Forskning om demens i Norge. Knut Engedal
|
|
- Trine Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskning om demens i Norge Knut Engedal
2 Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon)
3
4 Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved AD
5
6 Nevrofibrillære floker Forekommer ikke bare ved AD
7 Tap av acetylkolin ved AD Tap av acetylkolin Progressivt tap av nerveceller Reduksjon av kognisjon N basalis Meynert Cortex Hippocampus Bartus et al., 1982; Cummings and Back, 1998, Perry et al., 1978
8 Norsk basalforskning Fins noe aktivitet ved UiO Acetylkolinhemning Glutamatreseptormekanismer Fins noe aktivitet i Stavanger/Newcastle Obduksjon av pasienter med Parkinsons sykdom og demens og Lewy legeme sykdom og demens
9 Forekomst av demens Prevalens år 0.9 % år 2.1 % år 6.1 % år 17.6 % år 31.7 % 90+ år 40.7 % Insidens 65 år per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Ott 1995 Launer 1998
10 Norsk epidemiologisk demensforskning Prevalens og insidens studier Befolkningsstudier Demens hos hjemmeboende eldre- 15 års studie i Oslo (EURODEM samarbeid) Befolkningsstudie av demens ved Parkinsons sykdom, Stavanger. Befolkningsstudie av demens ved Parkinsons sykdom, Stavanger PARKVEST Kliniske studier Forekomst av demens hos personer < 65 år, Tønsberg/Oslo Forekomst av konversjon fra MCI til Demens, Haugesund DEMVEST
11 Mer prevalens og insidens studier Sykehjemsstudier Demens i sykehjem- og hjemmesykepleien i Bergen Forekomst av Lyse øyeblikk hos personer med demens, Tromsø Demens og oral helse, Oslo Forekomst av tvang og rettighetsbegrensninger, Tønsberg/Oslo Skjult medisinering til pasienter med demens, Tønsberg/Oslo Forekomst av APSD - 5 års longitudinell studie, Innlandet Depresjon ved demens, 5 års longitudinell studie, Oslo/Innlandet
12 Risiko for Alzheimers sykdom Sikre risikofaktorer Arv (mutasjoner og polymorfismer) Aldring Down syndrom Mulige risikofaktorer Hypertensjon Høyt kolesterol? Høyt homocystein Hodetraume Kort skolegang Beskyttende faktorer Kjønnshormoner? Mental og fysisk aktivitet? Ernæring?
13 Norsk epidemiologisk demensforskning Risikofaktorstudier Nasjonal tvillingstudie (arv), Psyk. Klinikk, Oslo Trønderbrain (Genetikk, utdanning), NTNU og Mayo clinic HUSK (Homocystein, ApoE og ernæring (fisk)), Oxford/Bergen Tromsø-undersøkelsen (genetikk, vaskulære faktorer), Tromsø Sykehuset-Innlandet (BT/BT behandling og ApoE), Innlandet Kognitiv svikt etter hjerneslag, Ullevål US Kognitiv svikt etter hjerneslag, Asker og Bærum sykehus Vitaminer og antioksydanter ved AD, Aker US HUNT- relatert klinisk register under oppbygging
14 Klokketest
15 Alzheimers Demens med Hippokampus atrofi Coronal, T1W bilde
16 Norsk diagnostisk forskning Bruk av kognitive tester Ullevål sykehus Nevropsykiatrisk senter i Stavanger (Parkinson og demens) Psykologisk fakultet i Bergen (to prosjekter) Habiliteringstjenesten i Buskerud Luktidentifisering som metode, NTNU Hjerneavbilding CT/MR ved Ullevål, RH, Ahus, NTNU, Bergen, Stavanger SPECT ved Ullevål PET ved RH/Ahus i samarbeid med Gøteborg EEG/Evoked potensial Ullevål Nevropsykiatrisk senter i Stavanger Spinalvæske undersøkelse (a-beta og tau) ved Ahus
17 Behandling av personer med demens Legemidler Kolinesterasehemmere (Aricept, Reminyl, Exelon) NMDA reseptor antagonist (Ebixa) Psykofarmaka ved depresjon, angst, aggresjon og psykose Pårørendeintervensjon Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg Dagsenter med aktivisering Små miljø i institusjon med aktivisering
18 Vaksine?
19 A β APP α-sekretase reaksjonsvei β-sekretase reaksjonsvei α γ β γ A β Løselige produkter Uløselig beta amyloid
20 Norsk behandlingsforskning DB RCT legemiddelindustriuavhengig Østradiol vs placebo ved AD, Lovisenberg sykehus Aricept + psykososial støtte vs as usual, UUN+leger i Nordland Trileptal vs placebo ved aggresjon, Sykehuset-Innlandet Seponering av psykofarmaka vs placebo, Sykehuset-Innlandet Andre RCT Dagsenter vs as usual, Oslo Psykoedukasjon vs as usual til pårørende, Oslo Behandling av risikofaktorer hos slagpasienter, Bærum
21 Behandlingsforskning Tekniske hjelpemidler til personer med demens, Oslo/Tønsberg Utdanning av personell i sykehjem; effekt på APSD, Stavanger Smerter og smertebehandling, Bergen og i Oslo Universelt design (bruk av støttekontakter), Tønsberg Medbestemmelse i utarbeidelse av omsorgstiltak, Oslo Egenforståelse av å leve med demens, NTNU Bevaring av identitet, Tromsø
22 Utfordringer De står i kø basalmedisinsk forskning? epidemiologisk forskning? diagnostikk forskning? Forebyggende tiltak? medikamentell behandlingsforskning? forskning for å gi pasienter og pårørende et bedre liv? helsetjenesteforskning?
23 Eksempel: forebyggende tiltak? Sikre risikofaktorer Aldring Mulige risikofaktorer Hypertensjon Høyt kolesterol? Høyt homocystein Beskyttende faktorer Kjønnshormoner? Mental Fysisk aktivitet? Ernæring?
24 Eksempel forebyggene tiltak Et nasjonalt program som ivaretar samarbeid mellom ulik aktører med ulik kompetanse: Screene mange deltagere i en befolkningsundersøkelse Koble kliniske data med premorbide data og data fra befolkningsundersøkelsen og ulike registre Utføre RCTs med ulike intervensjoner over 5-10 år
25 APSD i norske sykehjem (n=1165, NPI) (Selbæk, Kirkevold, Engedal, Int J Geriatr Psychiatry, 2007) % depresjon irritabilitet vrangforestilling agitasjon angst apati hemningsløs hallusinasjon
26 Hjelper legemidler på slike symptomer? Antidepressiver: Antipsykotika: Anxiolytika: Litt på depressive symptomer Ja, på psykose og aggresjon / agitasjon Ingen dokumentasjon men Antipsykotikas bivirkninger er et problem
27 Meta-analyse analyse av atypiske antipsykotika 4 RCT (n=1779) har vist at det fins en 3 ganger høyere risiko for CVH (hjerneslag) sammenlignet med placebo. 5 RCT (n=1656) har vist at det fins en 3 ganger høyere risiko for CVH (5 ganger ved VaD og mixed AD/VaD), og 2 ganger så høy mortalitet sammenlignet med placebo. På grunn av de bekymringsfulle bivirkningene trengs flere studier for å anbefale generell bruk ved APSD Lee et al. Atypical antipsychotic drugs in the treatment of behavioral and psychological symptoms of dementia: systematic review BMJ 2004; 329: http/
28 Ikke medikamentelle tiltak
29 Rådgivning og støtte til pårørende Hvilken evidens fins? Kontrollert forsøk med 104 x 2 par (pas/pårør) Intervensjon 6 ganger rådgivning+ deltagelse i støttegrupper Resultater Utsatte innleggelse i sykehjem 329 dager Reduserte antall pårørende med depresjon Mittelmann et al. JAMA 1996; 276: 1725
30 Dagsenter Hvilken evidens fins? Dagsenteropphold to ganger per uke eller mer kan redusere pårørendes stress og øke deres kapasitet til å gi omsorg Dagsenteropphold kan forebygge at pårørende blir utslitt. Mange familier venter for lenge! Zarit et al Clinical Geropsychology pp
31 Fysiske tiltak Hvilken evidens fins? Bygningsmessige tilpassninger bedrer oversiktligheten, evnen til gjenkjenning og mestring i sykehjem Bygningsmessige tilpassninger kan øke sosialt samvær (torg) og aktiviteter i dagliglivet i sykehjem
32 Skjermet enhet som eksempel på miljøterapi ved tilrettelegging av fysiske tiltak Skjermet enhet vs vanlig enhet, effekt etter 6 måneder SE mindre bruk av tvang og psykofarmaka SE færre pasienter med APSD (28% vs 52%) SE økt trivsel blant personalet Rovner et al 1996
33 Tiltak til pasienter Snoezelen (multisensoriske tiltak) 2 RCT usikker effekt Validation (bekrefte) 3 RCT ingen effekt Reminisens (mimring) 2 RCT ingen effekt Realitetsorientering 6 RCT svak effekt Aroma behandling 2 RCT effekt på APSD Musikk behandling 5 RCT dårlig kvalitet Lysbehandling 5 RCT ingen effekt Stoppe vandring (lukket dør) Ingen studier- Cochrane oversikt
34 Tiltak i personalet veiledning, støtte og utdanning over tid Fire svenske studier har sett på effekt av generell veiledning over tid (1 år) for å studere effekt på pasient og personalnivå. Resultat: Ingen effekt ble påvist og kvaliteten av studiene er dårlig Hallberg og Nordberg, 1993 Bauer et al, 1994 Berg et al 2000 Hansebo og Kihlgren, 2001
35 ? Livskvalitet hos pasienter og pårørende Hvordan skal LK måles hos pasienter med moderat og alvorlig grad av demens? Hvilke tiltak gir bedre LK?
36 ? Helsetjenesteforskning; eksempler Effekt hos pasient, pårørende, samfunnet (økonomi): RCT - kommunale demensteam som følger pasienten og pårørende tett fra diagnosetidspunkt til sykehjem RCT - oppfølging av familier med demens i primær- vs spesialisthelsetjenesten RCT - dagsenter og avlastningstiltak
37 Andre uutforskete områder Hva er gode behandlingstiltak for unge personer med demens og deres familier? Demens i minoritetsetniske grupper Demens hos personer med Down syndrom
38 Avslutning Vår kunnskap om demens er mangelfull. Vi kjenner ikke til de basale molekylære mekanismer som fører til at demens oppstår, vi kjenner ikke til årsakene kun risikofaktorer, vi vet ikke hvilke forebyggende tiltak som kan ha effekt, vi kjenner ingen kur og vet heller ikke nok om hvilke medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak som fører til at pasientene og de pårørende får et bedre liv med en demenssykdom
39 En viktig publikasjon Demenssjukdomar en systematisk literaturöversikt. Statens beredning för medicinsk utvärdering, 2006, Stockholm www. sbu.se Norsk oversettelse ved Nasjonalt kompetansesenter for demens og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten www. aldringoghelse.no www. kunnskapssenteret.no
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerRetningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerDemens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål
Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerPsykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerMILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker
MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerPerspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon
Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerDemens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.
Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere
DetaljerLegemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerDemens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerHva skjer på demensområdet?
Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerAtferd og psykiske symptomer ved demens APSD
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling
DetaljerDemens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerMaria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus
Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus 31.01.2017 Depresjon hos eldre er vanlig, men underdiagnostisert
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerAPSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green
APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerAtferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon
Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske
DetaljerDemens Status presens
Demens Status presens Geir Selbæk Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF / Akershus Universitetssykehus TIORDTEST Fra CERAD SMØR ARM KYST BREV DRONNING HYTTE STOKK BILLETT GRESS MOTOR Auguste Deter 1850-1906
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerDepresjon ved demens en eller to komorbide sykdommer. Knut Engedal Prof.em.
Depresjon ved demens en eller to komorbide sykdommer Knut Engedal Prof.em. Prevalence - % Forekomst av depresjon hos eldre 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Generelt Somatisk sykdom Demens Slag/Parkinson Nevropsykiatriske
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerDemens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerFysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd
Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerEldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen
HUNT forskningssenter Eldre og hukommelse - - helsekartlegging og helsetrender - Jostein Holmen - Landskonferansen for fylkeseldrerådene Stjørdal 29.5.2013 HUNT forskningssenter 1. Det å bli eldre 2. Hukommelsen
DetaljerAntidepressiva virker ikke på alt!
Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerRessursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerHelhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd. PMU, Oslo Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital
Helhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd PMU, Oslo 26.10.18 Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Aldersdemens. ICD 10 I Svekket hukommelse, især for nyere data II Svekkelse av andre kognitive
DetaljerMedikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
DetaljerHurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr
Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon
DetaljerDemensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder
Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn:
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerDemensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles?
Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles? Birger Lillesveen Daglig leder, AFS/SIHF Fagsjef Alderspsykiatri, NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra
DetaljerDemens, symptomer, utredning, behandling
Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe
DetaljerFysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?
Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerHva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune
Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.
DetaljerDeltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
DetaljerDepresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
DetaljerPsykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner
Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)
DetaljerMål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid
Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Kommunale tilbud Demensteam Aktivitetstilbud
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerDemensplan 2012-2017 for Røros Kommune
Demensplan 2012-2017 for Røros Kommune Delplan av omsorgsplan 2015 Innledning 3 Bakgrunn for Demensplan 2012-2017 3 Organisering av arbeidet med planen 3 Del I: Bakgrunnsdokumenter, definisjoner og sykdommen
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerEldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?
Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske
DetaljerTILBAKEMELDINGSSKJEMA
TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet skal benyttes ved tilbakemelding på retningslinjen. Navn: Norsk psykologforening Organisasjon/avdeling: Hovedkapittel i fet skrift (antall anbefalinger i parentes totalt:
DetaljerHvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor
Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk
DetaljerDLB- hvorfor diagnos8sere?
Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
Detaljerkort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?
Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved
DetaljerSansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv
Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerPsykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer
Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Gerit 28.10.2014. Frøydis Bruvik Kavli senter, Haraldsplass sykehus Disposisjon 1. Definisjon og redegjørelse av
DetaljerVelferdsteknologi satt i system!
Velferdsteknologi satt i system! En utfordring og mange muligheter? Seminar HINT 29.03.2011 Hva er teknologi? 2 Teknologi som begrep Innbefatter mer en hardware Teknologi (av gresk, techne, håndverk, dyktighet,
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerKnut Engedal Prof.em. Disposisjon. Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt?
Utfordringeriforhold forhold til menneskerettigheter og demenssykdom Knut Engedal Prof.em. Disposisjon Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt? I fall ja, hva er det med demenssykdom
Detaljer