Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?
|
|
- Karoline Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse
2
3 Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske utfordringer møtte oss? Hva sier studiene om eldres psykiske helse? Hvordan kan vi tolke resultatene? Eldresentre og sosial støtte fører det til bedre psykisk helse?
4 Hva var bakgrunnen for rapporten? Andelen eldre i forhold til andelen yngre i befolkningen er økende Vi har visst for lite om psykiske plager og lidelser blant eldre Helse- og omsorgsdepartementet ønsket en oversikt
5 Vi lever vi stadig lenger Biologiske endringer redusert fysiologisk reservekapasitet økt sårbarhet for fysiske og psykiske plager og lidelser Kort forventet levetid relativt sett Særegne eksistensielle utforinger Økt sannsynlighet for funksjonstap sykdom tap av arbeid tap av partner og venner
6 Rapporten handler om Mennesker over 65 år Forekomststudier norske nordiske internasjonale Psykiske plager og lidelser Psykoser Schizofreni Somatoforme lidelser Depresjon Angst Demens Komorbiditet Selvmord
7 Hvilke metodiske utfordringer møtte vi?
8 Metodiske utfordringer (1) Forekomstestimatene varierer alt ettersom hvilke grupper som inkluderes (menn/kvinner, by, bygd etc.) hvilke aldersgrupper som er med personene som studeres bor hjemme eller på institusjon
9 Metodiske utfordringer (2) Psykiske plager og lidelser defineres og måles ofte forskjellig i de ulike undersøkelsene
10 Metodiske utfordringer (3) Psykiske plager og lidelser blant eldre Andre tegn og symptomer enn blant yngre mennesker? Utredningsverktøy og spørreskjemaer Hvilke er best i stand til å fange opp psykiske plager og lidelser blant eldre?
11 Metodiske utfordringer (4) Søk etter relevante studier (med lys og lykte) Systematisk søk (først) Utvidet leting Få norske prevalensstudier Noen norske fra 90-tallet om bl.a. demens Noen generelle befolkningsstudier (få/ingen 65+) Noe mer fra Norden, særlig Sverige
12 Hva sier studiene om eldres psykiske helse?
13 Resultater fra norske befolkningsstudier Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Depressive symptomer (HADS-D) øker med alderen år: 14 % år: 17 % år: 21 % Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK): Angstsymptomer (HADS-A): år: 13 %
14 Resultater fra nordiske og internasjonale studier Kungsholmen, Stockholm Utvalg på personer som i 1987 var over 75 år Alvorlig depressiv lidelse hos 85 år + 4,1 % National Comorbidity Study (NCS-R), USA Depressive lidelser 65år+: 2,6 % Angstlidelser 65 år+: 7,0 % Spesifikk fobi 65 år+: 4,7 %
15 Systematisk gjennomgang av 55 studier om forekomst av depresjon viste Gjennomsnittlig forekomst av depresjon 17 % Spredning 2 % til 62 % Høyere forekomst blant eldre i sykehjem/sykehus enn hjemmeboende Forekomst av depresjon varierer avhengig av utvalg størrelse på utvalget diagnostikk
16 Systematisk gjennomgang av demens Prevalensstudier fra 15 EU-land Alder år Alder over 90 år % %
17 Andre lidelser hos eldre Psykoser Få studier Schizofreni Få studier Somatoforme lidelser Alkoholmisbruk Få studier forekomst fra 1-10%? forekomst fra % relativ sjelden, men problematisk alkoholkonsum kan være høyt Angst Generell populasjon over 65 år Ulike pasientutvalg 1-15 % 1-28 %
18 Komorbiditet: regel heller enn unntak Overlappende symptomer Vanskelig å avdekke rett diagnose Demens og depresjon Pasienter med Alzheimer 25 % har også en depresjon Høy komorbiditet blant eldre i sykehjem Lav komorbiditet blant hjemmeboende
19 Noen tall fra epidemiologiske studier 12 måneders prevalens Studie/ Lidelse Oslo Sogn & Fjordane NCS (USA) Health study 2000 (Finland) Alvorlig depresjon Angstlidelser Somatoform lidelse
20 Selvmord blant eldre Eldre menn 70 79; 80 + Eldre kvinner Eldre kvinner 80 + Psykisk lidelse før selvmordet Tap av kontroll Alvorlig somatisk lidelse Sjelden selvmord høyere høyere lavere
21 Selvmord 2010
22 Selvmord i aldersgruppen 65 + : Rate ratio, hele landet = 1,00 (13,4/100000) (Kilde: Gjertsen F mfl. Rapport under utarbeidelse) 1,40 1,19 1,20 1,11 1,00 1,00 Rate ratio 0,82 0,80 0,76 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Hele landet. 1,00=13,4/ Øst Sør Vest Midt Nord
23 Selvmord i aldersgruppen 65 år +, etter de fem vanligste metodene: Per Kilde: Gjertsen F mfl. Rapport under utarbeidelse 8 Per Forgiftning Hengning og kvelning Skytevåpen Utsprang fra høyt sted 2006 Drukning
24 Selvmord blant menn i aldersgruppen 65 år + etter de tre vanligste metodene: Per Kilde: Gjertsen F mfl. Rapport under utarbeidelse Per Forgiftning Hengning og kvelning Skytevåpen
25 Hvordan skal vi tolke funnene?
26 Generelle funn og konklusjoner (1) Demens og depresjon mest vanlig, særlig blant de aller eldste demens og depresjon også mest studert Færre studier om angst, psykoser og misbrukslidelser
27 Generelle funn og konklusjoner (2) Lav forekomst blant unge eldre (5575 år) metodesvakheter kan gjøre at de som har psykiske plager eller lidelser ikke har blitt fanget opp Mer psykiske plager og lidelser blant de som er aller eldst (75+) stor forskjell på ulike grupper særlig hjemmeboende vs de som bor på institusjon Stor spreding i tallene og kvaliteten på studiene
28 Generelle funn og konklusjoner (3) Andre psykiske plager og lidelser blant mennesker over 65 år enn yngre - særegne utfordringer - noen lidelser øker med økende alder Organisk betingede lidelser som demens, delirium, samt psykotiske symptomer som ledsagersymptomer til for eksempel demens
29 Hovedkonklusjoner Mangelfull kunnskap om omfanget av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge (få studier, ingen datakilder) Hovedtrend: forekomsten av psykiske plager og lidelser blant de yngste av de eldste (65-70 år) er relativt lav sammenlignet med både yngre og eldre aldersgrupper Blant de aller eldste er forekomst av symptompress høyere som angst- og depresjonsplager og symptomer på psykoser i enkelte grupper svært høy
30 Sosial støtte og mental helse: Resultater fra en intervensjonsstudie ved eldresentre i Oslo*) *) Hege Bøen, stipendiat ved Divisjon for psykisk helse
31
32 Hva finner Kunnskapssenteret? Behov for mer forskning For å få svar på om eldresentre kan forebygge sykdom og sosial isolasjon, er det behov for studier som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre Også behov for å evaluere effekt av de enkelte tilbudene ved sentrene for å vurdere om noen tiltak har større effekt enn andre
33 Hva finner Folkehelseinstituttet? Evaluering av tiltak ved eldresentre Eldresenter et tiltak for eldre med sviktende helse Nasjonalforeningen for folkehelsen, avdeling for eldre Mål øke sosial støtte, livskvalitet og forebygge depresjon nå grupper med lettere funksjonsvikt som i dag ikke oppdages av eldresentre
34 Forskningsprosjekt i to deler 1. Kartlegging i Østensjø og Ullern 4000 hjemmeboende > 65 år spørreskjema med sosiodemografiske, helse og psykososiale variabler 2394 (64%) svarte Tverrsnittstudier og grunnlag for rekruttering til eldresentrene og intervensjon 2. Randomisert kontrollert studie med intervensjonsgruppe (37) og kontrollgruppe (55)
35 Vi ønsket å finne ut Hvor stor andel bruker eldresentre? Hva karakteriserer brukere av eldresentre i forhold til ikke brukere? Kjønnsforskjeller? Sosioøkonomiske forskjeller? Forskjeller i somatisk helse, trivsel, selvhjulpenhet? Forskjeller i sosialt nettverk? Forskjeller i psykisk helse? Hvem kan ha glede av tilbudet?
36 Gruppetilbud for hjemmeboende ikkebrukere over 65 år Tiltaket inneholdt et gruppetilbud med Transport Trim Måltidsfellesskap Samtale om avtalt tema Gruppene møttes 3-4 timer en gang i uken og ble drevet av frivillige som fikk opplæring Varighet 1 år
37 Foreløpige funn 2008 Sosioøkonomiske forhold har stor betydning Sammenheng mellom psykiske plager og bruk av eldresentre Brukere med minst sosialt nettverk bruker sentrene mest
38 Effekten av tiltaket Små forskjeller mellom intervensjon og kontrollgruppe (ingen signifikante) moderate effektstørrelser tiltaket kan forsinke en generell aldersavhengig økning i depresjon Dose-respons effekt på depresjon Moderat økning av sosial støtte Deltagerne rapporterte at tiltaket betydde mye for dem og det førte til økt bruk av sentre
39 Betydningen av sosial støtte for helsa (1) Mangel på sosial støtte og somatiske helseproblemer øker psykiske plager Vanlige helseplager (prevalens 2941%) reduserer sosial kontakt og støtte Tap av hørsel (41%) og andre funksjonstap fører til isolasjon og mangel på nettverk. tilleggsbelastning som gjør en ensom og deprimert, ond sirkel sosial støtte som mediator
40 Betydningen av sosial støtte for helsa (2) 25% opplevde mangel på sosial støtte Inntekt selvstendig prediktor for psykiske plager Kombinasjonen av manglende sosial støtte, dårlig helse og dårlig økonomi kan føre til økte psykiske plager
41 Konklusjoner fra kartleggingen Å bo alene øker bruken av eldresenter blant kvinner men reduserer bruk blant menn Høy alder og spesifikke helseproblemer (hukommelse og osteoporose) fører til økt bruk Sammenhengen med alder lar seg ikke forklare med sosiodemografiske, psykososiale eller helsemessige variabler 8,4% hadde psykiske plager
42 Hva kan vi lære? Sentrale komponenter i gruppeopplegget som kan overføres til andre prosjekter for å bedre psykisk helse Målrettet sosial aktivitet Målrettet seleksjon av eldre med psykiske plager som ikke er brukere av eldresentre Flere intervensjonsmetoder, samtale, selvhjelp, fysisk aktivitet, måltid og transport Involverte deltagerne i planlegging Brukte strukturer og rutiner som allerede fungerer Gratis (mat kostet) Praktisk evaluering, prosessevaluering og forskningsevaluering som passer intervensjonen
43
44 Eldresentre som et forebyggende nasjonalt tjenestetilbud? All grunn til å satse på å utvikle og utvide eldresentre som forebyggende arena mange potensielle brukere Lavterskeltilbud også for funksjonsfriske Men ikke behandlingsopplegg Kunnskap/kompetanseutvikling hos ledere av eldresentre spesielt dersom en skal satse på depresjonsforebygging
45
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS
ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
Detaljer4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000
og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerForekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015
Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerFjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav DISPOSISJON Bakgrunn Hovedmål Spesifikke mål Datamateriale Målinger/variabler Resultater Resultatenes betydning BAKGRUNN Forventede økningen
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerEldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser. Ellen Melbye Langballe Miriam Evensen
2011 Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser Ellen Melbye Langballe Miriam Evensen Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser Ellen Melbye Langballe Miriam Evensen 2 Utgitt
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
DetaljerForskningsglimt. Konkurranserytteren hvem er det og hvordan står det på områder knyttet til psykisk velbefinnende?
Forskningsglimt Konkurranserytteren hvem er det og hvordan står det på områder knyttet til psykisk velbefinnende? Forskningsteamet Bente Træen Espen Røysamb Ingela Lundin Kvalem Ane Cecilie Westerberg
DetaljerFrivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid
Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerBARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN
BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
Detaljerrapport 2008:6 Hvem er brukere av eldresentrene?
rapport 2008:6 Hvem er brukere av eldresentrene? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene med dem som ikke er brukere i to bydeler i Oslo Hege Bøen rapport 2008:6 Hvem
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerSamhandlingspasienten endrer helhetlige forløp fastlegens rolle? J. Kolnes Spesialrådgiver Helse Bergen.
Samhandlingspasienten endrer helhetlige forløp fastlegens rolle? J. Kolnes Spesialrådgiver Helse Bergen. Pasientopplevelsen av samhandling i dag Oppgavene som skal løses i fellesskap: I en generisk modell
DetaljerRASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019
RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019 Kristin Storvik Prosjektleder Rask Psykisk Helsehjelp Psykologspesialist Helsetjenesten 04 juni 2019 Hva er Rask
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerFolkehelsen i Norge er generelt god
Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for
DetaljerProsjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer
Prosjekt H.E.L.S.E Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Diakonhjemmet stiftelse Diakonhjemmet Omsorg Avdeling Dialog Visjon Den gode samtalen
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerHelse- og trivselsundersøkelse (HTU) blant studenter i Stavanger/Sandnes Mars Oppsummering
Helse- og trivselsundersøkelse (HTU) blant studenter i Stavanger/Sandnes Mars 2015 Oppsummering Om HTU Formålet med undersøkelsen er å kartlegge helse og trivsel blant studenter i Stavanger/Sandnes. Gjennomført
DetaljerBruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet
Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for
DetaljerSenter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?
Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid
DetaljerUtviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune
Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden
DetaljerSammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene
Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene 2016 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no 1 Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig rusmisbruk og psykiske
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerMotivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/2195-1 Saksbehandler Hege Solli Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 Fylkestinget 25.04.2017 Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad
DetaljerHar Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016
Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Oversikt Seksjon for velferdstjenester, Kunnskapssenteret Oppdraget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerPsykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerEldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerTilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk
Tilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk Turid Mattson Leder alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk Synnøve Bremer Skarpenes Vernepleier/fagkonsulent SAMSA = Samhandling mellom sykehjem
DetaljerVurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid
Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerEr det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet
Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving
DetaljerKan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse
Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde
Detaljereffekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS
effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste del 2
Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerÅrsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern
Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading?
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading? 190827 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Tromsø, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerMobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle
Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle En kunnskapsoversikt Presentasjon på Transportforum, 11. januar 2007 Susanne Nordbakke (tøi) Side 1 Studiens fokus definisjon av yngre, eldre
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerPsykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?
Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening
DetaljerTema i undersøkelsen:
Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerAlkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen
Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
Detaljer(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse
NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )
DetaljerFOREBYGGING OG TILRETTELEGGING
FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg
DetaljerForskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12
Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12 Turid Suzanne Berg-Nielsen, Dr. Philos. faglig leder av RBUP Midt førsteamanuensis
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
Detaljer