ÅRSMELDING 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE

Transkript

1 RÅDMANNEN APRIL 2008 ÅRSMELDING FOR SØNDRE LAND KOMMUNE RÅDMANNEN APRIL 2008

2 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E 1 ÅRET - FORORD BEFOLKNING OG SYSSELSETTING ORGANISERING OG ANSATTE ADMINISTRATIV ORGANISERING ANTALL ANSATTE OG UTFØRTE ÅRSVERK KOMMUNENS FINANSIELLE STILLING FINANSFORVALTNING SKATTEINNGANG AVSETNINGER LIKVIDITETSRESERVE ØKONOMISK RESULTAT DRIFTSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAPET RAPPORT NÆRINGSFOND OG KRAFTFOND NÆRINGSFONDET KRAFTFONDET SØNDRE LAND KOMMUNES ØKONOMISKE ENGASJEMENT I NÆRINGSUTVIKLING STABSAVDELINGEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING INNKJØP PLAN, MILJØ OG NÆRING, PMN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING GRUNNSKOLEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING HELSE OG OMSORG MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING BYGG OG EIENDOM MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET Årsmelding - 2 -

3 11.2 ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING KULTUR MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING TEKNISK DRIFT MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING BARNEHAGE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONAL BEHOV FOR ENDRING OG OMSTILLING BARN OG FAMILIE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING NAV, SOSIALTJENESTEN MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING FELLES ØKONOMI ADMINISTRATIV LEDELSE MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET ØKONOMI PERSONALET BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING ÅRSMELDING FRA KOMMUNELEGEN LOKALSAMFUNNSPROSJEKTET I SØNDRE LAND POLITISK LEDELSE ØKONOMI PERSONAL POLITISK ORGANISERING BEHOV FOR ENDRINGER OG OMSTILLING Årsmelding - 3 -

4 1 Året - Forord Årsmeldingen er et svært viktig dokument i kommunens rapporteringssystem om: Måloppnåelse i handlingsprogrammet Økonomi - budsjett Ressursbruk - KOSTRA Endringssignaler, behov for å tenke og handle Årsmeldingen må brukes aktivt til å stille spørsmål om korrigeringsbehov i forhold til vedtatte planer og tenkte tanker. Selv om meldingen består av mange sider, mener vi at hver side inneholder informasjon som det er viktig å gi kommunestyret, innbyggerne og andre innsikt i. Les meldingen og bruk den aktivt som bakgrunn for egne meninger. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært og er svært anstrengt. Etter en betydelig bemanningsreduksjon i 2005 ble heldigvis rammebetingelsene for 2006 betydelig bedre. Dette gjorde at planlagte bemanningsreduksjoner i 2006 i stor grad ikke ble gjennomført, og prioriterte områder som skole og helse- og omsorg ble tilført økte midler. Utgangspunktet for var vanskeligere, delvis som en følge av endringer i de statlige overføringer, men også p.g.a. kommunalt vedtatte utgiftsøkninger. Det viste seg dessuten at lønnsoppgjøret i ble dyrere enn forutsatt. Det økonomiske resultatet for må anses som akseptabelt. Resultatet stemmer for øvrig god overens med det som ble rapportert i tertialrapportene i. Det regnskapsmessige overskuddet ble på vel 2,6 mill. kroner. Det betyr at årets resultat ble 0,7 % av brutto driftsinntekter. KS og Staten opererer med at en kommune må ha et overskudd på minst 3% for å ha en bærekraftig økonomi. Det er verdt å merke seg at tjenesteområdene oppfylte forventningen om samlet å komme ut i balanse, og at resultatet ble ca. 2,4 mill. kr bedre enn budsjettert, noe som er nær det samme som året før. Det er imidlertid tre forhold som ikke var budsjettert, som det må korrigeres for: ikke budsjetterte inntekter for premieavvik pensjon, momskompensasjon investering og utgifter til flommen. Med disse korrigeringene ville tjenesteområdene kommet ut med et underskudd på ca. 1,4 mill. kr. For nærmere opplysninger vises det til punktet om det økonomiske resultat for og kommentarer under det enkelte tjenesteområdet. I august kom det to katastrofehendelser rett etter hverandre. Først oppsto brannen på Lia som var bosted for 8 personer. Ingen ble skadet og redningsarbeidet fungerte godt. Beboerne ble i løpet av kort tid innlosjert og tatt hånd om på sykehjemmet. Kort tid etter kom flommen nord i kommunen. Dette medførte evakuering fra utsatte boliger og store ødeleggelser. Heldigvis kom ingen personer til skade. En kan konstatere med tilfredshet at begge disse hendelsene viste at det kommunale kriseapparatet fungerte godt. Årsmelding - 4 -

5 Til nytt barnehageår i august stod Grettegutua barnehage ferdig til å bli tatt i bruk. Barnehagen med sin flotte beliggenhet ble bygget innenfor planlagt tidsramme og økonomisk ramme. NAV-kontoret ble åpnet 3. desember etter en krevende planleggingsperiode. Etableringen medførte ombygginger og flyttinger av ansatte i betydelig omfang. Overgang til nye felles økonomisystemer i Gjøvikregionen (FØS) har vært en meget krevende arbeidsoppgave. Mange har vært involvert og et stort arbeid er lagt ned for at kunne få dette gjennomført. FØS-prosjektet avsluttes og skal da etter planen være implementert i organisasjonen. Kommunestyret vedtok å etablere et prosjekt for å møte utfordringene rundt bortfall av vertskommunebrukere og dermed bortfall av inntekter. Agenda ble engasjert til å beskrive normalkommunen Søndre Land og utkastet til prosjektrapport skapte betydelig interesse. Det ble besluttet å skyve sluttførelsen av dette prosjektet til Kommunevalget ble gjennomført og resulterte små endringer mellom partiene. Arbeidet med Handlingsprogram og økonomiplan for ble krevende. Økonomiplanen for 2010 var ikke balansert for , og det er alltid vanskelig å starte med et slikt utgangspunkt. Perioden var kun teknisk saldert, og en startet opp med en ubalanse på 6-7 mill.kr. Til tross for denne ubalansen ble det i tillegg fattet politiske vedtak som økte ubalansen ytterligere. Ved behandling av budsjettet for 2008 vedtok kommunestyre å skyve foran seg flere nødvendige beslutninger som ville medføre kostnadsreduksjoner. I Søndre Land har en tidligere slitt med ressurser for å drive utviklingsarbeid, og å delta aktivt i interkommunale samarbeidsprosjekter. En må gjøre noe med dette forholdet dersom en skal være forberedt på å møte endringer i samfunnsutviklingen framover. Rådmannen mener at en i arbeidet med kommende økonomiplaner må klare å få en reell balanse for hele planperioden, og helst klare å budsjettere med et visst overskudd som gjør at en ikke blir så sårbar ved mindre svingninger i kommuneøkonomien og kan ha et handlingsrom i det politiske arbeidet. Nils Hesthagen rådmann Årsmelding - 5 -

6 2 Befolkning og sysselsetting I perioden 1990 til 1. kvartal har folketallet i Søndre Land kommune gått ned fra 6344 til Det tilsvarer en nedgang på 6,49% Utvikling av folketallet i Søndre Land Figur 1. Antall innbyggere i Søndre Land pr 1. januar 2001 til 31 desember Kilde: SSB Siden 2003 har folketallet gått jevnt tilbake. Ved utgangen av 4. kvartal var folketallet Det tilsier en netto tilbakegang i løpet av på 79 innbyggere. (foreløpige tall) Befolkningsutviklingen er et resultat av antall fødte, døde og inn-/ og utflyttinger. Utviklingen fra 2002 til og med fremgår av følgende tabell Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Tabell 1: Befolkningsendringen i Søndre Land etter årsak. Tallene fra er foreløpige tall. Kilde SSB Tallene fødselsoverskudd og netto innflytting er grunnlaget på folketallet. Begge tallene er negative for Søndre Land. Fødselsunderskuddet på 39 er særlig bekymringsfullt, og for andre året på rad var fødselstallet under 50. I tabellen skilles det mellom innvandring / utvandring og innflytting / fraflytting. Netto innvandring har vært positivt siden 2003 og netto fraflytting har vært negativ i sammen periode. I ga inn/utflytting fra utlandet en befolkningstilvekst på 17, men tallet for flytting innlands ga en befolkningsnedgang på 54. Årsmelding - 6 -

7 Sysselsettingen i Søndre Land kommune ligger noe under gjennomsnittet både i forhold til Oppland fylke og ellers i landet. Tabellen viser tall fra 4 kvartal i 2005 og 2006 og er beregnet i prosent av befolkningen i aldersgruppen år. Søndre Land Oppland Norge 2005 Begge kjønn år 62,3 68,6 68,5 Menn år 66,6 71,9 71,6 Kvinner år 58 65,2 65, Begge kjønn år 63,7 70,1 70 Menn år 68,2 73,6 73,3 Kvinner år 59,2 66,5 66,6 Tabell 2. Sysselsatte per 4. kvartal, (prosent) etter region, kjønn, alder, tid og Statistikkvariabel. Kilde SSB Registrert helt arbeidsledige ved utgangen av året (tall i prosent) Søndre Land 2,6 2,3 1,7 1,4 1,7 Oppland 2,7 2,6 2,3 1,5 1,2 Hele landet 3,9 3,6 3 2,1 1,6 Arbeidsledigheten er for tiden lav både i kommune, fylke og landet som helhet. Vi ser imidlertid at Søndre Land hadde en liten økning fra 2006 til. 3 Organisering og ansatte 3.1 Administrativ organisering Den administrative strukturen med navn på ledere pr fremgår av følgende figur: Rådmann Odd K Olsby Kommunalsjef Odd Syversen Kommunalsjef Odd Arnvid Bollingmo Stab Leif Arne Vesteraas til okt 07' Stabssjef Kommunelege 1 Jens Mørch Teknisk drift Arne Bergum Teknisk sjef Barnehage Inger Torunn Holmgren Barnehagesjef Barn og familie Nina Beate Andfossen Barn og familiesjef Bygg og eiendom Tore Venås Bygg og eiendomssjef Kultur Aud Sigrid Holst Kultursjef Grunnskole Fred Sørensen Grunnskolesjef Plan, miljø, og næring Tore Stenseng Plan, miljø og næringssjef Helse og omsorg Åse Flatland Helse og omsorgssjef Sosial Walter Draget Nav-leder Nils Hesthagen begynte som ny rådmann 7. januar Årsmelding - 7 -

8 3.2 Antall ansatte og utførte årsverk Tabellen nedenfor viser antall årsverk fordelt på tjenesteområdene ved utgangen av 2004, 2005 og Stabsavdelingen 32,9 30,9 29,9 26,1 Plan, miljø og næring 7,5 7,0 6,5 5,5 Grunnskole 93,4 92,4 96,9 102,1 Helse og omsorg 258,2 252,8 254,1 254,5 Bygg og eiendom 36,6 34,3 34,3 35,1 Kultur 8,5 7,2 7,2 7,2 Teknisk drift 16, Barnehage 49,2 46,6 49,9 50,4 Barn og familie 20,0 20,0 20,2 20,6 Sosialtjenesten 12,8 11,8 11,8 15,2 Administrativ ledelse 5,4 4,4 4,4 4,4 SUM 541,4 523,4 531,7 538,1 For mer detaljerte oversikter og kommentarer, vises det til hvert enkelt tjenesteområde. Her vil det også framgå noen andre mindre avvik som er rapportert og vedtatt gjennom året. Utviklingen de fire siste årene er som følger: , , , , ,7 538,1 Det vises til kommentarer under det enkelte tjenesteområde Årsmelding - 8 -

9 3.2.1 Sykefravær Utviklingen i sykefravær er som følger: Tjenesteområder: Adm. ledelse 18,0 26,5 2,2 % 0,5% Stab 6,2 9,2 6,6 % 4,7 % Undervisning 8,2 5,3 6,3 % 7,4% Barnehager 12,5 9,8 12,4 % 10,7% Barn og familie 4,5 5,4 8,1 % 7,0 % Helse og omsorg 10,5 11,8 11,2 % 12,5 % Sosialtjenesten 2,8 1,0 3,6 % 5,1% Kultur 2,2 5,6 3,4 % 12,7 % Teknisk drift 4,1 5,2 9,4 % 14,4 % Plan miljø næring 8,1 1,8 15,9 % 7,6 % Bygg og eiendom 10,1 4,9 6,1 % 13,1 % Totalt pr kvartal 9,4 9,0 9,3 % 10,4 % TOTAL PER ÅR 7,4% 7,4% 8,7% 9,6% 9,6% 9,6% 9,6% 9,4% 9,0% 9,3% 10,4% Som en ser har sykefraværet i forholdsvis mange år ligget på i overkant av 9%. I havner sykefraværet helt oppe på 10,4%t, til tross for den aktive innsatsen som gjøres for å få redusert sykefraværet. Dette er svært bekymringsfullt og det blir nødvendig å øke innsatsen enda mer i tida framover for å få redusert sykefraværet. 4 Kommunens finansielle stilling 4.1 Finansforvaltning Kommunestyret vedtok i møte 27. juni 2005, sak 31/05, revidert reglement for Søndre Land kommunes finansforvaltning. Av reglementet framgår at rådmannen skal avgi rapport vedrørende finansforvaltningen per 30. april, per 31. august og ved utgangen av året. Rapporteringen skal omfatte: Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. En vil i det etterfølgende rapportere status per 31. desember Generelt Etter tre år med jevn vekst fortsatte veksten i verdensøkonomien i begynnelsen av og inn i juli måned. Dette ble avløst av betydelig uro i finansmarkedene og kraftige fall på alle verdens børser i slutten av juli. Utviklingen i det amerikanske boligmarkedet førte til økt usikkerhet i kreditt- og aksjemarkedene. Tap knyttet til mislighold av lån med lav kredittverdighet (såkalte sub-primelån) har ført til at risikopremiene i kreditt- og obligasjonsmarkedene har steget og gitt påfølgende fall i aksjekursene effektene av dette har forsterket seg i Det er enighet blant analytikere at den sterkeste vekstperioden på tre Årsmelding - 9 -

10 tiår går mot slutten. Oslo Børs Hovedindeks steg 11,5 % i mens verdensindeksen målt i norske kroner falt 7,36%. Norges Bank har siden april hevet renten med til sammen 1,75% senest på rentemøtet 11. desember til 5,25%. Utviklingen i 2008 tyder på at økningen flater ut og at det er sannsynlig med en siste heving på 0,25% i løpet av våren slik at toppen nås på 5,5%. I USA derimot har den amerikanske sentralbanken vært tvunget til drastiske kortsiktige tiltak for å begrense sjokkeffektene fra kredittkrisen og har satt ned utlånsrenten med til sammen til sammen 1,0% i siste halvdel av. Alt i alt tegnes det et gunstig bilde av utsiktene for norsk økonomi framover med en moderat vekst og en marginal økning i arbeidsledigheten Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og rammer: Maksimal Minimal Normal Bankinnskudd - ordinære 100 % 60 % 100 % Bankinnskudd - særvilkår Hovedbankforbindelse 40 % 0 % 0 % Annen bank 20 % 0 % 0 % Pengemarkedsfond 20 % 0 % 0 % Verdipapir i direkte eie 20 % 0 % 0 % Søndre Land kommunes driftsmidler har i i sin helhet vært plassert som ordinære bankinnskudd i tråd ved hva som skal være normalsituasjonen i h.h.t. finansreglementet. Per 31. desember var kommunens driftsmidler på til sammen kr ,58-. Av dette utgjorde ikke disponible bankinnskudd (skattetrekksmidler) kr ,03-. Bundne fondsmidler er i denne sammenheng klassifisert som driftsmidler. Det samme gjelder ubrukte lånemidler. Til sammen utgjorde bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler vel 17,9 millioner kroner per 31. desember. Verken skattetrekksmidler, bundne fondsmidler eller ubrukte lånemidler er i praksis aktuelle å plassere på annen måte enn som ordinære bankinnskudd. Av hensyn til kommunens løpende behov for driftslikviditet, har ikke rådmannen sett det som aktuelt å vurdere andre plasseringsformer enn ordinære bankinnskudd. Det kan i denne sammenheng nevnes at kommunens kortsiktige gjeld per 31.desember var kr , Forvaltning av kommunens låneportefølje Per 31. desember var Søndre Land kommunes lånegjeld kr ,-, som er en økning på kr ,- siden 31. desember Lån opptatt til videre utlån til etablering, utbedring m.m. (forkidlingslån) utgjorde per 31. desember kr ,-. Eksklusive formidlingslån er kommunens lånegjeld kr ,-. Årsmelding

11 I tabellen under er det samlet en del nøkkeltall vedr. kommunens samlede låneportefølje per 31. desember : Per Per Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,97 3,87 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,89 % 3,99 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,92 % 4,02 % Gjeld pr innbygger (5 853 innb) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding er redusert fra 3,87 i fjor til 2,97 i år. I figuren under illustreres fordelingen av opphør på disse avtalene: Rentebinding låneportefølje Av kommunens fastrentelån var kr ,- tilknyttet rentebytteavtaler (SWAP). Årsmelding

12 Kommunens gjeldsgrad som er forholdet mellom egenkapital og gjeld er som følger: Formel: = Gjeld Egenkapital = = 215,8 % = ,39 = 231,7 % Den totale gjelden har økt samlet sett fra 2006 til I all hovedsak pga av en økning av kommunens pensjonsforpliktelser. Dersom formidlingslån hodes utenfor, blir tabellen over nøkkeltall per 31. desember følgende: Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 2,99 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,72 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,75 % Under følger en figur som viser Søndre Land kommunes lån fordelt på långivere i prosent: Fordeling per långiver KLP 4 % Kommunekreditt 30 % Kommunalbanken 35 % Sertifikatlån/Nordea 16 % Husbanken 15 % Årsmelding

13 I tabellen under er nøkkeltall per 31. desember fordelt på hver enkelt långiver: Kommunalbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 4,07 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,39 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,45 % Husbanken Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,67 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 3,91 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 3,96 % Sertifikatlån/Nordea Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 9,00 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,49 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,49 % Kommunekreditt Samlet lånegjeld herav fastrentelån Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,15 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,98 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,98 % KLP Samlet lånegjeld herav fastrentelån - Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,45 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,52 % Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Av finansreglementets pkt framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og de rammer kommunens forvaltere, DnB NOR og Nordea Bank ASA må forholde seg til: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Kommunens langsiktige aktiva er klassifisert som ubundet investeringsfond. 15,6 mill av dette er oppbygd bufferkapital som skal kunne dekke eventuelle fremtidige tap på Årsmelding

14 plasseringene av kommunens langsiktige aktiva. Etter årets avsetning er målet nådd med en bufferkapital på 10% av avkastningsfondet. Etter krav fra revisor er årets avsetning til inflasjonsjustering gjort på nyopprettet disposisjonsfond og ikke til avkastningsfondet (ubundet investeringsfond) som forutsatt. Fra og med 2006 er det innarbeidet i driftsbudsjettet bruk av avkastning på langsiktige plasseringer til finansiering av driftsutgifter. Avsatt bufferkapital er også ment å skulle kunne kompensere for eventuell svikt i avkastning slik at en dette ikke vil få umiddelbare budsjettmessige konsekvenser. Per er fordelingen av kommunens langsiktige aktiva slik: Allokering Søndre Land Normal Rammer ( ) Bankinnskudd/pengem. 28,8 % 30 % Min 25% Obligasjoner 26,5 % 30 % Min 15% Sum rentebærende midler 55,3 % 60 % Min 50% Garanterte produkter 14,2 % 10 % Max 25% Hedgefond 8,1 % 10 % Max 15% 1 Eiendom 3,2 % 0 % Max 10% 1 Utenlandske aksjefond 11,2 % 12 % Max 20% Norske aksjefond 8,1 % 8 % Max 10% Sum aksjefond 19,3 % 20 % 40% 1 1 Maks. 40% i hedge/eiendom/aksjer tilsammen Som beskrevet i rapport for 1. tertial hadde Nordea en svakere avkastning enn DnB NOR i 1. tertial. Denne negative utviklingen har forsterket seg kraftig og avkastningen for Nordea pr. 2.tertial er på 0,4 mill mot budsjettert avkastning i på vel 4,6 mill. Rådmannen har fulgt denne utviklingen nøye i og ba derfor formannskapet om myndighet til å revurdere dagens valg av forvaltere når det ble tydelig at tallene fra Nordea ikke var som følge av tilfeldig variasjon i løpet av året. De svært svake resultatene levert av Nordea og i tillegg en utilfredsstillende oppfølging og rapportering førte til at rådmannen valgte å avvikle Nordeas forvaltning av halvparten av kommunens langsiktige finansielle aktiva og overføre forvaltningen til DnB NOR. Årsmelding

15 Under følger tabell med oversikt over avkastning fordelt på plasseringsalternativer for : Resultat i Avk. Avk. ref.- Aktivaklasse Markedsverdi kr hiå. hiå.* indeks hiå. Bankinnskudd ,89 % 4,42 % A) Pengemarked ,31 % 4,42 % A) Obligasjoner ,13 % 3,91 % B) Sum rentebærende midler ,87 % 4,17 % Garanterte produkter ,62 % -7,36 % C) Hedgefond ,69 % 12,30 % D) Eiendom ,58 % 5,43 % E) Utenlandske aksjefond ,68 % -7,36 % C) Norske aksjefond ,91 % 11,46 % F) Sum aksjefond ,64 % -1,09 % Totalt ,65 % 3,00 % Gj.sn. investert Herav DnB NOR ,41 % A) 3 mnd. stat (ST1X) Herav Nordea ,74 % B) 3 år stat (ST4X) C) MSCI World (NOK) Resultat = Sluttverdi (UB) - Startverdi (IB) - Netto inn-/utbetalinger Avkastning i % = Resultat / gjennomsnittlig investert beløp (pengevektet avkastning) D) CSFB/Tremont E) 5 år stat + 2% p.a. F) OSEBX Referanseindekser er de indeksene som i henhold til finansreglementet skal nyttes som sammenligningsgrunnlag for avkastningen på plasseringene. Tallene baserer seg på rapporter fra DnB NOR. Disse avviker noe fra det som er regnskapsført. Avkastningen i ble kr 6.28 mill, tilsvarende 3,65 prosent. Dette er 2,93 mill lavere enn budsjettert avkastning på 9,22 mill. I totalsammenhengen er det viktig å nevne at verdiene av det kommunen eier av BMAer (bankinnskudd med aksjeavkastning) er oppskrevet med til sammen 1, 46 millioner. De har tidligere vært vurdert til for lav verdi. På grunn av et positivt regnskapsresultat har det vært mulig å avsette budsjettert beløp til bufferfondet. Totalavkastningen ligger 0,65 prosentpoeng foran referanseporteføljen, tilsvarende en meravkastning på ca. 1,1 million kroner. Inflasjonen (KPI) i var 2,78%, slik at realavkastningen ble på 0,87 prosent. Det er stor forskjell mellom DnB NORs og Nordeas resultater. Totalavkastning er lavere enn bankrente, siden aktivaklasser som obligasjoner og utenlandske aksjer ikke ga noe meravkastning i. Renteavkastning for året ble 3,87%. Obligasjonsrentene har steget i løpet av året, som gav litt kurstap. Avkastningen ble derfor lavere for obligasjoner (3,13%) enn for bank/pengemarked (4,74%).Beste aktivaklasse var hedgefond, med 8,7% (pga. god avkastning i DnB NOR Global Hedge).DnB NOR Eiendomsfond har vært enda bedre (10,5%), men tap i Nordea Eiendomsindeks Europa trekker ned samlet avkastning for eiendom. Avkastningen for utenlandske aksjer ble 2,7%. Verdensindeksen målt i norske kroner falt 7,4%. Styrking av den norske krona (lavere valutakuser) har trukket ned avkastningen med ca. 10%-poeng. Overvekt i Norge, Norden og fremvoksende markeder (og undervekt i USA og Årsmelding

16 Japan) bidro positivt. Norske aksjer gav en avkastning på 5,9%, mens Oslo Børs Hovedindeks steg 11,5. Alle DnB NORs norske aksjefond slo Hovedindeksen i. Bedre avkastning enn referanseindeks, skyldes bl.a. at avkastningen for utenlandske aksjer og garanterte produkter har vært bedre enn referanseindeksen. Relativt svak avkastning for norske aksjer skyldes bl.a. uheldig timing. Også sammensetningen av aktivaklasser (taktisk allokering) har bidratt positivt. Dette gjelder undervekt i utenlandske aksjer og fastrenteobligasjoner. 4.2 Skatteinngang Skatteinngangen var i på kr ,59-. Budsjettert skatteinngang var på kr ,-. I 2006 var skatteinngangen på kr ,19-. Dette er en nedgang i skatteinntekter for kommunen på 3,0% fra 2006 til. En av hovedforklaringene på den negative utviklingen sett i forhold til 2006 var korrigerte fordelingstall for forskuddsordningen som ble tatt i bruk fra oktober med omfordeling av all tidligere innbetalt skatt for I mai 2006 foretok Skattedirektoratet en ny beregning av foreløpige fordelingstall for forskuddsordningen på grunn av innføringen av aksjonærmodellen for beskatning av aksjeinntekter. Finansdepartementet antok overfor Skattedirektoratet at det var mest hensiktsmessig å legge til grunn en generell metode for endringen og bestemte at kommunene skulle bruke fordelingstallene for 2005 og plusse på 1,1%. Dette ga for Søndre Land en fordelingsprosent på 34,7%. Etter ligning i første instans, høsten ble det beregnet korrigerte fordelingstall på grunnlag av ligningstallene for Denne beregningen reduserte vår fordelingsprosent med 0,6% som utgjorde kr ,-. Korrigeringen ble bokført i oktober hvorpå det ble en negativ skatteinngang på kr ,- Under er vist en oversikt over skatt per innbygger for kommunene i Oppland. Oversikten er basert på oppstilling fra KS over inntektsutjevnende tilskudd i : SKATT PER INNBYGGER KOMMUNENE I OPPLAND Som det framgår av tabellen hadde Søndre Land kommune i nest lavest skatteinngang per innbygger i Oppland. Årsmelding

17 Tabellen under gir en oversikt over utviklingen fra 2006 til i skatt per innbygger i Søndre Land kommune sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet: 2006 Utv til Skatt per Forskjell Skatt per Forskjell innbygger Søndre Land innbygger Søndre Land Kroner Prosent Søndre Land ,0 % Gjennomsnitt Oppland ,8 % Gjennomsnitt landet ,8 % Prosentvis ligger nedgangen i skatteinntekter fra 2006 til om lag på samme nivå i Søndre Land kommune som for gjennomsnittet av kommunene i Oppland mens landsgjennomsnittet har en svak økning. I kroner per innbygger er reduksjonen vesentlig lavere i Søndre Land kommune. Dette skyldes at kommunen i utgangspunktet har hatt lave skatteinntekter. 4.3 Avsetninger Kommunale fondsmidler kan deles i frie og bundne fond. Et annet skille går mellom drifts- og investeringsfond. Frie fond kan nyttes til de formål kommunestyret, eller annet kommunalt organ med fullmakt, finner formålstjenlig. Frie (ubundne) investeringsfond kan imidlertid kun nyttes til finansiering av investeringsutgifter. Frie driftsfond (disposisjonsfond) kan nyttes til finansiering både av drifts- og investeringsutgifter. Bundne fond kan kun nyttes til de bestemte formål som ligger til grunn for avsetningen. Til grunn for avsetning kan for eksempel ligge lov, forskrift eller lignende, krav knyttet til statlige tilskudd eller eget kommunalt vedtak. Fordelt på de nevnte hovedgruppene har Søndre Land kommune følgende fondsmidler: 2006 Endring Disposisjonsfond , , ,29 Bundne driftsfond , , ,29 Ubundne investeringsfond , , ,00 Bundne investeringsfond , , ,32 Sum , , ,26 Økningen i disposisjonsfond skyldes i all hovedsak disponeringen av overskuddet for 2006 på 9,1 millioner, avsetning til inflasjonsjustering av kommunens langsiktige aktiva etter krav fra revisjon på 3 4 millioner (dette har tidligere vært avsatt på ubundet investeringsfond) og vel 1,8 millioner kroner til bufferkapital. Det er brukt betydelig av kommunens ordinære ubundne investeringsfond. Det er redusert fra 6 mill til 1,2 millioner kroner Likviditetsreserve Likviditetsreserven skal i utgangspunktet være det kommunen skal kunne trekke på til dekning av utbetalinger. Som i de fleste andre kommuner, er en imidlertid i den situasjon at Årsmelding

18 likviditetsreserven ikke er tilstrekkelig til dette formålet. En må derfor i denne sammenheng se likviditetsreserven og frie fondsmidler under ett. Tilsvarende som for fondsmidler skiller en mellom likviditetsreserve fra drift og fra kapital(investering). Dette skillet er teknisk begrunnet i forhold til hvor avsetningene har oppstått, og i forhold til eventuell bruk av likviditetsreserven til finansiering av utgifter. Derfor kan en for de fleste praktiske formål sammenligne likviditetsreserven med frie fond. For likviditetsreservens funksjon som beholdning til dekning av utbetalinger, har skillet mellom drift og investering ingen betydning. Størrelsen på likviditetsreserve drift og investering er: Likviditetsreserve-drift Saldo per ,86 + Avsatt fra driftsregnskapet - Brukt til driftsregnskapet Saldo per , Likviditetsreserve-investering Saldo per ,87 + Avsatt fra investeringsregnskapet - Brukt til investeringsregnskapet Saldo per ,87 Utgangspunktet for at kommunen opererer med negativ likviditetsreserveinvestering ligger tilbake i Da ble bestemmelsene om avsetning og regnskapsmessig belastning av feriepenger endret. Som en del av denne endringen bestemte Kommunal- og regionaldepartementet at feriepenger utbetalt i 1992 skulle dekkes av likviditetsreserveinvestering. For Søndre Land kommune utgjorde dette vel 10 millioner kroner. Kommunens totale likviditetsmessige situasjon er god og kommunen er i stand til å betjene sine økonomiske forpliktelser. Under viser to formålstall for kommunens likviditet Likviditetsgrad 1og 2 dette Årsmelding

19 Likviditetsgrad 1 Omløpsmidler Formel: = kortsiktig gjeld = Bør være 2 eller større = = 5, = = 5,04 Likviditetsgrad 2 Mest likvide omløpsmidler Formel: = kortsiktig gjeld = Bør være 1 eller større = = 2, = = 2,55 Nøkkeltallet soliditet viser at det er et bra forhold mellom kommunens egenkapital og summen av eiendeler. Den bør være høyest mulig og ideelt sett 50% for bedrifter. Egenkapitalprosenten har bedret seg marginalt fra 2006 til. Soliditet Sum egenkapital Formel: = Sum eiendeler = Egenkapitalprosent , = ,01 = 30 % = ,04 = 32 % Årsmelding

20 5 Økonomisk resultat 5.1 Driftsregnskap Tabellen under viser en sammenligning mellom regnskap og det som er budsjettert: Tjenesteområde Regnskap Buds(end) Avvik Stab Plan miljø næring Skole Helse og omsorg Bygg og eiendom Kultur Teknisk drift Barnehager Barne og familie Sosialtjenesten Felles Overført kirkelig felleråd Administrativ ledelse Politisk ledelse Skatter og rammetilskudd Renter og finans T O T A L T Som det framgår viser regnskapet for et overskudd på kr ,-. En vil i det følgende redegjøre nærmere for de enkelte elementene som har bidratt til overskuddet. Brutto driftsutgifter totalt er på 377,4 millioner mens det er budsjettert med 352,8 millioner hovedårsaken til dette avviket er lønnsutgifter til vikarer som kommunen får refundert det meste av. Brutto driftsinntekter totalt er på 377,8 millioner mens det er budsjettert 353,1 millioner. Hovedårsaken til dette avviket er ikke budsjetterte refusjoner for sykefravær og fødselspermisjoner samt økt momskompensasjon. Tjenesteområdene, inklusive kirke, administrativ ledelse og politisk ledelse har et overskudd på vel 2,4 millioner kroner. Overskuddet er bl.a. korrigert for ulike statstilskudd som i løpet av året er avsatt til fond. I tertialrapporten per 31. august la en til grunn at tjenesteområdene samlet skulle komme ut i balanse. Brutto driftsutgifter for tjenesteområdene i 2006 er vel 362 millioner kroner. Relativt sett er avviket mellom regnskap og budsjett derfor beskjedent. Det er imidlertid ikke likegyldig om avviket er positivt eller negativt, og rådmannen vil berømme tjenesteområdene for god økonomistyring. Det er viktig å bemerke at resultatet påvirkes av et netto premieavvik på pensjon, momskompensasjon for investering og utgifter til flommen. Uten dette ville tjenesteområdene kommet ut med et underskudd på 1,4 mill kroner. Vel 1,9 millioner kroner av inntekter fra momskompensasjon ivesteringer er ikke overført til investeringsregnskapet som forutsatt pga. bestemmelser i regelverket ikke tillater dette. Nedenfor følger en nærmere spesifikasjon for skatt, rammetilskudd m.m.: Årsmelding

21 Regnskap Budsjett Avvik Skatt , , ,00 Rammetilskudd , , ,00 Vertskommunestilskudd , , ,00 Momskompensasjon 0, , ,00 Investeringskompensasjoner , , ,00 Ressurskrevende brukere , , ,00 Statstilskudd til flyktninger , , ,00 Til sammen , , ,00 Sum av skatt og rammetilskudd er vel en million mer enn budsjettert, men 0,8 millioner mindre enn anslått i tertialrapporten per 31. august. Prognosen per 31. august var basert på en forutsetning om tilsvarende utvikling i skatteinngang i siste tertial, både i Søndre Land kommune og i landet som helhet, som i de to første tertialene. Det viste seg imidlertid ikke å stemme på grunn av avregning for 2006 ble det en negativ inngang i oktober. For ytterligere kommentarer vedr. skatteinngangen i Søndre Land kommune sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet, vises til kapitlet Kommunens finansielle stilling og utvikling. Den momskompensasjonen som framgår av tabellen over, er momskompensasjon vedr. investeringer. Denne skal i samsvar med kommunestyrets forutsetninger overføres investeringsregnskapet og nyttes som egenkapital i finansieringen av investeringsprosjekter. Fra og med er momskompensasjon for inntektsført på tjenesteområdene og ikke som det er budsjettert i. Når budsjettert bruk av momskompensasjon i investeringsregnskapet var overført så bidro rest ikke overført momskompensasjon vedr. investeringer med 1,9 mill til driftsregnskapet. I budsjettsammenheng har en praktisert en løsning der en budsjetterer med statstilskudd til flyktninger tilsvarende de utgifter en mener vil påløpe gjennom året. Dersom statstilskuddet blir høyere enn utgiftene (noe som har vært situasjonen de siste årene) blir overskuddet avsatt til flyktningfondet. Selv om utgiftene i 2006 var lavere enn budsjettert, kunne ikke disse dekkes opp av statstilskuddet. Dette betyr at en har hatt et netto forbruk av flyktningfond på hele 2,2 millioner. I tabellen under framkommer en oppsummering av de elementene som har bidratt til overskuddet i driftsregnskapet: Årsmelding

22 Avvik Redusert skatt Økt rammetilskudd Redusert vertskommunestilskudd Momskompensasjon investeringer ikke overført til investering Reduserte Investeringskompensasjoner Redusert tilskudd ressurskrevende brukere Redusert statstilskudd til flyktninger Økte renteinntekter/avkastning Økte avdrag Diverse avsetninger Overskudd tjenesteområder ekskl momskompensasjon investering Til sammen Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for har et uinndekket merforbruk på til sammen kr ,97 Resultatet skyldes overforbruk på enkelte prosjekter. Det har vært praksis å avsette inntekter fra salg av tomter i Søndre Land kommunale skoger til fond. I og med det uinndekkede merforbruket, har dette ikke vært mulig i. Salgsinntektene utgjør netto kr ,-. Det vil være nødvendig å anvise dekning for merforbruket i investeringsregnskapet for. Rådmannen antar at det vil være riktig å se disponeringen av overskuddet i driftsregnskapet for og finansieringen av merforbruket i investeringsregnskapet under ett. 6 Rapport næringsfond og kraftfond Næringsfondets kapital er i økt med kr , og var ved utgangen av året kr Kraftfondets kapital er redusert med kr Ved utgangen av året var den på kr I ble det opprettet et nytt driftsfond til næringsformål med en fondskapital på kr Saldo på dette fondet er ved utgangen av året kr ,- I henhold til vedtektene både for næringsfondet og for kraftfondet skal det hvert år legges fram en årsrapport for kommunestyret. Rapporten fremmes som en del av kommunens ordinære årsmelding. Årsmelding

23 6.1 Næringsfondet Status per 1. januar Kontobeholdning kr ,09 Fondskapital kr ,- Kontobeholdning er de midlene som står inne i bank vedr. næringsfondet, og som framgår av kommuneregnskapet som saldo for næringsfondet. Fondskapitalen er disponible midler etter at det er gjort fradrag for tilsagn som er gitt av formannskapet, enten i form av lån eller tilskudd, men som ikke er utbetalt. Tilførsel av midler Statstilskudd til næringsfond kr ,- Innbetaling av avdrag kr ,- SUM kr ,- Nye tilsagn Følgende nye tilsagn er gitt i : Tilskudd: Randsfjorden dyreklinikk kr ,- Vestoppland forsøksring kr ,- Hov Beautysalong kr ,- Hov grill kr ,- Handelsstanden Hov dagene kr ,- SUM kr ,- Det er ikke gitt tilsagn om lån fra næringsfondet i. Utbetalinger på tilsagn Følgende utbetalinger er gjort i : Randsfjorden dyreklinikk kr ,- Vestoppland forsøksring kr ,- Hov Beautysalong kr ,- Hov grill kr ,- Handelsstanden Hov dagene kr ,- SUM kr ,- Innvilgete, ikke utbetalte, tilsagn Pr. 31. desember er det følgende innvilgete, ikke utbetalte tilsagn Coop Enger, tilknytningsavgift kr ,- Etablering av hestesenter kr ,- SUM ,- Status per 31. desember Kontobeholdning per 1. januar kr ,09 Tilførte midler kr ,- - Utbetalinger i kr ,- Kontobeholdning per 31. desember kr ,09 Fondskapital per 1. januar kr ,- Årsmelding

24 Tilførte midler kr ,- - Nye tilsagn i kr ,- Fondskapital per 31. desember kr ,- 6.2 Kraftfondet Status per 1. januar Kontobeholdning per 1. januar kr ,- Fondskapital per 1. januar kr ,- I kontobeholdningen for kraftfondet inngår en urørlig grunnkapital på kr som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Denne medvirker til at det er forskjell mellom kontobeholdning og fondskapital. Tilførsel av midler Fondstilskudd kr ,- Nye tilsagn Følgende nye tilsagn er gitt i : Ultimat omlegging av vei kr ,- Dokumentarfilm - Våtmarksenteret kr ,- Gjøvik næringsråd kr ,- Lokalsamfunnsprosjektet kr ,- Petroplast tilknytningsavgift kr ,- Land treprodukter - tilknytningsavgift kr ,- SUM kr ,- Utbetalinger på tilsagn Følgende utbetalinger er gjort i : Omlegging av høyspenttrasé i Fagerlund kr ,- Ultimat omlegging av vei kr ,- Dokumentarfilm Våtmarksenteret kr ,- Gjøvik næringsråd kr ,- Lokalsamfunnsprosjektet kr ,- Petroplast tilknytningsavgift kr ,- Land treprodukter - tilknytningsavgift kr ,- SUM kr ,- Årsmelding

25 Ikke utbetalte tilsagn per 31. desember Lokalsamfunnsprosjektet i Søndre Land kr ,- Status per 31. desember Kontobeholdning per 1. januar kr ,28 Tilførte midler kr ,- - Utbetalinger kr ,- Kontobeholdning per 31. desember kr ,28 Fondskapital per 1. januar kr ,- Tilførte midler kr ,- Tilbakeførte tilsagn kr Nye tilsagn kr ,- Fondskapital per 31. desember kr ,- Disposisjonsfond til næringsformål Disposisjonsfondet til næringsformål ble opprettet i kommunestyrevedtak 18. juni med en fondskapital på kr Tilsagn Ultimat - Aksjeutvidelse Kr Utbetalinger Ultimat Aksjeutvidelse Kr Fondskapital og kontobeholdning: Fondstilskudd Kr ,- Tilsagn og utbetaling Kr ,- Saldo pr Kr ,- 6.3 Søndre Land kommunes økonomiske engasjement i næringsutvikling Kommunestyret har bedt om en samlet oppstilling over kommunens økonomiske engasjement i næringsutvikling de senere årene. Årsmelding

26 Tilskudd m.m. fra næringsfond og kraftfond Av tabellen under framgår utbetalte tilskudd m.m. fra næringsfond og kraftfond de siste 11 årene: Næringsfond Kraftfond Til sammen Til sammen Engasjement på eiersiden Nedenfor framgår en oppstilling over kommunens engasjement på eiersiden i ulike selskaper de siste 10 årene. Disse engasjementene er ikke finansiert ved bruk av næringsfond og kraftfond. Status Kjøp Status Hov Møbel Eiendom AS (tidligere SØNO Eiendom AS) ,00 Stay Holding AS (Tidligere Hov Møbelindustri-Dokka Møbler AS) , ,00 Innlandsuniversitetet ,00 Ultimat AS , ,00 Til sammen , ,00 Oppsummert utgjør Søndre Land kommunes økonomiske engasjement på næringssiden de siste 10 årene snaut 53,1 millioner kroner. 7 Stabsavdelingen har vært et krevende år for stabsavdelingen. Det har vært store utskiftinger av nøkkelpersonell, stabsjefstillingen har vært vakant siden begynnelsen av oktober samt at flere andre stillinger har vært vakante. Sett i lys av at man i har innført de fleste av modulene inngår i nytt felles økonomisystem (FØS) i Gjøvikregionen har det vært et ekstraordinært år. De ansatte i staben fortjener honnør for godt utført arbeid og ståpåvilje! Årsmelding

27 7.1 Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet Delta i KS sitt kommunestrukturprosjekt for å vurdere kommuneinndelingen i Gjøvikregion Det er avlevert sluttrapport fra forskningsdelen av prosjektet og en avventer en politisk behandling av denne. Evaluere arbeidsfordeling og organisering stab tjenesteområder Leder i stab sa opp sin stilling og sluttet i oktober. Sammen med personalendringer i rådmannsgruppa har en valgt å avvente videre vurdering av arbeidsfordeling og organisering av stab til ny rådmann er på plass. Etablere IP telefoninett mellom kommunale enheter Tjenester på regional telefoniavtale er levert fra september av. Derfor har det ikke vært mulig å komme i gang med dette. En ser at oppgavene i forbindelse med NAV på IKT sida er såpass store at det blir umulig å få gjennomført videre arbeid med dette i år. En vil foreslå at en ser på dette i sammenheng med vurdering av utskifting av sentralbord i ytre enheter i Innføre digitalt arkiv og skanning av inngående dokumenter Ny programvare og opplæring er innført. Skanning av inngående dokumenter er på plass. Skanning av alle inngående dokumenter blir iverksatt fra nytt år av, men man opprettholder det fysiske arkivet inntil videre. Innføre nye fagsystemer for økonomi lønn og personal m.v. Prosjektet er i rute i henhold til tidsplan. En ser at oppgaven er tidkrevende sett I forhold til bemanningssituasjonen på lønn og personalsiden Implementere kommunalt intranett i organisasjonen Intranett er satt i drift per Etablering av en lærlingeplass IKT Lærlingeplassen har vært lyst ut, og en fikk opprinnelig 2 søkere. Dessverre viste det seg at det ikke ble mulig å få tilsatt lærling. En ny ordinær IKT-stilling er opprettet fra Gjennomføre regionprosjektet helsefremmende arbeidsplasser Arbeidet med prosjektet er i rute etter framdriftsplanen. Prosjektet avsluttes ved utgangen av. Innkjøp av ny IKT programvare Det er inngått ny avtale om levering av programvare som er levert i tredje tertial. Bemanningsendringer i stab som følge av NAV reformen Avtale er inngått med Sølve om overtakelse av sysselsettingsvirksomheten. Et årsverk er overført til NAV for å ivareta flyktningtjenesten. Årsmelding

28 7.2 Økonomi REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS PROSENT GJENSTÅENDE 1001 STABSLEDELSE INKL FAGKOORD , % , STABSAVDELING , % , INNKJØP , % , SYSSELSETTINGSTILTAK , % , FLYKTNINGEADMINISTRASJON , % , IKT , % , OVERFORMYNDERIET , % , KANTINE , % , BEDRIFTSHELSETJENESTE , % ,25 TIL SAMMEN , % ,83 Totalt sett er stab en del over budsjett. Det er noen avvik som bør kommenteres. Sysselsetting har ikke hatt utgifter etter , men er allikevel ikke innenfor årets budsjett. Det skyldes manglende husleieinntekter på kr og kr mindre i overføringer fra staten enn budsjettert. Flyktning har et resultat som forventet. IKT er langt innenfor budsjett, noe som i hovedsak skyldes at en del utgifter har blitt ført på stabsavdelingen - f. eks. lisensavtaler. Hovedproblemet er ansvar stabsavdelingen. Det er et betydelig overforbruk på lisensavtaler, IKT programvare m.v. Dette er en del av kostnadene i forbindelse med FØS prosjektet og andre investeringer i utskifting av programvare. Ekstra konsulenttjenester har bidratt til å øke kostnadene, men dette har vært nødvendig for å holde framdrift i prosjektet. I 2008 er det viktig å ha god kontroll med den samlede summen av disse utgiftene slik at man kommer ut med en netto besparelse slik innføringen av FØS forutsetter. Lønnsutgiftene er som budsjettert Normalt skulle dette ha vært en del lavere, tatt i betraktning de vakante stillingene, men finansiering av informasjonsmedarbeider er ikke overført fra ansvar til Stabsavdelingen. Likevel med vakanse i noen stillinger burde også dette ha hatt en annen utvikling. REGNSKAP REVIDERT BUDSJETT FORBRUKS PROSENT GJENSTÅENDE 10 DRIFTSINNTEKTER , % ,77 10 DRIFTSUTGIFTER , % ,60 10 FINANSINNTEKTER , ,00 10 FINANSUTGIFTER , ,00 TIL SAMMEN , % ,83 Årsmelding

29 7.3 Personalet Bemanningen var pr som følger i årsverk: Arbeidssted Stabsledelse med fagkoordinator Stab (inkl. servicetorg, økonomi og personal) 21,9 19,9 18,9 17,1 Innkjøp Sysselsettingstiltak Flyktningeadminstrasjon IKT Kantine SUM 32,9 30,9 29,9 26,1 1,8 årsverk i stab er overfør teknisk drift og Nav-kontor. 1 åsverk flyktningeadministrasjon er overfør NAV-kontor, mens Sølve har overtatt sysselsettingstiltakene. 7.4 Behov for endringer og omstilling Staben har i vært gjennom en gjennomgripende omstilling og dette vil fortsette I 2008 og fremover. På grunn av innføring av nye teknologiske systemer både innenfor lønn, økonomi, skatt/innfordring, personal, sak/arkiv og intranett vil dette gi nye muligheter for hvordan en kan løse oppgaver, men samtidig skape store endringer. For å kunne utnytte potensialet i disse løsningene best mulig er det viktig at en gjennomgår hvordan en løser de enkelte arbeidsoppgaver. Dette er en sentral prosess i forbindelse med innføringen av FØS og det er gjort mye bra arbeid her hvor man har standardisert arbeidsprosessene så de er tilnærmet like i alle kommunene i Gjøvik-regionen. Framtidig organisering av stab og støttefunksjoner vil skje i løpet av 1. halvår 2008, og vil ventelig by på sine utfordringer. 7.5 Innkjøp Som en del av felles økonomisystem (FØS) for kommunene i Gjøvikregionen er e-handel innført i Nordre og Søndre Land kommuner. Prosjektperioden ble avsluttet i desember. Nye avtaler der innkjøpstjenesten har deltatt i anskaffelsesprosessen: AVTALER INNGÅTT I Omfatter Stemmesedler Enkeltkontrakt Gjøvikregionen og Hadeland Rekrutteringstjeneste rådmann Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Skolebøker, Fryal Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Håndholdte terminaler, hjemmesykepleien Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune It-utstyr, skole Enkeltkontrakt Søndre Land Kommune Inventar bibliotek Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune It-løsning inter/intranett Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune It-løsning nett, skoler Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune Skilting av gater og veier Enkeltkontrakt Nordre Land Kommune Legemidler Rammeavtale Gjøvikregionen/5 hedmarkskomm. Medisinsk forbruksmateriell Rammeavtale Gjøvikregionen Kontormateriell Rammeavtale Gjøvikregionen Matvarer, kjøtt, Rabattavtale Søndre Land, Nordre Land Matvarer, skolefrukt Rabattavtale Nordre Land og Gjøvik kommuner Årsmelding