har samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon I - omsorgen er individuell tilrettelagt P - å ta perspektivet til personen med demens, se verden slik personen med demens ser den S - et støttende sosialt miljø

17

18 Den personsentrerte demensomsorgen er bygget opp rundt noen grunnleggende psykologiske behov: Identitet, sosial inklusjon, tilknytning, bekreftelse, trøst og kjærlighet. Det er også særlig disse faktorene som kan fremmes med støtte av miljøbehandling.

19 Identitet I følge Kitwood (1997) så innebærer det å ha en identitet å vite hvem man er både kognitivt og følelsesmessig. Det betyr at man har en tilknytning til både fortid og nåtid som gjør at man har en beretning å presentere for andre. Det handler om hvem man er og ikke hva man er. Å bevare sin identitet kan være vanskelig når man ikke lengre husker hvor man kommer fra eller hvem man er. Grunnleggende i omsorgen å hjelpe personen å holde fast ved sin identitet gjennom å legge til rette for aktiviteter personen har likt å holde på med eller med å gjøre og støtte opp om personens egenverdi.

20 Å kjenne tilknytning Behovet av å kjenne seg velkommen, tilhøre et fellesskap og være inkludert er et annet grunnleggende behov. Bekreftelse og erkjennelse som den personen man er og at man er viktig, er en forutsetning for i å kjenne seg som verdifull. Disse behovene er utgangspunkt for personsentrert demensomsorg. Målet er å legge til rette for gode og meningsfulle dager, der de gode øyeblikkene er minst like betydelsesfulle som helheten. Dette blir også uttrykt i Demensplan 2015 (HOD 2011) Den gode dagen og Demensplan 2020 Demensvennlig samfunn

21 Dementia Care Mapping Teoretisk fundament DCM bygger på teorien om personsentrert omsorg der de 5 grunnleggende psykologiske behovene trøst, identitet, beskjeftigelse, inklusjon og tilknytning er særlig vektlagt. Metoden består av systematiske observasjoner av atferd/aktivitet og grad av velvære/trivsel hos personer med demens. Med utgangspunkt i disse observasjonene planlegges individuelt tilpassede tiltak for behandling og pleie til den enkelte eller for gruppen. DCM kan bruker i sykehjem, dagtilbud eler i hjemmebaserte tjenester.

22 Resultater ved systematisk bruk av DCM DCM bør gå inn i en utviklingsprosess der den brukes systematisk over tid. Det er god dokumentasjon både i Norge og internasjonalt for at systematisk bruk av DCM kan bedre omsorgskvaliteten og bidra til å forebygge utfordrende atferd hos personer med demens. Personale som har deltatt i utviklingsprosjekter med bruk av DCM sier de blir mer bevisstgjort på hva personsentrert omsorg innebærer, og de får bekreftelse på viktigheten av egen praksisutøvelse.

23 Marte Meo Kontaktetablering gjennom at pasienten blir møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte. At personens initiativ og oppmerksomhet blir oppdaget og bekreftet. Hjelp til å være i kontakt, ved at det skapes en naturlig rytme i samspillet. Trinnvis informasjon om det som skal skje gjennom ord, mimikk og kroppsspråk. Trinnvis anerkjennelse underveis i handlingsforløpet.

24 En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos det enkelte menneske Gode rutiner for å bli kjent med og ha tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon for å greie å gi individuell tilnærming til pasienten må etableres. Behandlings- og tiltaksplaner må evalueres jevnlig basert på pasientens vaner og hva pasienten liker og ikke liker. Aktiviteter må iverksettes i forhold til interesser og evner. Personens normer og verdier må respekteres enten man liker det eller ei.

25 Støttende tilrettelegging av det psykososiale miljø på en slik måte at den enkelte beboer kan oppleve trivsel og velvære Det er viktig at personen blir involvert og ikke blir snakket over hodet på. At personen føler at han/hun hører til i et miljø og man skal forsøke å skape den romslige, varme atmosfæren, der beboeren har noen å være sammen med på sine premisser. Å få hjelp til det de trenger hjelp til, men at pleiepersonell ikke skal ta over funksjoner personen selv mestrer. Det er viktig å huske at det først og fremst er et menneske man forholder seg til og ikke alene en oppgave eller gjenstand.

26 Miljøbehandlingbehandling, terapi, aktiviteter? Validasjon Minnealbum Reminisens Snoezelen Myk berøring/massasje Sang, musikk, dans Dyreterapi Robotdyr

27 God palliativ omsorg til personer med demens OBS!! Et område som har lite fokus og oppmerksomhet! Personer med demens kan ha store problemer å tolke, forstå og formidle helseutfordringer Obs smerter, uro, nutrisjon og munnhelse Vi må tolke og forstå.

28

29 Tverrfaglig team/samarbeid