Utredning ved mistanke om demens -med fokus på sykehjemspasienter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning ved mistanke om demens -med fokus på sykehjemspasienter"

Transkript

1 Utredning ved mistanke om demens -med fokus på sykehjemspasienter Seksjonsoverlege og postdoktor-forsker Arvid Rongve PhD

2 Henvisning til alderspsykiatrisk poliklinikk fra sykehjemslege

3 Pasientpopulasjon skrøpelige eldre med sviktende funksjonsnivå multimorbiditet og ofte polyfarmasi bor hjemme med hjelp eller i sykehjem korte sykehusopphold korttidsplasser i institusjon flyttes mellom hjem og institusjon egenomsorg og støtteapparat hjemme varierer

4 Hvorfor demensutredning? Behandlende helsepersonell opplever det kanskje lite hensiktsmessig å utrede en skrøpelig pasient som åpenbart har kognitiv svikt. Tilsynsmyndighet forventer at demens skal være utredet og diagnostisert. Formelt sett kan det ha stor betydning for eksempel ved spørsmål om behandlingsvalg, innleggelse, samtykke, økonomiske disposisjoner og eventuell bruk av tvang.

5 Tema i dag: 1. Tilsynslegens oppgaver i utredning av demens 2. Spesialisthelsetjenesten 3. Utredning 4. Utredningsverktøy 5. Differensialdiagnostikk 6. Diagnostisering 7. Behandling 8. Oppfølging

6 Hvem utreder og behandler hvilke pasienter? Fastlegen/tilsynslegen Demensteam; etableres før 2015 i alle kommuner eller interkommunalt Lokale tilpasninger i spesialisthelsetenesten Nevrolog Geriater Psykiater Alderspsykiater Nevropsykolog

7 Fastlegens og tilsynslegens oppgaver I Norge er det fastlegen/tilsynslegen og kommunehelsetjenesten ved demensteam/ hukommelsesteam som utreder, diagnostiserer og behandler demens.

8 Hvem skal til spesialisthelsetjenesten og hvor? 1. Subjektive hukommelsesplager? 2. Mild kognitiv svikt? 3. Svært mild demens med MMS>24? 4. Alvorlige tilleggs symptomer som psykose og suicidalitet? 5. Multimorbiditet og akutt funksjonssvikt? 6. Multifarmasi? 7. Nevrologiske utfall? 8. Unge pasienter? 9. Når utredningen blir for vanskelig eller kompetansen er mangelfull i primærhelsetjenesten 10.Veilede og gi råd i tvilstilfeller

9 Etablering og drift av demensteam -en håndbok For at utredningsprosessen skal fungere er det nødvendig at både fastleger og ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene har kunnskap og kompetanse i forhold til diagnostisering. Både for pasient og pårørende er utredning og diagnostikk av betydning for å kunne innrette sine liv etter sykdomsforløpet og medvirke i de avgjørelser som påvirker behandling og tilrettelegging av tjenester For personer med demens vil en tidlig diagnostisering gi muligheter for å beslutte viktige avgjørelser mens vedkommende har samtykkekompetanse. Tidlig diagnose gir også mulighet til å informere pårørende om sykdomsutviklingen, gi økt forståelse og gjøre dem tryggere i sin rolle. Sykdomsmodifiserende behandling er under utvikling, denne delen vil sannsynligvis legges til spesialist helsetjenesten i starten grunnet strenge kriterier og høye kostnader.

10 Arbeidsfordeling fastlege/tilsynslege og demensteam Demensteamet registrerer henvisninger, fører venteliste og avklarer utredning med fastlege og avtaler hjemmebesøk med pasient og pårørende. Demensteamet gjør utredning i hjemmet eller i institusjon. Fastlege gjør videre utredning, stiller diagnose og opplyser om diagnose til demensteamet. Fastlege henviser pasienten videre til utredning i spesialisthelsetjeneste etter behov.

11 Etter utredning Demensteam etterspør diagnose fra fastlege/tilsynslege dersom de ikke får tilbakemelding fra ham/henne. Demensteam og fastlege/tilsynslege avklarer hvem av dem som skal informere pasient og pårørende om resultat av utredningen. Fastlege og demensteam anbefaler aktuelle hjelpetiltak ut fra sine vurderinger ved demensutredningen, og demensteamet bør innhente informasjon om vedtatte tiltak. Der det er aktuelt skal den som får en demensdiagnose få tilbud om individuell plan (IP), demensteamet bidrar da ved oppstart av IP. Pårørende skal få tilbud om informasjon om demenssykdommer, hjelpetilbud og pårørendetilbud fra demensteamet.

12 Oppfølging Pasienter med en demensdiagnose følges opp av lege og demensteam hver 6. måned for å vurdere om det er behov for å endre medisinsk behandling eller omsorgstiltak. Oppfølging gjennomføres ved bruk av oppfølgingsverktøyet fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (www.aldringoghelse.no).

13

14

15

16 START STOPP STOPP (Screening Tool of Older People s potentially inappropriate Prescriptions) Screeningverktøy for potensielt uhensiktsmessige legemidler til eldre Oversatt til norsk av Marit Stordal Bakken, Anne Gerd Granås, Sabine Ruths, Anette Hylen Ranhoff (2010). De følgende forskrivninger av legemidler¹ er potensielt uhensiktsmessige hos personer 65 år.

17 Intervju av pårørende må alltid utføres! IQCODE/ Spørreskjema til pårørende Score (gj.snitt) >3,5 eller >3,6 gir mistanke om demens Score kan vurderes sammen med MMSE scoren

18 Testing MMS Klokketest

19 ADL-vurdering

20 Vurdering av psykiatriske symptomer og atferdsendringer NPI The Brief Agitation Rating Scale (BARS) Cornell skala for depresjon

21 QUALID Vurdering av livskvalitet

22 Konklusjon av utredningen Demens, normal kognisjon eller mild kognitiv svikt? Ved demens; Hvilken type demens?

23

24

25

26 MMSE-NR -Mini Mental State Examination- Norwegian Revised Edition

27 Observasjoner underveis Oppmerksomhet Bevissthetsnivå Samarbeid Syn Hørsel Afasi Stemningsleie Tidsbruk

28 Gjennomføring av test Skal finne sted i enerom uten forstyrrende elementer (radio, TV, andre personer osv) Uten tilgang på hjelpemidler som kan lette svarene Sørg for at testmateriell er tilgjengelig: - gjenstander til benevning (armbåndsur og blyant) - viskelær til figurkopiering - blankt ark til forståelse - ark med lesetekst og figur

29 Trygg atmosfære: - redusere nervøsitet - bedret samarbeid Sjekke behov for hjelpemidler/skaffe til veie: - briller - høreapparat Føre på skjema dersom testen gjennomføres uten nødvendige hjelpemidler

30 Spørsmålene stilles i den rekkefølge de er satt opp Følg standardisert instruks og eksakt ordlyd på spørsmålene Skriv svarene ned ordrett uavhengig om rett eller galt Ikke gi verbal eller non-verbal tilbakemelding på om svarene er riktig eller gale hvis pasienten spør Eksakt ordlyd på oppfølgingsspørsmål er uthevet med fet skrift Oppmuntre pasienten til å gjøre et forsøk hvis han svare «jeg vet ikke» eller ikke svarer på oppgaveleddet

31 MMSE-NR er ikke tidsbasert ingen øvre grense for hvor lang tid som kan brukes på hvert spørsmål Det gis bare hele poeng eller 0 aldri halve poeng Be pasienten foreta et valg dersom han kommer med flere forslag til svar Gi poeng for rett svar selv om pasienten er usikker eller gjetter Hvis ikke testbar sett ring rundt 0, angi årsak (f.eks grunnet svaksynthet, tremor) Maksimum poengsum er 30. resultatet skåres alltid i fht 30 selv om ikke alle ledd kan utføres

32 Tolkning av MMS-NR Ingen diagnostisk test Er kun et tillegg til sykehistorien Avhengig av utdanning, dagsform, medikamenter Egner seg best til å fange opp endringer ved moderat grad av Alzheimers sykdom Vil ikke fange opp tidlige forandringer, og spesielt ikke hos folk med høy utdanning Vanskelig å administrere ved alvorlig langtkommet demens

33 Tolkning av klokketest Ingen diagnostisk test! Ofte normal tidlig ved AD Ofte tidlig endring ved DLB Ofte tidlig endring ved PDD Kan reflektere vaskulær pat.

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 Tolkning av IQCODE Ingen diagnostisk test Pårørende kan ha ulike motiv for å gjøre pasienten friskere eller sykere enn han i virkeligheten er! Skåring > 3.5 er suspekt for demens MCI ikke klart definert Normalitet ikke klart definert

44 How Useful Is the IQCODE for Discriminating between Alzheimer s Disease, Mild Cognitive Impairment and Subjective Memory Complaints? Sietske A.M. Sikkes a, b, Mark T. van den Berg a, Dirk L. Knol b, Elly S.M. de Lange-de Klerk b, Philip Scheltens a, c, Bernard M.J. Uitdehaag b, c, Martin Klein d, Yolande A.L. Pijnenburg a, c Dement Geriatr Cogn Disord 2010;30: (DOI: / ) Background: Informant questionnaires may be useful in diagnosing early dementia. Conflicting results were found when these questionnaires were used to differentiate patients with mild cognitive impairment (MCI) from healthy elderly subjects. We evaluated the ability of the most commonly used informant questionnaire, the Informant Questionnaire on Cognitive Decline in the Elderly (IQCODE), to discriminate between Alzheimer s disease (AD), MCI and subjective memory complaints (SMC). Methods: Informants of 180 AD patients, 59 MCI patients and 89 SMC subjects who visited the Alzheimer Center of the VU University Medical Center between 2004 and 2007 completed the short Dutch version of the IQCODE. Logistic regression and receiver operating characteristic curves were used to evaluate the diagnostic ability of the IQCODE. Results: The IQCODE was able to differentiate AD from MCI and SMC, but was not able to differentiate SMC from MCI. Conclusions: The IQCODE may be helpful in diagnosing AD but is of limited use in differentiating MCI from SMC Conclusions: The IQCODE may be helpful in diagnosing AD but is of limited use in differentiating MCI from SMC

45

46

47

48 Hvilke tilstander skal aktivt utelukkes? 1. Depresjon 2. Tumor, blødning/hematom, infarkt, CNS infeksjon-borrelia 3. Normaltrykkshydrocephalus 1. Klinikk 2. Billeddiagnostikk 3. TAP-test 4. Systemsykdom 1. Infeksjon 2. Avitaminose B1 og B12 og folat 3. Stoffskifteforstyrrelser 5. Løsemiddeleksponering 6. Alkohol

49 Hvilke (demens)diagnoser er det rimelig at fastlegen og tilsynslegen skal kunne stille selv? Subjektivt hukommelsesbesvær MCI Alzheimers sykdom med demens Demens med Lewylegemer Vaskulær demens Frontotemporal demens Parkinsons demens Alkoholisk demens Pseudodemens (depresjon)

50 Hvilke typer demens behandler fastlegen og tilsynslegen selv? Subjektivt hukommelsesbesvær MCI Alzheimers sykdom med demens Demens med Lewylegemer Vaskulær demens Frontotemporal demens Parkinsons demens Alkoholisk demens Pseudodemens (depresjon)

51 Alzheimers sykdom- diagnose Klinisk diagnose Sykehistorie fra pårørende Strukturert intervju av pårørende Kognitive tester av pasient Legeundersøkelse av pasient Blodprøver av pasient Røntgen: CT eller MRI Spinalvæske

52 Alzheimers sykdom- differensialdiagnose Depresjon Subjektive hukommelsesvansker Mild kognitiv svikt Annen demens eller blandet demens Normaltrykks hydrocephalus voksenvannhode Tumor, infarkt, blødning, inflammasjon, infeksjon Systemsykdom Hypothyreose Hypo/hyperparathyreose B12 og folinsyremangel Bivirkninger Alkoholisk demens Down syndrom CBD, PSP, MSA

53 Alzheimers sykdom- nye diagnosekriterier og biomarkører Inkluderer biomarkører slik at diagnosen Alzheimers sykdom kan stilles før demens opptrer Atrofi av hippocampus og parahippocampale gyri på MRI Demensmarkører i spinalvæske PIB merking på PET-scan Til bruk i forskning Ref: Aarsland, Rongve et al: Tidsskrift for den norske legeforening 2011

54 Demensmarkører spinalvæske β-amyloid > 550 ng/l Fosforylert tau < 80 ng/l Total-tau hos personer under 50 år < 300 ng/l Total-tau 50-70år < 450 ng/l Total-tau >70 år < 500 ng/l Ref: Aarsland et al: Tidsskrift for den norske legeforening 2011

55 Medikamentell behandling av demens i sykehjem Hvem får behandling? Hvilken behandling? Hvor ofte evalueres effekt og bivirkninger? Hvilke retningslinjer gjelder for behandling av tilleggs-symptomer?

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens. arvid.rongve@helse-fonna.no

Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens. arvid.rongve@helse-fonna.no Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens arvid.rongve@helse-fonna.no Kasuistikk 1 «Kjell» Henvisning fra fastlegen: Mann, 67 år, gift, barn og barnebarn, høyt utdannet, pensjonert,

Detaljer

Demens med Lewylegemer

Demens med Lewylegemer Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse

Detaljer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utredningsverktøy til bruk for Demensutredning i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utarbeidet av Knut Engedal og Anne Brækhus

Detaljer

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Kognitiv svikt hos eldre Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Seksjon for alderspsykiatri Poliklinikk inkl hukommelsesklinikk Sengepost med enhet for utredning av personer med demens

Detaljer

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

't'd Helsedirektoratet

't'd Helsedirektoratet Aldring og helse Nasjonalt kompetansesenter 't'd Helsedirektoratet Carsten Strobel & Knut Engedal, 2009 Test leder (TLI: Dato: Tidspunkt: Teststed: Har MMSE vært administrert samme sted tidligere? Ja D

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10. Utviklingssenter for hjemmetjenester Sør-Varanger kommune Side 1

Sør-Varanger kommune. Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10. Utviklingssenter for hjemmetjenester Sør-Varanger kommune Side 1 Sør-Varanger kommune Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10 Sør-Varanger kommune Side 1 Innhold 1.0 Prosjekt: opprettelse av demensteam i Sør-Varanger kommune... 3 1.1 Mandat... 3 2.0 Prosjektgruppen...

Detaljer

Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM

Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM Demens: definisjon Albert MS et al 2011 MCI McKhann et al 2011 Reversibel Stabil Demens Noen viktige momenter: Demens er ingen sykdom- men et resultat

Detaljer

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011 Veileder Revidert 2011 Demensutredning i kommunehelsetjenesten www.aldringoghelse.no Forord I forbindelse med Demensplan 2015 er utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde. Målet er alle

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Demensplan for Torsken kommune 2015 2030

Demensplan for Torsken kommune 2015 2030 Demensplan for Torsken kommune 2015 2030 Vedtatt i kommunestyre 16.09.14 1 FAKTA OM DEMENS Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder, og medfører blant

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Kartlegging av demens

Kartlegging av demens Seminar Demensomsorgens ABC November 2012 Kartlegging av demens Foto: Carl-Erik Eriksson Tema Kartlegging av hjemmeboende Kartlegging av personer i sykehjem Nasjonale føringer Utredning og diagnostisering

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Det burde henge sammen

Det burde henge sammen Linda Gjøra, Per Kristian Haugen, Knut Engedal Det burde henge sammen Diagnostikk og oppfølging av yngre personer med demens Delprosjekt i utviklingsprogrammet Yngre personer med demens Demensplan 2015

Detaljer

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012 MELDAL KOMMUNE Demensplan 2011/2012 Revidert april 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 1.1 Hovedstrategier for demensomsorgen 3 2. Fakta om Demens.. 4 2.1 Ulike typer demenssykdommer...4 2.2 Definisjon

Detaljer

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 Generelt: Utkast til Demensplan 2020 er svært prisverdig med den tydelige involvering av brukeren med mange gode

Detaljer

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB ALS Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB Hjernen er mennesket Hjernen og nervesystemet er grunnlaget for all menneskelig sivilisasjon og kulturbygging Snaut 1,5 kg Store

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag Samarbeidspartnere Helse direktoratet Sykehuset Innlandet HF Senter for omsorgsforskning Midt Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - HUNT Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)

Detaljer

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift INNHOLD Forord Innledning Viktig å vite Etablering av et demensteam Demensteam i Oslo Demensteamets oppgaver Tilbud til personer med demens Samarbeid

Detaljer

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Detaljer

Dement eller bare litt glemsk?

Dement eller bare litt glemsk? Dement eller bare litt glemsk? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Dagens program Hva er demens og hvordan kan det forebygges og behandles? Å leve med demenssykdom

Detaljer

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles?

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles? Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles? Birger Lillesveen Daglig leder, AFS/SIHF Fagsjef Alderspsykiatri, NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra

Detaljer

DLB- hvorfor diagnos8sere?

DLB- hvorfor diagnos8sere? Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon)

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) Mini-mental-status er en test på demens. Testen kartlegger pasientens orientering i forhold til tid, sted, hukommels og en rekke andre forhold. Den som utfører testen, bør

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

B.10.03/ 01 Medisinsk undersøking og behandling

B.10.03/ 01 Medisinsk undersøking og behandling Styringsdel: Pleie og omsorgstenesta Utarbeida av: Prosjektgruppe Sider: 12 Vedlegg: B.10.03/ 01 Medisinsk undersøking og behandling Godkjent av: hukommelsesteamet v/ Bjørg Fjeldstad Marianne W. Berland

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Demensteam oppgaver og utfordringer

Demensteam oppgaver og utfordringer Margit Gausdal og Mona Michelet Demensteam oppgaver og utfordringer En undersøkelse av demensteam og demenskoordinatorers rolle i norsk demensomsorg i 2011 RAPPORT RAPPORT Demensteam oppgaver og utfordringer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II

Delirium. Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Delirium Maria Krogseth Lege, PhD Førsteamanuensis II Oslo Delirium Research Group, Geriatrisk avdeling, OUS Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold Høgskolen

Detaljer

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest

Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest Revidert protokoll for: Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest Kvalitetssikring av diagnostikk og behandling, inkludert videreutvikling av

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Veileder for tilsyn med fastlegers utredning av demens og oppfølging av pasienter med demens

Veileder for tilsyn med fastlegers utredning av demens og oppfølging av pasienter med demens Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med fastlegers utredning av demens og oppfølging av pasienter med demens Målgruppe: Helsetilsynet i fylket

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

INVITASJON TIL TEMAKURS. Tverrfaglig kurs for hukommelsesklinikker 26. og 27. oktober 2010. Thon Hotel Opera, Oslo

INVITASJON TIL TEMAKURS. Tverrfaglig kurs for hukommelsesklinikker 26. og 27. oktober 2010. Thon Hotel Opera, Oslo INVITASJON TIL TEMAKURS Tverrfaglig kurs for hukommelsesklinikker 26. og 27. oktober 2010 Thon Hotel Opera, Oslo Hukommelsesklinikker Kurset er en tverrfaglig samling for hukommelsesklinikkvirksomhet i

Detaljer

Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome

Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome 1 Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome Stipendiat/spesialist i klinisk gerontopsykologi Jørgen Wagle, Nasjonalt

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Personsentrert omsorg. Kompetansepakke Utfordrende atferd

Personsentrert omsorg. Kompetansepakke Utfordrende atferd Personsentrert omsorg Kompetansepakke Utfordrende atferd Plandokumenter Utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde Målet er at alle kommune i 2015 skal ha et demensteam, og satt utredning

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer