Tilstandsrapport for videregående opplæring

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012

2 1 Innledning Utgangspunkt og formål Visjon Kort beskrivelse av videregående opplæring i Vestfold Forkortelser brukt i rapporten Bakgrunn Endrede forutsetninger i perioden ( ) Elever ved de videregående skolene... 7 Figur 1. Elevtallsutvikling skolevis i perioden Figur 2. Elevtallsutvikling for Vg1 fordelt på utdanningsprogrammer i perioden Tabell 1. Oversikt over andelen elever inntatt til sitt første programønske Karakterer fra grunnskolen (skolevis)... 9 Figur 3. Oversikt over andel elever i faresonen i % av inntatte til Vg1 fordelt på videregående skoler. Periode Læringsmiljø... 9 Figur 4. Andel elever som trivsel med lærerne Figur 5. Andel elever som ikke opplever mobbing på skolen Figur 6. Andel elever som opplever faglig veiledning Figur 7. Andel elever som opplever mestring Figur 8. Andel elever som får faglige utfordringer Figur 9. Andel elever som opplever medvirkning Figur 10. Andel elever som opplever uro i klassen Tabell 2. V angir tall for Vestfold, mens N angir det nasjolale gjennomsnittet Karakterer Eksamenskarakterer Lokale mål Tabell 3. Eksamenskarakterer i Vestfold i utvalgte fag. Periode Tabell 4. Eksamenskarakterer i Norsk for skoleårene til Vurdering Standpunktkarakterer Lokale mål Tabell 5. Standpunktkarakterer i utvalgte fag skoleåret Tabell 6. Standpunktkarakterer i Norsk skoleåret til Vurdering

3 5 Gjennomføring Gjennomføring (kullbetraktning) Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs/vg Ikke fullført Lokale mål Figur 11. Elever og lærlinger som fullfører og består innen 5 år, fylkesvis Figur 12. Oversikt over andel fullført og bestått på Vg1 for perioden Vurdering Overganger Figur 13. Frafall og overgang for yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring i Vestfold i Figur 14. Overgang fra Vg2 yrkesfag Figur 15. Andel som foretar omvalg på Vg1 i prosent Vurdering Sluttere Lokale mål Figur 16. Sluttere fordelt på videregående skole de fem siste årene. Tidsserie fra Figur 17. Antall sluttere fordelt på ulike utdanningsprogrammer, offentlige videregående skoler i Vestfold, alle årstrinn Tabell 7. Andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret, offentlige vgs, alle årstrinn Vurdering Formidling av lærlinger og lærekandidater Figuren 18. Antall løpende kontrakter pr. år i Vestfold Figur 19 viser prosentvis kontraktsfordeling for Vestfolds søkere direkte fra Vg2. 31 Fullført og bestått for lærlinger Figur 20. Søkere til læreplass for årene (hentet fra Vigo databasen) Tabellen 8. Antall søkere formidlet og bestått per kull Tilpasset opplæring, spesialundervisning Lokale mål Vurdering Særskilt inntak

4 Nærmere om vedtak om spesialundervisning /IOP Minoritetsspråklige elever Oppfølgingstjenesten (OT) Tabell 9: Antall og andel ungdommer med ungdomsrett samt antall og andel ukjente ungdommer registrert i OT. Status pr : Figur 21: Prosentandel ungdom i OT s målgruppe etter status skoleåret Status pr Figur 22: Prosentandel ungdommer i OT s målgruppe som har kommet i aktivitet - i skole, i lære, i arbeid eller i tiltak etter at de ble tilmeldt OT. Status pr Figur 23: Prosentandel ungdommer i OT s målgruppe som Oppfølgingstjenesten ikke jobber aktivt med. Status pr : Voksenopplæring Tabell 10. Gjennomstrømming for voksne Vurdering Andre nøkkeltall for sektoren Elever per lærerårsverk Figur 24: Gruppestørrelse, elever per lærerårsverk Kostnader per elev Figur 25: Netto driftsutgifter prisjustert til 2011-kroner Ressurser i forhold til forskjellig utgiftsbehov Figur 26. Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov Kostnader til spesialundervisning Figur 27: Spesialundervisning og tilpasset opplæring Andel av elevene som går i yrkesfaglige utdanningsprogrammer Figur 28. Andel elever som går i yrkesfaglige utdanningsprogrammer System for oppfølging Oppsummering av viktige tiltak

5 1 Innledning 1.1 Utgangspunkt og formål Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Rapporten skal beskrive tilstanden og utviklingen i videregående opplæring. Informasjonen omfatter elever, lærlinger og voksne i tilbud spesielt rettet mot denne gruppen. Rapporten tar for seg resultater fra elevundersøkelsen, gjennomføring, sluttere og oppnådde resultater. I tillegg redegjøres det for data knyttet til tilpasset opplæring, voksenopplæring og økonomiske nøkkeltall. Videre inneholder rapporten en del beskrivende statistikk om eksempelvis skolestørrelse og elevgrunnlag. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, sluttere og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsetninger for hva de skal oppnå innenfor aktuelle målområder. Rapporten gir et innblikk i utdanningssektoren på et overordnet nivå. Fylkesrådmann følger opp skolene på et mer detaljert nivå enn det som fremkommer av denne rapporten. Skolene har ofte svært ulike utfordringer, og må derfor bruke ulike virkemidler for å få til utvikling. Det legges vekt på å bygge opp tidsserier som skal gjøre det mulig å se utviklingen i sektorens resultater over tid. 1.2 Visjon Sektorens visjon lyder muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt målsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videregående opplæring hvor elever og lærlinger både er tilfredse og fullfører og består utdanningen sin med gode resultater. Elever og lærlinger skal delta i demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse. Denne overordnede målsetningen var for 2012 knyttet til styringsmål for antall sluttere, oppnådde resultater og læringsmiljø. 4

6 1.3 Kort beskrivelse av videregående opplæring i Vestfold Vestfold Fylkeskommune har 10 videregående skoler og SMI-skole med til sammen rundt elever per 1. oktober Alle skolene tilbyr utdanningsprogrammer som både fører frem til studiekompetanse og yrkeskompetanse. Størrelsen på skolene er svært varierende, fra rundt 300 elever til over 2000 elever. I tillegg har Vestfold fylkeskommune til en hver tid om lag 1700 lærlinger og lærekandidater i bedriftsopplæring. Færder videregående skole har 675 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Færder har også ansvar for å tilby lærlingsskole for lærlinger som ikke går det ordinære løpet. I tillegg tilbyr Færder opplæring i fellesfagsteori til mellom 50 og 100 lærlinger årlig. Greveskogen videregående skole har 1096 elever i følgende utdanningsprogram: Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Holmestrand videregående skole har 295 elever i følgende utdanningsprogram: Helseog oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Horten videregående skole har 1038 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Melsom videregående skole har 280 elever i følgende utdanningsprogram: Medier og kommunikasjon og Naturbruk. Nøtterøy videregående skole har 582 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag og Studiespesialisering. Re videregående skole har 618 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag og Studiespesialisering. Sande videregående skole har 503 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Sandefjord videregående skole har 2032 elever i følgende utdanningsprogram: Designog håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon. Tilbud til hørselshemmede gjennom Knutepunktskolen. 5

7 Thor Heyerdahl videregående skole har 1670 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Musikk dans og drama, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Voksenopplæring. Det var registrert 1071 elever i tilbud organisert for voksne (med voksenrett) pr Inkludert i disse tallene er også de som sluttet eller fullførte i løpet av skoleåret. Elevene gis i hovedsak tilbud ved ressurssentrene samt Sandefjord og Greveskogen videregående skoler. 1.4 Forkortelser brukt i rapporten Forkortelse Forklaring BA Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk DH Utdanningsprogram for design og håndverk EL Utdanningsprogram for elektrofag HO Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag ID Utdanningsprogram for idrettsfag MD Utdanningsprogram for musikk, dans og drama MK Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon NA Utdanningsprogram for naturbruk RM Utdanningsprogram for restaurant- og matfag SS Utdanningsprogram for salg og service ST Utdanningsprogram for studiespesialisering TIP Utdanningsprogram for teknisk og industriell produksjon KLU Kompetansesenteret for læringsutvikling SMI Skolen for sosiale og medisinske institusjoner 2 Bakgrunn 2.1 Endrede forutsetninger i perioden ( ) Elevtallet for sektoren ved inntaket høsten 2012 ligger noe høyere enn elevtallsframskrivningene som fylkeskommunene opererer med. Det ble tatt inn omkring 8800 elever ved de videregående skolene i Vestfold høsten 2012, noe som tilsvarer en økning på rundt 1 % i forhold til i fjor. Sektoren har hatt en betydelig vekst i antallet ressurskrevende elever de siste årene. Inntaket av elever til hverdagslivstrening og arbeidslivstrening for høsten 2012, viser imidlertid en liten nedgang på 2-3 % i forhold til høsten

8 2.2 Elever ved de videregående skolene Figur 1 viser elevtallsveksten varierer mye fra skole til skole, og noen skoler har hatt en nedgang i antall elever siste år. Tallene per skole i figuren er hentet fra elevtellingen ved skolestart, og det akkumulerte elevtallet vil ikke være identisk med tallene i budsjettdokumentet for Forskjellene er imidlertid marginale. Figur 1. Elevtallsutvikling skolevis i perioden Høst 2009 Høst 2010 Høst 2011 Høst Kilde: Vigo 7

9 Figur 2 viser elevtallsutviklingen for Vg1 fordelt på utdanningsprogram fra 2009 til høsten 2012, samt prosentvis endring siste år. Som figuren indikerer har studiespesialiserende hatt en jevn elevvekst de siste 4 årene. For de øvrige utdanningsprogrammene er ikke utviklingen like entydig. Figur 2. Elevtallsutvikling for Vg1 fordelt på utdanningsprogrammer i perioden Høst 2009 Høst 2010 Høst 2011 Høst BA DH EL HO ID MD MK NA RM SS ST TIP Kilde: Vigo Andelen i yrkesforberedende tilbud er gått ned 7 prosentpoeng fra 56 % til 49 % fra 2005 til Dette viderefører trendomslaget som kom fra 2002 da andelen elever i studieforberedende tilbud begynte å øke etter flere års relativ nedgang (nedgang fra 1994 til 2002). Tabell 1 viser at per 1.september 2012 hadde 92 % av søkerne til Vg1 fått tilbud i henhold til sitt førsteønske. Dette er 1 % flere enn året før. Av søkerne til Vg2 fikk 96 % av søkerne oppfylt sitt førsteønske. Dette er også 1 % økning i forhold til forrige skoleår. Vestfold fylkeskommune har en politisk vedtatt målsetting om at 85 % av elevene på Vg1 og 90 % av elevene Vg2 skal få sitt førsteønske oppfylt. Tabell 1. Oversikt over andelen elever inntatt til sitt første programønske Nivå Vg Vg Kilde: Vigo 8

10 2.3 Karakterer fra grunnskolen (skolevis) Det er relativt store variasjoner mellom de videregående skolene når det gjelder karakterer som elevene har med seg fra grunnskolen. Tabell 6 viser andel elever med svake karakterer fra grunnskolen siste 6 år, fordelt på videregående skoler. Elevene med lave gjennomsnittskarakterer blir ofte omtalt som elever i faresonen. Med elever i faresonen menes elever med poengsum under 32,6 fra grunnskolen, noe som gir et karaktersnitt på 3,26. Dette er en utsatt elevgruppe som skolene må holde et ekstra fokus på ettersom de er overrepresentert på avbruddsstatistikken. Figur 3. Oversikt over andel elever i faresonen i % av inntatte til Vg1 fordelt på videregående skoler. Periode Kilde: Vigo Av figuren fremgår det at Færder vgs. skiller seg ut med en meget høy andel elever innenfor kategorien i faresonen. I den andre enden av skalaen finner vi Greveskogen med en andel «i faresonen» på 18 %. Siden 2009 har andelen elever innenfor denne gruppen falt med 5 %. 3 Læringsmiljø I hvilken grad elever er motiverte henger nøye sammen med relasjonen de opplever at de har til læreren. Når elever synes at de har et godt forhold til læreren sin så øker motivasjonen. Økt motivasjon påvirker innsatsen og økt innsats er i neste omgang positivt for resultatene (Hattie, 2009). I Vestfold viser Elevundersøkelsen de siste årene at elevene i økende grad opplever at de trives sammen med lærerne sine. Det er 7,4 prosentpoeng flere av elevene som 9

11 våren 2012 sier at de trives med lærerne sine «I alle eller de aller fleste fag», og «I mange fag» - enn det som var tilfellet i I skoleporten.no ligger det beregnede indekser fra Elevundersøkelsen, bl.a. på temaene trivsel med lærerne, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring, faglig utfordring og elevmedvirkning. Både mobbing og elevmedvirkning inngår som en del av sektorens resultatmål. De øvrige temaene er definert som obligatoriske indikatorer i tilstandsrapportene, jf. skoleporten. I tillegg inneholder denne tilstandsrapporten en indikator for Uro i klassen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen og er konstruert på grunnlag av et pedagogisk og statistisk fundament. Indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle et og samme fenomen eller tema. Spørsmålene fra Elevundersøkelsen som ligger bak de ulike temaene er listet opp under. Resultatene fremkommer av figurene, der Vestfold (rød søyle) er sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet (blå søyle). Den vertikale aksen angir %. Alle disse indikatorene er definert som obligatoriske i skoleporten, men ingen av dem inngår som en del av sektoren resultatmål. Trivsel med lærerne - Snitt av svaralternativene «I alle eller de fleste fag» og «I mange fag» 1) Trives du sammen med lærerne dine? 2) Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3) Er lærerne hyggelige mot deg? Figur 4. Andel elever som trivsel med lærerne / / / /

12 Mobbing på skolen Snitt av svaralternativet «Ikke i det hele tatt» 1) Andelen elever som oppfatter å være mobbet 2) Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer 3) Andelen elever som selv har mobbet medelever Figur 5. Andel elever som ikke opplever mobbing på skolen / / /2012 Faglig veiledning - Snitt av svaralternativene «I alle eller de fleste fag» og «I mange fag» 1) Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i faget? 2) Hvor ofte forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i faget? Figur 6. Andel elever som opplever faglig veiledning / / / /

13 Mestring Snitt av svaralternativene «Alltid» og «Ofte» 1) Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? 2) Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? 3) Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Figur 7. Andel elever som opplever mestring Faglig utfordring - Sum av svaralternativene «Svært ofte eller alltid» og «Ofte» 1) Får du nok utfordringer på skolen? Figur 8. Andel elever som får faglige utfordringer / / / /

14 Elevmedvirkning Snitt av svaralternativene «I alle eller de aller fleste fag» og «I mange fag» 1) I hvor mange fag får du være med på å velge ulike oppgavetyper i fagene? 2) I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter? 3) Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Figur 9. Andel elever som opplever medvirkning / / / /2012 Uro i klassen - Sum av svaralternativene «Aldri» og «Sjelden» 1) Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? Figur 10. Andel elever som opplever uro i klassen / / /

15 Resultatene fra elevundersøkelser viser en positiv tendens for både Vestfold og landsgjennomsnittet når det gjelder indikatorene trivsel med lærer, faglig veiledning, faglig utfordring mobbing på skolen. Fra 2011 til 2012 har resultatene for mestring og uro i klassen hatt en negativ utvikling i Vestfold. Når det gjelder medvirkning var tendensen positiv i Vestfold fra 2009 til 2010, men resultatet gikk noe ned i 2011 og holder seg omtrent på samme nivå i Resultatet er langt dårligere enn det vedtatte resultatmålet. Fem av de videregående skolene og tre av opplæringskontorene i Vestfold deltok i perioden januar 2011 til juni 2012 i Utdanningsdirektoratets satsing Vurdering for læring. Satsingen bygget på forskrift til Opplæringslova og forskning som bekrefter at mulighetene for at elever og læringer skal lære er størst når de: Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Satsingsperioden følges nå opp på ulike måter, bl.a. gjennom erfaringsdeling, tilbud om kurs for lærere og ledere og ved at prinsippene som lå til grunn for Vurdering for læringsatsingen også er lagt til grunn i kvalitetsbeskrivelsene i målområde 1.2 «Elevvurdering» i PULS. Videre legges kvalitetsbeskrivelsen for målområde 1.1 «Klasseledelse» til grunn for oppfølgingen av resultatene for uro i klassen. De forskningsbaserte indikatorene følges på denne måten opp gjennom direktørens styringsdialog og i øvrig samarbeid med skoler og opplæringskontorer. Det er et mål at resultatene innenfor området elevmedvirkning og uro i klassen skal forbedres. Resultater på styringsmål Tabell 2 viser resultater knyttet til mobbing og elevmedvirkning, som inngår i sektorens styringsmål. Disse indikatorene har følgende måltall: 1) Andelen elever som oppfatter å være mobbet skal være mindre enn 11 % i ) Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer skal være mindre enn 9 % i

16 3) Andelen elever som selv har mobbet medelever skal være mindre enn 13 % i ) Andelen som opplever at de alle eller mange fag får være med og påvirke skal være 25 % i 2012 Tabell 2. V angir tall for Vestfold, mens N angir det nasjolale gjennomsnittet Andelen som oppfatter å være mobbet siste mnd 2008/ / / /2012 V N V N V N V N 14,5 16,5 16,7 16,7 16,2 16,1 16,1 15,3 Andelen som opplever å være mobbet av 11,1 11,6 12,2 11,7 11,4 10,6 11,0 9,9 lærer Andel som selv har mobbet medelever 16,4 16,9 17,2 16,1 15,5 14,4 13,2 12,4 Andelen som opplever at de i alle eller mange fag får påvirke* Kilde: PULS 19,1 18,8 21,6 20,4 21,3 20,2 20,4 20,1 På samme måte som elevmedvirkning og uro i klassen, er mobbing et område som følges opp på ulike arenaer bl.a. i SMU (skolemiljøutvalgene ved den enkelte skole), gjennom oppfølging av skolenes planer mot mobbing, i samarbeid med elev- og lærlingeombudet i Vestfold og i direktørens styringsdialog. 4 Karakterer 4.1 Eksamenskarakterer I karaktersettingen benyttes en skala fra 1 til 6, hvor 6 er beste karakter. I matematikk er T betegnelsen på den varianten av matematikk som er teoretisk rettet, mens P er betegnelsen på den varianten som er praktisk rettet. Matematikk Vg2T studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk teoretisk på Vg2. Matematikk Vg2P studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk praktisk på Vg2. 15

17 Norsk hovedmål studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget norsk hovedmål på Vg3. Norsk yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalgitt skriftlig eksamen i fellesfaget norsk på Vg2. Matematikk Vg1T yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk Vg1T på Vg1. Matematikk Vg1P yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra lokalgitt skriftlig eksamen i fellesfaget matematikk Vg1P på Vg1. Engelsk studieforberedende. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget engelsk på Vg1. Engelsk yrkesfaglig. Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i fellesfaget engelsk på Vg2. Lokale mål Snittkarakter i eksamen norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende, skal ligge 0,01 karakter over tilsvarende landsgjennomsnitt for Vedtatt i fylkestinget desember Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokal gitt yrkesfag. Måltall for 2012 er 3,71. Vedtatt i fylkestinget desember Tabell 3 nedenfor består til og med skoleåret i hovedsak av data fra Skoleporten, og er de samme som er presentert i tilstandsrapporten for Ikke alle nasjonale tall for er pr. dato presentert i Skoleporten. For skoleåret er karakterene for Vestfold (gjennomsnittet) hentet fra publiseringsverktøyet PULS. Det er ellers viktig å være oppmerksom på at antall elever som fremstiller seg til eksamen i de ulike fag vil være varierende. Særlig i forhold til resultater presentert på skolenivå er det verd å merke seg dette forholdet. For eksempel er det svært få elever som velger teoretisk matematikk på Vg2 studieforberedende og Vg1yrkesfag. 16

18 Tabell 3. Eksamenskarakterer i Vestfold i utvalgte fag. Periode Indikator og nøkkeltall Nasjonalt Norsk hovedmål Vg3 studieforb. - 3,2 3,0 3,0 3,2 3,3 Norsk hovedmål Vg2 yrkesfag - 3,2 3,3 3,5 3,6 3,3 Matematikk Vg2T studieforb. 2,1 2, Matematikk Vg2P studieforb. 3,0 3,0 2,6 2,7 2,2 2,6 Matematikk Vg1T yrkesfaglig ,8-3,2 Matematikk Vg1P yrkesfaglig 2,5 2,7 2,9 2,8 2,4 2,8 Engelsk Vg1 studieforb. 3,4 3,4 3,3 3,6 3,7 3,7 Engelsk Vg2 yrkesfaglig - 2,7 3,1 2,8 3,3 3,0 Karaktersnittet for norsk hovedmål på Vg3 (NOR1211/NOR1231) gjelder Vg3 Studieforberedende (ST), Vg3 Musikk, dans og drama (MDD), Vg3 Idrettsfag (ID), Vg3 Medier- og kommunikasjon (MK), Vg3 Naturbruk (NA) og Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse (PB). For skoleåret var Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse inkludert i tallene, mens dette programmert nå er skilt ut i Skoleporten. Tallene for gjelder derfor de samme utdanningsprogrammene som for unntatt påbygg. 17

19 Tabell 4. Eksamenskarakterer i Norsk for skoleårene til Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål studieforb. Vestfold (NOR1211 fra også NOR1231) 3,2 3,0 3,0 3,2 Færder videregående skole 2,8 2,8 2,6 2,7 Greveskogen videregående skole 3,6 3,4 3,5 3,5 Holmestrand videregående skole 3,1 3,1 3,0 3,2 Horten videregående skole 3,1 2,8 2,9 3,2 Melsom videregående skole 3,1 3,0 3,2 2,9 Nøtterøy videregående skole 3,6 3,1 3,5 3,4 Re videregående skole 3,3 3,1 3,1 2,9 Sande videregående skole 2,9 2,7 2,9 3,1 Sandefjord videregående skole 3,2 3,0 3,0 3,2 Thor Heyerdahl videregående skole 3,0 2,9 2,9 3,1 Norsk yrkesfaglig - Vestfold (NOR1206) 3,2 3,3 3,5 3,6 Færder videregående skole 3,5-2,6 Greveskogen videregående skole 3,7-3,7 Holmestrand videregående skole 3,2 3,4 3,8 3,6 Horten videregående skole 3,3 3,3 3,5 4,1 Melsom videregående skole 3,4 4,2 4,5 3,8 Nøtterøy videregående skole 3,0 3,0 3,6 - Re videregående skole 2,4 3,7 3,4 3,4 Sande videregående skole 3,4 2,4 3,5 - Sandefjord videregående skole 3,3 3,4 3,0 3,5 Thor Heyerdahl videregående skole 2,6 2,9 3,3 3,2 Vurdering For Norsk hovedmål, studieforberedende eksamen ser vi av tabell 3 at gjennomsnittet i på 3,2. Dette er 0,2 karakterpoeng høyere enn i og kun 0,1 lavere enn landsgjennomsnittet. Resultatene for Norsk yrkesfaglig eksamen viser en oppgang i på 0,1 karakterpoeng til 3,6. Dette er hele 0,3 over landsgjennomsnittet. Når 18

20 det gjelder Matematikk praktisk på Vg1 yrkesfag, er resultatet 2,4 for Dette er en klar nedgang i forhold til og 0,4 lavere enn landsgjennomsnittet. I Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende er resultatet 2,2 for Dette viser samme utvikling som for matematikk på yrkesfag. Eksamen i Engelsk yrkesfag viser en klar opp gang fra 2,8 i til 3,3 i Dette resultatet ligger hele 0,3 karakterpoeng over landsgjennomsnittet. I Engelsk for studieforberedende viser tallene en fremgang på 0,1 fra , til 3,7. Lokalt gitt Tverrfaglig eksamen (Vg2 yrkesfaglig) finnes ikke på Skoleporten, men er en del av styringsmålene for Vestfold fylkeskommune. Egne data viser her et resultat for på 3,6. Måltallet var 3,71 i Standpunktkarakterer I karaktersettingen benyttes en skala fra 1 til 6, hvor 6 er beste karakter. I matematikk er T betegnelsen på den varianten av matematikk som er teoretisk rettet, mens P er betegnelsen på den varianten som er praktisk rettet. For definisjon av fagene i tabellene nedenfor se avsnitt om eksamenskarakterer. Lokale mål Snittkarakter i Matematikk - Vg1, Yrkesfaglig utdanningsprogram. Måltall for 2012 er 3,22. Snittkarakter i Matematikk, - Vg1studieforberedende utdanningsprogram. Måltall for 2012 er 3,22. Vedtatt i fylkestinget desember Tabell 5. Standpunktkarakterer i utvalgte fag skoleåret Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål Vg3 studieforb. (NOR1211/NOR1231)* Vestfold fylkeskommune 3,7 3,8 Norsk hovedmål Vg2 yrkesfaglig (NOR1206) 3,5 3,4 Matematikk Vg2T studieforb. (MAT1017)) - - Matematikk Vg2P studieforb. (MAT1015) 3,3 3,5 Matematikk Vg1T yrkesfaglig (MAT1006) 3,1 3,5 Matematikk Vg1P yrkesfaglig (MAT1001) 3,2 3,2 Engelsk Vg1 studiespes. (ENG1002) 4,1 4,1 Engelsk Vg2 yrkesfaglig (ENG1003) 3,6 3,4 *Se også merknad under tabell 3. Nasjonalt 19

21 Tabell 6. Standpunktkarakterer i Norsk skoleåret til Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål studieforb. - Vestfold (NOR1211 fra også NOR1231) 3,6 3,6 3,6 3,7 Færder videregående skole 3,1 3,2 3,3 3,9 Greveskogen videregående skole 4,0 4,1 4,0 4,1 Holmestrand videregående skole 3,4 3,3 3,9 4,5 Horten videregående skole 3, ,7 3,3 Melsom videregående skole 3,3 3,3 3,6 3,5 Nøtterøy videregående skole 4,1 3,6 3,8 3,9 Re videregående skole 3,5 3,9 3,7 3,9 Sande videregående skole 3,3 3,4 3,2 4,1 Sandefjord videregående skole 3,6 3,5 3,3 3,3 Thor Heyerdahl videregående skole 3,7 3,4 3,6 3,7 Norsk yrkesfaglig (NOR1206) - Vestfold fylkeskommune 3,4 3,4 3,4 3,5 Færder videregående skole 3,2 3,0 3,3 3,2 Greveskogen videregående skole 3,5 3,6 3,9 3,4 Holmestrand videregående skole 2,8 3,3 3,8 3,6 Horten videregående skole 3,4 3,5 3,5 3,6 Melsom videregående skole 3,7 3,9 4,1 4,0 Nøtterøy videregående skole 3,5 3,6 3,0 3,6 Re videregående skole 3,7 3,5 3,3 3,4 Sande videregående skole 3,3 3,3 3,3 3,4 Sandefjord videregående skole 3,1 3,2 3,3 3,2 Thor Heyerdahl videregående skole 3,6 3,5 3,4 3,7 20

22 Vurdering For Norsk hovedmål - Vg3 studieforberedende er gjennomsnittet økt fra 3,6 skoleåret til 3,7 skoleåret For Norsk hovedmål Vg2 yrkesfaglig er det en økning fra 3,4 i til 3,5 i Her ligger Vestfold 0,1 karakterpoeng over landsgjennomsnittet. I matematikk viser tallene for at Vestfold totalt sett har et lavere snitt enn landsgjennomsnittet. I engelsk viser tallene for at Vestfold har en liten økning på Vg2 yrkesfaglig sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er knyttet resultatmål for Matematikk, praktisk - Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram. Måltallet for 2012 er 3,22. Lokale beregninger viser et resultat på 3,2, noe som samsvarer med landsgjennomsnittet. Tilsvarende er det knyttet måltall til Matematikk, praktisk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Lokale beregninger viste et resultat på 3,20 for , noe som tilsa at målet ble nådd for denne indikatoren. For var resultatet 3,3 Fylkesrådmannen vil følge opp den enkelte skole og vurdere tiltak 5 Gjennomføring 5.1 Gjennomføring (kullbetraktning) Alle elever og lærlinger som har forutsetninger til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Gjennomføringen anerkjennes med et kompetansebevis, vitnemål/fag- eller svennebrev og er grunnlaget for videre studier eller inngang til arbeidslivet. I tilstandsrapporten er følgende indikatorer obligatoriske: fullført på normert tid ikke fullført fullført på mer enn normert tid i opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs Fullført på normert tid Andelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på normert tid. Gjennomstrømming i videregående opplæring er definert som den delen som har bestått sluttkompetanse fra videregående opplæring i løpet av normert tid for det 21