Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Transkript

1 Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

2

3 Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske utfordringer møtte oss? Hva sier studiene om eldres psykiske helse? Hvordan kan vi tolke resultatene? Eldresentre og sosial støtte fører det til bedre psykisk helse?

4 Hva var bakgrunnen for rapporten? Andelen eldre i forhold til andelen yngre i befolkningen er økende Vi har visst for lite om psykiske plager og lidelser blant eldre Helse- og omsorgsdepartementet ønsket en oversikt

5 Vi lever vi stadig lenger Biologiske endringer redusert fysiologisk reservekapasitet økt sårbarhet for fysiske og psykiske plager og lidelser Kort forventet levetid relativt sett Særegne eksistensielle utforinger Økt sannsynlighet for funksjonstap sykdom tap av arbeid tap av partner og venner

6 Rapporten handler om Mennesker over 65 år Forekomststudier norske nordiske internasjonale Psykiske plager og lidelser Psykoser Schizofreni Somatoforme lidelser Depresjon Angst Demens Komorbiditet Selvmord

7 Hvilke metodiske utfordringer møtte vi?

8 Metodiske utfordringer (1) Forekomstestimatene varierer alt ettersom hvilke grupper som inkluderes (menn/kvinner, by, bygd etc.) hvilke aldersgrupper som er med personene som studeres bor hjemme eller på institusjon

9 Metodiske utfordringer (2) Psykiske plager og lidelser defineres og måles ofte forskjellig i de ulike undersøkelsene

10 Metodiske utfordringer (3) Psykiske plager og lidelser blant eldre Andre tegn og symptomer enn blant yngre mennesker? Utredningsverktøy og spørreskjemaer Hvilke er best i stand til å fange opp psykiske plager og lidelser blant eldre?

11 Metodiske utfordringer (4) Søk etter relevante studier (med lys og lykte) Systematisk søk (først) Utvidet leting Få norske prevalensstudier Noen norske fra 90-tallet om bl.a. demens Noen generelle befolkningsstudier (få/ingen 65+) Noe mer fra Norden, særlig Sverige

12 Hva sier studiene om eldres psykiske helse?

13 Resultater fra norske befolkningsstudier Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Depressive symptomer (HADS-D) øker med alderen år: 14 % år: 17 % år: 21 % Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK): Angstsymptomer (HADS-A): år: 13 %

14 Resultater fra nordiske og internasjonale studier Kungsholmen, Stockholm Utvalg på personer som i 1987 var over 75 år Alvorlig depressiv lidelse hos 85 år + 4,1 % National Comorbidity Study (NCS-R), USA Depressive lidelser 65år+: 2,6 % Angstlidelser 65 år+: 7,0 % Spesifikk fobi 65 år+: 4,7 %

15 Systematisk gjennomgang av 55 studier om forekomst av depresjon viste Gjennomsnittlig forekomst av depresjon 17 % Spredning 2 % til 62 % Høyere forekomst blant eldre i sykehjem/sykehus enn hjemmeboende Forekomst av depresjon varierer avhengig av utvalg størrelse på utvalget diagnostikk

16 Systematisk gjennomgang av demens Prevalensstudier fra 15 EU-land Alder år Alder over 90 år % %

17 Andre lidelser hos eldre Psykoser Få studier Schizofreni Få studier Somatoforme lidelser Alkoholmisbruk Få studier forekomst fra 1-10%? forekomst fra % relativ sjelden, men problematisk alkoholkonsum kan være høyt Angst Generell populasjon over 65 år Ulike pasientutvalg 1-15 % 1-28 %

18 Komorbiditet: regel heller enn unntak Overlappende symptomer Vanskelig å avdekke rett diagnose Demens og depresjon Pasienter med Alzheimer 25 % har også en depresjon Høy komorbiditet blant eldre i sykehjem Lav komorbiditet blant hjemmeboende

19 Noen tall fra epidemiologiske studier 12 måneders prevalens Studie/ Lidelse Oslo Sogn & Fjordane NCS (USA) Health study 2000 (Finland) Alvorlig depresjon Angstlidelser Somatoform lidelse

20 Selvmord blant eldre Eldre menn 70 79; 80 + Eldre kvinner Eldre kvinner 80 + Psykisk lidelse før selvmordet Tap av kontroll Alvorlig somatisk lidelse Sjelden selvmord høyere høyere lavere

21 Selvmord 2010

22 Selvmord i aldersgruppen 65 + : Rate ratio, hele landet = 1,00 (13,4/100000) (Kilde: Gjertsen F mfl. Rapport under utarbeidelse) 1,40 1,19 1,20 1,11 1,00 1,00 Rate ratio 0,82 0,80 0,76 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Hele landet. 1,00=13,4/ Øst Sør Vest Midt Nord

23 Selvmord i aldersgruppen 65 år +, etter de fem vanligste metodene: Per Kilde: Gjertsen F mfl. Rapport under utarbeidelse 8 Per Forgiftning Hengning og kvelning Skytevåpen Utsprang fra høyt sted 2006 Drukning

24 Selvmord blant menn i aldersgruppen 65 år + etter de tre vanligste metodene: Per Kilde: Gjertsen F mfl. Rapport under utarbeidelse Per Forgiftning Hengning og kvelning Skytevåpen

25 Hvordan skal vi tolke funnene?

26 Generelle funn og konklusjoner (1) Demens og depresjon mest vanlig, særlig blant de aller eldste demens og depresjon også mest studert Færre studier om angst, psykoser og misbrukslidelser

27 Generelle funn og konklusjoner (2) Lav forekomst blant unge eldre (5575 år) metodesvakheter kan gjøre at de som har psykiske plager eller lidelser ikke har blitt fanget opp Mer psykiske plager og lidelser blant de som er aller eldst (75+) stor forskjell på ulike grupper særlig hjemmeboende vs de som bor på institusjon Stor spreding i tallene og kvaliteten på studiene

28 Generelle funn og konklusjoner (3) Andre psykiske plager og lidelser blant mennesker over 65 år enn yngre - særegne utfordringer - noen lidelser øker med økende alder Organisk betingede lidelser som demens, delirium, samt psykotiske symptomer som ledsagersymptomer til for eksempel demens

29 Hovedkonklusjoner Mangelfull kunnskap om omfanget av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge (få studier, ingen datakilder) Hovedtrend: forekomsten av psykiske plager og lidelser blant de yngste av de eldste (65-70 år) er relativt lav sammenlignet med både yngre og eldre aldersgrupper Blant de aller eldste er forekomst av symptompress høyere som angst- og depresjonsplager og symptomer på psykoser i enkelte grupper svært høy

30 Sosial støtte og mental helse: Resultater fra en intervensjonsstudie ved eldresentre i Oslo*) *) Hege Bøen, stipendiat ved Divisjon for psykisk helse

31

32 Hva finner Kunnskapssenteret? Behov for mer forskning For å få svar på om eldresentre kan forebygge sykdom og sosial isolasjon, er det behov for studier som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre Også behov for å evaluere effekt av de enkelte tilbudene ved sentrene for å vurdere om noen tiltak har større effekt enn andre

33 Hva finner Folkehelseinstituttet? Evaluering av tiltak ved eldresentre Eldresenter et tiltak for eldre med sviktende helse Nasjonalforeningen for folkehelsen, avdeling for eldre Mål øke sosial støtte, livskvalitet og forebygge depresjon nå grupper med lettere funksjonsvikt som i dag ikke oppdages av eldresentre

34 Forskningsprosjekt i to deler 1. Kartlegging i Østensjø og Ullern 4000 hjemmeboende > 65 år spørreskjema med sosiodemografiske, helse og psykososiale variabler 2394 (64%) svarte Tverrsnittstudier og grunnlag for rekruttering til eldresentrene og intervensjon 2. Randomisert kontrollert studie med intervensjonsgruppe (37) og kontrollgruppe (55)

35 Vi ønsket å finne ut Hvor stor andel bruker eldresentre? Hva karakteriserer brukere av eldresentre i forhold til ikke brukere? Kjønnsforskjeller? Sosioøkonomiske forskjeller? Forskjeller i somatisk helse, trivsel, selvhjulpenhet? Forskjeller i sosialt nettverk? Forskjeller i psykisk helse? Hvem kan ha glede av tilbudet?

36 Gruppetilbud for hjemmeboende ikkebrukere over 65 år Tiltaket inneholdt et gruppetilbud med Transport Trim Måltidsfellesskap Samtale om avtalt tema Gruppene møttes 3-4 timer en gang i uken og ble drevet av frivillige som fikk opplæring Varighet 1 år

37 Foreløpige funn 2008 Sosioøkonomiske forhold har stor betydning Sammenheng mellom psykiske plager og bruk av eldresentre Brukere med minst sosialt nettverk bruker sentrene mest

38 Effekten av tiltaket Små forskjeller mellom intervensjon og kontrollgruppe (ingen signifikante) moderate effektstørrelser tiltaket kan forsinke en generell aldersavhengig økning i depresjon Dose-respons effekt på depresjon Moderat økning av sosial støtte Deltagerne rapporterte at tiltaket betydde mye for dem og det førte til økt bruk av sentre

39 Betydningen av sosial støtte for helsa (1) Mangel på sosial støtte og somatiske helseproblemer øker psykiske plager Vanlige helseplager (prevalens 2941%) reduserer sosial kontakt og støtte Tap av hørsel (41%) og andre funksjonstap fører til isolasjon og mangel på nettverk. tilleggsbelastning som gjør en ensom og deprimert, ond sirkel sosial støtte som mediator

40 Betydningen av sosial støtte for helsa (2) 25% opplevde mangel på sosial støtte Inntekt selvstendig prediktor for psykiske plager Kombinasjonen av manglende sosial støtte, dårlig helse og dårlig økonomi kan føre til økte psykiske plager

41 Konklusjoner fra kartleggingen Å bo alene øker bruken av eldresenter blant kvinner men reduserer bruk blant menn Høy alder og spesifikke helseproblemer (hukommelse og osteoporose) fører til økt bruk Sammenhengen med alder lar seg ikke forklare med sosiodemografiske, psykososiale eller helsemessige variabler 8,4% hadde psykiske plager

42 Hva kan vi lære? Sentrale komponenter i gruppeopplegget som kan overføres til andre prosjekter for å bedre psykisk helse Målrettet sosial aktivitet Målrettet seleksjon av eldre med psykiske plager som ikke er brukere av eldresentre Flere intervensjonsmetoder, samtale, selvhjelp, fysisk aktivitet, måltid og transport Involverte deltagerne i planlegging Brukte strukturer og rutiner som allerede fungerer Gratis (mat kostet) Praktisk evaluering, prosessevaluering og forskningsevaluering som passer intervensjonen

43

44 Eldresentre som et forebyggende nasjonalt tjenestetilbud? All grunn til å satse på å utvikle og utvide eldresentre som forebyggende arena mange potensielle brukere Lavterskeltilbud også for funksjonsfriske Men ikke behandlingsopplegg Kunnskap/kompetanseutvikling hos ledere av eldresentre spesielt dersom en skal satse på depresjonsforebygging

45