Søndre Land kommune RÅDMANNEN APRIL 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søndre Land kommune RÅDMANNEN APRIL 2009"

Transkript

1 RÅDMANNEN APRIL 2009

2 I N N H O L D S FO R T E GNELSE 1 ÅRET FORORD BEFOLKNING OG SYSSELSETTING ORGANISERING OG ANSATTE ADMINISTRATIV ORGANISERING ANTALL ANSATTE OG UTFØRTE ÅRSVERK KOMMUNENS FINANSIELLE STILLING OG UTVIKLING FINANSFORVALTNING SKATTEINNGANG FOND OG AVSETNINGER LIKVIDITET ØKONOMISK RESULTAT DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP RAPPORT NÆRINGSFOND OG KRAFTFOND NÆRINGSFONDET KRAFTFONDET SØNDRE LAND KOMMUNES ØKONOMISKE ENGASJEMENT I NÆRINGSUTVIKLING STAB MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER INNKJØP PLAN, MILJØ OG NÆRING (PMN) MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET GRUNNSKOLE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING HELSE OG OMSORG MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER Årsmelding - 2 -

3 11 BYGG OG EIENDOM MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER KULTUR MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER TEKNISK DRIFT MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER BARNEHAGE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER BARN OG FAMILIE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER NAV, SOSIALTJENESTEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER FELLES ØKONOMI ADMINISTRATIV LEDELSE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER ÅRSMELDING FRA KOMMUNELEGEN LOKALSAMFUNNSPROSJEKTET I SØNDRE LAND KOMMUNE POLITISK LEDELSE ØKONOMI PERSONAL POLITISK ORGANISERING BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING Årsmelding - 3 -

4 1 Året forord Årsmeldingen er et svært viktig dokument i kommunens rapporteringssystem om: Måloppnåelse i handlingsprogrammet Regnskapsresultat Ressursbruk - KOSTRA Endringssignaler, behov for å tenke og handle Årsmeldingen er et omfangsrikt dokument som inneholder mye informasjon det er viktig å gi kommunestyret, innbyggerne og andre innsikt i. Dokumentet må brukes aktivt for å stille spørsmål om korrigeringsbehov til vedtatte planer og kommunale oppgaver. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært og er svært anstrengt. Etter en betydelig bemanningsreduksjon i 2005 ble rammebetingelsene for 2006 betydelig bedre, og prioriterte områder som skole og helse og omsorg ble tilført økte midler. Utgangspunktet for 2007 var vanskeligere, både som følge av endringer i de statlige overføringer, et lønnsoppgjør som ble dyrere enn forutsatt og p.g.a. kommunalt vedtatte utgiftsøkninger. Det økonomiske resultatet for ble et nullresultat. Imidlertid skjuler det seg i realiteten en underbalanse bak dette resultatet. Tjenesteområdene kom ut med et samlet underskudd på 2,1 mill. kr. Underskuddet ble varslet i 2. tertialrapport og skyldes delvis underbudsjettering, men også mangelfull avsetning til lønnsoppgjøret. Samlet ble brutto driftsresultat på 3,0 mill. kr. Netto driftsresultat ble på hele 24 mill. kr. og viser en dramatisk endring fra 2007 som hadde et resultat på + 4 mill. kr. I tillegg til det negative brutto driftsresultatet skyldes dette en svikt i budsjettert finansavkastning på hele 26,7 mill. kr. Når en kommer ut med et nullresultat skyldes det disponering av både bufferfondet på 15,6 mill. kr. samt årsoppgjørsdisposisjoner. Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget har beregnet at resultatet bør ligge på om lag 3 %, men fylkesmannen anbefaler at det bør ligge i intervallet 3 5 % for å sikre tilfredsstillende handlefrihet. For er resultatet for Søndre Land kommune helt nede på 6 %, mens det i 2007 var på + 1,1 % og i ,6 % Det økonomiske resultatet for er lite tilfredsstillende og viser med all tydelighet at finanskrisa også har slått inn over Søndre Land kommune. Både bufferfondet og inflasjonsjusteringen av de langsiktige plasseringene for er brukt i sin helhet for å oppnå nullresultat. I budsjettet for 2009 er det også lagt inn finansavkastning som en del av inntektsgrunnlaget. Når det ikke er mer reserver igjen betyr det at et nytt inntektsbortfall i finansavkastningen vil det få direkte betydning for driften. Med dagens ustabile finansmarked er det knyttet usikkerhet til finansavkastningen. Det gjelder derfor å følge nøye med. Årsmelding - 4 -

5 Situasjonen er ekstra alvorlig fordi aktiviteten allerede er høgere enn driftsinntektene gir grunnlag for. startet med et budsjett som bare var teknisk saldert. I realiteten manglet det 6,0 mill. kr. som de tre komitéene fikk i mandat å skjære ned. Kommunestyret behandlet innstillingen fra komitéene i møte og gjorde vedtak om kutt med en helårsvirkning på ca. 3,0 mill. kr. som bl.a. omfattet nedlegging av Landås skole fra høsten I tillegg ble lønnsoppgjøret betydelig dyrere enn avsatte midler til i budsjettet og tjenesteområdene fikk en ekstraregning på ca. 5,0 mill. kr. Sett i forhold til den reelle underbalansen i budsjettet på 8,0 mill. kr. viser overforbruket i tjenesteområdene på 2,1 mill. kr. god budsjettdisiplin kom ut med et sykefravær på 10,4 %. Når sykefraværet steg til 12,3 % i 1. kvartal ble det raskt enighet om at noe måtte gjøres. Det ble derfor satt i gang et sykefraværsprosjekt med egen prosjektleder som startet opp arbeidet i oktober. Imidlertid gikk sykefraværet ned i løpet av og endte på 9,2 % som er det normale nivået for Søndre Land kommune de siste årene. Den største utfordringen for Søndre Land ved siden av å finne et aktivitetsnivå som er bedre tilpasset inntektene, er befolkningsutviklingen. I var det en nedgang på 56 personer mot 79 personer året før. Selv om nedgangen ble noe svakere, er kommunen inne i en svært uheldig utviklingstrend. Det mest alvorlige med dette er en skjevhet i alderssammensetningen som ikke vil føre til noen endring på mange år med mindre innflyttingen av folk i produktiv alder skyter fart. Søndre Land kommune sliter med ressurser for å drive utviklingsarbeid som kan møte de utfordringene kommunen står overfor. Dette gjelder både oppgaver kommunen selv må ta tak i og det gjelder aktiv deltakelse i interkommunale og regionale samarbeidsprosjekter. Det må gjøres noe med dette forholdet dersom en skal være forberedt på å møte endringer i samfunnsutviklingen framover. Rådmannen vil til slutt peke på at en i kommende økonomiplaner må ta kraftfulle grep for å få en reell balanse for hele planperioden, og ikke minst budsjettere med et såpass stort overskudd at det skapes handlingsrom i det politiske arbeidet. Nils Hesthagen rådmann Årsmelding - 5 -

6 2 Befolkning og sysselsetting Søndre Land har hatt en negativ folketallsutvikling de siste åra. Dette skyldes både fødselsunderskudd og innflyttingsunderskudd. Utvikling folketall Søndre Land Figur 1: Antall innbyggere i Søndre Land kommune pr Kilde: SSB Folketallet pr Siden 2003 har folketallet gått jevnt tilbake. Tilbakegangen i var på -56 innbyggere. Befolkningsutviklingen er et resultat av antall fødte, døde og inn/- og utflyttinger. Utviklingen fra 2001 til og med fremgår av følgende tabell Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Tabell 1: Befolkningsutviklingen i Søndre Land etter årsak. Kilde: SSB ref. tabell og 03026: Tallene fødselsoverskudd og netto innflytting er grunnlag for folketallet. Begge tallene er negative for Søndre Land. Det er likevel gledelig å se at fødselstallet har økt fra 49 i 2007 til 58 i. Årsmelding - 6 -

7 Sysselsetting Sysselsettingen i Søndre Land ligger noe under gjennomsnittet både i forhold til Oppland fylke og i landet. Tabellen viser sysselsettingstall fra 4. kvartal i 2005, 2006 og 2007 og er beregnet i prosent av befolkningen i aldersgruppen år. Søndre Land Oppland Norge 2005 Begge kjønn år 62,3 68,6 68,5 Menn år 66,6 71,9 71,6 Kvinner år 58 65,2 65, Begge kjønn år 63,7 70,1 70 Menn år 68,2 73,6 73,3 Kvinner år 59,2 66,5 66, Begge kjønn år 64,8 71,3 71,6 Menn år 70 74,6 74,8 Kvinner år 59,6 67,9 68,3 Tabell 2: Sysselsatte per 4. kvartal, etter kjønn og alder (prosent). Kilde SSB ref. tabell Registrert helt arbeidsledige ved utgangen av desember. (tall i prosent). Registrert helt arbeidsledige Søndre Land 2,6 2,3 1,7 1,4 1,7 1,6 Oppland 2,7 2,6 2,3 1,5 1,2 1,9 Hele landet 3,9 3,6 3 2,1 1,6 2 Tabell 3: Registrert ledige ved utgangen av måneden, begge kjønn (prosent). Kilde SSB ref. tabell Pendling Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen på arbeid er 34,8% i Søndre Land og ligger noe over gjennomsnittet i Oppland (29,5%) og i landet (28,7%). Østre Toten (39,8%) har høyest andel pendlere i Gjøvikregionen og Gjøvik (24,0%) og Nordre Land (23,1%) har lavest andel pendlere. Tall fra (Kilde: Kommunebilder Fylkesmannen/ KOSTRA) Årsmelding - 7 -

8 3 Organisering og ansatte 3.1 Administrativ organisering Den administrative strukturen med navn på ledere pr fremgår av følgende figur. Rådmann Nils Hesthagen Kommunalsjef Odd Syversen Kommunalsjef Odd Arnvid Bollingmo Stab Ny organisering fra 2009 Kommunelege 1 Jens Mørch Teknisk drift Teknisk sjef Arne Bergum Barnehage Barnehagesjef Inger Torunn Holmgren Barn og familie Stine Seljelid Bjone Barn og familiesjef permisjon fra 15 sept 08 Bygg og eiendom Bygg og eiendomssjef Tore Venås sluttet 17 okt 08 Kultur Kultursjef Aud Sigrid Holst Grunnskole Grunnskolesjef Fred Sørensen Plan, miljø, og næring Plan, miljø og næringssjef Tore Stenseng Helse og omsorg Helse og omsorgssjef Åse Flatland Sosial Nav-leder Walter Draget 3.2 Antall ansatte og utførte årsverk Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 81 % 81% 81% Antall menn % andel menn 19 % 19 % 19 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 62 % 55% 53% Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 38 % 45% 48% Med ledende stilling menes rådmann, kommunalsjef, tjenesteområdeleder og avdelingsleder. På grunn av overgang til nytt personalsystem er det ikke fullt samsvar med tidligere årsmeldinger. Årsmelding - 8 -

9 En inndeling etter ulike ledernivå er som følger: HTA Kap Rådmannsgruppa (3) 100% menn HTA Kap Tjenesteområdeledergruppa (9) Menn (5) 55,55% Kvinner (4) 45,45% HTA Kap. 4 og 5 Avd. ledere (38) Menn 28.95% Kvinner 71.05% Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89 % 78% 87% Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 11 % 38% 13% Sykefravær Sykefraværstallene for har utviklet seg positivt, og er mer på et normalt nivå i forhold til den sterke økningen i Det er også verdt må merke seg fraværet i var høyt i 1. kvartal : 12,3% for så å bedre seg betydelig de 3 siste kvartaler. 2. kvartal: 8,8%, 3. kvartal: 7,2% og 4.kvartal: 8,7. Fravær ved barns og barnepassers sykdom kommer i tillegg til denne statistikken, og utgjør for 0,3%. Uttaket fordelers seg likt mellom kvinner og menn. Årsmelding - 9 -

10 Utviklingen i sykefravær er som følger: Tjenesteområder: Adm. Ledelse 18,0 26,5 2,2% 0,5% 0,6% Stab 6,2 9,2 6,6% 4,7% 4,1% Undervisning 8,2 5,3 6,3% 7,4% 7,2% Barnehager 12,5 9,8 12,4% 10,7% 12,0% Barn og familie 4,5 5,4 8,1% 7,0% 5,4% Helse og omsorg 10,5 11,8 11,2% 12,5% 10,9% Sosialtjenesten 2,8 1,0 3,6% 5,1% 6,8% Kultur 2,2 5,6 3,4% 12,7% 10,5% Teknisk drift 4,1 5,2 9,4% 14,4% 14,3% Plan miljø næring 8,1 1,8 15,9% 7,6% 1,4% Bygg og eiendom 10,1 4,9 6,1% 13,1% 6,6% Totalt pr år 9,4 9,0 9,3% 10,4% 9,2% TOTALT PER ÅR 9,6 % 9,6 % 9,6 % 9,6 % 9,4% 9,0% 9,3 % 10,4 % 9,2% 12,00 % 11,00 % 10,00 % 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % SYKEFRAVÆR TOTALT PER ÅR Tabell og figur: Utviklingen av sykefraværet går frem av tabellen over og grafen til venstre. Seniorpolitiske tiltak i kommunen har vært praktisert i et par år. Dette kommer i tillegg til mye tilrettelegging i og med at vi er en IA-bedrift. Uttaket av seniortiltakene skjer etter fylte 62 år, og tas ut enten i redusert arbeidstid eller som utbetaling av bonus. Hos oss kan ordningen kombineres med uttak av AFP. Seniortiltakene skal evalueres i Pr er det 27 medarbeidere som er inne på seniortiltak: 23 kvinner og 4 menn. Årsmelding

11 4 Kommunens finansielle stilling og utvikling 4.1 Finansforvaltning Kommunestyret vedtok i møte 27. juni 2005, sak 31/05, revidert reglement for Søndre Land kommunes finansforvaltning. Av reglementet framgår at rådmannen skal avgi rapport vedrørende finansforvaltningen per 30. april, per 31. august og ved utgangen av året. Rapporteringen skal omfatte: Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. En vil i det etterfølgende rapportere status per 31. desember Generelt Året ble preget av den globale finanskrisen. Allerede i siste halvdel av 2007 kunne en se forvarslene til en bank-, kreditt-, og likviditetskrise i det finansielle systemet som slo til med full kraft i. Etter tegn til stabilisering på slutten av sommeren førte konkursen i banken Lehman Brothers i USA til at alle investorer rømte mot utgangsdøren og det finansielle systemet nærmet seg kollaps. Etter hvert gikk dette over til å bli en realøkonomisk krise med et uvanlig stort fall i de globale aksjemarkedene, Oslo børs falt med hele 54 prosent i. Dette har ført oss inn i en verdensomspennende resesjon (er i makroøkonomi normalt definert som et fall i et lands bruttonasjonalprodukt i to eller flere påfølgende kvartaler) som er den verste siden andre verdenskrig. Norge som alle andre land med finansielle virkemidler har satt inn krisetiltak for å stabilisere det finansielle systemet blant annet med krisepakker til finansnæringen og tiltakspakker for kommunene i Alle førende sentralbanker som USA, EU og Storbritannia har satt renten kraftig ned og er eller nærmer seg 0-rente. Norges bank har gjort det samme. Den siste rentenedsettelsen var på 0,5% til 2,0% 25. mars Norges bank har i senket styringsrenten fra 5,25% til 3,0%. Rentetoppen var imidlertid på 5,75 i juni etter hevinger på 0,25% i mars og i juni. De makroøkonomiske utsiktene var ved utgangen av svært dårlige og har i løpet av 2009 forverret seg ytterligere. Norges Bank har i sine prognoser forventet å sette styringsrenten ned mot 1% i Det er ingen tegn på rask bedring av den lavkonjunkturen vi er på vei inn og arbeidsledigheten er forventet å stige kraftig Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål Søndre Land kommunes driftsmidler har som tidligere år vært i sin helhet plassert som bankinnskudd i tråd med det som skal være normalsituasjonen i henhold til finansreglementets punkt Årsmelding

12 Forvaltning av kommunens låneportefølje Per 31. desember var Søndre Land kommunes lånegjeld kr ,-, som er en reduksjon på kr ,- siden 31. desember Lån opptatt til videre utlån til etablering, utbedring m.m. (formidlingslån) utgjorde per 31. desember kr ,-. Eksklusive formidlingslån er kommunens lånegjeld kr ,-. Det ble i perioden tatt opp et nytt lån til investeringsformål på til sammen kr I tabellen under er det samlet en del nøkkeltall vedr. kommunens samlede låneportefølje per 31. desember Per Per Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,38 2,97 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,76 % 4,89 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,80 % 4,92 % Gjeld pr innbygger (5 797 innb) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding er redusert fra 2,97 i fjor til 2,38 i år. I figuren under illustreres fordelingen og opphør av disse avtalene: Rentebinding låneportefølje Fast Flytende Av kommunens fastrentelån var kr ,- tilknyttet rentebytteavtaler (SWAP). Årsmelding

13 Under følger en figur som viser Søndre Land kommunes lån fordelt på långivere i prosent: Fordeling per långiver KLP 4 % Kommunekreditt 29 % Kommunalbanken 37 % Sertifikatlån/Nordea 16 % Husbanken 14 % I tabellen under er nøkkeltall per 31. desember 2007 fordelt på hver enkelt långiver: Kommunalbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,95 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 3,72 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 3,77 % Husbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,20 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,25 % Sertifikatlån/Nordea Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 8,00 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,49 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,49 % Kommunekreditt Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,39 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,39 % KLP Samlet lånegjeld herav fastrentelån - Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,25 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,32 % Årsmelding

14 Lånegjelden har i for første gang på mange år blitt redusert. Det skyldes at man har hatt et investeringsbudsjett som ikke legger opp til økt lånegjeld, men reduksjonen har blitt større enn forventet på grunn av manglende gjennomføringsevne på investeringssiden. Det er verdt å merke seg at Søndre Land kommune har en høy lånegjeld pr. innbygger hvis en ser på KOSTRA-statistikken for : kommunen har en lånegjeld pr innbygger på kr, men gjennomsnittet for Oppland er på kr. tabellen under illustrerer utviklingen siden I og med at kommunen har en høy aktivitet i forhold til innbyggertallet på grunn av ansvarsreformen vil kun vurdering av lånegjeld pr. innbygger gi et ensidig og skjevt bilde av dette forholdet. Hvis en tar høyde for denne særegenheten ved Søndre Land kommune og ser på langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter er forholdet mer likt andre kommuner. I og med at driftsnivået i Søndre Land kommune skal reduseres sterkt på grunn av at vertskommuneansvaret blir mindre er det helt avgjørende å redusere lånegjelden i minimum samme takt. Ut i fra dagens turbulente markedssituasjon er den gjennomsnittlige rentebindingen for porteføljen fornuftig. Kommunens rentebetingelser ansees totalt sett som gode. En annen ting som er av betydning er kommunens pensjonsforpliktelser. Som vist i tabellen på neste side er den raskt voksende for hele kommunesektoren, men Søndre Land kommunes Årsmelding

15 pensjonsforpliktelser er svært høye på grunn av sitt vertskommmuneansvar for psykisk utviklingshemmede. Dette vil med dagens rammebetingelser påvirke kommunens økonomiske stilling i tiden som kommer. Det vil gjennom nedtrappingen av vertskommuneansvaret bety færre arbeidstakere til å betjene denne forpliktelsen Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og de rammer kommunens forvalter, DnB NOR ASA må forholde seg til: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Årsmelding

16 Kommunens langsiktige aktiva er klassifisert som ubundet investeringsfond med unntak av 15,6 mill av dette som er klassifisert som ubundet driftsfond. Dette er oppbygd bufferkapital som skal kunne dekke eventuelle fremtidige tap på plasseringene av kommunens langsiktige aktiva. På grunn av den kraftige svikten i avkastningen er hele bufferfondet brukt opp i. Per er fordelingen av kommunens langsiktige aktiva slik: Rammer Søndre Land Normal ( 11.7.x) Bankinnskudd/pengemarked 38,4 % 30 % Min 25% Obligasjoner 29,0 % 30 % Min 15% Sum rentebærende midler 67,4 % 60 % Min 50% Garanterte produkter 12,4 % 10 % Max 25% Hedgefond 4,9 % 10 % Max 15% 1 Eiendom 1,9 % 0 % Max 10% 1 Utenlandske aksjefond 8,8 % 12 % Max 20% Norske aksjefond 4,5 % 8 % Max 10% Sum aksjefond 13,4 % 20 % 40% 1 1 Maks. 40% i hedge/eiendom/aksjer til sammen I samsvar med kommunens finansreglement har forvalteren DnB NOR lagt opp sin forvaltning med et fokus på relativt liten risiko. Det fremgår også av tabellen over. Under følger en tabell som viser avkastning fordelt på plasseringsalternativer pr : Aktivaklasse Markedsverdi Resultat i kr hiå. Avk. hiå.* Avk. ref.- indeks hiå. Avk. siste mnd. Bankinnskudd ,09 % 5,90 % A) 0,58 % Pengemarked ,44 % 5,90 % A) 0,95 % Obligasjoner ,90 % 9,65 % B) 1,02 % Sum rentebærende midler ,54 % 7,78 % 0,84 % Garanterte produkter ,05 % -25,08 % C) 0,19 % Hedgefond ,69 % -16,01 % D) -3,09 % Eiendom ,26 % 12,53 % E) -35,47 % Utenlandske aksjefond ,37 % -25,08 % C) 5,36 % Norske aksjefond ,77 % -54,06 % F) 1,32 % Sum aksjefond ,53 % -36,67 % 3,95 % Totalt ,24 % -8,68 % -0,12 % Resultat = Sluttverdi (UB) - Startverdi (IB) - Netto inn-/utbetalinger Avkastning i % = Resultat / gjennomsnittlig investert beløp (pengevektet avkastning) A) 3 mnd. stat (ST1X) B) 3 år stat (ST4X) C) MSCI World (NOK) D) CSFB/Tremont E) 5 år stat + 2% p.a. F) OSEBX Årsmelding

17 ble et av historiens verste år innen kapitalforvaltning. Søndre Land kommunes langsiktige aktiva falt samlet 12,8 millioner kroner i følge DnB NORs rapporter, som tilsvarer 7,24% av kapitalen. Dette tallet avviker en del fra det regnskapsførte tallet fordi verdiene av det kommunen eier av BMAer (bankinnskudd med aksjeavkastning) ble oppskrevet med til sammen 1,5 millioner i 2007 fordi de tidligere hadde vært vurdert til for lav verdi. Det var for budsjettert med avkastning på 11,5 millioner. Det regnskapsførte tapet er på til sammen 15,2 millioner kroner og avviker dermed fra budsjettet med omlag 26,7 millioner. Selv om en legger til bruken av bufferfondet på 15,6 millioner kroner og strykningen av inflasjonsjusteringen som følge av regnskapsreglene på 3,5 millioner kroner (til sammen 19,1 millioner kroner) så belastes regnskapet med 7,7 millioner kroner. Det svake resultatet skyldes verdinedgang for aksjer og eiendom. Referanseporteføljen falt 8,68% (forutsatt månedlig rebalansering av aktivaklasser), slik at vår meravkastning er 1,4%, tilsvarende 2,5 millioner kroner. Dette skyldes bedre avkastning enn referansen for garanterte produkter og lav aksjeandel utover året. Siden vi ikke har kjøpt aksjer siden januar, har aksjeandelen gått gradvis nedover og er ved årsskiftet 13,4% (mot normal andel 20%). Konsumprisindeksen (KPI) steg til sammenligning 2,1% i løpet av. Avkastningen for rentebærende papirer ble 6,54%. Økning i pris på kredittrisiko ("spread") har trukket kursene på bl.a. finansobligasjoner ned. Referanseavkastningen, 3 måneders statssertifikater og 3 års statsobligasjoner, var hhv. 5,90% og 9,65% (vektet 7,78%). Fallende fastrenter og "flukt til trygghet" har trukket opp kursene for statsobligasjoner. Aksjefondene falt 42,5%. De norske fondene falt 53,8%, som er marginalt bedre enn Oslo Børs Hovedindeks som falt 54,06%. Verdensindeksen falt 25,1%, langt mindre enn Norge, og viser fordelen med kapitalspredning internasjonalt. Våre utenlandske aksjefond falt 34,4%, pga. særlig svak avkastning i regioner vi har overvekt (Norden og vekstmarkeder). DnB NOR-fondene gjorde det gjennomgående bedre enn fond forvaltet av andre (Skagen og Holberg). For garanterte produkter er det inntektsført realiserte gevinster, samt verdiøkning for kraftobligasjoner. DnB NOR Global Hedge falt 14%. Nordea Hedgefond (indeksobl.) ble solgt med tap på kr DnB NOR Eiendomsfond har en solid portefølje med attraktive eiendommer og betaler utbytte som forutsatt. Likevel har økt avkastningskrav blant investorer og negativ verdi av fastrenteavtaler medført verdinedgang. Benyttet kurs er basert på uavhengig verdivurdering. Referansen for eiendom som er fem års statsobligasjoner +2% er ikke særlig relevant på kort sikt da den ikke fanger opp de kortsiktige svingningene. Oppsummert betyr dette at i tillegg til årets regnskapsførte urealiserte tap er hele bufferfondet brukt opp for å begrense tapet. Det betyr at eventuell svikt i budsjettert avkastning for 2009 vil ha direkte innvirkning på regnskapsresultatet. Årsmelding

18 4.2 Skatteinngang Skatteinngangen var i på kr Budsjettert skatteinngang var på kr ,-. I var skatteinngangen på ,59-. Dette er en økning i skatteinntekter for kommunen på 3,0% fra 2007 til. En av hovedforklaringene på denne utviklingen sett i forhold til 2007 var at skatteinngangen falt med 3,0% i 2007 på grunn av korrigerte fordelingstall for forskuddsordningen som ble tatt i bruk fra oktober med omfordeling av all tidligere innbetalt skatt for Dette ble korrigert i 2007 og reduserte dette årets skatteinngang. Derfor blir veksten fra 2007 til kunstig høy. Den er allikevel under landsgjennomsnittet på 4,7%. Under er vist en oversikt over skatt per innbygger for kommunene i Oppland. Oversikten er basert på oppstilling fra KS over endelige skattetall for. SKATT PER INNBYGGER KOMMUNENE I OPPLAND Tabellen under gir en oversikt over utviklingen fra 2007 til i skatt per innbygger i Søndre Land kommune sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet: 2007 Utv til Skatt per Forskjell Skatt per Forskjell innbygger Søndre Land innbygger Søndre Land Kroner Prosent Søndre Land ,0 % Gjennomsnitt Oppland ,2 % Gjennomsnitt landet ,7 % Årsmelding

19 4.3 Fond og avsetninger Kommunale fondsmidler kan deles i frie og bundne fond. Et annet skille går mellom drifts- og investeringsfond. Frie fond kan nyttes til de formål kommunestyret, eller annet kommunalt organ med fullmakt, finner formålstjenlig. Frie (ubundne) investeringsfond kan imidlertid kun nyttes til finansiering av investeringsutgifter. Frie driftsfond (disposisjonsfond) kan nyttes til finansiering både av drifts- og investeringsutgifter. Bundne fond kan kun nyttes til de bestemte formål som ligger til grunn for avsetningen. Til grunn for avsetning kan for eksempel ligge lov, forskrift eller lignende, krav knyttet til statlige tilskudd eller eget kommunalt vedtak. Fordelt på de nevnte hovedgruppene har Søndre Land kommune følgende fondsmidler: 2007 Endring Disposisjonsfond , , ,35 Bundne driftsfond , , ,72 Ubundne investeringsfond , , ,93 Bundne investeringsfond , , ,39 Sum , , ,75 Reduksjonen i disposisjonsfond skyldes i all hovedsak bruken av bufferfondet til å redusere kommunens regnskapsmessige virkning av urealisert tap på langsiktige plasseringer. Det er brukt betydelig av kommunens ordinære ubundne investeringsfond selv om saldoen viser en styrking på til sammen 5,44 millioner kr: Det er på grunn av endring av regnskapsprinsipp gjennom avvikling av likviditetsreserven avsatt 9,67 millioner kr til ubundet investeringsfond. Dette innebærer ingen økning, men en omklassifisering av egenkapitalen. Reelt sett er det brukt 4,22 millioner kroner av kommunens ordinære ubundne investeringsfond. Det er foretatt strykninger på til sammen 11,17 millioner kroner som følge av regelverket i regnskapsforskriften. Av dette skulle 7,04 millioner kroner avsettes til disposisjonsfondet og 3,51 millioner kroner til ubundet investeringsfond. Av avsetningen til disposisjonsfondet var 5,39 millioner kroner som følge av avviklingen av likviditetsreserve drift. Dette er også en omklassifisering av egenkapitalen. I og med at det er gjenstand for strykning har et regnskapsmessig tap blitt saldert gjennom endring av regnskapsprinsipp. Samlet innebærer dette en kraftig svekkelse av kommunens egenkapital. Årsmelding

20 Under følger en detaljert oversikt over Søndre Land kommunes fond: Disposisjonsfond er i Søndre Land kommune inndelt slik: Tidligere overførte bevilgninger fra driftsregnskapet, unntatt statstilskudd o.l. til bestemte formål. b) Fritt disposisjonsfond. c) Skattereguleringsfond. d) Kommuneskogens disposisjonsfond e) Forsikringsfond f) Vedlikeholdsfond g) Flyktningefond h) Gavekonti i) Avkastningsfond j) Bufferkapital plasseringer k) Avsetning til inflasjonsjustering l) Disposisjonsfond til næringsformål Det understrekes at alle disposisjonsfond er frie på den måten at de i prinsippet kan nyttes det formål kommunestyret måtte ønske. a) Tidligere overførte bevilgninger Saldo per ,26 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,26 b) Fritt disposisjonsfond Saldo per ,79 + Avsatt fra driftsregnskapet ,19 - Brukt til driftsregnskapet ,99 - Brukt til investeringsregnskapet ,00 Saldo per ,99 c) Skattereguleringsfond Saldo per ,61 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,61 Årsmelding

21 d) Kommuneskogens disposisjonsfond Saldo per ,00 + Avsatt fra driftsregnskapet ,00 - Brukt til driftsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,00 e) Forsikringsfond Saldo per ,44 + Avsatt fra driftsregnskapet ,00 - Brukt til driftsregnskapet ,00 - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,44 f) Vedlikeholdsfond Saldo per ,49 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,49 g) Flyktningefond Saldo per ,75 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,75 h) Avkastningsfond Saldo per ,00 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,00 i) Bufferkapital plasseringer Saldo per ,95 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet ,55 Saldo per ,40 Årsmelding

22 j) Avsetning til inflasjonsjustering Saldo per ,00 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,00 k) Disposisjonsfond til næringsformål Saldo per ,00 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,00 Bundne driftsfond Bundne driftsfond av følgende: Tidligere overførte bevilgninger fra driftsregnskapet i form av statstilskudd o.l. til bestemte formål Næringsfond Kraftfond Edruskapsfond Avsetning vilt, fiske og friluftsliv Avsetning til opphjelp av fisket Kommunalt viltfond Tapsfond utlån Renovasjonsfond Feierfond Gavekonti a) Tidligere overførte bevilgninger Saldo per ,76 + Avsatt fra driftsregnskapet ,89 - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,65 b) Næringsfond Saldo per ,09 + Avsatt tilskudd til næringsfond ,31 - Brukt til næringsformål ,00 Saldo per ,40 Årsmelding

23 c) Kraftfond Saldo per ,28 + Avgift Randsfjordreguleringen Brukt til næringsformål ,52 Saldo per ,76 d) Edruskapsfond Saldo per ,40 + Avsatt skjenkeavgift ,00 - Brukt til edruskapsformål ,00 Saldo per ,40 e) Avsetning vilt, fiske og friluftsliv Saldo per ,95 + Overføring Randsfjordreguleringen/avsetninger ,00 - Brukt til friluftsformål Saldo per ,95 f) Avsetning til opphjelp av fisket Saldo per ,21 +Overføringer - Brukt til fiskeformål ,00 Saldo per ,21 g) Kommunalt viltfond Saldo per ,55 + Avsatt netto til viltformål ,00 - Brukt til viltformål Saldo per ,55 h) Tapsfond utlån Saldo per ,50 + Avsatt til dekning av framtidig tap - Brukt til dekning av tap Saldo per ,50 Årsmelding

24 i) Renovasjonsfond Saldo per ,63 Avsatt overskudd egendekning ,63 - Brukt til dekning av utgifter renovasjon ,57 Saldo per ,06 j) Feierfond Saldo per ,7 + Avsatt overskudd egendekning ,99 + Avsatt overskudd egendekning ,71 - Brukt til dekning av utgifter feiing ,38 Saldo per ,32 k Gavekonti Saldo per ,58 Bevegelse ,45 Saldo per ,13 Ubundne investeringsfond Ubundne kapitalfond omfatter i denne sammenheng: a) Ordinært ubundet kapitalfond b) Vedlikeholdsfond c) Avkastningsfond d) Kommuneskogens investeringsfond a) Ordinært ubundet investeringsfond Saldo per ,00 + Avsetning fra investeringsregnskapet ,90 - Brukt til investeringsregnskapet ,97 Saldo per ,93 Årsmelding

25 b) Vedlikeholdsfond Saldo per ,93 + Avsetning fra investeringsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet ,00 Saldo per ,93 c) Avkastningsfond Saldo per ,07 + Avsetning fra investeringsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,07 d) Kommuneskogens investeringsfond Saldo per ,66 + Avsetning fra investeringsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,66 Bundne investeringsfond Saldo per ,73 + Avsatt til ekstraordinære avdrag ,00 + Avsatt fra investeringsregnskapet ellers ,55 - Betalte ekstraordinære avdrag ,16 - Brukt til investeringsregnskapet ellers Saldo per , Likviditet Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, som innebærer at likviditetsreserven opphører som egenkapitalkonto i kommunenes balanseregnskap f.o.m Søndre Land kommune har valgt å foreta oppløsning av likviditetsreserven i. Restsaldo etter at tidligere prinsippendringer er overført ny konto for prinsippendringer er avsatt til disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. Avsetningen til disposisjonsfondet ble strøket. Se note nr 20 endring av prinsipper for nærmere beskrivelse. Årsmelding

26 Likviditetsgrad 1 og 2 brukes for å vurdere om en virksomhet har en tilfredsstillende likviditet. Disse nøkkeltallene er gjengitt nedenfor: Likviditetsgrad 1: Formel: = Omløpsmidler kortsiktig gjeld = Bør være 2 eller større 2007 = , ,84 = 5,04 = , ,13 = 4,40 Likviditetsgrad 2: Formel: = Mest likvide omløpsmidler kortsiktig gjeld = Bør være 1 eller større 2007 = , ,84 = 2,55 = , ,13 = 2,53 Likviditeten er tilfredsstillende i forhold til normtallene, men forverret. Den er tilfredsstillende når en trekker de langsiktige plasseringene, men grunnlikviditeten er på et for lavt nivå og bør styrkes. De langsiktige plasseringene er inkludert i omløpsmidlene, men forvaltes imidlertid atskilt. Det betyr at kommunen i perioder trekker på ubrukte lånemidler. Årsmelding

27 Soliditet Soliditeten gir en indikasjon på kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden viser forholdet mellom ekstern kapital og kommunens egenkapital. Jo lavere gjeldsgrad desto mer solid er kommunen og tapsevnen er tilsvarende større. Gjeldsgrad: Formel: = Gjeld Egenkapital Anbefalt 2,5-5 helst så lav som mulig = , ,39 = 2,32 = , ,18 = 2,85 Søndre Land kommunes gjeldsgrad er lav, men forverret som følge av kommunens egenkapital er redusert med om lag 39 millioner kroner fra til Økonomisk resultat 5.1 Driftsregnskap Tabellen under viser en sammenlikning mellom regnskap og det som er budsjettert: Tjenesteområde Regnskap Buds(end) Avvik Stab Plan miljø næring Skole Helse og omsorg Bygg og eiendom Kultur Teknisk drift Barnehager Barne og familie Sosialtjenesten Felles Overført kirkelig felleråd Administrativ ledelse Politisk ledelse Skatter og rammetilskudd Renter og finans T O T A L T Årsmelding

28 Som det framgår viser regnskapet for et nullresultat. En vil i det følgende redegjøre for de enkelte elementene som ligger bak regnskapsresultatet. Brutto driftsutgifter totalt er på 403,5 millioner kroner, mens det var budsjettert 374 millioner kroner. Hovedårsaken til dette avviket er lønnsutgifter til vikarer som kommunen får refundert mesteparten av. Brutto driftsinntekter totalt er på 400,5 millioner mens det er budsjettert 370,5 millioner. Hovedårsaken til dette avviket er ikke budsjetterte refusjoner for sykefravær og fødselspermisjoner samt økt momskompensasjon. En framstilling av det som rådmannen betrakter som de vesentligste avvikene er gjengitt i tabellen nedenfor: Avvik Redusert skatt ,15 Økt rammetilskudd ,00 Økt vertskommunestilskudd ,00 Reduserte Investeringskompensasjoner ,00 Økt tilskudd ressurskrevende brukere ,00 Redusert statstilskudd til flyktninger ,00 Avvik renter og finans ekskl bruk av bufferfond og likviditetsreserve drift ,77 Bruk av bufferfond ,55 Avvikling av likviditetsreserve drift ,86 Premieavvik pensjon ,12 Flom ,00 Refusjoner ,00 Tjenesteområdenes drift ,61 Til sammen 0,00 Selv om regnskapet samlet viser et nullresultat ble det som følge av regnskapsreglene gjort strykninger av avsetninger til disposisjonsfondet og investeringsregnskapet på til sammen 11,1 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak overforbruket i tjenesteområdene og urealiserte tap på plasseringer som følge av kollapsen på verdens børser. Tjenesteområdene, inklusive kirke, administrativ ledelse og politisk ledelse har et underskudd på vel 2,1 millioner kroner. I tertialrapporten per 31. august la en til grunn at tjenesteområdene samlet lite trolig ville komme ut i balanse. Brutto driftsutgifter for tjenesteområdene i er vel 387 millioner kroner. Relativt sett er avviket mellom regnskap og budsjett derfor beskjedent. Det er imidlertid ikke likegyldig om avviket er positivt eller negativt. Det er viktig å bemerke at resultatet påvirkes av et netto inntekt fra premieavvik på pensjon, inntektsføring av momskompensasjon for investering, ekstraordinær inntekstføring av refusjoner tilhørende 2007 og utgifter til flommen. Uten dette ville tjenesteområdene kommet ut med et underskudd på 5,75 millioner kroner. Årsmelding

29 Økonomisk utvikling ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap 2007 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapet viser et nullresultat. Vi kan se av sammendraget at brutto driftsresultat ble omtrent som regulert budsjett, men med et negativt resultat på om lag 3,0 millioner. Dette viser et misforhold mellom utgifter og inntekter i driften av kommunen og kan i hovedsak forklares av manglende kompensasjon av det kostbare lønnsoppgjøret. Netto driftsresultat er negativt med hele 24 millioner kroner og viser en markant endring fra I tillegg til det påpekte misforholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter er svikten av budsjettert avkastning på langsiktige plasseringer med et stort urealisert tap forklaringen på dette tallet. På grunn av strykninger og bruk av hele bufferfondet på til sammen 15,6 millioner kroner oppnår en allikevel et nullresultat. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til avsetninger til fremtidig bruk og finansiering av investeringer etter at alle driftskostnader og finansutgifter (renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat kan sies å være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Teknisk beregningsutvalg har foretatt beregninger som indikerer at netto driftsresultat bør ligge på om lag tre prosent av driftsinntektene for at formuesbevaringsprinsippet skal være oppfylt. Fylkesmannen anbefaler at tallet derfor bør ligge i intervallet 3-5 prosent. For er dette tallet -5,98%, en nedgang fra 1,08% året før og 4,63% for Konklusjonen er at kommunens handlingsrom har blitt vesentlig forverret og utviklingen siste år er spesielt bekymringsfull. På landsbasis er kommunes netto driftsresultat redusert fra 2,3% i 2007 til 0,1% i. Det er første gang i historien at regnskapet for kommunene samlet viser et negativt driftsresultat. For Søndre Land kommune og kommune-norge generelt betyr det at utgiftsnivået er høyere enn inntektene forsvarer, og at utgiftene må kuttes de nærmeste årene med mindre inntektene fra kommunale avgifter og gebyrer økes mer enn prisstigningen. Årsmelding

30 Inntektsutvikling Nedenfor følger en oversikt over skatt og rammetilskudd samt andre viktige inntektsposter: Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 2007 Skatt , , , Rammetilskudd , , , Vertskommunestilskudd , , , Momskompensasjon 0, , ,00 0 Investeringskompensasjoner , , , Ressurskrevende brukere , , , Statstilskudd til flyktninger , , , Til sammen , , , ,59 Sum av skatt og rammetilskudd er samlet omtrent som budsjettert, men 3,8 millioner bedre enn anslått i tertialrapporten per 31. august. Det skyldes at kompensasjon for utgifter til flommen i 2007 på 1,22 millioner kroner, ekstra bevilgede skjønnsmidler for å kompensere den negative økonomiske innvirkningen av redusert folketall på til sammen 1,687 millioner og 1,1 millioner kroner mer i inntektsutjevning som kompensasjon for lavere skatteinngang enn på landsbasis. Prognosen per 31. august var basert på en forutsetning om tilsvarende utvikling i skatteinngang i siste tertial, både i Søndre Land kommune og i landet som helhet, som etter andre tertial. Den momskompensasjonen som framgår av tabellen over, er momskompensasjon vedr. investeringer. Denne skal i samsvar med kommunestyrets forutsetninger overføres investeringsregnskapet og nyttes som egenkapital i finansieringen av investeringsprosjekter. Fra og med 2007 er momskompensasjon for 2007 inntektsført på tjenesteområdene og ikke som det er budsjettert i. Momskompensasjon som skulle overføres investeringsregnskapet på til sammen ,22- kr er strøket I budsjettsammenheng har en praktisert en løsning der en budsjetterer med statstilskudd til flyktninger tilsvarende de utgifter en mener vil påløpe gjennom året. Dersom statstilskuddet blir høyere enn utgiftene (noe som har vært situasjonen de siste årene) blir overskuddet avsatt til flyktningfondet. Utgiftene var i lavere enn budsjettert. Det isolert sett vært en betydelig vekst i de frie inntektene fra 2007 til, men realinntektsnivået er ikke økt. Med tanke på at kommunen har et høyere driftsnivå enn inntektene tilsier er en avhengig av en ytterligere vekst i de frie inntektene i Med en videre befolkningsnedgang samt den nedtrappingen som følge av bortfall av vertskommunebrukere vil det føre til ytterligere utfordringer for å kunne finne en balanse mellom utgifter og inntekter. Endringen av inntektssystemet med virkning fra og med 2009 slår fordelaktig ut for Søndre Land kommune, men selv dette forhold tatt i betraktning er det fortsatt et misforhold mellom inntekts- og utgiftsnivået i kommunen. Årsmelding

31 Forhold av betydning for økonomisk utvikling Realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2006 var sterkere enn tidligere anslått. Deretter fulgte to år med flatt eller svakt fallende realinntektsnivå. Den årlige realinntektsveksten lå på rundt 1¾ pst. Dette er klart under trendveksten i BNP for Fastlands- Norge (og langt under faktisk BNP-vekst i denne perioden). Slik sett er bildet det samme som før. Det samme gjelder handlingsrommet som realveksten har gitt lokalpolitikerne. For perioden under ett ble det meste av handlingsrommet i de frie inntektene fylt opp med økte kostnader knyttet til demografi, samtidig som underregulering av øremerkede midler (innenfor kommuneopplegget) i budsjettoppleggene har også lagt beslag på noe. For 2009 la Regjeringen i Nasjonalbudsjettet opp til en klar realvekst i de frie inntektene. På den annen side tyder utviklingen i folketallet gjennom på at økningen i demografikostnader fra til 2009 kan bli sterkere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet, jf foran. Slik tallene nå ligger vil således økte demografikostnader legge beslag på det meste av inntektsveksten for Det må imidlertid understrekes at disse beregningene fortsatt er foreløpige. 108 Frie inntekter og kommunesektorens handlingsrom Volumindeks. Regnskap 2005 målt i 2005-priser = Frie inntekter, pris- og oppgavekorrigert iflg NB 2009 korrigert for endret deflatormetode ( ) og skatteinngang () og for underregulering av øremerkede overføringer innenfor kommuneopplegget og for økte demografikostnader Kilde: FIN, KRD, TBU, SSB, KS De siste årene har skatteveksten blitt sterkere enn lagt til grunn i statsbudsjettene. For 2009 kan en derimot risikere skattesvikt. De økonomiske utsiktene er kraftig forverret etter at budsjettet ble lagt fram. En kraftig nedtur vil etter all sannsynlighet ramme skatteinngangen hardt, spesielt i kommuner som får en sterk økning i ledigheten. Også lønnsveksten kan bli svakere enn de 5 prosentene som Regjeringen la til grunn i budsjettet, noe som igjen vil gi lavere skattevekst. Endelig vil personer som har hatt tap på aksjer i få tatt hensyn til dette ved likningen for som vil bli kjent sommeren/høsten Dette vil også bidra til å redusere skatteinngangen i 2009 sett i forhold til Regjeringens anslag. Årsmelding

32 Om skattekortene for 2009 er basert på et høyere rentenivå enn det som nå ser ut til å bli tilfelle i 2009, vil berørte skatteytere som ikke ber om nye skattekort fra likningsetaten betale for lite skatt i Denne type feil blir først rettet ved likningen for 2009, som kommer våren/høsten På denne bakgrunn er det viktig at Regjeringen nå har garantert nivået på kommunesektorens skatteinntekter for Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan sektoren skal kompenseres for en eventuell skattesvikt. Det er dermed heller ikke klart hvorvidt de kommuner som opplever skattesvikt vil bli fullt kompensert. Sammen med andre faktorer som tilsier skattesvikt neste år, innebære dette at den samlede effekten på skatteinntekter og kostnader av svakere vekst i sysselsettingen og lønninger i 2009 enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet antakelig vil være klart negativ for kommunenes realinntekter. 5.2 Investeringsregnskap Under følger det et sammendrag av investeringsregnskapet. INVESTERING Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap 2007 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert I regnskapsskjema 2B i regnskapet følger en detaljert oversikt over de ulike investeringsprosjektene. Det er gjennomført betydelig færre investeringsprosjekter enn det som ligger i budsjettet for. Det er på grunn av manglende gjennomføringskapasitet på tjenesteområde teknisk drift. Det er gjort betydelige avsetninger til ubundet investeringsfond på grunn av avvikling av likviditetserve for investering. Som følge av denne prinsippendringen er investeringsregnskapet blåst opp både på inntekt- og utgiftsiden. Årsmelding

33 6 Rapport næringsfond og kraftfond Næringsfondets kapital er i økt med kr , og var ved utgangen av året kr Kraftfondets kapital er redusert med kr , og var ved utgangen av året negativ med et beløp på kr , I 2007 ble det opprettet et nytt driftsfond til næringsformål med en fondskapital på kr Saldo på dette fondet var kr ,-. Det har ikke vært bevegelser på dette fondet i. I henhold til vedtektene både for næringsfondet og for kraftfondet skal det hvert år legges fram en årsrapport for kommunestyret. Rapporten fremmes som en del av kommunens ordinære årsmelding. 6.1 Næringsfondet Status per 1. januar Kontobeholdning kr Fondskapital kr Kontobeholdning er de midlene som står inne i bank vedr. næringsfondet, og som framgår av kommuneregnskapet som saldo for næringsfondet. Fondskapitalen er disponible midler etter at det er gjort fradrag for tilsagn som er gitt av formannskapet, enten i form av lån eller tilskudd, men som ikke er utbetalt. Tilførsel av midler Overføring fra fylkeskommunen kr ,- Avsluttet kontor Søndre Land næringsråd kr ,- SUM kr ,- Nye tilsagn Ligarda Trevare kr ,- Donut House kr ,- Haugstad gård, grønn omsorg kr ,- Norsk vedembalasje kr ,- Jernbaneforum Gjøvik banen kr ,- Handelsstanden Hov dagene kr ,- SUM kr ,- Utbetalinger på tilsagn Donut House kr ,- Coop Enger. Tilknytningsavgift kr ,- Norsk vedembalasje kr ,- Handelsstanden Hov dagene kr ,- SUM kr ,- Årsmelding

34 Innvilgete, ikke utbetalte, tilsagn Ved utgangen av året var det følgende innvilgete, ikke utbetalte tilsagn Ligarda Trevare kr ,- Haugstad gård, grønn omsorg kr ,- Jernbaneforum Gjøvik banen kr ,- Etablering av hestesenter kr ,- SUM ,- Status per 31. desember Kontobeholdning per 1. januar kr ,- Tilførte midler kr ,- - Utbetalinger i kr ,- Kontobeholdning per 31. desember kr ,- Fondskapital per 1. januar kr ,- Tilførte midler kr ,- - Nye tilsagn i kr ,- Fondskapital per 31. desember kr ,- 6.2 Kraftfondet Status per 1. januar Kontobeholdning kr ,- Fondskapital kr ,- I kontobeholdningen for kraftfondet inngår en urørlig grunnkapital på kr som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Denne medvirker til at det er forskjell mellom kontobeholdning og fondskapital. Tilførsel av midler Fondstilskudd kr ,- Nye tilsagn Gjøvik næringsråd kr ,- Lokalsamfunnsprosjektet kr ,- Næringsetablering - Laftetunet kr ,- SUM kr ,- Utbetalinger på tilsagn Gjøvik næringsråd kr ,- Lokalsamfunnsprosjektet kr ,- Næringsetablering - Laftetunet kr ,- SUM kr ,- Ikke utbetalte tilsagn Lokalsamfunnsprosjektet i Søndre Land kr ,- Næringsetablering - Laftetunet kr ,- SUM kr ,- Årsmelding

35 Status Kontobeholdning kr ,- Tilførte midler kr ,- - Utbetalinger kr ,- Kontobeholdning kr ,.- Fondskapital kr ,- Tilførte midler kr ,- - Nye tilsagn kr ,- Fondskapital kr ,- 6.3 Søndre Land kommunes økonomiske engasjement i næringsutvikling Kommunestyret har bedt om en samlet oppstilling over kommunens økonomiske engasjement i næringsutvikling de senere årene. Tilskudd m.m. fra næringsfond og kraftfond Av tabellen under framgår utbetalte tilskudd m.m. fra næringsfond og kraftfond de siste 12 årene: Næringsfond Kraftfond Til sammen Til sammen Årsmelding

36 Engasjement på eiersiden Nedenfor framgår en oppstilling over kommunens engasjement på eiersiden i ulike selskaper de siste 10 årene. Disse engasjementene er ikke finansiert ved bruk av næringsfond og kraftfond. Status Kjøp Status Hov Møbel Eiendom AS (tidligere SØNO Eiendom AS) , ,00 Stay Holding AS (Tidligere Hov Møbelindustri-Dokka Møbler AS) , ,00 Innlandsuniversitetet , ,00 Ultimat AS ,00 Til sammen , ,00 Oppsummert utgjør Søndre Land kommunes økonomiske engasjement på næringssiden de siste 12 årene 54 millioner kroner. Årsmelding

37 7 Stab 7.1 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet TILTAK KOSTNAD TIDS- PUNKT Evaluere arbeidsfordeling og organisering stab Eksisterende drift tjenesteområder Innføre nytt system for tidsregistrering/fleksitid Foreløpig ikke vurdert -9 økonomiske konsekvenser Vurdere innføring av heldigitalt arkiv og integrasjon Økonomi uavklart -09 mellom sak-arkiv og fagsystemer Innføre nye fagsystemer for personal og innkjøp Utrede integrasjon mellom fagsystemer og Kr ,- er i lønn/økonomi investeringsregnskapet Ny stilling som IKT ingeniør Kr ,- Utskifting av dataservere Kr ,- er i investeringsregnskapet 2006 Evaluering av arbeidsfordeling og organisering stab-tjenesteområder ble ikke sluttført i, men i første tertial Stabslederstillingen har vært ubesatt i og ansvaret har vært delt mellom kommunalsjefene. Denne stillingen vil ikke bli rebesatt. Innføring av nytt system for tidsregistrering/fleksitid er enda ikke sluttført med er under arbeid. Det er startet en prosess med innhenting av referanser fra andre kommuner som er brukere av aktuelle elektroniske systemer for tidsregistrering/fleksitid. Det tas sikte på å erstatte dagens tidsregistreringssystem i løpet av Det jobbes med elektronisk integrasjon mellom sak-arkiv og fagsystemer bl.a. som en del av innføringen av Felles økonomisystem i Gjøvik-regionen. Dette vil ikke være klart før første halvdel av E-handel er innført som nytt innkjøpssystem. Det innebærer at bestillinger kan sendes elektronisk og fakturaer saksbehandles enklere når den kommer fra leverandøren Det er i startfasen kun valgt ut enkelte varegrupper som systemet benyttes på og erfaringene er så langt stort sett gode, men noen startproblemer. Det har vist seg at i oppstartfasen trenger nye brukere mye oppfølging for at det skal bli vellykket Østre og Vestre Toten samt Søndre Land har valgt GATT som leverandør av resursstyringssystem. Dette er det samme systemet som Gjøvik innførte i 2007 og Det er allerede i gang samarbeid med Gjøvik når det gjelder drift og vedlikehold av systemet. Det ble i vår ansatt ny medarbeider innenfor IKT. Det har ført til at kapasiteten på området har økt og er svært positivt. Arbeidet med utskifting av dataservere går som planlagt. Årsmelding

38 7.2 Økonomi REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS GJENSTÅENDE PROSENT STABSLEDELSE INKL FAGKOORD , % , STABSAVDELING , % , INNKJØP , % 3 180, FLYKTNINGEADMINISTRASJON , % 7 777, IKT , % , OVERFORMYNDERIET , % , KANTINE , % , BEDRIFTSHELSETJENESTE , % ,00 TIL SAMMEN , % ,30 REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS PROSENT GJENSTÅENDE 10 DRIFTSINNTEKTER , % ,17 10 DRIFTSUTGIFTER , % ,87 10 FINANSINNTEKTER 0 0% 10 FINANSUTGIFTER ,00 0 0% ,00 TIL SAMMEN , % ,30 Det ble et mindreforbruk i Staben som følge av at flere stillinger har stått ledig og at vi er gjennom den perioden hvor vi har betalt full pris til to leverandører av økonomi- lønn og personalsystemer. I tillegg er en del av effekten av bytte av disse systemene fra EDB ASA til Visma Unique betydelig lavere pris. Det ble gjort to ansettelser på personal i, en vakant stilling og en prosjektstilling i sykefraværsprosjektet. 7.3 Personalet Bemanningen var pr som følger i årsverk: Arbeidssted Stabsledelse med fagkoordinator Stab (inkl. servicetorg, økonomi og personal) 21,9 19,9 18,9 17,1 17,1 Innkjøp Sysselsettingstiltak Flyktningeadminstrasjon IKT Kantine SUM 32,9 30,9 29,9 26,1 27,1 Årsmelding

39 7.4 Behov for endringer og omstillinger Staben vil i løpet av 2009 omorganiseres og bli stilt overfor store endringer. Videreføringen av elektroniske systemer og utviklingen av disse vil påvirke denne utviklingen og føre til bedre tjenester innenfor området. 7.5 Innkjøp E-handel er innført i ordinær drift fra E-handel er en del av felles økonomisystem (FØS) for kommunene i Gjøvikregionen. Det har vært en framdriftsplan for når de forskjellige enheter skal ta systemet i bruk, og de fleste enheter bruker nå systemet. Systemet krever mye oppfølging og det må brukes ytterligere ressurser for innføring på flere avtaleområder. Inngåelse av avtaler der innkjøpstjenesten har vært involvert: AVTALER INNGÅTT I Omfatter Matvarer - Kjøttprodukter Rammeavtale Gjøvikregionen og Hadelandskommunene. Renholdsmateriell cateringprodukter, Rammeavtale Gjøvikregionen renholdskjemikalier, papir, plast Tørkeprodukter og lyskilder Rammeavtale Gjøvikregionen Kopimaskiner Rammeavtale Oppland fylke med opsjon til Søndre Land Kommune Ressursstyringssystem i Helse - omsorg Rammeavtale Østre Toten, Vestre Toten og Søndre Land kommuner Bredbånd til husstander Rammeavtale Etnedal, Nordre Land og Søndre Land kommuner Levering av Biovarme til boligfelt Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune 2 biler til hjemmevaktmestere Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Elektroniske skjemaer Rammeavtale Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land kommuner Anskaffelse av kjøretøy (ATV) til Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Fluberg friluftsbarnehage Vintervedlikehold av kommunale veger Enkeltkontrakter Søndre Land Kommune Årsmelding

40 8 Plan, miljø og næring (PMN) 8.1 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet TILTAK KOSTNAD TIDS- PUNKT GIS Geografisk Informasjons System, Utsatt oppstart fra 2007, interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen i tre år Ajourføring av vedtatte arealplaner ved skanning/ Utsatt fra tidligere digitalisering/justering handlingsprogrammer Egeninnsats Etablering av DMK (dig. markslagskart) og gårdskart Eksisterende drift, Ny Matrikkel kommunen blir matrikkelfører Eksisterende drift Revisjon av kommuneplanens arealdel: Retting av feil, oppdatering til dagens situasjon, gjennomgang av planbestemmelsene. Utsatt fra tidligere handlingsprogrammer, Oppgradering av informasjon på web Eksisterende drift Reguleringsplan for Fagerlund- Kråkvika Eksisterende drift + bistand HOVEDFOKUS : Geovekst/GIS: Ny, elektronisk kartløsning med GIS-funksjoner er på plass som planlagt. Nye flybilder (våren 2007) for deler av kommunen og ikke minst hele Veståsen, ble lagt ut i. Dermed er hele kommunen (for første gang) presentert med med flybilder på nettet. Gjennom hele året har det pågått arbeid med å legge på plass data og tilpasse innsynsløsningen i dette regionsamarbeidet. Dette prosjektet krever svært mye av tjenesten. Ajourføring av vedtatte arealplaner ved scanning/digitalisering/justering: Kommunene er pålagt å presentere arealplaner på web og i Norge digitalt. En student fra NTNU var engasjert til å gå gjennom alle gjeldende planer og digitalisere omriss av gamle planer som sommerjobb. Vi er svært fornøyd med at vi har fått tatt et godt skritt videre på en hardt tiltrengt opprydding - som skal resultere i spart tid for saksbehandlerne og i god presentasjon på web og i digitale planarkiv. Dette er et omfattende arbeid som vi har fulgt opp utover høsten, og som vi skal jobbe videre med i sammen med Statens kartverk og nabokommunene. Gårdskart: Søndre Land kommune hadde plass i køen som tilsa at vi skulle kunne starte med dette prosjektet rett etter sommeren 08. Dette ble endret til 2010, men vi skal få starte i Det vil bli nødvendig med innleid hjelp. Vi ser på muligheter for et samarbeid med Nordre Land, og regner med oppstart i løpet av april Ny matrikkel: Kommunen ble matrikkelførende i 1.tertial. Tilpasninger, læring og oppfølging har krevd innsats og mye tid gjennom hele året, men spesielt i første tertial. At kommunen er blitt matrikkelførende innebærer vesentlige endringer i arbeidsrutiner og krav til kommunens arbeid og ansvar. Revisjon av kommuneplanens arealdel: Dette endret seg fra å være en minimert revisjon (jfr vedtatt handlingsprogram 08-11) til å bli oppstart av rullering av planen. Det ble ikke arbeidet med dette i første tertial. I løpet av sommeren ble det arbeidet med utforming av planprogram Årsmelding

41 som er behandlet i Formannskapet (= kommunens faste utvalg for plansaker). Utover høsten har det ikke vært framdrift. Oppgradering av informasjon på web: Dette er det jobbet en del med i PMN, men erfaring gjennom 2007 og viser at det er svært vanskelig å få prioritert dette i tillegg til ordinær drift. I løpet av året er byggesaksinformasjon publisert og det er tilgjengeliggjort en rekke standard søknadsskjema for publikum. Verktøy: I 1.tertial tok PMN i bruk en byggesaks-modul i E-sak. I 2.tertial tok vi i bruk en tilsvarende modul for delingssaker. Modulen strukturerer saksgangen fra vi mottar søknad om deling, via våre tre saksbehandlere, fram til utført kart- og delingsforretning. Ved siden av opplæring i de to nye modulene har vi hatt ett dagskurs i bruk av E-sak generelt. Nytt landmålingsutstyr har spart tid i felt denne sesongen, men det krevde også opplæring og innarbeiding av nye rutiner. PMN har ellers vært pilot for nytt system med digitale reiseregninger høsten. JORD- OG HUSDYRBRUK med mer: Kommentar: Søknader om prod.tillegg Sunket fra 164 i % elektronisk søknad (17% i 07). Avlingsskade Antall ammekyr Antallet har økt fra 153 i 2000 Ant.vinterfora Antallet har sunket fra 3072 i 2002 søyer Søknader SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket * Tilskudd gitt med ,- i 2007 Tilskudd gitt med ,- i BU-søknader Bygdeutviklings-midler Landbruksposten Infoskriv til utøvere i landbruket Rådgivende utvalg Landbruk møter, tj.omr. er sekretariat Lokal landbruksvikar for Søndre Land kommune er kommet på plass i ca 50 % stilling og administreres gjennom Gjøvik avløserlag BA. Synkende antall husdyrbruk i drift fører til utfordringer når det gjelder gjerding. Stiftelse av Landåsbygda beitelag, registrering av utmarksgjerder til fare og gjerdebefaringer har vært tema i. Tiltak for redusert konflikt beitedyr/rovvilt med ekstraordinært tilsyn og tidlig sanking av sau har også stått på dagsorden. Det har vært positivt påtrykk på SMIL- og BU-søknader i og dette prioriteres. Det er gjennomført ekstrakartlegging av biologisk verdifull kulturmark på 15 bruk. Ellers nevnes: Arbeid med nye fisketrapp i Lomsdalselva, utredninger og saksbehandling vedr. kommunal skog og kommunale eiendommer. Endel oppgaver legges tilside, som for eksempel: Initiere og følge opp prosjekter knyttet til landbruksfaglige utfordringer som er spesielle for Søndre Land i samarbeid med næringen. Samarbeidsarena for næringssaker i Søndre Land kommune ligger nede. Floghavreoppfølging. Tilsyn med forurensingsfare fra gjødselkjellere (ikke gjennomført på mange år). Følge opp arealer som har driveplikt, men ikke blir drevet (ikke gjennomført på mange år). Årsmelding

42 Laget beitebruks- og beredskapsplan for kommunen (påbegynt i 2006). Offensiv aktivitet i Kommunale skoger: Få til gode prosjekter med utgangspunkt i skogen som ressurs. SKOGBRUK: Kommentar: Jordlov, Skoglov Antall politisk behandlete saker og Konsesjonslov etter de tre lovene Egenerklæring konsesjonsfrihet Antall konsesjonsfrie eiendommer på 2 daa eller større som skifter eier Tømmeravvirkning, i antall m : Høyeste avvirkning siden 1951 : Noe redusert avvirkning Markberedning, daa Mål om å bidra til økning.* Antall planter, Brann i Planteskolen i antall stk Mål om å bidra til økning Ungskogpleie, daa Mål: 08 bidra til økning og bidra til å opprettholde aktiviteten Veginvestering, Mål: 08 bidra til økning og kr bidra til å opprettholde aktiviteten Skogfond, antall Registrering og utbetaling saker (* markberedning i stor grad annet hvert år av praktisk-økonomiske årsaker.) Det kommunale skogoppsynet arbeider hovedsaklig med lovpålagte forvaltningsoppgaver knyttet til nasjonalt lovverk og forvaltning av økonomiske virkemidler i skogbruket gjennom skogfondsordningen og statlige tilskuddsmidler. Ressurssituasjonen i tjenesteområdet medfører at planleggings- og veiledningsoppgaver knyttet til langsiktig næringsutvikling i skogbruket er prioritert, jf tidligere rapportering. Hovedutfordringer i skogbruket i Søndre Land er knyttet til opprusting av eldre veier, investeringer i ungskogpleie - og treslagsvalg i foryngelsen, der det fortsatt er slik at en for høy elgstamme i forhold til beitegrunnlaget begrenser primærskogbruket i å utnytte skogsmarkas produksjonsevne i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. (Gjennom mange år er det blitt plantet gran på furumark.) Tømmeravvirkning for salg i var m 3 til en brutto verdi av kr ,-. Avvirkningsnivået er fortsatt høyt i et historisk perspektiv, men noe lavere sammenlignet med de seineste åra. I annet halvår var det tegn til reduserte avsetningsmuligheter, samtidig som tømmerprisene falt. Utover i 2009 er det tydelig at finanskrisen rammer skogbruket hardt. Det innebærer redusert avvirkningsaktivitet og lavere bruttoinntekter i skogbruket, lavere investeringsnivå i primær- og sekundærskogbruket, og store utfordringer for skogsentreprenører og foredlingsindustri. Offentlige tiltakspakker til byggevirksomhet og bioenergi, eventuelt også til primærskogbruket, vil kunne redusere skadevirkningene noe. Årsmelding

43 Ungskogpleien økte betydelig også i. Det er svært positivt og viser at skogeierne reagerer på økte tømmerpriser (i første halvår) og fordelaktiv skogfondsordning, med fortsatt aktivitetsøkning på investeringssiden. Investeringene i planting er derimot for lave i forhold til det høye avvirkningsnivået de siste årene. At ikke aktiviteten i fjor ble høyere, skyldes også delvis brannen på Biri Planteskole og at mange har utført markberedning i med tanke på planting i I lys av den vanskelige og usikre økonomiske situasjonen vil det trolig være hensiktsmessig å prioritere og fokusere på foryngelsesplikten som et grunnleggende investeringstiltak i et bærekraftig skogbruk og redusere ambisjonsnivået noe i forhold til økt satsing på ungskogpleie og veibygging. HJORTEVILT: Elg, antall tildelt/ fellingsprosent Avgang utenom jakt. elg/rådyr/herav påkjørt elg Viltkomité, antall saker Kommentar: 198/ 231/ 264/ 279/ Tidkrevende forvaltning 74% 81% 78% 84% 5/24/1 13/16/8 8/14/3 19/13/11 Tall fra Jaktåret ( ) hhv 2004/05, 2005/06, 2006/07, 2007/ Tj.omr. er sekretariat Viltkomiteen har hatt 3 møter i. Etter en periode med nedbygging og stabilisering av elgstammen ser denne nå ut til å være i vekst igjen spesielt i nordøstre deler av kommunen der økningen er særskilt stor. Økningen materialiserer seg i form av økt beitepress på skog og vegetasjon og økning i trafikkpåkjørsler vinterstid. Dette er ikke i tråd med vedtatte overordnede målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune, men kommunen har ikke operative og effektive virkemidler for å sikre måloppfyllelse. Det ble i utarbeidet forslag til retningslinjer for felling av hjortevilt som gjør skade. Retningslinjene skal utarbeides i En student med sommerjobb digitaliserte alle jaktsoner og vald slik at vi i det videre kan knytte hjortevildata til figurer i et digitalt kart. I 2009 skal kommunens overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen revideres og grunneierlagene skal fornye sine bestandsplaner for elg. Det er innskjerpet fra Direktoratet for naturforvaltning overfor kommunene at rapportering av felte rådyr skal utføres. Årsmelding

44 AREALPLANSAKER: Det har vært arbeidet med endringer og mindre vesentlige endringer av en del eksisterende planer i tillegg til ny reguleringsplan for rv 34 Grime Vesleelva og for Fall kraftverk. Generelt er planverket i kommunen, med unntak av en del reguleringsplaner for fritidsboliger, relativt gammelt. Arealplanarbeidet i kommunen lider under manglende prioritering. Framdrift, servicenivå og måloppnåelse på dette arbeidsområdet er ikke god. Det har gått med svært mye tid gjennom året til å følge opp saker som i stor grad synes å skyldes manglende planfokus over lengre tid. BYGGESAKER, KART- OG OPPMÅLING: Kommentar Byggesaker i alt Inkl. alle byggesaker, delingssaker, utslipp Deling av eiendom Hvorav 7 er disp. fra plan Utslipps-tillatelser 16 enkeltsaker, men behandlet 4 avløpsplaner for hyttefelt Nye boliger Hvorav 1 i regulerte felt Nye fritidsboliger Hvorav 17 i regulerte felt Målebrev Økt fra 45 i 2002 Kartforretninger Økt fra 56 i 2002 har vært et hektisk år med høyt antall saker innenfor både byggesak og kart/oppmåling. Teknisk drift (tidligere byggesaksbehandler) har tatt det meste av meldingssakene i år. Uten den støtten ville det ikke vært mulig å få gjennomført løpende drift uten store forsinkelser. Med unntak av noen svært få tilfeller ble samtlige bygge- og delingssaker i behandlet innen de frister som gjelder. Geovekst/GIS/ny matrikkel/nye verktøy i tillegg til ordinær drift har satt ingeniørene under stort press dette året, og datakommunikasjonen mellom kommunen, Statens kartverk og kartleverandøren har bydd på mer enn én utfordring. KOMMUNALE SKOGER: Finanskrisen virket inn på prisene som kunne taes ut på tømmer i siste halvdel av. Halvparten av kvantumet på 2800 kubikkmeter er avvirket med god pris og halvparten med redusert pris. Avvirkning og annen drift i skogene har ellers vært som normalt og etter planen. Olav Struksnæs AS la inn det beste anbudet på sluttavvirkning vintersesongen 08/09. Land Skogsdrift v/ Kolterud la inn det beste anbudet på tynning vintersesongen 08/09. Brannen i planteskolen reduserte plantetallet noe i år. Økonomisk resultat ble cirka kr ,-. På grunn av strykningsbestemmelsene skal dette ikke overføres til fond. Det er solgt en hyttetomt på Marstein, og en festetomt langs Damvegen. Årsmelding

45 Mindre vesentlig endring i planen for Marstein er gjennomført for å få ønsket plassering på de 2 siste tomtene som er under salg. Det er bygget to pumpehus på tomtefeltene Lomvika og Trevassdammen. Det ble utarbeidet et notat om verdien av Kommunale skoger i forbindelse med vurdering av eventuelt salg. Skogbestyreren deltar i samarbeidet Trevatn Utvikling der det har vært positiv aktivitet. Tall fra Kommunale Skoger i perioden 2001-: UTFØRTE TILTAK Antall nyplanter Juletreplanter (*=supplering) 700 * Såing av furufrø (antall da) Avstandsregulert (antall da) Markberedning (antall da) Vegbygging, tilskudd Utleiedøgn skogshusvær Avvirkning i m3 og véd Andel manuell hogst 45 % 23 % 30 % 35 % 17 % 6 % 5 % 3 % Utleie manuell arbeidskraft 23333, , ,- 3871,- 0, ,- 8.2 Økonomi REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS GJENSTÅENDE PROSENT 1101 LEDELSE OG FELLES , % , MILJØVERN , % , KART OPPMÅLING BYGGSAK , % , PLANLEGGING 9 647, % , LANDBRUK , % , LANDBRUKSVIKAR 1 130,50 0 0% , KOMMUNESKOGEN , % , NÆRINGSUTVIKLING ,00 0 0% , FESTETOMTER , % 6 411, KOMMUNALT VILTFOND ,36 0 0% ,36 TIL SAMMEN , % ,31 REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS PROSENT GJENSTÅENDE 11 DRIFTSINNTEKTER , % ,02 11 DRIFTSUTGIFTER , % ,02 11 FINANSINNTEKTER , % ,00 11 FINANSUTGIFTER , % ,31 TIL SAMMEN , % ,31 Årsmelding

46 Inntekten fra kart, oppmåling, byggsak er omtrent som budsjettert ( ,- i forhold til budsjett) pga svært høy aktivitet også i. I år har vi vært avhengig av hjelp fra Teknisk drift for å klare å behandle alle sakene innen gitte tidsfrister. Dersom sakene ikke behandles innen gitt frist, mister kommunen sin rett til å kreve behandlingsgebyr. Utgiftene innen de samme felt har vært vesentlig større enn budsjettert. Dette skyldes spesielt vår andel av kostnaden med regionsamarbeidet GIS (som var kjent, planlagt og omforent men ikke tydeliggjort med beløp i budsjettdokumentet). Driftsresultatet for Kommunale skoger er som budsjettert med et årsresultat på ca ,- (+ ca ,- i forhold til budsjett). 8.3 Personalet Kommentar: Antall ansatte 8 7 6,5 5,5 5,5 + kontorstøtte fra Stab Personalet i tj.området har foruten Ove Hagenborg (50% i Kommunale skoger) bestått av: Anette C. Sand (80%), Einar Struksnæs (90% i 1. halvår), Bente Myhre Borgan (100%), Svein Andreassen (100%), Tore Stenseng (90% fra aug.). Kontorstøtten fra stab utgjør ca. 0,35 0,4 årsverk. 8.4 Behov for endringer og omstilling Det må fortsatt være sterkt fokus på gjennomgang av oppgaver og rutiner for å lete etter effektiviseringspotensialet. Det vil av samme grunn bli fortsatt fokus på etablering/oppdatering av nødvendige arbeidsverktøy og grunnlagsdata (ny matrikkel med GAB og DEK, geovekst-prosjektet, GIS, gårdskart, skogdata, miljødata, kommunens web, intranett, saksbehandlingsprogram, FØS, samarbeid med Servicetorget og andre deler av Stab osv). Enheten er svært sårbar idet den består av få personer (5 + kontorstøtte) med begrenset faglig overlapping. Det er nødvendig med streng prioritering blant tjenesteområdets oppgaver (= det er en del ting vi ikke gjør). Det er spesielt planarbeid som lider. Vi opplever et høyt krav til nøyaktighet i saksbehandlingen generelt som krever kompetanse og relativt mye tid. Det ryddes rom for faglig oppdatering/opplæring av ansatte med det mål for øye at tjenesteområdet skal besitte den nødvendige kompetanse for å ivareta daglig drift. Det er nødvendig med en høyere prioritering av arealplanarbeid. Tjenesteområdet ser seg ikke i stand til å levere uten at planarbeid og plansaksbehandling tilføres ressurser. Det vises til årsmelding 2005, 2006 og 2007 vedrørende kapasiteten i PMN. Saksbehandlernettverket (byggesak) har i løpet av året diskutert opprettelse av et gebyrfinansiert, interkommunalt tilsynskontor der eventuelt Gjøvik også er med. Ny plan- og bygningslov vil medføre krav om ytterligere tilsyn. Interkommunalt samarbeid om vannforvaltning (Randsfjorden med nedslagsfelt) i henhold til EUs vanndirektiv er påbegynt i og vil medføre store arbeidsoppgaver for Teknisk drift og PMN i årene framover. Årsmelding

47 9 Grunnskole 9.1 Måloppnåelse i forhold til Handlingsprogrammet Skolens mål er nedfelt i opplæringsloven og i læreplanen, L97. Fra er planen slik den fremkommer i Kunnskapsløftet gjeldende på alle trinn i grunnskolen. Grunnskolen skal gi et undervisningstilbud til alle og skal ta hensyn til den enkeltes evner, anlegg og forutsetninger. Skolen skal ha et godt samarbeid med foreldre og nærmiljø som bidrar til en skole i utvikling. Skolen skal drive holdningsskapende arbeid med front mot mobbing, vold og ekstreme miljøer. Vi vil ha en skole med høy kvalitet og kompetanse som styrker den enkelte elevs kunnskaper, selvtillit og psykiske- og fysiske helse. Hovedutfordringer Tjenesteområdeleder vil peke på følgende hovedutfordringer i perioden: Tilpasse undervisningen for den enkelte med større gruppestørrelser Fra aktivitet til læring Være med å sikre barn med spesielle behov et helhetlig tilbud Handlingsprogrammet bærer preg av kravet Stortinget setter til den norske skole slik det kommer fram i Stortingsmelding 31 (2007-) meldingen, men også lokale mål. Hovedmål Mål Tiltak Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig Å kunne regne Å beherske digitalt verktøy Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06 (Kunnskapsløftet), konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes egne forutsetninger. Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06, konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes egne forutsetninger. Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06, konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes egne forutsetninger. Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06, konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes egne forutsetninger. Systematisk utvikling av leseferdigheten Systematisk oppfølging av obligatoriske kartleggingsprøver Kompetanseheving av lærerne Systematisk utvikling av skriftlig og muntlig ferdighet Systematisk oppfølging av obligatoriske kartleggingsprøver Kompetanseheving av lærerne Systematisk utvikling av regneferdighet Systematisk oppfølging av obligatoriske kartleggingsprøver Kompetanseheving av lærerne Utarbeide plan for faget særlig med vekt på de som har matematikkvansker Nasjonale føringer Utbedre infrastrukturen med bl.a. sikker nettilgang Sikre nok og riktig maskinvare. Utvide bruken av læringsplattformen it s learning Sosialt kompetanse Elevene skal oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner, oppleve å bli likt og ønsket som venn og oppleve trivsel og utvikling Konkretisere tiltak ut fra hver skoles valg av metodiske tilnærminger Gjennomføre ART som prøveprosjekt på Søndre Land ungdomsskole Årsmelding

48 Hovedmål Mål Tiltak Fysisk aktivitet Alle elever skal være fysisk aktive minst 30 minutter hver dag uten om gym.timene Tilpasse opplæringen i en inkluderende skole skolen som en lærende organisasjon Elevrollen Elevene skal være aktive i planlegging, gjennomføring og evaluering av egen læring. Elevens læringsmiljø og lærerrollen Fokus på fag og faglige resultater Skolevurdering Samarbeid mellom hjem og skole Gode oppvekstvilkår for barn og unge God og tydelig klasseromledelse. Resultater fra elevundersøkelsen over landsgjennomsnittet Resultater av nasjonale prøver i regning, lesing, skriving og engelsk skal ligge på landsgjennomsnittet. Alle skoler skal kunne vurdere sentrale sider ved sin virksomhet og iverksette tiltak etter grundig refleksjon. Ha felles rutiner for samtaletimer og foreldremøte. Utvikle gode kommunikasjons- og informasjonssystemer mellom hjem/skole. Samlet innsats for barn og unges oppvekstvilkår i kommunen. Alle skoler legger til rette for og utarbeider plan og rutiner for fysisk aktivitet FYSAK Systematisk bruk av elevsamtalen Arbeidsmåter som legger til rette for elevdeltaking Øve elevene til deltakelse i demokratiske prosesser Videreutvikle elevdeltakelse i plangruppe og skolemiljøutvalg ved SLUS. Fokus på klasseledelse Utnytte kompetansen til de lærerne som lykkes i klasserommet. Realisere Plan for mobbing som skal være konkretisert på alle skoler Trekke elever og foreldre aktivt inn i samarbeidet vedr. alternativ opplæring Systematisk arbeid med lesing, skriving og regning på den enkelte skole. Skolen må styrke elevenes læringsutbytte uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn. Det må tas i bruk alternative læringsarenaer og læringsmetoder. Videreutvikle samarbeidet med Grønn omsorg, Sølve, lokalt næringsliv, de videregående skolene Ta i bruk kommunalt verktøy for vurdering Utvikle årshjul for vurdering av skolene i kommunen Videreutvikle og bruk av allerede utviklet verktøy for samtaletimer for foreldremøte. Utvikle retningslinjer for godt samarbeid mellom skole og FAU Utarbeide en plan for barn og unges oppvekstvilkår i kommunen sammen med andre aktuelle tjenesteområder og politisk arena. Årsmelding

49 Resultater Det er dokumentert at norsk skole har relativt svake læringsresultater i basisfagene, og at effekten av sosiale og kulturelle forskjeller på læringsresultatene er større enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Kunnskapsløftet varsler en mer læringsorientert skole og det er tatt i bruk ulike målingsinstrumenter for kontinuerlig måling av resultatkvaliteten. Resultatkvaliteten betegner elevenes helhetlige læringsutbytte og er dermed overordnet andre kvalitetsvariabler som struktur- og prosesskvalitet. Kommunene i SØVN-regionen (Søndre Land, Østre Toten, Vestre Toten og Nordre Land) jobber sammen i et prosjekt som har som målsetting: 1) å øke elevenes læringsutbytte. 2) å øke læringstrykket ved bruk av team/trinn. Prosjektet går over 3 år og er beregnet avsluttet i utgangen av Aktuelle målingsinstrumenter er: Nasjonale prøver, avgangsprøven, årlige prøver i lesing og matematikk på 2.trinn, elevundersøkelse, brukerundersøkelse, forelderundersøkelse og andre lokale prøver og tester. Karakterer standpunkt og eksamen på 10.trinn. Karakter 10.trinn 2005/2006 SLK SLK 2007 Oppland Nasjonalt Norsk hovedmål 3,3 3,8 3,8 standpunkt Norsk hovedmål eksamen 3,0 (3,93) 3,4 3,4 Norsk sidemål standpunkt 3,3 3,6 3,6 Norsk sidemål eksamen 3,0 (3,0) 3,2 3,3 Matematikk standpunkt 3,1 3,4 3,5 Matematikk eksamen 3,4 (3,04) 3,1 3,2 Engelsk standpunkt 3,4 3,8 3,8 Engelsk eksamen 3,9 (3,25) 3,8 3,7 Karakterene stemmer bra med standpunkt med unntak av norsk. I dette faget ble norsk hovedmål og norsk sidemål slått sammen. Dette førte til at karakteren ble lavere over hele landet. Sidemålsdelen så ut til å trekke ned. For øvrig var engelskkarakterene litt i overkant av forventet med blant annet tre seksere. Eksamen muntlig : 1. Samfunnsfag (9 elever) : Snitt 5,00 2. Engelsk (12 elever) : Snitt 4,44 3. Norsk ( 18 elever) : Snitt 4,17 4. Matematikk (18 elever : Snitt 4,06 5. KRL (8 elever) : Snitt 3,68 6. Na/Mi (9 elever) : Snitt 3,55 Skolen vurderer resultatene som positive. Resultatene i fagene engelsk, matematikk og samfunnsfag var i overkant av det som var forventet. For øvrig var det samsvar med forventede resultater. Årsmelding

50 Indikator og nøkkeltall Søndre Land ungdomsskole Oppland fylke Nasjonalt Grunnskolepoeng 2007/,snitt 36,7 39,2 39,7 Både standpunktkarakterer og eksamensresultatene inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutning av grunnskoleopplæringen. Nasjonale prøver Nasjonale prøver ble gjeninnført i grunnskolen høsten Det gjennomføres sentrale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. Lesing, engelsk og regning høsten 5.trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene høsten slik de kommer fram i tabellen over, trenger forklaring: Innen for hver fag fordeler elevene seg på forskjellige nivåer. På grunn av personvernet, kan en ikke ta med fordeling av elevene etter prestasjon, men foreldrene blir informert om resultatet gjennom foreldresamtaler. Resultater fra nasjonale prøver for 8.trinn har så lavt antall elever at resultatet ikke kan offentliggjøres pga. personvernet. Felles På bakgrunn av resultatet fra de nasjonale prøvene, lages det en profil av den enkelte elev. Denne brukes i samtale mellom skole og foreldre. Årsmelding

51 Elevundersøkelse Elevundersøkelse er et annen redskap som benyttet i kvalitetsarbeidet. Den er obligatorisk på 7. og 10.trinn og gir opplysninger på hvordan læringsmiljøet er på skolen. Nedenfor er det en tabell som viser oversikt for alle skolene samlet: 7.trinn 2007/ Dette er et målesystem hvor 5 er høyeste skåring. Det er noen forskjeller på 7. og 10.trinn. elevdemokrati, motivasjonen er høyere på 7.trinn. Det er også de som føler seg mobbet. 10.trinn 2007/ Undersøkelsen er tilnærmet lik for Søndre Land, Oppland fylket og Nasjonalt på 7. trinn På områder som elevdemokrati, fysiske læringsmiljø, medbestemmelse og mobbing gjør 10.trinn i Søndre Land det langt bedre enn fylket og landet. En legger også merke til at det er langt mindre mobbing på ungdomsskolen i Søndre Land enn ellers. Årsmelding

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSMELDING 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE

ÅRSMELDING 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE RÅDMANNEN APRIL 2008 ÅRSMELDING FOR SØNDRE LAND KOMMUNE RÅDMANNEN APRIL 2008 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E 1 ÅRET - FORORD... 4 2 BEFOLKNING OG SYSSELSETTING... 6 3 ORGANISERING OG ANSATTE... 7

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

REGNSKAP 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE

REGNSKAP 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE Årsregnskap 2007 for Søndre Land kommune 2 Søndre Land kommune REGNSKAP 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE RÅDMANNEN APRIL 2008 Årsregnskap 2007 for Søndre Land kommune 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT...3 2

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Søndre Land kommune RÅDMANNEN APRIL 2010

Søndre Land kommune RÅDMANNEN APRIL 2010 Søndre Land kommune RÅDMANNEN APRIL 2010 Innholdsfortegnelse 1 ÅRET 2009 FORORD... 4 2 BEFOLKNING OG SYSSELSETTING... 6 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 6 2.2 ARBEIDSLEDIGHET... 7 3 ORGANISERING OG ANSATTE...

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Politisk organisering

Politisk organisering Politisk organisering Kommunestyre Kontrollutvalg Klagenemnd Komité 1 Barnehager, Grunnskole Barn og Familie Kultur Komité 3 Plan, miljø og næring Bygg og Eiendom Teknisk drift Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold 2. Tertial 2013 Formannskap 10 okt 2013 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter pr.31/08-2013 Felles inntekter og utgifter Regnskap pr. 31.

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer