ET BARN HAR HUNDRE SPRÅK

Transkript

1 Innholdsfortegnelse ET BARN HAR HUNDRE SPRÅK... 2 GENERELL DEL LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET... 3 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER... 4 Kapittel 1 - Formål, verdigrunnlag og oppgaver Kapittel 2 Omsorg, lek og læring... 4 Kapittel 3 De sju fagområdene... 5 Kapittel 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering... 5 Kapittel 5 Krav til samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) og utdanningsinstitusjoner... 5 Utdrag fra Rammeplanen... 5 Helsestasjonen... 6 Den pedagogisk-psykologiske tjenesten... 6 DEL 2 SPESIELL DEL - Om Ørarampen barnehage... 7 VISJON... 7 VERDIGRUNNLAG... 7 RESPEKT-LIKEVERD-VENNSKAP-LÆRING LEK OMSORG - MEDVIRKNING... 8 REGGIO EMILIA SPESIELT FOR OSS DET KOMPETENTE BARNET Hvordan legge til rette for å nå målene: ROMMET SOM DEN TREDJE PEDAGOG DOKUMENTASJON Hvordan legge til rette for å nå målene DEL 3 BARNEHAGEÅRET 2012/ Ny barnehage i midlertidige lokaler Arrangementer, markeringer og planleggingsdager ÅPNINGSTIDER: TELEFONLISTE: VI SOM JOBBER HER: Planleggingsdager

2 ET BARN HAR HUNDRE SPRÅK Et barn er laget av hundre Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Ett barn har hundre språk (og dertil hundre hundre hundre) men frarøves nittini. Skolen og kulturen å tenke uten hender å handle uten hodet å lytte men ikke snakke å begripe uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem: å bare oppdage den verdenen som allerede fins og av alle hundre frarøver man dem nittini. Man sier til dem: at leken og arbeidet det virkelige og det innbillede vitenskapen og fantasien himmelen og jorden fornuften og drømmene er foreteelser som ikke lenger henger sammen. Man sier dem at det ikke fins hundre Men barnet sier: tvert imot, det er hundre som fins. LORIS MALAGUZZI 2

3 GENERELL DEL 1 LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer hvilket tilbud vi kan og skal gi barn i vår barnehage. Vi gir her en oversikt over de mest aktuelle rammer og forutsetninger som regulerer virksomheten vår. Når barnehagetilbudet planlegges og organiseres vil vi hensyn til blant annet følgende regelverk og retningslinjer: FNs konvensjon om barns rettigheter Lov om barnehage Stiller krav til innhold, bemanning, tilsyn o.l Gir hovedregler for barnehageopptak bl.a. rett til plass og prioriteringer Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Er en forskrift til lov om barnehager Gir de faglige føringene for innholdet i barnehagen og er grunnlaget for denne årsplanen. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Kalles barnas arbeidsmiljølov og regulerer blant annet psykososiale, sikkerhetsmessige og helserelaterte forhold i barnehagen. Stiller krav til utarbeidelse av internkontrollsystemer på området. Vi bruker Barn-nett sitt HMS-/internkontroll system Styrerassistenten. Barnehagen har et sett med rutiner for å ivareta de krav som settes i denne forskriften. Lov om barn og foreldre (barneloven) Gir blant annet regler om foreldreansvar og samværsrett Arbeidsmiljøloven Regulerer de ansattes arbeidsforhold Hovedtariffavtale for ansatte i PBL-medlemsbarnehager Regulerer også de ansattes arbeidsforhold, rettigheter og plikter Forvaltningsloven og offentlighetsloven Gir blant annet regler for taushetsplikt og saksbehandling 3

4 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver hjemlet i Lov om barnehager. Den gir tydelige føringer for barnehagens innhold og oppgaver, og hva som skal vektlegges gjennom et barns liv i barnehage. Rammeplanen er i første omgang en konkretisering av 1 og 2 i Lov barnehager. Her følger kort det som er hovedtrekkene i planen: Kapittel 1 - Formål, verdigrunnlag og oppgaver. Her utdypes: - formålsparagrafen - barnehagens verdigrunnlag - synet på barn og barndom - barns rett til medvirkning - samarbeid med barnas hjem og barnehagen - det fysiske miljøet i barnehagen - inkluderende felleskap, som samtidig har plass til det enkelte barn Kapittel 2 Omsorg, lek og læring Her utdypes sentrale temaer som: - omsorg og oppdragelse - lek og læring - sosial og språklig kompetanse - barnehagen som kulturarena 4

5 Kapittel 3 De sju fagområdene Rammeplanen tar for seg sju fagområder som stiller tydelige krav til personalet i forhold til hva som må til for å arbeide i retning av målene. NÆRMILJØ OG SAMFUNN KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KROPP, BEVEGELSE OG HELSE NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ANTALL, ROM OG FORM Kapittel 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Her fokuseres det på planlegging av årsplan, dokumentasjon som grunnlag for refleksjon, læring og vurdering av barnas arbeid. Kapittel 5 Krav til samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utdanningsinstitusjoner Utdrag fra Rammeplanen Samarbeid mellom barnehage og skole Barn i en barnehage kan sogne til flere skoler. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og skole konkret skal samarbeide. 5

6 Barneverntjenesten Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre. Gjennom sin daglige, nære kontakt med barn er de ansatte i barnehagene i en sentral posisjon i forhold til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den hjelp de har behov for, er det svært viktig at de ansatte i barnehagene oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Barnehageplass er et benyttet tiltak fra barneverntjenesten. Barnehageplass kan enten være et frivillig hjelpetiltak eller et pålagt tiltak fra barneverntjenesten. Etter barnehageloven 13 har barn det er fattet vedtak om etter barne-vernloven 4-12 og 4-4 annet ledd rett til prioritet ved opptak. Det er viktig med et godt samarbeid mellom barnevernet og barnehagen både der barnehageplass er benyttet som et tiltak etter barnevernloven og i andre tilfeller der barnevernet har behov for bistand fra barnehagen i forhold til et konkret barn. Det bør etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og barnevern skal samarbeide. Et samarbeid basert på jevn og formalisert kontakt, på felles mål i forhold til barnet og på kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver og arbeidsform bør tilstrebes. Barnehagen og barnevernet er to av flere aktører som bidrar til å skape trygge oppvekstvilkår for barn. Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmendearbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Helsestasjonen kan foreslå at det søkes barnehageplass for barn som har særskilt behov for pedagogisk tilbud og være sakkyndig instans ved tilråding om prioritet ved opptak. Helsestasjonen kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. Helsestasjonen skal kunne bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering i barnehager og i forhold til smittevern. Videre er helsestasjonen sentral i kartlegging av barns språk. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten Den pedagogisk-psykologiske tjenestens ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder er hjemlet i opplæringsloven 17. juli 6

7 DEL 2 SPESIELL DEL - Om Ørarampen barnehage VISJON - I vår barnehage skal det være et godt lærings-, oppvekst- og omsorgsmiljø for det enkelte barnet. Hvert enkelt individ skal kjenne tilhørighet, og føle seg verdsatt og respektert for den de er. - Små og store skal utforske den store-lille verden sammen VERDIGRUNNLAG 7

8 Respekt Omsorg Likeverd Læring Medvirkning Vennskap Lek RESPEKT-LIKEVERD-VENNSKAP-LÆRING LEK OMSORG - MEDVIRKNING Disse verdiene skal ligge til grunn når vi planlegger, tar beslutninger og evaluerer vårt arbeid. Vi mener at vektlegging av de verdiene vi nevner her under er grunnleggende for at vi skal kunne gi barna et best mulig lærings- og oppvekstmiljø. Respekt: Respekt skal alltid ligge til grunn for hvordan voksne møter barna, og for all læring, samhandling og kommunikasjon. Den voksne skal være seg bevisst sine holdninger til barnet som individ, og fremstå som et godt eksempler på det å behandle andre mennesker med respekt, uavhengig av alder, kjønn, kulturell-, etnisk og/eller religiøs bakgrunn. Likeverd: Alle i vår barnehage skal oppleve at de er verdifulle for akkurat den de er. Den voksne skal se til at hvert enkelt barn behandles med likeverd. Blant annet ved å se og lytte til 8

9 barnet, gi det anerkjennelse og bekreftelse. Dette er en forutsetning for at det enkelte barn skal kunne, ville og våge utvikles og trives optimalt. Vennskap: Gjennom samspill med andre lærer barna. Mye av de gode læringsituasjonene skjer mellom barn. For at barn skal ha et godt læringsmiljø er det viktig at de knytter bånd til andre barn, og voksne. Voksne skal se til at barna får venner, og de voksne skal legge til rette for at det er nok rom, ro og tid til at barna kan få knytte bånd. Voksne er barns forbilder, så det er viktig å vektlegge hvordan vi som jobber med barna er mot hverandre. Læring: Barn kan og vet utrolig mye. Vi skal ikke undervurdere deres iboende evne til å søke ny viten og kunnskap. De utforsker, og utvikler seg i samhandling med andre. Voksne kan lære av mye barn. Barn skal ha følelsen av å mestre, og den voksne skal gi barn utfordringer tilpasset barnas ståsted. Lek: Lek er viktig for barns utvikling og barn lærer ved å leke. Det skal gis tid til lek og de voksne skal hjelpe barn som trenger å lære seg å leke. Voksne skal respektere barns lek, og legge til rette for et spennende lekemiljø. Omsorg: Omsorg er grunnleggende for barns trygghet, som igjen er forutsettende for barna skal få et best mulig læringsmiljø. Det er mange ulike måter å vise omsorg på, og det er viktig at den voksne skal strebe etter å være en voksen som ser hva barnet trenger, og er tilstede for barnet her og nå. Medvirkning: Barn skal få si sin mening, bli lyttet til og respektert. Voksne skal tenke gjennom barns ønsker og legge til rette for at barn har reelle muligheter til å påvirke hverdagen i barnehagen. Barnet skal settes i fokus når beslutninger tas som har betydning for barnets hverdag. 9

10 REGGIO EMILIA I Ørarampen barnehage er personalet inspirert av Reggio Emilia filosofien. Her følger noen sentrale elementer i filosofien: - Barn er kompetente barn kan og vet! - De viktigste kreftene på vei mot kunnskap er forundring, lyst og nysgjerrighet. - Barn er forskere voksne er medforskere og tilretteleggere. - Rom som stimulerer til lek og aktivitet - Dokumentasjon 10

11 BARN ER SOM GULLGRUVER DET GJELDER Å FÅ DEM TIL Å SKINNE Loris Malaguzzis (Grunnlegger av Reggio Emilia-filosofien) Det er de voksnes oppgave å se til at det enkelte barnet får skinne, ved å være lyttende, oppmerksomme og engasjerte omsorgspersoner og medspillere. 11

12 SPESIELT FOR OSS I vår barnehage jobber vi med små- og store prosjekter. Oftest vil vi jobbe i mindre grupper, og det er ikke alltid slik at hele avdelingene jobber med de samme tingene. Over lengre perioder har en fast voksen ansvar for en fast barnegruppe. Dette er en arbeidsmetode som vi har opplevd fungerer meget bra. Alle barna blir sett og hørt, og både barn og voksne før større medvirkning på sin egen barnehage-hverdag. Den enkelte gruppen følger egne planer og har egne opplegg tilpasset barnegruppen. Vi følger opp små spor og utforsker sammen med barna. Det er heller ikke alltid vi finner svarene, men vi ser på samtaler, undring og prosesser som en svært viktig del av barnas utvikling og læring. Vi er prosessorienterte ikke produktorienterte. Dette betyr allikevel ikke at vi ikke har klare og tydelige målsetninger. 12

13 Vår barnehage går mye på turer og bruker nærområdet svært mye. Vi planfester faste turdager, men går ukentlig på spontane turer med store eller små barnegrupper. Turene går til blant annet Smihaugen, St.Hanshaugen, fjæra både på Kvitsandøyra, Fagernes og Holmen. Vi benytter oss av lysløypa, skogen oppover bak barnehagen, gressbanen ved Fagernes skole, grusbanen, og gymsalen. Vi ser på nærområdet utenfor barnehageområdet som en del av vår lekeplass. 13

14 DET KOMPETENTE BARNET Vårt barnesyn er at barnet er kompetent og at barn kan og vet. Vi arbeider med et syn på barn, kunnskap og læring som tar utgangspunkt i barnas i interesser, erfaringer, tanker og teorier. Hvordan det er å være barn i dag er det bare barna selv som vet. Barn i dag er de som best vet hva de møter i samfunnet, hvilke utfordringer de støter på, hvilke forventninger som stilles og hva som preger de relasjonene de møter. Vi ønsker å legge til rette for at barna skal kunne utvikle sine iboende kvaliteter og kompetanser. Mål: Ta barnet og dets innspill på alvor. Gi tid og rom for barns medvirkning 14

15 Hvordan legge til rette for å nå målene: Barns medvirkning: - Barna skal få være med i planleggingen av ulike aktiviteter. De kan delta i arbeidsgrupper sammen med voksne for blant annet å planlegge: o Fellessamlinger/utstillinger/foreldrefrokoster o Måltider planlegge og tilberede måltid, dekke på osv. o Turer hvor skal vi gå og hva må vi ha med. - Barna deltar i å lage dokumentasjon, som for eksempel ved å ta egne bilder, være med å lage veggavis. - Voksne skal spørre barna om deres meninger, og samtidig ha respekt for at vi kan synes og mene forskjellig om saker og ting. - Filosofere sammen med barna. Det er lov å spørre om og ta opp temaemner og spørsmål som vi nødvendigvis ikke vet svaret på. Voksenrollen: - Det er den voksne som til en hver tid har ansvaret. - Den voksne skal være sitt ansvar bevisst, både i forhold til det å skape en god relasjon til barnet, og til barnets sikkerhet. - Være tilstede i aktiviteten på barnets premisser: følge deres tempo og interesse, være tilgjengelig når de lurer på ting. Vise ekte tilstedeværelse og engasjement. - Reflektere sammen med barna og bli mer oppmerksom på hva de tenker om det vi gjør, eller hvilket syn de har på saker. - Lytte til barnet, observere barnets non-verbale språk og fange opp ting som opptar barnet. - Tørre å la barnet ta styringen i et prosjekt og la barna påvirke veien videre. - Reflektere over sin egen praksis, og være villig til å gjøre justeringer underveis for å nå målene. - Være bevisst på at i alle situasjoner kan barnet oppleve læring. Det gjelder bare å være bevisste og engasjerte voksne og å se mulighetene. Gi tid: - Være romslige i forhold til å la barn gjøre noe annerledes enn det vi pleier. - Gi barnet tid til å lære ved å la dem fullføre aktiviteter og egne tankerekker. - La barnet få tid til å undre seg. Vi skal heller være en veileder og/eller undre oss sammen med dem enn å levere ferdige svar på alt. Spør gjerne barna hva de tror, hva de mener og tenker om saker og ting. - Vise at vi verdsetter barns lek, ved å sette av nok tid til god lek. Vurdere fra tid til annen om det er nødvendig å rydde vekk det de holder på med, eller avbryte det er lov å bryte ut av rutiner. 15

16 Mestring: - Vise at vi tror på og gleder oss over barnets engasjement og iver. - La barnet få bruke materialet på sin måte uten at voksne griper inn. La barnet få bruke sine kreative evner for eksempel innen forming. I tillegg presentere barnet for ulike teknikker og lære dem grunnleggende ferdigheter slik at de kan mestre disse og videreutvikle. - Vise barnet at vi har tillitt til at det gjør det vi har snakket om og forventer. Den voksne vil alltid vurdere hva som lar seg gjøre og hva vi tror barnet er i stand til å mestre. - Møte barnet på deres nivå samtidig som vi utfordrer dem slik at de opplever mestring og blir inspirert til å lære mer. - Barnet skal få mulighet til å øve opp trygghet på seg selv i situasjoner som samlingsstunder, fremføringer og lignende. - Gi barnet tilgang på hjelpemidler som de kan benytte seg av hvis de lurer på noe, som for eksempel data, bøker mm. Selvfølelse: - Bekrefte barns valg og meninger på en måte som støtter barnet og gir dem tro på seg selv. - Fremheve barnet som ressurs: så fint at du lærte meg det! - Gjøre barna stolte av at de har kvaliteter som er bra for andre mennesker ved å rose når barnet: hjelper, trøster, sier oppmuntrende ord eller skryter av andre. - Ta barns følelser på alvor og la hver enkelt få vise følelse. For eksempel er det lov å være sint, men ikke å lov å slå. Med andre ord akseptere følelsen, men ikke atferden. Likestilling/Mangfold: - Tilby jenter og gutter like muligheter i forhold til aktiviteter og når vi gir dem valg. - Møte alle barn på en måte som passer det enkelte barns personlighet istedenfor å fokusere på kjønn og kulturell bakgrunn. - Ta utgangspunkt i det enkelte barns interesser uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå eller bakgrunn. 16

17 ROMMET SOM DEN TREDJE PEDAGOG Vi mennesker er sansende vesener, og det er gjennom sanseinntrykk vi får gode opplevelser. Reggio Emilia filosofien legger vekt på at rom er: - innbydende - stimulere sansene - stimulerer til lek og aktivitet - inspirasjonskilde til læring - vise barnet tydelig leken og aktiviteten som kan foregå der - være annerledes enn de rom barnet har hjemme - være møteplasser Voksne er tilretteleggere, barna er brukere av rommene. Mål: Skape mer estetisk innbydende rom Skape rom som innbyr til lek og læring, fantasi og undring. La barn medvirke i utformingen av rommet Hvordan legge til rette for å nå målene: Systematisering: - Lage oversiktlige hyller, skuffer og kasser med bilder av den aktiviteten og det materiellet som er tilgjengelig der. - Merke boksene til utstyret med bilde, farge og tekst for lettere å synliggjøre tingenes plass, holde orden og skape et innbydende læringsmiljø. - Lære barna å rydde og sortere leker etter farger og former på riktig sted. - Se hvilke kroker/leker som plasseres ved siden av hverandre. Vi har leker som passer å kombinere i samme rom. Eksempel: dukkekrok og butikk, i stedet for dukkekrok og biler. Tilgjengelighet - Ha materiell tilgjengelig for barna. Ikke alt på en gang, men tilstrekkelig til at barnet får utfolde seg. - Bytte materiell ut og ta det frem for å skape nyhetens interesse - Samle og systematisere materiell i hyller og kasser, fremfor litt her og der på ulike lager Tilrettelegging: 17

18 - Bevisstgjøre oss i forhold til barnegruppa og det enkelte barn når vi tilrettelegger rommet. Spørre oss selv: Hva har barnet/barnegruppa behov for og hvordan må dette rommet tilrettelegges akkurat nå for å tilfredstille og dekke barnas behov. - Begrunne faglig de valg vi tar når vi utformer rommet og diskutere med utgangspunkt i teorier om barn og barns læring. - La barna delta i planleggingen og utformingen av det enkelte rom - Vise barna hvordan utstyr brukes Inntrykk Uttrykk: - Lage rom som frister barna til å leke, forske og lære. - Bringe inn nye elementer i leken, som stimulerer til fantasi og undring - Lage spennende uterom (f.eks et bilde på uteområdet, henge opp papirremser i et tre, grave ned en skatt i sandkassen) som stimulerer sansene og kreativiteten. - Skape rom som er en glede å møte når barn og voksne kommer til barnehagen om morgenen - Bli mer bevisst i forhold til valg av materiell som stimulerer sansene på forskjellige måter Dokumentasjon - Dokumentasjon synliggjør barnehagens indre liv og barns læring. - Dokumentasjon er nyttig når vi skal evaluere vårt arbeid, reflektere over egen praksis og videreutvikle oss i voksenrollen. - Vi har ulike måter å dokumentere vårt arbeid på. Det vil vi komme inn på i neste kapittel. 18

19 DOKUMENTASJON Gjennom dokumentasjon vil vi synliggjøre praksis. Prosessen i barnas aktivitet blir gjennom dokumentasjon synlig for barn og voksne. Det vil gi de voksne innsyn i hva barna er opptatt av. De voksne får gjennom dokumentasjon muligheter til å reflektere og vurdere de voksnes arbeid med barn. Dokumentasjon gir foreldre mulighet til å få bedre innsyn i deres barns hverdag i barnehagen. Dere er velkomne inn på avdelingene for å se på de forskjellige dokumentasjonene. Både små og store er stolte av den jobben en gjør med dokumentasjon. I Ørarampen barnehage dokumenterer vi gjennom: o foto o tekst o data o veggaviser Mål: - Synliggjøre barns læring i dokumentasjonen - La barn medvirke i dokumenteringen To eksempler: Vi har jobbet med bokstaver og ord, ting, aktiviteter knyttet til bokstavene. I etterkant av arbeidet er det laget en Veggavis av aktivitetene. 19

20 Hvordan legge til rette for å nå målene Utforming: - Vi skal være bevisst på å trekke barna med i utformingen av den pedagogiske dokumentasjonen. - Mer bruk av utstillinger som barna er med på å lage. - Spørre barna hva de synes er viktig å få frem/hva de vil synliggjøre overfor omverdenen. Innhold: - Synliggjøre barns læring og mestring i dokumentasjonen. - Synliggjøre hvilke fagområder vi er innom. - Være bevisst hva som er hensikten med dokumentasjonen. Hvem den er laget for. o Er det til inspirasjon til barna? o Er det for å synliggjøre barns læring for foreldre og omverdenen? o Er det til grunnlag for refleksjon i personalgruppa? - Få frem hva barn tenker og opplever i dokumentasjonen Plassering: - Være bevisst på hvor, når og hvordan vi henger opp dokumentasjonen, og hvor lenge den skal henge oppe - Tenke over hvor vi plasserer dokumentasjonen i forhold til den funksjon den skal ha (barnehøyde, voksenhøyde m.m) - Tenke gjennom hvilke synsinntrykk det er rundt dokumentasjonen - Hvordan oppbevarer vi dokumentasjon for å ta vare på barnehagens historie? 20

21 Videreutvikle månedsbrev, veggaviser, utstilling og hjemmesider Vi kommer til å bruke dokumentasjon i form av veggaviser, utstillinger og lignende både inne og på uteområdet. Utvikle dette til å bli enda mer en pedagogisk dokumentasjon. - bedre synligjøre barns læring, tanker og meninger gjennom tekst og bilder, - la barna medvirker til å lage tekst, tegne el. finne bilder - Synliggjøre hvilke av rammeplanens fagområder vi er innom - Formidle hvordan prosjektene videreføres og utvikles fra måned til måned eventuelt om de avsluttes. - Synliggjøre avdelingens måloppnåelse gjennom halvårsevaluering. - Ta med bilder av pedagogisk dokumentasjonen som er på avdelingene - Bruke barns kommentarer i dokumentasjonsarbeidet vårt. - Få frem de gode historiene og gullkorna fra barns hverdag. - Månedsbrev fra barnets avdeling som skrives i etterkant av hver måned. Personalet og særlig pedagogisk leder legger mye arbeid i å synliggjøre hvordan vi følger barnas spor, utforskning og undring, og hvordan vi utvikler sporet sammen med barna. Hva barn lærer underveis og hva barna og de voksne undrer seg over. Dette er verdifull dokumentasjon og blir brukt til barnets egen minnebok fra barnehagen. - Hjemmeside oppdateres ved jevne mellomrom. 21

22 DEL 3 BARNEHAGEÅRET 2012/2013 Ny barnehage i midlertidige lokaler Ørarampen barnehage er en ny barnehage som åpnet 1.august Barnehagen er privateid og eies av selskapet Ørarampen barnehage AS. De som står bak selskapet er Per Øyvind Mohus, Bengt P.Berntsen og Eva Vassdal Sørensen. Personalet i Ørarampen barnehage ønsker å bygge opp en god barnehage med en sterk og god kultur. Vi har dette første driftsåret brukt mye tid på se og vurdere grundig hva vi vil vektlegge og planfeste, og hvilke arbeidsmetoder vi synes fungerer best for stor og små. Vi er fortsatt en ny barnehage og under stadig utvikling, men vi har et personale i dag som er stolte av arbeidsplassen sin og det vi har fått til sammen i løpet av vårt første år Vi er svært åpne for tilbakemeldinger og innspill fra dere som foreldre og brukere. Dette er også deres barnehage, og for oss er viktig å få konstruktive tilbakemeldinger. Det vil bidra å styrke vår barnehage og vårt arbeid. Vi ønsker å kunne skape en best mulig barnehage for dere og deres barn. Mål: En barnehage vi alle trives med og er stolte av! Prosjekt nybygg Vi har begynt arbeidet med Prosjekt Nye-Ørarampen. Dere vil fortløpende få informasjon om hva som skjer på den fronten. Vi har et tidsperspektiv på at den nye barnehagen skal være klart i løpet av

23 Arrangementer, markeringer og planleggingsdager - Høstdugnad jobb & sosialt/bli kjent med nye foreldre og barn. - FN-dagen de største barna besøker Fagernes skolen. Barnehagen jobber i forkant med internasjonale temaer (fra høsten 2012) - Nissemarsj - Nissefest - Julebord for barna - Lucia frokost - Advents gudstjeneste for 4 og 5 åringene - Solfes - Karneval - Vinterfestuka (bla besøke Fagernes skole sin VU kafe) - Påskefrokost med foreldre - Vårdugnad og sommerfest markering for førskolebarna. 23

24 ÅPNINGSTIDER: (fra kl etter behov, men dette må varsles en dag i forkant). TELEFONLISTE: Hovednr: tastevalg 1: Knottan, mobil: tastevalg 2: Mygga, mobil: tastevalg 3: Kontoret Mobil daglig leder: MAILADRESSE: orarampen@gmail.com HJEMMESIDE: VI SOM JOBBER HER: Daglig leder Eva Vassdal Sørensen Avdeling Knottan, 0-3 år: Julianne Nerdal Alteren, pedagogisk leder Fatou Boiro, assistent May Linn Fagerbæk, assistent Avdeling Mygga 2-6 år: Elisabeth Solvang Søraas, konstituert pedagogisk leder Kamilla Lovise Ærø, assistent Guro Hasselberg, assistent Maria Valberg, ekstra assistent i 70% 24

25 Planleggingsdager Torsdag 23.august 2012 Fredag 24.august 2012 Mandag 2.januar 2013 Torsdag 10.mai 2013 En planleggingsdag på høsten er ikke datofestet. 25