Kartlegging av demens

Transkript

1 Seminar Demensomsorgens ABC November 2012 Kartlegging av demens Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Tema Kartlegging av hjemmeboende Kartlegging av personer i sykehjem

3 Nasjonale føringer Utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde Målet er at alle kommune i 2015 skal ha et demensteam, og satt utredning av demens i system

4 Kvalitetsforskriften kommunen skal utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov" - skal sikre at brukere: opplever respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet et tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov

5 Internkontroll Den/de ansvarlige for virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen

6 Hvorfor utredning? For helsepersonell: Sikre en målrettet oppfølging i henhold faglige anbefalinger Individuelt tilpasset oppfølging med utgangspunkt i diagnose

7 Hvorfor utredning? For personen med demens: Å kunne innrette livet etter sykdomsforløp Medvirke i de avgjørelser som påvirker behandling og tilrettelegging av tjenester Beslutte viktige disposisjoner mens vedkommende har samtykkekompetanse

8 Hvorfor utredning? For pårørende: Innhente informasjon om sykdomsutviklingen Gi økt forståelse Få støtte som vil gjøre dem tryggere i sin rolle

9 Sykepleieprosessen En mellommenneskelig og problemløsende prosess Setter individ foran diagnose i fokus for hjelperens handlinger Prosessens fire faser: 1. Datasamling innsamling av informasjon om pasientens ressurser og behov. 2. Planlegging av sykepleie prioritering av problemer og behov oppstilling av mål 3. Utførelse (også kalt sykepleietiltak eller sykepleieintervensjon) handlinger handlemåte 4. Evaluering dataene fra evalueringen blir så utgangspunkt for en ny «omdreining», altså datasamling planlegging utførelse evaluering, osv. Hode Hender Hjerte

10 Demensteam Fastlege Helse- og sosialpersonell (sykepleier, ergoterapeut, vernepleier, fysioterapeut, hjelpepleier, psykolog, sosionom)

11 Utredning i kommunehelsetjenesten Pasienter med klare symptomer på kognitiv svikt, hvor det ikke foreligger spesielle atferdsproblemer, eller annen kompliserende sykdom samtidig. Utredning skjer som hovedregel i et samarbeid mellom fastlege/sykehjemslege og kommunens helse- og omsorgstjeneste.

12 Utredning i spesialisthelsetjenesten Pasienter med kun mistanker om kognitiv svikt, men ingen overbevisende symptomer på kognitiv svikt Pasienter med klare kognitive symptomer og samtid tegn på atferdsproblemer, eller andre kompliserende sykdommer Yngre personer (under år)

13 Mål med kartleggingen og utredningen Diagnostisere demens i et så tidlig stadium som mulig (utelukke andre årsaker) Når diagnosen er stilt, må legen vurdere om det er hensiktsmessig å starte legemiddelbehandling Vurdere behov for oppfølging og tildeling av tjenester for pasient og pårørende Tilrettelegge for ivaretakelse av egen mestring og ressurser så lenge som mulig

14 Hvilken type demens? Demens av Alzheimer type Vaskulær demens Lewy L demens Parkinson med demens Risikogrupper: - Multinfarktsyndrom - Hjerneslag - Alkoholmisbruk

15 Legen Hvem har ansvar for hva? Ansvarlig for utredning, medisinsk diagnostikk, behandling av demenssykdommen og evt somatiske og/eller psykiatriske tilleggsproblemer Demensteam/helse- og omsorgspersonell Kartlegging av funksjonsevne og hjemmesituasjonen til pasient og pårørende

16 Kartlegging av hjemmeboende Pasient Samtale Kognitiv testing Sikkerhet i bolig Pårørende Spørreskjema pårørende Dagliglivets aktiviteter (ADL) Cornell Belastningsskala pårørende 1. Legetime Anamnese Somatisk undersøkelse Blodprøver Vurdering av delirium Henvisning CT/MR-Caput 2. Legetime Pårørende Samtale Pasient Kognitiv testing Psykiatriske symptomer Bilkjøring Konklusjon Informasjon Drøfting av tiltak Informasjon til hjelpeapparatet (hvis pasienten samtykker) Oppfølging etter 6 12 måneder

17 Gjennomføring av kartlegging: Rolige omgivelser, uten hastverk Hukommelse, orienteringsevne, innsikt, handlingsevne, språk, atferd observeres under samtalen Livshistoriekartlegging

18 MMSE-NE Måler kognitiv kapasitet på en rekke områder: Hukommelse Orienteringsevne Språk Forståelse Visuokonstruksjon

19 Visuokonstruksjons problemer identifisere symboler når de står tett, for eksempel på en linje oppfatte detaljer i en helhet finne og gjenkjenne mønstre bedømme avstander og nivåforskjeller orientere seg i rommet forholde seg til flere informasjonskilder samtidig

20 MMNS forts orientere seg på en tallinje stille opp og løse regneoppgaver i rutenett tolke, tegne og kopiere geometriske figurer bruke analog klokke

21 MMSE-NR Man trenger erfaring og trening for å kunne tolke resultatene tilfredsstillende Vurdering av hvilke områder personen mister poeng Alder og spesielt utdanning har betydning for testresultatet. For en yngre person med høy utdanning kan en skåre på 28 likevel være forenlig med kognitiv svikt. For en med lav utdanning, kan en lav skåre være forenlig med normal kognitiv funksjon.

22 MMSE-NR 28 eller mer: Normal kognitiv funksjon (OBS personer med høy IQ) 25 27: kognitiv svikt kan foreligge. 24 eller lavere: Kan indikere at det foreligger kognitiv svikt, nødvendig med flere undersøkelser Sansesvikt, manglende motivasjon, lese- og skrivevansker eller lignende kan ha påvirket resultatet negativt

23 MMSE-NR Redusert/manglende språkevne vil virke negativt på testresultatet. Ikke egnet for personer med afasi, og personer med manglende norskkunnskaper (kulturbakgrunn)

24 MMSE-NR på sykehjem? I noen tilfeller vil personen ha en så stor kognitiv svikt at MMSE-NR og Klokketest ikke kan brukes Da bør (Klinisk Demens Vurdering) KDV eller OBS-Demens brukes

25 Klokketest Fanger opp personens evne til å orientere seg og handle i rom Setter krav til oppmerksomhet og tallforståelse (ikke hukommelse)

26 Klokketest Hyppige feil hos personer med demens: Tallene blir plassert på riktig sted, men de får problemer med å plassere viserne (Spesielt ved tidlig fase) Personen har problemer med å plassere tallene på riktig sted på klokkeskiven. Dette tyder på mer omfattende kognitiv svikt med manglende forståelse av rom og retning og/eller planleggingsevne.

27 Klokketest

28 Observasjon av sikkerhet i hjemmet Gå gjennom skjema sammen med pasienten. Få pasienten til å vise hvor de enkelte gjenstandene er, og hvordan de fungerer. Svarene må sammenholdes med pårørendes opplysninger Skjema er med på å vurdere sikkerheten i hjemmet, og evt hvilke sikkerhetstiltak det er behov for

29 Samtale med pårørende Spørreskjema til pårørende Cornell skala for depresjon ADL-vurdering Belastningsskala pårørende Livshistorie ( bakgrunnsopplysninger)

30 Spørreskjema til pårørende Det mest brukte anamneseskjema i verden for å vurdere om pasientens kognitive kapasitet har endret seg de siste 10 år Skjema kan fylles ut av pårørende selv, men bør gjennomgås sammen En skåre høyere enn 3,44 indikerer at det foreligger kognitiv svikt av en slik grad at demens kan være årsaken

31 Belastningsskala - pårørende Vurderer om pårørende føler en belastning ved å være pårørende til en person med demens Skåre på 23 eller mer: det er fare for at pårørende har en stor omsorgsbyrde Vurdere behandlingstilbud for pårørende

32 Depresjon og demens Moderat til alvorlig depresjon påvirker kognitiv status og ADL-skåre Grupper med høy risiko for å utvikle depresjon: - Personer med demens - Personer med store funksjonstap over kort tidsrom OBS! Dersom en pasient har en demens med MMS skåre lavere enn 20 kan GDS ikke benyttes Cornell skala anbefales i bruk.

33 Cornell skal for depresjon Nærperson til pasienten skal intervjues Kort samtale med pasienten for å sjekke at egne inntrykk er i overensstemmelse med nærpersonens opplysninger Skåre 7 11 indikerer mild grad av depresjon Skåre 12 eller mer indikerer moderat til alvorlig grad av depresjon

34 ADL-vurdering ADL vurdering, aktiviteter i dagliglivet Demens innebærer at det foreligger kognitiv svikt av en slik grad at den fører til sviktende ferdigheter til å klare dagliglivets aktiviteter. PADL tapes først ved demens ( spising, mobilitet og hygiene) Gir ikke svar på hvorfor ADL funksjonen er redusert Gir et overblikk over hvilke funksjonen og et bilde på hvilke hjelpetiltak som er nødvendig

35 Dokumentasjon Årsak til utredning Bakgrunn til pasient Resultat fra de kognitive testene ADL-funksjon Atferdsendringer Sikkerhet i hjemmet Pårørendes situasjon Oppsummering Tiltak og videre oppfølging

36 Oppfølging Årlig MMSE-NR Klokketest Belastningsskala pårørende Sikkerhet i hjemmet To ganger pr. år ADL-vurdering

37 Se side Uten demensdiagnose Med demensdiagnose Delirium Smerter Atferd Kognitiv funksjon Kartleggingsverktøy Verktøy Ved innkomst Årskontroll Ved endring i pas tilstand Somatisk status og legemiddelbruk 3 x x x x x x x Spørreskjema til pårørende 4 x Bakgrunnsopplysninger* x x KDV 5 x x x x x MMSE-NR 7 x x Klokketest 11 x x ADL-vurdering 13 x x x x NPI-Q 15 x BARS 17 x Cornell 18 x x x x x Qualid 19 x x x Døgnregistrering* x x x OBS-demens* x x x

38 Utredning i sykehjem Vurdering av somatisk status og legemiddelbruk Innhente livshistorieopplysninger Spørreskjema til pårørende Klinisk Demens Vurdering (KDV) OBS demens MMSE-NR Klokketest Personlige aktiviteter i dagliglivet (PADL)

39 Utredning i sykehjem Vurdering av psykiatriske symptomer og atferdsendringer (NPI-Q) The Brief Agitation Rating Scale (BARS) Cornell skala for depresjon Døgnregistreringsskjema (RA)

40 Døgnregistreringsskjema (RA) Gruppa rundt pasienten/bruker må ha en felles forståelse av hva som skal registreres Skal det prøves ut tiltak, må alle gjennomføre tiltak i henhold til planen

41 Kartlegging RA-Skjema

42 Oppsummering Vi skal ha fokus på pasientens ressurser i like stor grad som problemer og behov La pasienten/pårørende være delaktig i datasamling, utforming av mål og planlegging av tiltak så langt det er mulig Prøv ut et tiltak om gangen og evaluer Planlegg hvem gjør hva Vær solidarisk til det som er bestemt Det er lov å snu