Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i SKOLEÅRET 0

2 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM OSLO BÆRUM SANDVIKA ASKER NESODDEN 6 OPPEGÅRD SKEDSMO 6 LILLESTRØM 8 7 FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK AURSKOG HØLAND FROGN ÅS 9 7 SKI 8 VESTBY Asker og Bærum. Asker videregående skole. Bleiker videregående skole. Holmen grunn- og videregående skole. Nesbru videregående skole. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 0. Sandvika videregående skole. Stabekk videregående skole. Valler videregående skole Follo. Drømtorp videregående skole. Frogn videregående skole. Nesodden videregående skole 6. Roald Amundsen videregående skole 7. Ski videregående skole 8. Vestby videregående skole 9. Ås videregående skole Romerike 0. Bjertnes videregående skole. Bjørkelangen videregående skole. Eidsvoll videregående skole. Hvam videregående skole. Jessheim videregående skole. Kjelle videregående skole 6. Lillestrøm videregående skole 7. Lørenskog videregående skole 8. Mailand videregående skole 9. Nannestad videregående skole 0. Nes videregående skole. Rælingen videregående skole. Skedsmo videregående skole. Strømmen videregående skole. Sørumsand videregående skole

3 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunes regi. Kapittel gir informasjon om fylket som helhet. Dette kapittelet kan også sees på som en leseveiledning for resten av rapporten. De ulike datagrunnlagene blir beskrevet i dette kapitlet. Kapittel presenterer data for fylkeskommunens videregående skoler. Kapittel omhandler opplæring i bedrift og kapittel omhandler voksenopplæringen i. Formålet med tilstandsrapporten er todelt. På den ene siden skal fylkestinget få en detaljert og samlet oversikt over styringsdataene i henhold til mål og resultatkrav i økonomiplanen. De målene og resultatkravene som denne rapporten behandler, er defor gjengitt. I tillegg skal fylkestinget få presentert utfyllende data om elevenes/lærlingenes gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Kunnskapsdepartementet etablerte i 00 et treårig prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektet har fått navnet Ny GIV, og indikatorer fra prosjektet blir omtalt i rapporten. Alf Skaset Fylkesdirektør for videregående opplæring Foto: Morten Brun

4 INNHOLD Forord Mål og resultatkrav Begreper og forkortinger. Videregående opplæring i 6. VIDEREGÅENDE SKOLER ASKER VIDEREGÅENDE SKOLE Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole 6 Bleiker videregående skole 8 Drømtorp videregående skole 0 Dønski videregående skole Eidsvoll videregående skole Eikeli videregående skole 6 Frogn videregående skole 8 Holmen grunn- og videregående skole 0 Hvam videregående skole Jessheim videregående skole Kjelle videregående skole 6 Lillestrøm videregående skole 8 Lørenskog videregående skole 0 Mailand videregående skole Nadderud videregående skole Nannestad videregående skole 6 Nes videregående skole 8 Nesbru videregående skole 0 Nesodden videregående skole Roald Amundsen videregående skole Rosenvilde videregående skole 6 Rud videregående skole 8 Rælingen videregående skole 60 Sandvika videregående skole 6 Skedsmo videregående skole 6 Ski videregående skole 66 Stabekk videregående skole 68 Strømmen videregående skole 70 Sørumsand videregående skole 7 Valler videregående skole 7 Vestby videregående skole 76 Ås videregående skole 78. OPPLÆRING I BEDRIFT 80. OPPLÆRING ORGANISERT FOR VOKSNE 8 VEDLEGG 8 Oppegård videregående skole har skiftet navn til Roald Amundsen videregående skole

5 MÅL OG RESULTATKRAV Kvalitetsmål for perioden 0 Resultatkrav Opplæringen gjennomføres slik at den enkelte elev/ lærling lærer i forhold til egne forutsetninger, og når målet om relevant sluttkompetanse..7 et hevinger av lærekontrakter og opplærings-kontrakter overstiger ikke 8 prosent av det totale antallet kontrakter (mot 8, prosent i, 9, prosent i 008 og 8,9 prosent i 007). Andelen søkere som fylkesrådmannen v/avdeling for videregående opplæring formidler til læreplass økes fra 6, () til 67 prosent. Opplæringen gjennomføres i tett samarbeid med kommuner og næringsliv. Alle med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget skal få dette. Kvalitetsmål for perioden 0 0 Resultatkrav 0 Opplæringen gjennomføres slik at den enkelte elev/ lærling lærer i forhold til egne forutsetninger, og når målet om relevant sluttkompetanse. Andelen som fullfører og består økes fra 79, prosent (resultatet i 00) til 8 prosent. Andelen på studiespesialisering som fullfører og består økes fra 8, prosent (resultatet i 00) til 8,0 prosent. Andelen på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 76, prosent (resultatet i 00) til 79 prosent. skolen innehar nødvendig faglig kompetanse slik at elevene får best mulig læringsutbytte..6 Det er satt i gang tiltak på alle skoler for å øke kompetansen og forståelsen for vurdering som redskap for læring. Flere voksne med minoritetsbakgrunn skal få norskopplæring og flere voksne med rett skal få yrkesfaglig opplæring. Opplæringen gjennomføres i tett samarbeid med kommuner og næringsliv Det skal være nulltoleranse mot mobbing i -skolen. Grunnskole som får tilbud om å ta fag på videregående nivå skal økes fra (skoleåret 0) til 0 (skoleåret 00 ).. Alle videregående skoler deltar i forebyggende/holdningsskapende program. Begreper og forkortinger Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: Utdanningsprogram KODE BESKRIVELSE ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering PB Påbygging til generell BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og sosialfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon Trinn Vg Videregående trinn Vg Videregående trinn Vg Videregående trinn

6 . Videregående opplæring i Dataene som blir presentert i denne tilstandsrapporten, er hentet fra ulike kilder. Kildene blir presentert i dette kapittelet. Dataene er bearbeidet i fylkeskommunen sentralt, og skolene har hverken rapportert eller kommentert spesielt for denne rapporten. For å gi en beskrive av skolene, har vi tatt med litt bakgrunnsstoff om hver skole. Gjennomføring og resultater varierer mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolenes utdanningsprogram er derfor tatt med i rapporten. er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO. For skoleåret hadde skolene i 0 7. Det er 8 flere enn året før. elevplasser var 99. Ved de videregående skolene i var det 06 pedagogisk ansatte og 8 ansatte i andre stillinger. andre ansatte varierer veldig fra skole til skole. Dette skyldes at skolene er ulikt organisert, og at denne gruppen inneholder alt fra renholdere og kantinemedarbeidere, til kontorpersonale og elevassistenter. Disse dataene er hentet fra økonomisystemet Agresso. I Kunnskapsløftet har mulighet til å ta fag på et høyere nivå enn det de faktisk går på. Skoleåret har 8 grunnskole fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 6 sluttet imidlertid underveis i skoleåret. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 8 prosent av de som fikk i fagene, fikk eller bedre. Universitetet i Oslo (UiO) har etablert en ordning med universitetsskoler. Universitetsskoleprosjektet er et samarbeid lektorprogrammet ved UiO har innledet med ungdoms- og videregående skoler i Oslo og. Målet er å heve kvaliteten på lektorutdanningen, slik at skolene sikres høyt kompetente lærere. Universitetsskolene skal ta i mot studenter i praksis i alle deler av utdanningen, være medveiledere på masteroppgaver samt være åpne for at studentene utfører små forskningsprosjekter. Skolene vil få tilbud om kompetansehevende kurs, fagdager og veilederutdanning. Fem av fylkets videregående skoler ble i desember plukket ut til å være universitetsskole. Alle skolene skal ha en temaprofil som skolen skal jobbe etter. Skolenes temaprofil er presentert. For å gi et inntrykk av skolens størrelse, er det i tillegg til antall og ansatte tatt med tall som viser skolenes økonomi. Disse tallene er tidligere presentert i egen sak for fylkestinget. Skolenes regulerte budsjett for var på kroner, regnskapet viser et forbruk på kroner. Det gir et forbruk på 98,8 prosent, eller et mindreforbruk på, prosent. Ny GIV Kunnskapsdepartementet etablerte i 00 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring. Prosjektet har fått navnet Ny GIV. Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fire indikatorer. For indikatoren «Fullført og bestått etter fem år» er det nasjonale målet å øke denne gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 00, til 7 prosent for de som startet i videregående opplæring i 00. Gjennomføring innen fem år, etter årstall for påbegynt videregående opplæring 00 % 90 % 80 % 70 % 60 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Gjennomføring innen fem år, e/er årstall for påbegynt videregående opplæring Nasjonalt Ikke bestå> Fortsa> i videregående opplæring e>er år Fullført på mer enn normert Id Fullført på normert Id 6

7 Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen er økt fra 69 for 00-kullet til 70 prosent for 006-kullet. For har gjennomføringen økt fra 7 prosent for 00-kullet til 7 prosent for 006-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Overganger Siden indikatoren over viser gjennomføring først etter fem år, ble det behov for å følge utviklingen til elevene på et tidligere tidspunkt. Det ble derfor etablert nye indikatorer. For indikatoren «Overgang» ble det satt nasjonale mål. Overgang fra Vg til Vg skal økes med prosentpoeng i 0, fra 8,8 prosent i 00. Overgang fra Vg til Vg/lære skal økes med prosentpoeng i 0, fra 79,9 prosent i 00. Overgang fra Vg til /lære skal økes med prosentpoeng i 0, fra 70,8 prosent i 00. Overgang vil i denne sammenheng si de som har hatt ordinær progresjon fra et skoleår til det neste, og årstallet refererer seg til det året overgangen har skjedd. De elevene som ikke har hatt ordinær progresjon har enten gått om igjen på samme eller lavere nivå, eller de er ikke i videregående opplæring i år to. Ved overgang fra Vg til lære, ser man på de som har fått lærekontrakt innen. oktober. Noen får lærekontrakt etter. oktober, så denne overgangen vil ofte vise et litt for lavt tall. Ordinær progresjon fra Vg vil si at elevene har fullført og bestått (Vg) med vitnemål. I tillegg kommer de lærefagløpene som har tre år i skole pluss ½ år i lære. Det er bare overgang innen/fra skole som er med her. Indikatorer for læretiden er ikke utarbeidet enda. Ordinær progresjon. Vg Vg Vg Nasjonalt Nasjonalt Nasjonalt Figuren viser at for ligger over det nasjonale nivået for alle trinnene, men det er bare overgang fra Vg som viser en økning fra null-punktet som er 00. Tallene er hentet fra Skoleporten. Gjennomføring For å beskrive gjennomføring, har vi benyttet data fra VIGO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/ Utdanningsdirektoratet, og blir dermed brukt til offisiell statistikk. Karakterutvikling og gjennomføring varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammer. Hvilket utdanningsprogram de ulike skolene i tilbyr varierer også. Karakterutvikling og gjennomføring vil dermed variere mellom skolene. 7

8 Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram Fullført og bestått 77, 78, 79, 79, 8, 80,8 Holder på,,,0,, Ikke bestått 8,0 6,6 8,9 7, 7,7 Mangler grunnlag 6, 7,0 6,6 Avbrutt opplæring,,,8,,, Alternativ opplæringsplan 0, 0, 0, 0, 0, 0, Andelen som har fullført og bestått har gått noe ned, mens andelen som har sluttet i løpet av året har gått noe opp i forhold til året før. Andel fullført og bestått i prosent Utdanningsprogram Studieforberedende 8, 8, 8,6 8, Yrkesfaglige 7,9 76, 78, 78, Totalt 79, 79, 8, 80,8 Det er større andel som fullfører og består de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og for begge grupper har det vært en liten nedgang i. Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret us TP TP SS SS M RM A NA MK K HS S EL EL DH H BA A PB B ST MD ST ID D ID Fullført og Fullført beståe og beståe Holder på Holder på Ikke beståe Ikke beståe Mangler grunnlag Mangler grunnlag AvbruE opplæring AvbruE opplæring AlternaMv opplæringsplan AlternaMv opplæringsplan Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 7 prosent av elevene på Restaurant- og matfag fullførte og besto, var andelen for Musikk, dans og dramaelevene 86, prosent. Påbygging til generell er et programområde på Vg for som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene sliter med å bestå dette programområdet. Bare 7, prosent fullførte og besto dette programområdet i. Elever som gikk på Vg hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 8,9 prosent har bestått dette trinnet. 8

9 Læringsresultat Indikatorene for læringsresultater er også hentet fra VIGO. Karakterutvikling for i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnitts inn,,,,,, Gjennomsnitts ut,0,0,07,07,08,0 Karakterutvikling -0, -0,0-0,08-0,0-0,0-0,0 Totalt sett endrer snittet seg lite fra år til år, for de elevene som fullfører. Men utviklingen har vært noe mindre negativ de to siste skoleårene. Til skoleåret var det elevene som startet på Vg Musikk, dans og drama som hadde det høyeste snittet da de startet. Snittet her var på,6. Elevene som gikk Vg Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste snittet. Denne gruppen, sammen med Bygg og anleggsteknikk Vg, klarte imidlertid å øke snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse økte med henholdsvis 0,9 og 0,0 poeng. Gjennomsnitts i de fellesfagene hvor har hatt Skoleår 0 00 Engelsk Vg studieforberedende,, 9,7,8 Engelsk Vg yrkesfaglig,7,,8, Matematikk praktisk Vg yrkesfaglig,9,8 7,0,67 0 Matematikk praktisk Vg påbygging til generell Matematikk teoretisk Vg påbygging til generell,8, ,70,90 0,,8 8 Matematikk praktisk Vg studieforberedende,, 00,8,7 77 Matematikk teoretisk Vg studieforberedende,9,0,00, Matematikk praktisk Vg studieforberedende,66,79 89,80,0 Norsk Vg yrkesfaglig,6,8 8,, 89 Norsk hovedmål Vg studieforberedende,89,8 8,7, 99 Norsk sidemål Vg studieforberedende,6, 8,8,98 99 Norsk hovedmål Vg påbygging til generell Norsk sidemål Vg påbygging til generell,,80 79,96 Det blir gitt er både i standpunkt og til. Men alle elevene er ikke oppe til i alle fag. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha. I denne rapporten har vi tatt med er for som har vært oppe til skriftlig i fellesfag. I tillegg er det tatt med standpunkter for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunkter som er gjengitt i rapporten er altså standpunkt bare for de elevene som har vært oppe til. Tabellen viser at gjennomsnittlig s er lavere enn gjennomsnittlig standpunkt i alle disse fellesfagene. Hvis det har vært færre enn 0 oppe til i et fag på en skole, er ikke er for faget tatt med i denne rapporten. 9

10 Læringsmiljø fylkeskommune har flere undersøkelser som kan brukes til å sjekke ut elevenes læringsmiljø. Både Kvalitetsundersøkelsen og Elevundersøkelsen blir presentert i denne rapporten. Skolene gjennomfører i tillegg Undervisningsevaluering. De videregående skolene anser undervisningsevalueringen i det store og hele som et viktig verktøy for utvikling av den enkelte lærer og nyttig bidrag til utvikling av skolen som organisasjon. Flere av elevrådsrespondentene svarer at undervisningsevalueringen i stor grad er med på å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Plasstillitsvalgte er den gruppen blant respondentene som uttrykker minst nytte av undervisningsevalueringen i forhold til de ressurser som brukes på denne undersøkelsen. Blant rektorene påpekes det at offentliggjøringen av resultater på skolenivå kan ha en uheldig slagside med tanke på det utvalget av klasser/grupper som den enkelte skolen plukker ut til å svare på undervisningsevalueringen. Resultatene fra undersøkelsen blir ikke gjengitt i denne rapporten. Kvalitetsundersøkelsen fylkeskommune har utarbeidet en egen Kvalitetsundersøkelse som gjennomføres hvert år. Denne undersøkelsen er det Vg-, lærere og ledelse som besvarer. Undersøkelsen bygger på fylkets Kvalitetsbeskrivelse, og er utformet som påstander informantene skal ta stilling til. Svaralternativene er en skala fra til, hvor står for «helt enig» (i påstanden) og står for «helt uenig». Svarene fra påstandsnivå er aggregert opp og gir svar på kvalitetsmålnivå i Kvalitetsbeskrivelsen. Snittverdier for kvalitetsmålnivå er presentert i denne rapporten. Påstandene bak hvert kvalitetsmål er presentert i vedlegget. Svarprosenten for Kvalitetsundersøkelsen 0 var på 7 prosent for elevene, 8 prosent for lærerne og 9 prosent for ledelsen. Noen skoler har lavere svarprosent for enkelte grupper. Hvis svarprosenten har vært under 0 prosent for en gruppe, er dette kommentert.,, Lærerne er tydelige ledere Lærerne er tydelige ledere Vår,, Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Vår Klasseledelse er viktig for læringsmiljøet. Lærerne svarer høyere på skalaen enn elevene på at de er tydelige ledere. Men det er ikke uvanlig at selvrapportering er mer positiv en andres vurdering av samme tema. Figuren viser at det ikke har vært noen endring fra til 0 for noen av gruppene. For at skal vite hva de blir målt etter i skolearbeidet, er det viktig at og lærere har felles forståelse av vurderingskriteriene. Både og lærere sier seg enige i at de har felles forståelse, men figuren viser at lærerne svarer høyere på skalaen enn det elevene gjør. Vurdering for læring er et av satsingsområdene og et fast tema i fylkeskommunens fagnettverk. I tillegg blir skolenes arbeid med vurdering som redskap for læring fulgt opp i fylkesrådmannens styringsdialog med skolene. Fylkeskommunen deltar i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» med fem videregående skoler og fire opplæringskontor/ lærebedrifter innenfor bilfag. Satsingen «Vurdering for læring» er en oppfølging av prosjektet «Bedre vurderingspraksis» som ble avsluttet våren. Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet har i flere år gjennomført en nasjonal undersøkelse for i Vg (Elevundersøkelsen). I denne undersøkelsen er svarskalaene litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra til, hvor er mest positivt og er mest negativt. Spørsmålene 0

11 og svaralternativene er presentert i vedlegget. Noen av spørsmålene i undersøkelsen er frivillige. Hvis skolen ikke har inkludert disse spørsmålene, vil det framkomme som manglende data. Svarprosenten for Elevundersøkelsen var i 0 på 77 prosent. Hvis svarprosenten for en skole har vært lavere enn 0 prosent, er dette kommentert. Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Mestring - Vår 0 - Vår - Vår 00 Mo7vasjon Arbeidsro Nasjonalt - Vår 0 Nasjonalt - Vår Nasjonalt - Vår 00 Faglig veiledning,, Figuren viser at nivået på svarene for varierer lite fra det nasjonale nivået. Og for de fleste indeksene har det vært små endringer fra 00 til 0. Indeksen mobbing viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing. Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Figuren viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Det skal være nulltoleranse mot mobbing i skolene. Skolene tar selv tak i de utfordringene som er spesielle ved hver enkelt skole og jobber med skolemiljøet ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Indeksen trivsel med lærerne viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Det har vært en positiv utvikling for denne indeksen de tre siste årene og mange svarer at de trives med læreren. Indeksen mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Endringene i svarene er minimale de siste tre årene. Indeksen motivasjon viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Motivasjon er viktig for at elevene skal kunne lære, og figuren viser at mange er motivert for å lære. Indeksen arbeidsro viser i hvilken grad elevene sier at de blir forstyrret av andre og at det er arbeidsro i timene. Flertallet sier det er arbeidsro i timene, men det er også en del som er uenig i dette. Indeksen faglig veiledning viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Indeksen viser at flere enn forrige år sier de får god veiledning, men fortsatt er det nesten like mange som mener at de ikke får slik veiledning.

12 . VIDEREGÅENDE SKOLER ASKER VIDEREGÅENDE SKOLE Informasjon om skolen Asker tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 6, 7 pedagogisk ansatte og 9 andre ansatte. fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Asker i. Skolen har status som universitetsskole. Temaprofil: Kunnskap Trivsel Muligheter Skolens regulerte budsjett for var på 6, mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 6,0 mill. kr, det gir et forbruk på 0 prosent. OVERGANGER Ordinær progresjon. Vg Vg Vg Vg Vg Vg Gjennomføring Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram. Asker Fullført og bestått 88,7 90, 89,7 9, 89,7 80,8 Holder på,,,,,, Ikke bestått 8, 8,,,,7 7,7 Mangler grunnlag 6,,7,0 6,6 Avbrutt opplæring,6 0, 0, 0,0,, Alternativ opplæringsplan 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret Ås Asker TP HS EL ST DH PB ID ST ID Fullført og bestå< Fullført og beståb Holder på Holder på Ikke bestå< Ikke beståb Mangler grunnlag Mangler grunnlag Avbru< opplæring AvbruB opplæring AlternaFv opplæringsplan AlternaKv opplæringsplan

13 Læringsresultat Karakterutvikling for i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Asker Gjennomsnitts inn,7,6,6,8,7, Gjennomsnitts ut,7,9,6,0,8,0 Karakterutvikling -0,9-0, -0,6-0,08-0,09-0,0 Gjennomsnitts i de fellesfagene hvor har hatt Skoleår 0 00 Engelsk Vg studieforberedende,9,6 Norsk hovedmål Vg studieforberedende,9,69 9,6,9 9 Norsk sidemål Vg studieforberedende 9,8 90, 0 7 bare for de elevene som har vært oppe til LÆRINGSMILJØ Kvalitetsundersøkelsen Lærerne er tydelige ledere Lærerne er tydelige ledere, Asker Vår 0 Asker Vår Asker Vår 00 Vår,,, Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Asker Vår 0 Asker Vår Asker Vår 00 Vår Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Mestring Asker - Vår 0 Asker - Vår Asker - Vår 00 Mo7vasjon Arbeidsro - Vår 0 - Vår - Vår 00 Faglig veiledning,,

14 BJERTNES VIDEREGÅENDE SKOLE INFORMASJON OM SKOLEN Bjertnes tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell. Skolen har 7, 6 pedagogisk ansatte og andre ansatte. Temaprofil: Utfordringer Opplevelser Samhold Skolens regulerte budsjett for var på 60,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 6,8 mill. kr, det gir et forbruk på 0 prosent. OVERGANGER Ordinær progresjon. Vg Vg Vg Vg Vg Vg Gjennomføring Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram. Bjertnes Fullført og bestått 68,6 76, 77,8 8, 7, 80,8 Holder på 0,6 0,0, 0,,, Ikke bestått, 9, 8,8, 0, 7,7 Mangler grunnlag 8, 7,6 9, 6,6 Avbrutt opplæring 7,,,,9,, Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret Bjertnes Ås SS TP HS HS EL EL BA DH PB PB ST ST ID Fullført Fullført og beståb og beståa Holder på Holder på Ikke beståa Ikke beståb Mangler grunnlag Mangler grunnlag AvbruA opplæring AvbruB opplæring AlternaJv opplæringsplan AlternaKv opplæringsplan

15 Læringsresultat Karakterutvikling for i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjertnes Gjennomsnitts inn,96,08,0,0,06, Gjennomsnitts ut,96,0,9,99,99,0 Karakterutvikling 0,00-0,06-0,08-0,06-0,07-0,0 Gjennomsnitts i de fellesfagene hvor har hatt Skoleår 0 00 Engelsk Vg studieforberedende,7, Matematikk praktisk Vg påbygging til generell,9,9 8 Norsk hovedmål Vg studieforberedende,80,0 8,88,6 Norsk sidemål Vg studieforberedende,69,8 9,80 Norsk hovedmål Vg påbygging til generell,7 8 Norsk sidemål Vg påbygging til generell bare for de elevene som har vært oppe til,9, LÆRINGSMILJØ Kvalitetsundersøkelsen Lærerne er tydelige ledere Lærerne er tydelige ledere, Bjertnes Vår 0 Bjertnes Vår Bjertnes Vår 00 Vår,,, Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Bjertnes Vår 0 Bjertnes Vår Bjertnes Vår 00 Vår Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Mestring Bjertnes - Vår 0 Bjertnes - Vår Bjertnes - Vår 00 Mo7vasjon Arbeidsro - Vår 0 - Vår - Vår 00 Faglig veiledning,,

16 BJØRKELANGEN VIDEREGÅENDE SKOLE INFORMASJON OM SKOLEN Bjørkelangen tilbyr utdanningsprogrammene Design og Håndverk, Elektrofag, Idrettsfag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring. Skolen har 7, 8 pedagogisk ansatte og andre ansatte. Temaprofil: Lyst til å lære, rett til å lykkes Skolens regulerte budsjett for var på 78,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 76,7 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. OVERGANGER Ordinær progresjon. Vg Vg Vg Vg Vg Vg Gjennomføring Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram. Bjørkelangen Fullført og bestått 76, 76, 77,6 8, 8, 80,8 Holder på 0,8 0,, 0,7 0,, Ikke bestått,0 7,9 8,0 7, 8, 7,7 Mangler grunnlag 6,7,, 6,6 Avbrutt opplæring,0,6,6,,, Alternativ opplæringsplan,0 0,0,6 0,, 0, Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret 6 Ås Bjørkelangen TP TP HS SS HS EL EL DH DH PB PB ST ST ID ID Fullført Fullført og og beståb beståd Holder Holder på på Ikke Ikke beståb beståd Mangler grunnlag AvbruB AvbruD opplæring AlternaKv opplæringsplan AlternaKv opplæringsplan

17 Læringsresultat Karakterutvikling for i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjørkelangen Gjennomsnitts inn,0,97,97,0,0, Gjennomsnitts ut,8,87,90,96,99,0 Karakterutvikling -0,9-0,09-0,07-0,08-0,0-0,0 Gjennomsnitts i de fellesfagene hvor har hatt Matematikk praktisk Vg påbygging til generell Skoleår 0 00 Matematikk teoretisk Vg studieforberedende,,8 7 Matematikk praktisk Vg studieforberedende 0, 9, 6,67,67 7 Norsk Vg yrkesfaglig,6,,00,6 Norsk hovedmål Vg studieforberedende,7, 80,0 Norsk sidemål Vg studieforberedende,,6,,88 8 Norsk hovedmål Vg påbygging til generell bare for de elevene som har vært oppe til,,88 9 LÆRINGSMILJØ Kvalitetsundersøkelsen,, Lærerne er tydelige ledere Lærerne er tydelige ledere Bjørkelangen Vår 0 Bjørkelangen Vår Bjørkelangen Vår 00 Vår,, Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Bjørkelangen Vår 0 Bjørkelangen Vår Bjørkelangen Vår 00 Vår Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Mestring Bjørkelangen - Vår 0 Bjørkelangen - Vår Bjørkelangen - Vår 00 Mo7vasjon Arbeidsro - Vår 0 - Vår - Vår 00 Faglig veiledning,, 7

18 BLEIKER VIDEREGÅENDE SKOLE INFORMASJON OM SKOLEN Bleiker tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering med formgivingsfag, Påbygging til generell og Teknikk og industriell produksjon. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring. Skolen har, 88 pedagogisk ansatte og andre ansatte. Temaprofil: Rom for alle blikk for den enkelte Skolens regulerte budsjett for var på 89, mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 88,6 mill. kr, det gir et forbruk på 00 prosent. OVERGANGER Ordinær progresjon. Vg Vg Vg Vg Vg Vg Gjennomføring Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram. Bleiker Fullført og bestått 60,9 67,8 6, 70, 6,7 80,8 Holder på,8 0,7, 0,,7, Ikke bestått 6,,,,,0 7,7 Mangler grunnlag,9,, 6,6 Avbrutt opplæring 0, 9, 8,, 7,, Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0, Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret 8 Bleiker Ås TP SS TP RM HS MK EL HS EL DH PB PB ST ST MD ID Fullført Fullført og og beståb beståd Holder Holder på på Ikke beståd Ikke beståb Mangler grunnlag Mangler grunnlag AvbruD opplæring AvbruB opplæring AlternaLv opplæringsplan AlternaKv opplæringsplan

19 Læringsresultat Karakterutvikling for i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bleiker Gjennomsnitts inn,67,68,79,66,66, Gjennomsnitts ut,7,7,86,8,79,0 Karakterutvikling 0,07 0,0 0,07 0,6 0, -0,0 Gjennomsnitts i de fellesfagene hvor har hatt Skoleår 0 00 Matematikk praktisk Vg yrkesfaglig,88,06 7 Matematikk praktisk Vg påbygging til generell,7,77 0,0,60 Norsk Vg yrkesfaglig 8,7 Norsk hovedmål Vg studieforberedende,79, 9,6 Norsk sidemål Vg studieforberedende,96,8 Norsk hovedmål Vg påbygging til generell Norsk sidemål Vg påbygging til generell,9,60 78,0,67 9 bare for de elevene som har vært oppe til LÆRINGSMILJØ Kvalitetsundersøkelsen Lærerne er tydelige ledere Lærerne er tydelige ledere, Bleiker Vår 0 Bleiker Vår Bleiker Vår 00 Vår,,, Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Elever og lærere har felles forståelse av vurderingskriterier Bleiker Vår 0 Bleiker Vår Bleiker Vår 00 Vår Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Mestring Bleiker - Vår 0 Bleiker - Vår Bleiker - Vår 00 Mo7vasjon Arbeidsro - Vår 0 - Vår - Vår 00 Faglig veiledning,, 9

20 DRØMTORP VIDEREGÅENDE SKOLE INFORMASJON OM SKOLEN Drømtorp tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Helse og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel og Påbygging til generell. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring. Skolen har 8, 7 pedagogisk ansatte og 9 andre ansatte. Temaprofil: Ditt potensial vårt ansvar! Skolens regulerte budsjett for var på 79,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 79,9 mill. kr, det gir et forbruk på 00 prosent. OVERGANGER Ordinær progresjon. Vg Vg Vg Vg Vg Vg Gjennomføring Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram. Drømtorp Fullført og bestått 67, 7,8 77, 80,0 86,0 80,8 Holder på 0,,8, 0,7 0,0, Ikke bestått, 7,8, 7,7,7 7,7 Mangler grunnlag,9 6, 6,9 6,6 Avbrutt opplæring,7,,,,, Alternativ opplæringsplan, 0, 0, 0, 0,0 0, Gjennomføring for i ordinære utdanningsprogram skoleåret Ås Drømtorp TP HS SS EL MK DH HS PB PB ST ID Fullført og beståa Fullført og beståb Holder på Holder på Ikke beståa Ikke beståb Mangler grunnlag Mangler AvbruA grunnlag opplæring AvbruB AlternaIv opplæring opplæringsplan AlternaKv opplæringsplan 0