Søndre Land kommune RÅDMANNEN APRIL 2010

Transkript

1 Søndre Land kommune RÅDMANNEN APRIL 2010

2 Innholdsfortegnelse 1 ÅRET 2009 FORORD BEFOLKNING OG SYSSELSETTING BEFOLKNINGSUTVIKLING ARBEIDSLEDIGHET ORGANISERING OG ANSATTE ADMINISTRATIV ORGANISERING ANTALL ANSATTE OG UTFØRTE ÅRSVERK KOMMUNENS FINANSIELLE STILLING OG UTVIKLING FINANSFORVALTNING SKATTEINNGANG FOND OG AVSETNINGER LIKVIDITET ØKONOMISK RESULTAT DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP RAPPORT NÆRINGSFOND OG KRAFTFOND NÆRINGSFONDET KRAFTFONDET SØNDRE LAND KOMMUNES ØKONOMISKE ENGASJEMENT I NÆRINGSUTVIKLING STAB MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER PLAN, MILJØ OG NÆRING (PMN) MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING GRUNNSKOLE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET

3 9.4 BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING HELSE OG OMSORG MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER BYGG OG EIENDOM MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER KULTUR MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER TEKNISK DRIFT MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER BARNEHAGE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER BARN OG FAMILIE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING NAV, SOSIALTJENESTEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET

4 16.4 BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER FELLES ØKONOMI ADMINISTRATIV LEDELSE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLINGER ÅRSMELDING FRA KOMMUNELEGEN LOKALSAMFUNNSPROSJEKTET I SØNDRE LAND KOMMUNE POLITISK LEDELSE ØKONOMI PERSONAL POLITISK ORGANISERING

5 1 ÅRET 2009 FORORD Årsmeldingen er det viktigste dokumentet i kommunens rapporteringssystem om: Måloppnåelse i handlingsprogrammet Regnskapsresultat Ressursbruk (KOSTRA) Endringssignaler Årsmeldingen er et omfangsrikt dokument som inneholder mye informasjon det er viktig å gi kommunestyret, innbyggerne og andre innsikt i. Dokumentet må brukes aktivt for å stille spørsmål om korrigeringsbehov til vedtatte planer og kommunale oppgaver. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært og er svært anstrengt. Etter flere år med nedskjæringer ble rammebetingelsene for 2006 betydelig bedre, og prioriterte områder som skole og helse og omsorg ble tilført økte midler ble vanskeligere, både som følge av strammere rammer, et lønnsoppgjør som ble dyrere enn forutsatt og kommunalt vedtatte utgiftsøkninger. For 2008 ble det også en innstramming fordi rammene ikke ga full kompensasjon for økte utgifter. I tillegg ble det en svikt i kommunens finansavkastninger, som bl.a. førte til at hele bufferfondet ble tømt. For 2009 ble rammevilkårene noe bedret som følge av innføring av nytt inntektssystem og krisetiltak for å motvirke finanskrisen. Regnskapet samlet viser et nullresultatet, men dette er som følge av regnskapsreglene med den konsekvens at avsetninger både til bufferkapital og inflasjonsjustering og investeringsregnskapet er strøket. I realiteten er det et overforbruk på 7,6 mill. kr i forhold til budsjett. Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget har beregnet at resultatet bør ligge på om lag 3 %, men fylkesmannen anbefaler at det bør ligge i intervallet 3 5 % for å sikre tilfredsstillende handlefrihet. For 2009 er resultatet for Søndre Land kommune 0,1%, mens det for 2008 var helt nede på 6 %. I 2007 var på + 1,1 % og i ,6 %. For 2008 var sykefraværet 9,2 % og tilbake på normalnivået for kommunen etter å ha vært oppe på 10,4 % i For 2009 har sykefraværet igjen steget til 9,6 %, men ligger fremdeles på det samme nivået som Søndre Land kommune har ligget på siste 10-års periode. Den største utfordringen for Søndre Land kommune er å redusere aktivitetsnivået slik at det blir tilpasset inntektene. Dernest er befolkningsutviklingen en stor utfordring selv om den i 2009 var ganske stabil og har snudd til en liten oppgang på 14 personer for første gang på mange år. I 2008 var det en nedgang på 56 personer og i 2007 på 79 personer. Selv om situasjonen i 2009 var positiv, er kommunen inne i en svært uheldig utviklingstrend. Det mest alvorlige med dette er en skjevhet i alderssammensetningen som ikke vil føre til noen endring på mange år med mindre innflyttingen av folk i produktiv alder skyter fart. Søndre Land kommune sliter med ressurser for å drive utviklingsarbeid som kan møte de utfordringene kommunen står overfor. Dette gjelder både oppgaver kommunen selv må ta tak i og det gjelder aktiv deltakelse i interkommunale og regionale samarbeidsprosjekter. Det må gjøres noe med dette forholdet dersom en skal være forberedt på å møte endringer i samfunnsutviklingen framover. 4

6 Søndre Land kommune har i løpet av 2009 begynt innføring av et nytt helhetlig styringssystem som skal sette økt fokus på kvalitet og kvalitetsutvikling i den kommunale tjenesteproduksjon. Det er i 2010 satt i gang tre delprosjekter: Utvikling av et helhetlig styringssystem Lederutvikling Lokaldemokrati og politikerrollen Den felles overordnete målsettingen for de tre delprosjektene å: Øke bevisstheten om kvalitet og brukeropplevde resultater i kommunal tjenesteproduksjon Utvikle Søndre Land kommune til en lærende organisasjon Utvikle lokaldemokratiet Rådmannen vil til slutt peke på at en i kommende økonomiplaner må ta kraftfulle grep for å få en reell balanse for hele planperioden, og ikke minst budsjettere med et såpass stort overskudd at det skapes handlingsrom i det politiske arbeidet. Nils Hesthagen rådmann 5

7 2 BEFOLKNING OG SYSSELSETTING 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Trenden de siste årene med en jevn befolkningsnedgang ble snudd til en liten oppgang i Figur 1: Antall innbyggere i Søndre Land kommune ved utgangen av året Kilde: SSB Befolkningsutviklingen er et resultat av antall fødte, døde og inn/- og utflyttinger. Utviklingen fra 2002 til og med 2009 fremgår av følgende tabell Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Tabell 1: Befolkningsutviklingen i Søndre Land etter årsak. Kilde: SSB ref. tabell og 03026: 2009 var det første året siden 2002 med positiv folketilvekst. 32 flere personer flyttet i 2009 til Søndre Land enn de som flyttet ut. Fødselstallet var også høyere enn det har vært de siste årene. 6

8 2.2 ARBEIDSLEDIGHET Registrert helt arbeidsledige ved utgangen av desember. (tall i prosent) Søndre Land 1,6 % 3,7 % Gjøvik - regionen 2,0 % 2,7 % Oppland 1,9 % 2,3 % Hele landet 2,0 % 2,7 % Tabell 3: Registrert ledige ved utgangen av måneden, begge kjønn (prosent). Kilde SSB ref. tabell I de senere årene har arbeidsledighet i Søndre Land vært lav, og ligget under gjennomsnittet for Oppland og landet som helhet. Denne situasjonen endret seg i Arbeidsledighet blant befolkningen i Søndre Land steg fra 1,6% ved utgangen av 2008 til 3,7% ved utgangen av Tendensen er den samme i andre kommuner og i landet som helhet, men økningen har vært ekstra sterk i Søndre Land. 7

9 3 ORGANISERING OG ANSATTE 3.1 ADMINISTRATIV ORGANISERING Den administrative strukturen med navn på ledere pr fremgår av følgende figur. Rådmann Nils Hesthagen Kommunalsjef Odd Syversen Kommunalsjef Odd Arnvid Bollingmo Stab Ny organisering fra 2009 Kommunelege 1 Jens Mørch Teknisk drift Teknisk sjef Øystein Somby-Solaas Barnehage Barnehagesjef Inger Torunn Holmgren Barn og familie Stine Seljelid Bjone Bygg og eiendom Bygg og eiendomssjef Morten Normann Kultur Kultursjef Aud Sigrid Holst Grunnskole Grunnskolesjef Fred Sørensen Plan, miljø, og næring Plan, miljø og næringssjef Tore Stenseng Helse og omsorg Helse og omsorgssjef Åse Flatland Sosial Nav-leder Walter Draget 3.2 ANTALL ANSATTE OG UTFØRTE ÅRSVERK Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 81 % 81 % 81 % Antall menn % andel menn 19 % 19 % 19 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 66 % 62 % 55 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 34 % 38 % 45 % Med ledende stilling menes: rådmann, kommunalsjef, tjenesteområdeleder og avdelingsleder. Inndeling etter ulike ledernivå : HTA KAP LEDERNIVÅ ANTALL PROSENTANDEL Kap Rådmannens ledergruppe 3 menn 100 % menn Kap Tjenesteområdeledere 9 totalt 5 menn 4 kvinner 55,55 % menn 45,45 % kvinner Kap.4 og kap.5 Avd. ledere 40 totalt 8

10 Arbeidsledere Fagledere (med personalansvar) 12 menn 28 kvinner 30 % menn 70 % kvinner Fordeling heltid/deltid Tekst Antall fulltidsstillinger Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89% 89% 78% Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 11% 11% 22% Sykefravær Sykefraværstallene for 2009 er ganske stabile, men med en økning i totalen fra Det også verdt må merke seg at fraværet i 2008 var høyere i alle kvartal med unntak av 4.de kvartal, der tallene er høyere i Det egenmeldte fraværet for 2009 er 1,1 %. Dette ligger inne i det totale tallet (9,6 %). Fravær ved barns og barnepassers sykdom kommer i tillegg til denne statistikken, og utgjør for 2009: 0,3 %. Uttaket fordeler seg mellom kvinner og menn. Foreldrepermisjonene fordeler seg med deler på både mor og far. Utviklingen i sykefravær er som følger: Tjenesteområder: Adm. Ledelse 18,0 26,5 2,2% 0,5% 2,2% 0,5% Stab 6,2 9,2 6,6% 4,7% 6,6% 4,7% Undervisning 8,2 5,3 6,3% 7,4% 6,3% 7,4% Barnehager 12,5 9,8 12,4% 10,7% 12,4% 10,7% Barn og familie 4,5 5,4 8,1% 7,0% 8,1% 7,0% Helse og omsorg 10,5 11,8 11,2% 12,5% 11,2% 12,5% Sosialtjenesten 2,8 1,0 3,6% 5,1% 3,6% 5,1% Kultur 2,2 5,6 3,4% 12,7% 3,4% 12,7% Teknisk drift 4,1 5,2 9,4% 14,4% 9,4% 14,4% Plan miljø næring 8,1 1,8 15,9% 7,6% 15,9% 7,6% Bygg og eiendom 10,1 4,9 6,1% 13,1% 6,1% 13,1% Totalt pr år 9,4 9,0 9,3% 10,4% 9,2% 9,6% TOTALT PER ÅR 9,6 % 9,6 % 9,6 % 9,6 % 9,4% 9,0% 9,3 % 10,4 % 9,2% 9,6% 9

11 Tabell og figur: Utviklingen av sykefraværet går frem av tabellen over og grafen til venstre. Seniorpolitiske tiltak: I Søndre Land kommunen har vi praktisert tiltakene siden I tillegg til utbredt tilrettelegging i og med at vi er en IA-bedrift og har blant annet en stor omsorgssektor med tunge arbeidsoppgaver og mange kvinner. Uttaket av seniortiltakene skjer etter fylte 62 år, og tas ut enten i redusert arbeidstid eller som utbetaling av bonus. Hos oss kan ordningen kombineres med uttak av AFP. Pr har vi 23 medarbeidere inne på seniortiltak: - 19 kvinner totalt; 17 med bonusordning og 2 med redusert arbeidstid. - 4 menn totalt; 2 med bonus og 2 med redusert arbeidstid. 10

12 4 KOMMUNENS FINANSIELLE STILLING OG UTVIKLING 4.1 FINANSFORVALTNING Kommunestyret vedtok i møte 27. juni 2005, sak 31/05, revidert reglement for Søndre Land kommunes finansforvaltning. Av reglementet framgår at rådmannen skal avgi rapport vedrørende finansforvaltningen per 30. april, per 31. august og ved utgangen av året. Rapporteringen skal omfatte: Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. En vil i det etterfølgende rapportere status per 31. desember Generelt Finanskrisen har ført med seg en verdensomspennende resesjon. Verdensøkonomien er inne i sitt verste økonomiske tilbakeslag siden 2. verdenskrig. Utsiktene er ikke lyse selv om alle tiltakene for å motvirke effektene av finanskrisen på realøkonomien har stabilisert finansmarkedene. Aktiviteten i verdensøkonomien er nå i ferd med å ta seg opp, men fra et svært lavt nivå, og arbeidsledigheten er høy. Forholdene i finansmarkedene har bedret seg, men det er fortsatt lite likviditet i mange markeder. Aksjemarkedene har steget siden tidlig i Svingningene i aksjemarkedet er blitt mindre, men er fortsatt større enn hva de var før finansuroen startet. Forventet inntjening i selskapene har ikke endret seg vesentlig siden mars Oppgangen i aksjemarkedene gjenspeiler trolig først og fremst en reduksjon i usikkerheten og risikopremiene. Oslo børs steg med 65 % i 2009 mens verdensindeksen i samme periode steg med 4,8% målt i norske kroner. De fleste av Vestens viktige sentralbanker er nær eller har allerede innført nullrente for å begrense de negative effektene av finanskrisen. Siste rentenedsettelse fra Norges bank i mai førte utlånsrenten ned til 1,25%. Renten ble så økt med 0,25% både oktober og i desember. Det er første økning siden finanskrisen var et faktum og styringsrenten er nå på 1,75%. Rentebanen til Norges Bank viser at renten skal gradvis oppover, men takten ser ut til å bli tregere enn først antatt. Det skyldes svakere vekst enn forventet. Krisen ser ikke ut til å være over og det er stor usikkerhet rundt hvordan den vil arte seg. Den store aktivitetssvikten i verdensøkonomien har gitt en global overkapasitet som det vil ta mange år å bli kvitt. Norge er i denne sammenheng utenforlandet, med en særegen og mindre utsatt næringsstruktur, solide statsfinanser og større gjennomslag for rentekutt. Aktivitetssvikten er derfor liten i Norge sammenliknet med andre land. 11

13 Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og rammer: Maksimal Minimal Normal Bankinnskudd - ordinære 100 % 60 % 100 % Bankinnskudd - særvilkår Hovedbankforbindelse 40 % 0 % 0 % Annen bank 20 % 0 % 0 % Pengemarkedsfond 20 % 0 % 0 % Verdipapir i direkte eie 20 % 0 % 0 % Søndre Land kommunes driftsmidler har i 2009 i sin helhet vært plassert som ordinære bankinnskudd i tråd ved hva som skal være normalsituasjonen i hh.t. finansreglementet. Per var kommunens driftsmidler på til sammen kr ,22-. Av dette utgjorde ikke disponible bankinnskudd (skattetrekksmidler) kr ,00-. Bundne fondsmidler er i denne sammenheng klassifisert som driftsmidler. Det samme gjelder ubrukte lånemidler. Til sammen utgjorde bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler ,60- kr per Verken skattetrekksmidler, bundne fondsmidler eller ubrukte lånemidler er i praksis aktuelle å plassere på annen måte enn som ordinære bankinnskudd. Av hensyn til kommunens løpende behov for driftslikviditet, har ikke rådmannen sett det som aktuelt å vurdere andre plasseringsformer enn ordinære bankinnskudd. Det kan i denne sammenheng nevnes at kommunens kortsiktige gjeld per var på kr ,35 kroner Forvaltning av kommunens låneportefølje Per var Søndre Land kommunes lånegjeld som vist i tabellen under. Det har vært en økning på kr ,- siden årsskiftet. Per Per Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,63 % 2,38 % Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 3,05 % 4,76 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 3,07 % 4,80 % Gjeld pr innbygger (5811/5797 innb) Lån opptatt til videre utlån til etablering, utbedring m.m. (formidlingslån) utgjorde per kr ,-. Eksklusive formidlingslån er kommunens lånegjeld kr ,-. 12

14 Det ble i perioden tatt opp et nytt lån til investeringsformål på til sammen kr ,-. I tabellen under er det samlet en del nøkkeltall vedr. kommunens samlede låneportefølje per Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding er redusert fra 2,97 i fjor til 2,63 i år. I figuren under illustreres fordelingen og opphør av disse avtalene: Av kommunens fastrentelån var kr ,- tilknyttet rentebytteavtaler (SWAP). Under følger en figur som viser Søndre Land kommunes lån fordelt på långivere i prosent: 13

15 I tabellen under er nøkkeltall per fordelt på hver enkelt långiver: Kommunalbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 1,07 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 2,81 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 2,84 % Husbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 6,44 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 2,73 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 2,75 % Sertifikatlån/Nordea Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 7,00 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,49 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,49 % KLP Samlet lånegjeld herav fastrentelån - Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 2,15 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 2,16 % Lånegjelden er i 2009 tilnærmet uendret. På grunn av manglende gjennomføringsevne på investeringssiden er det bare forbrukt 6,7 mill kr av årets låneopptak på 15,34 mill kr. Ubrukte lånemidler er siden økt med 9,57 mill. Det er verdt å merke seg at Søndre Land kommune har noe høyere lånegjeld pr. innbygger både i forhold til landsgjennomsnittet og 14

16 oppland hvis en ser på KOSTRA-statistikken for Det en skal merke seg er at en i motsetning til de fleste andre kommuner har klar å snu økningen. Figuren er vist på neste side. Tallene for I og med at kommunen har en høy aktivitet i forhold til innbyggertallet på grunn av ansvarsreformen vil kun vurdering av lånegjeld pr. innbygger gi et ensidig og skjevt bilde av dette forholdet. Hvis en tar høyde for denne særegenheten ved Søndre Land kommune og ser på langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter er forholdet mer likt andre kommuner. I og med at driftsnivået i Søndre Land kommune skal reduseres sterkt på grunn av at vertskommuneansvaret blir mindre er det helt avgjørende å redusere lånegjelden i minimum samme takt. Ut i fra dagens turbulente markedssituasjon er den gjennomsnittlige rentebindingen for porteføljen fornuftig. Kommunens rentebetingelser ansees totalt sett som gode. En annen ting som er av betydning er kommunens pensjonsforpliktelser. Som vist i tabellen på neste side er den raskt voksende for hele kommunesektoren, men Søndre Land kommunes pensjonsforpliktelser er svært høye på grunn av sitt vertskommmuneansvar for psykisk utviklingshemmede. Dette vil med dagens rammebetingelser påvirke kommunens økonomiske stilling i tiden som kommer. Det vil gjennom nedtrappingen av vertskommuneansvaret bety færre arbeidstakere til å betjene denne forpliktelsen. 15

17 4.1.4 Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og de rammer kommunens forvalter, DnB NOR ASA må forholde seg til: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % 16

18 Kommunens langsiktige aktiva er klassifisert som ubundet investeringsfond med unntak av det som er klassifisert som ubundet driftsfond. Dette er oppbygd bufferkapital som skal kunne dekke eventuelle fremtidige tap på plasseringene av kommunens langsiktige aktiva. På grunn av den kraftige svikten i avkastningen ble hele bufferfondet brukt opp i 2008 og de pliktige avsetningene i henhold til finansreglementet på 2% årlig inntil bufferfondet er på til sammen 10% ble strøket i Det er også deler av inflasjonsjusteringen som gjøres for å holde verdien av kapitalen ved like. Per er fordelingen av kommunens langsiktige aktiva slik: Søndre Land Normal Rammer ( 11.7.x) Bankinnskudd/pengemarked 40,0 % 30 % Min 25% Obligasjoner 30,6 % 30 % Min 15% Sum rentebærende midler 70,6 % 60 % Min 50% Garanterte produkter 5,6 % 10 % Max 25% Hedgefond 5,0 % 10 % Max 15% Eiendom 1,1 % 0 % Max 10% Utenlandske aksjefond 10,5 % 12 % Max 20% Norske aksjefond 7,2 % 8 % Max 10% Sum aksjefond 17,6 % 20 % Max 25% Sum hedge/eiend./aksjer 23,8 % 30 % Max 40% I samsvar med kommunens finansreglement har forvalteren DnB NOR lagt opp sin forvaltning med et fokus på relativt liten risiko. Det fremgår også av tabellen over. Under følger en tabell som viser avkastning fordelt på plasseringsalternativer pr : Aktivaklasse Markedsverdi Resultat hiå. kr Avk. hiå. % Avk. refindeks hiå. Avk. siste mnd. % Bankinnskudd ,29 % 2,13 % 0,16 % Pengemarked ,61 % 2,13 % 0,14 % Obligasjoner ,29 % 3,19 % 0,24 % Sum rentebærende midler ,65 % 2,66 % 0,19 % Garanterte produkter ,07 % 2,13 % 0,00 % Hedgefond ,00 % 20,31 % 1,59 % Eiendom ,05 % 2,86 % 1,34 % Utenlandske aksjefond ,66 % 4,80 % 5,05 % Norske aksjefond ,21 % 64,79 % 6,22 % Sum aksjefond ,44 % 28,80 % 5,52 % Totalt ,43 % 9,60 % 1,16 % Resultatet (avkastningen) i 2009 ble 15,9 millioner kroner, som gir en avkastning på 9,43%. Det bokførte resultatet avviker noe fra DnB NORs rapportering på grunn av krav i regnskapsreglene. Kr 9,6 millioner (63%) av resultatet stammer fra verdiøkning for aksjefond. Resultatet i desember var 2 millioner kroner (1,16%). Referanseporteføljen har gitt en avkastning på 9,6% hittil i år. Oppnådd avkastning er betydelig bedre enn referanseindeks for de fleste aktivaklasser, men svak utvikling for eiendom (som ikke inngår i referanseporteføljen) ødelegger en del av totalresultatet. Videre, har vi hatt betydelig lavere aksjeandel (13,3% andel ved starten av året) enn referansen (20%). Undervekten i aksjer ble imidlertid oppveid av god avkastning for våre aksjefond. Samlet sett er dette et godt resultat. Rentebærende plasseringer utgjør 71% av porteføljen, tilsvarende en overvekt på 19 millioner kroner ift. normalvekt. Avkastningen for rentebærende papirer ble 4,65%. Pengemarkedsrenten har i gjennomsnitt gjennom året vært 2,45%. 17

19 Avkastningen på 3,61% for pengemarked, skyldes nedgang i kredittrisikopremier (spreader), som har gitt kursoppgang. For obligasjonsporteføljen har denne effekten vært enda større (pga. lengre løpetid). Risikofri 3 års fastrente (swap) steg derimot 0,67%-poeng i 2009 (som isolert sett bidro negativt til avkastningen for fastrenteobligasjoner). Garanterte produkter utgjør nå 10 millioner kroner (5,6% av balansen), en halvering i løpet av året. Årets inntekter utgjør kr (2,66%). Flere av innskuddene har forfalt uten avkastning siden underliggende indekser har falt i løpetiden. DnB NOR Global Hedge steg 11% i Dette er svært bra i forhold til målsettingen, men svakere enn referanseindeksen for hedgefond. DnB NOR Eiendomsfond har en solid portefølje med attraktiv eiendom og langsiktige leieavtaler. Likevel har et svakt marked medført kraftig verdinedgang siste året. Forhåpentligvis er bunnen nå passert. Referansen for eiendom er ikke særlig relevant på kort sikt. Aksjer utgjør nå 17,6% av total portefølje, mens normal andel er 20%. Undervekt i aksjer har vært negativt i forhold til referansen (vektet Norge/utland), som er opp ca. 29% hiå. Imidlertid har vår aksjeportefølje hatt langt bedre avkastning (44%) enn referanseindeksen, slik at aksjeavkastningen likevel er 0,3 millioner kroner høyere enn referansen. Verdensindeksen i NOK ("developed markets") steg bare 4,8%, hvor styrking av krona trekker ned ca. 18%-poeng. Våre utenlandske aksjer oppnådde en avkastning på ca. 30%. Meravkastningen er skapt delvis av overvekt i de regionene som har steget mest (vekstmarkeder og Norden) og delvis av gode aksjevalg i fondene. Våre Norden-fond har steget 48% (langt bedre enn sine benchmark) og Miljøinvest har steget 43%. Vår portefølje av norske aksjefond steg 73%, 8%-poeng mer enn hovedindeksen. Fondet DnB NOR SMB steg 95%!. Hele bufferfondet ble brukt opp i 2008 for å begrense tapet fra langsiktige plasseringer. Overforbruket i 2009 har ført til at den pliktige og budsjetterte avsetningen til bufferfondet på 4,0 mill kr tilsvarende 2% av porteføljen ikke ble gjort. Det betyr at eventuell svikt i budsjettert avkastning for 2010 vil ha direkte innvirkning på regnskapsresultatet. 4.2 SKATTEINNGANG Skatteinngangen var i 2009 på Budsjettert skatteinngang var på kr ,-. I 2008 var skatteinngangen på Dette er en økning i skatteinntekter for kommunen på 6,7% fra 2008 til En av hovedforklaringene på hvorfor skatteinngangen ble lavere enn budsjettert er at skattene i løpet av høsten har utviklet seg negativt. Det var en høy akkumulert veksttakt fram til september måned. Da var veksten 8,5 pst for kommunene i forhold til året før og 3,9 pst for fylkeskommunene. I løpet av de siste tre månedene falt den samlede skatteveksten ned til 5,9 pst og 2,1 pst på årsbasis. Det er ligning/avregning for 2008 som sterkt påvirker tallene for årets tre siste måneder. I oktober 09 var inngangen til og med negativ med nær 1 mrd kroner noe som i står grad skyldes det såkalte marginoppgjøret. I tillegg ble fordelingstallet knyttet til skattene for 2008 satt ned for kommuner/fylkeskommuner. Dette ble belastet skatteinngangen i november

20 . Under er vist en oversikt over skatt per innbygger for kommunene i Oppland. Oversikten er basert på oppstilling fra KS over endelige skattetall for Tabellen under gir en oversikt over utviklingen fra 2008 til 2009 i skatt per innbygger i Søndre Land kommune sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet: Utv til 2009 Skatt per Forskjell Skatt per Forskjell innbygger Søndre Land innbygger Søndre Land Kroner Prosent Søndre Land ,69 % Gjennomsnitt Oppland ,72 % Gjennomsnitt landet ,54 % 19

21 4.3 FOND OG AVSETNINGER Kommunale fondsmidler kan deles i frie og bundne fond. Et annet skille går mellom drifts- og investeringsfond. Frie fond kan nyttes til de formål kommunestyret, eller annet kommunalt organ med fullmakt, finner formålstjenlig. Frie (ubundne) investeringsfond kan imidlertid kun nyttes til finansiering av investeringsutgifter. Frie driftsfond (disposisjonsfond) kan nyttes til finansiering både av drifts- og investeringsutgifter. Bundne fond kan kun nyttes til de bestemte formål som ligger til grunn for avsetningen. Til grunn for avsetning kan for eksempel ligge lov, forskrift eller lignende, krav knyttet til statlige tilskudd eller eget kommunalt vedtak. Fordelt på de nevnte hovedgruppene har Søndre Land kommune følgende fondsmidler med følgende endring i løpet av året: Endring Disposisjonsfond , , ,81 Bundne driftsfond , , ,68 Ubundne investeringsfond , , ,40 Bundne investeringsfond , , ,17 Sum , , ,10 Kraftfondet som er et bundet driftsfond har kun gjenstående den urørlige grunnkapitalen knyttet til reguleringen av Randsfjorden. Medregnet de tilsagn som er gitt til det frie disposisjonsfondet er fonsmidlene her svært lave. a) Tidligere overførte bev. Saldo per ,26 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,26 b) Fritt disposisjonsfond Saldo per ,99 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet ,00 - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,99 20

22 c) Skattereguleringsfond Saldo per ,61 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,61 d) Kommuneskogens disp.fond Saldo per ,00 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,00 e) Forsikringsfond Saldo per ,44 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet ,00 - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,44 f) Vedlikeholdsfond Saldo per ,49 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,49 g) Flyktningefond Saldo per ,75 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per ,75 21