Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens.

Transkript

1 Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens

2

3 Kasuistikk 1 «Kjell» Henvisning fra fastlegen: Mann, 67 år, gift, barn og barnebarn, høyt utdannet, pensjonert, diabetes, sjelden alkohol men røyker daglig. Normal vekt. Går tur 1 time hver dag. Demens hos fars 2 søstre. MR: forgrovet overflaterelieff forenlig med pas alder. Pas egne beskrivelser: Mener han har fått AD. Fungerer ikke uten faste rutiner og kona må skrive dagsplan til han for alt han skal hver dag. Utfører det som står på listen uten problem. Husker ikke bursdager så godt. Vansker med å lese kart og finne frem på nye steder, men sånn har det alltid vært. Bruker mesteparten av dagene til å dyrke hobbyen sin som er lesing. Ingen vansker med å lese konsentrert hele dagen eller huske det han har lest. Konas beskrivelser: Tror mannen er mest redd for å glemme, bli fortvilet når hun ikke har skrevet lapp til han. Merker ikke personlighetsforandringer hos ham, kun irritasjon og frykt knyttet til at han glemmer og tror han har fått AD.

4 Mild kognitiv svikt Definisjon Avgrensing normal aldring Avgrensing subjektive hukommelsesvansker Avgrensing demens

5 Mild kognitiv svikt Problematisk begrep 50 % progredierer til demens 2 ulike diagnoser i ICD-10 F06 stabil siste 2 år F07 progresjon siste 2 år Stadig viktigere Forskning Tidlig intervensjon

6 Mild kognitiv svikt Mange ulike definisjoner Lav prediksjonsverdi i forhold til demensutvikling Mest relatert til Alzheimers sykdom Amnestisk subtype Non-amnestisk subtype Egne MCI kriterier foreslått ved Parkinsons sykdom

7 Mild kognitiv svikt Økt bevissthet i befolkningen om demens Tidlig behandling er mest effektiv Behov for tidlig diagnostikk Ventediagnose Ingen godkjent behandlingsindikasjon I kombinasjon med positiv biomarkør kan diagnosen Alzheimer s sykdom stilles uten at det foreligger demens

8 DSM-V Diagnostic and Statistical Manual 5th edition fra American Psychiatric Association Styrende for ICD-11 og ICPC i følge arbeidsgruppa for nevrokognitive lidelser i DSM-V Diagnosen Alzheimers sykdom kan settes før personen utvikler demens Inkluderer biomarkørar som CSF, MR og PIB-PET. Diagnosen Alzheimers sjukdom vil kun finnes i ett kapittel i ICD-10, ikke som nå i flere kapittel Inndeling i Mild og Major neurokognitiv lidelse

9 S 03 Mild Neurocognitive Disorder A. Evidence of modest cognitive decline from a previous level of performance in one or more of the domains outlined above based on: 1. Concerns of the individual, a knowledgeable informant, or the clinician that there has been a modest decline in cognitive function; and 2. A decline in neurocognitive performance, typically involving test performance in the range of 1 and 2 standard deviations below appropriate norms (i.e., between the 3rd and 16th percentile) on formal testing or equivalent clinical evaluation. B. The cognitive deficits are insufficient to interfere with independence (i.e., instrumental activities of daily living [more complex tasks such as paying bills or managing medications] are preserved), but greater effort, compensatory strategies, or accommodation may be required to maintain independence. C. The cognitive deficits do not occur exclusively in the context of a Delirium. D. The cognitive deficits are not primarily attributable to another mental disorder (e.g., Major Depressive Disorder, Schizophrenia).

10 S 04 Major Neurocognitive Disorder (Demens) A. Evidence of substantial cognitive decline from a previous level of performance in one or more of the domains outlined above based on: 1. Concerns of the individual, a knowledgeable informant, or the clinician that there has been a substantial decline in cognitive function; and 2. A decline in neurocognitive performance, typically involving test performance in the range of 2 or more standard deviations below appropriate norms (i.e., below the 3rd percentile) on formal testing or equivalent clinical evaluation. B. The cognitive deficits are sufficient to interfere with independence (i.e., requiring assistance at a minimum with instrumental activities of daily living [more complex tasks such as paying bills or managing medications]). C. The cognitive deficits do not occur exclusively in the context of a Delirium. D. The cognitive deficits are not primarily attributable to another mental disorder (e.g., Major Depressive Disorder, Schizophrenia).

11 Undergrupper S XX.01 Neurocognitive Disorder due to Alzheimer's Disease S XX.02 Vascular Neurocognitive Disorder S XX.03 Frontotemporal Neurocognitive Disorder S XX.04 Neurocogntive Disorder due to Traumatic Brain Injury S XX.05 Neurocognitive Disorder due to Lewy Body Dementia S XX.06 Neurocognitive Disorder due to Parkinson's Disease S XX.07 Neurocognitive Disorder due to HIV Infection S XX.08 Substance-Induced Neurocognitive Disorder S XX.09 Neurocognitive Disorder due to Huntington's Disease S XX.10 Neurocognitive Disorder due to Prion Disease S XX.11 Neurocognitive Disorder due to Another Medical Condition S XX.12 Neurocognitive Disorder Not Elsewhere Classified

12 Tidsskrift for den norske legeforening Nr november 2011 Kommentar Nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom D Aarsland A Rongve T Fladby I Testad M Kivipelto B Winblad Nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom publisert. For bruk i forskning Diagnosen kan nå stilles tidligere, og før demens er utviklet. Biomarkører fra spinalvæske samt MRog PET-undersøkelse kan bidra til diagnostiseringen.

13 Kliniske kriterier for mild kognitiv svikt Subjektivt svekket kognisjon Redusert kognitiv funksjon ved testing, særlig av hukommelse Bevart evne til selvstendig fungering Kliniske kriterier for demens ikke oppfylt Alle kriteriene over må være oppfylt

14 Utredning og behandling Utredes som mild grad av demens Viktig å utelukke differensialdiagnoser som er potensielt reversible Utelukke depresjon Utelukke medikamentbivirkninger Kolinesterasehemmere ikke godkjent som behandling Kolinesterasehemmere ikke effektive som behandling

15 Demens -en kort oversikt

16 Demens Organisering Diagnostikk Syndromet Undergrupper

17 Fastlegen og tilsynslegen Demens -og hukommelsesteam I Norge er det fastlegen/tilsynslegen i samarbeid med kommunehelsetjenesten ved demensteam/ hukommelsesteam som utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp personer med vanlig demens og deres pårørende. Alle kommuner skal etablere og drive demensteam/ hukommelsesteam innen 2015.

18 Hva med spesialisthelsetjenesten? Lokale tilpasninger Nevrologi- poliklinikk Geriatri poliklinikk og innleggelse Psykiatri akutte innleggelser Alderspsykiatri- poliklinikk og innlegg. Nevropsykolog - førerkortvurderinger

19 Hvem skal til spesialisthelsetjenesten og hvor? 1. Subjektive hukommelsesplager 2. Mild kognitiv svikt 3. Svært mild demens med MMS Alvorlige tilleggs symptomer som psykose og suicidalitet 5. Førerkortvurderinger 6. Multimorbiditet 7. Akutt funksjonssvikt 8. Multifarmasi 9. Nevrologiske symptomer 10. Unge pasienter 11. Når utredningen blir for vanskelig eller kompetansen er mangelfull i primærhelsetjenesten 12. Veilede og gi råd i tvilstilfeller

20 Hvorfor skal demens utredes? Utelukke reversible årsaker Intervenere på risikofaktorer Diagnose er viktig som forklaring Planlegging fremover Mange ønsker tidlig utredning, diagnose og behandling Redusere pårørendebelastning Diagnose gir rettigheter Diagnose krever at vi tilpasser informasjon og behandling

21 Tid og Alder Eldre pasienter (80+) Ofte flere typer patologi samtidig (AD, VaD, Lewy) Vanskeligere å stille en spesifikk diagnose Yngre pas Oftere kun en type patologi Større genetisk belastning Tidlig i forløpet Karakteristiske symptomer Mulig å stille spesifikk demensdiagnose klinisk Sent i forløpet Lignende symptomer uansett demenstype Vanskelig å stille spesifikk diagnose

22 Demensdiagnostikk Demensdiagnosene stilles på grunnlag av Sykehistorie fra pårørende og pas. Forløp Resultat fra kognitive tester Eksklusjon av viktige DD med blodprøver og CT/MR Biomarkører Kun DaTSCAN (CIT-SPECT) ved DLB er etablert Ved AD kan funn på MR, PET-PIB og funn i spinalvæske støtte diagnosen Diagnosen Alzheimers sykdom kan settes før demens oppstår.

23 Demenssyndromet Kliniske kriterier for demens (McKhann 2011) Kognitiv svekkelse som påviker yrkesmessig eller daglig funksjonsevne Representerer en forverrelse i forhold til tidligere funksjonsevne Kan ikke forklares på grunn av depresjon eller delirium Kognitiv reduksjon påvist ved a) sykehistorie fra pasient og informant, b) objektiv kognitiv testing Kognitiv eller atferdsmessig forverring involverer minst to av følgende: Svekket innlæring av nytt materiale Nedsatt abstraksjonsevne og resonnering Nedsatt visuospatiell funksjon Svekket språkevne Personlighetsendring

24 Forekomst og kostnader Antallet demente i verden: 36 millioner i millioner i millioner i 2050 Demenssykdommene koster i dag mer enn all hjertesykdom og kreft til sammen. I følge «World Alzheimer Report 2010» beløper de totale verdensomspennende demenskostnadene seg til 604 milliarder dollar årlig eller om lag 1 % av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.

25 Forekomst og kostnader i Norge over 67 år i dag 1.5 millioner i demente i dag i % demente på sykehjem halvparten uten diagnose 5-7 % av personer over 65 år har demenssykdom

26 Diagnostisk fordeling Demenstype Andel av personer med demens som har denne diagnosen Demens ved Alzheimers sykdom % Demens med Lewylegemer % Vaskulær demens 5-30 % Frontotemporal demens Parkinsons demens 3-6% Alkoholisk demens 2-10 % 5-15 % av demens over 65 år og inntil 50 % av demens under 65 år.

27 % 70 Forekomst i DemVest-studien Aarsland et al AD DLB PDD VaD FTD

28 Redusert forekomst av demens? Flere studier peker i denne retning og finner redusert forekomst de siste 10 årene Stockholm, Rotterdam, Minnesota Mulige forklaringer Felles risikofaktorer med hjerte- og karsykdom. Mulige implikasjoner

29 Oppsummering Mild Kognitiv Svikt (MCI) Utredes som demens Utredes som regel i spesialisthelsetjenesten 50 % utvikler demens over tid Oppfølging Utelukke depresjon og medikamentbivirkninger

30 Oppsummering demens De fleste utredes i kommunen av fastlege og tilsynslege i samarbeid med demensteamet. Noen undergrupper kan henvises til spesialisthelsetjenesten. Spesifikke diagnoser kan stilles basert på sykehistorie fra pårørende og enkle kognitive tester. Potensielt reversibel årsak skal utelukkes