Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Statens vegvesen Region nord

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: 30. november 2004 Tid: 10:00-15:40 Referent: Wenche Kirkeby Saksbehandler/innvalgsnr: Wenche Kirkeby Pål Rosland Vår dato: Referat fra seminar i Bedre byluft forum 30. november 2004 Møte nr.: 4 Sted: Statens forurensningstilsyn, Brynseng, Oslo Møteleder: Sidsel Kålås, Vegdirektoratet og Erland Røsten, SFT Til stede: Per-André Torper Samferdselsdepartementet Erland Røsten SFT Jan Boe Kielland SFT Norvald Bjergene Meteorologisk institutt Marit Låg Folkehelseinstituttet Wenche Kirkeby Statens vegvesen Vegdirektoratet Pål Rosland Statens vegvesen Vegdirektoratet Sidsel Kålås Statens vegvesen Vegdirektoratet Sondre Meland Statens vegvesen Region øst Ellen Foslie Statens vegvesen Region øst Trond Ruste Statens vegvesen Region øst Erik Thomsen Statens vegvesen Region vest Steinar Møll Statens vegvesen Region sør Egil Hammer Statens vegvesen Region nord Guttorm Grundt Byrådsavd. MOS, Oslo kommune Anne Gislerud Samferdselsetaten, Oslo kommune Bjørn-Ove Berthelsen Trondheim kommune Vegard Næss Fylkesmannen i Oslo og Akershus Franck Dauge Industriell Måleteknikk Ann-Cathrin Vaage Norsk petroleumsinstitutt Elisabeth Christophersen Statoil Elin Tyse Naturvernforbundet Eivind Selvig Civitas Kopi: Bedre byluft-forums mailingliste Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordvn Oslo Org.nr: VADSØ Telefon Telefaks

2 2 Program for seminaret: Velkommen. Krav til tiltaksutredninger, nytt fra EU. v/seksjonsleder Erland Røsten (SFT) Del 1 Tiltaksutredning for Oslo Møteleder: seksjonsleder Sidsel Kålås (Vegdirektoratet) Erfaringer med utredningsarbeidet, hovedresultater, reaksjoner på tiltaksutredningen v./spesialkonsulent Anne Gislerud, (Samferdselsetaten i Oslo kommune) Hvilke tiltak er foreslått i Oslo og hvordan er effekten vurdert? v/senioring. Ellen Foslie (Statens vegvesen region øst) Gjennomføring av fartsgrense- og renholdsforsøk på riksveg v/overing. Sondre Meland (Statens vegvesen region øst) Diskusjon Del 2 Tiltaksutredning i andre byer Møteleder: seksjonsleder Erland Røsten (SFT) Tiltaksutredning i Stockholm v/jesper Johansson (Länsstyrelsen i Stockholms län) Diskusjon Kaffepause Tiltaksutredning i Trondheim v/senioring. Bjørn Ove Berthelsen (Trondheim kommune) Tiltaksutredning i Tromsø v/overing. Egil Hammer (Statens vegvesen nord, Midtre Troms distrikt) Status i andre norske byer v/senioring. Pål Rosland (Vegdirektoratet) Diskusjon Oppsummering, videre arbeid Nedenfor er PowerPoint presentasjonen fra hver foredragsholder gjengitt sammen med foredraget 1 Velkommen. Krav til tiltaksutredninger, nytt fra EU Seksjonsleder Erland Røsten, SFT På dette møtet i Bedre byluft forum er tiltaksutredning i henhold til forskrift om begrensning av forurensning, kapittel om lokal luftkvalitet, tema. Referat blir lagt ut på forumets internettsider ( De som ønsker direkte informasjon på mail når det skjer endringer i regelverk etc, kan kontakte Erland Røsten (erland.rosten@sft.no). Forskriften finnes på kommentarene på og veilederen på

3 I EU er nå det 4. datterdirektivet til direktiv 96/62 EF om lokal luftkvalitet vedtatt, etter mye diskusjon. Direktivet inneholder ikke grenseverdier for de aktuelle stoffene (PAH og diverse tungmetaller), men fastsetter såkalte target values som det skal rapporteres overskridelser av. Direktivet skal implementeres i den norske forskriften, og det skal etableres en gruppe som skal vurderes konsekvenser for Norge. Ansvarlig for målingene blir Staten og evt kommunene. Direktivets 1. datterdirektiv skal revideres. Det vurderes om det skal fastsettes grenseverdier for PM 2.5 og om disse i så fall skal erstatte grenseverdiene for PM 10. EU vurderer nå hvilke straff et land som ikke innfrir direktivet skal få. Røsten viste hvilke krav direktivet setter til tiltaksutredningene. Disse kravene spesifiseres nå i EU og dette skal innarbeides i den norske veilederen til forskriften. Fra lysarkene: Nytt fra EU Fjerde datterdirektiv ble vedtatt 15. nov setter krav til målinger av nikkel, kadmium, arsen, kvikksølv og PAH - etablerer target value for de samme stoffene, unntatt kvikksølv. - forutsetter rapportering ved overskridelser - forutsetter at BAT benyttes i industrien - derved blir miljøeffekten av dette direktivet alene liten Fjerde datterdirektiv Implementering i bestemmelser om lokal luftkvalitet forurensningsforskriften Ansvaret for målinger - staten, SFT evnt. Statens vegvesen - industrien - kommunene? Ansvaret for rapportering - staten v/miljøverndepartementet SFT 3 Revisjon av 1. datterdirektiv Tematisk strategi - vedtas av kommisjonen i juli en oppsummering av kjent kunnskap Gjenstående utfordringer Nye grenseverdier for svevestøv og ozon Muligheter for å nå grenseverdiene Synspunkter fra medlemslandene - Generelt skeptisk til nye grenseverdi for PM2,5

4 4 Tiltaksutredninger - krav 1. Tilfredsstiller kravene i kommisjonsbeslutning av 20. feb (2004/224/EF). Sml krav i vedlegg IV i rammedirektivet 1. Dimensjonering av tiltak slik at overskridelser av grenseverdien unngås Basisfremskrivning ved bruk av modell Oversikt over planlagte tiltak og effekten av disse Kostnader for tiltakene Ansvar for gjennomføring av tiltakene Kommisjonsbeslutningens krav Generell informasjon, Beskrivelse av overskridelsen av grenseverdien Analyse av årsaken til overskridelsen Basisfremskrivning Detaljer om tiltak utover det som kreves av eksisterende lovgivning Mulige tiltak som ikke har blitt iverksatt og langsiktige tiltak Konklusjon vedr. tiltak 2 Erfaringer med utredningsarbeidet, hovedresultater, reaksjoner på tiltaksutredningen spesialkonsulent Anne Gislerud, Samferdselsetaten i Oslo kommune Forskriftens kapittel om lokal luftkvalitet medfører et nytt ansvar for kommunene, og dette har vært en utfordring for Oslo kommune. Også anleggseierne har fått et vesentlig ansvar, og Statens vegvesen tok tidlig initiativ til et samarbeidet med kommunal forurensningsmyndighet som har vært positivt. I tillegg til en prosjektgruppe bestående av kommunen, Statens vegvesen og konsulent Civitas AS, har nabokommuner, SFT og andre sittet i en referansegruppe. Prosjektgruppen føler at de er for kort tid fra utredningen er ferdig til fristen for tiltak går ut. Også virkemidlene som står til rådighet for å innfri grenseverdiene er begrensete, i tillegg til at en del av dem er kontroversielle og/eller har usikker effekt. Til sammen har om lag 30 bydeler, kommuner, statlige etater, organisasjoner etc avgitt høringsuttalelse til utredningen. Mange er positive til det arbeidet som er gjort. En del etterlyser en mer utfyllende omtale av konsekvenser for transportnæringen, samt virkemidler innenfor samordnet areal- og transportplanlegging, ny teknologi og kollektivtransport. Det påpekes at det er viktig at luftkvalitet er en premiss i den kommunale arealplanleggingen, og videre at beregninger av luftforurensning har stor grad av usikkerhet. Se lysarkene nedenfor:

5 5 Erfaringer med arbeidet Hovedresultater Reaksjoner på TU Erfaringer med TU- arbeidet: Ny forskrift høsten 2002 Organiseringsform, ansvar (kommunen som forurensningsmyndighet, Statens vegvesen som sentral anleggseier). Organisasjonskart: 4 Ansvarlig prosjekteier: Oslo kommune v/ Byrådsavdelingen for miljø og Samferdsel (MOS) Prosjektgruppe MOS SVV(SVRØ + Stor Oslo distrikt) SAM PBE HEV Koordineringsgruppa for ATP (informeres om arbeidet) Referansegruppe Nabokommuner: Asker, Bærum, Drammen, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Ski Arbeidsgruppe: Overvåking og måling SVV HEV/ (SAM) Arbeidsgruppe: SAM SVV HEV Konsulent Uformell rådgivning (ved behov) SFT Vegdirektoratet Prosjektgruppe NTP Oslo utredning, eller regionalt avgrensning - hvem er berørt av effektene og hvem berøres av tiltakene? (Oslo del av sone 1)

6 6 Oslo kommune Samferdselsetaten Soneinndeling som ramme for målinger, utredninger og tiltak: Sone 6 Sone 7 Sone 2 Sone 5 Sone 3 Sone 1: Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Sone 4 Oppegård, Ski, Lier, Drammen Sone 1 Formelle krav til utredningsarbeidet - hvordan tilfredsstille forskriftens krav? 1 Hvor er det overskridelser av grenseverdiene i dag? 2 Lokalisere antall berørte, lokalisere aktuelle utslippskilder 3 Fremskrivninger uten tiltak, samt bakgrunnskonsentrasjon min. 3 år Hvor vil det være overskridelser av grenseverdiene i 2005 og 2010? 4 Beregningsverktøy, hvem skal gjennomføre tiltakene og bære kostnadene? 5 Prioritering av aktuelle tiltak- hvor langt kan /bør man gå? 6 Kost/nyttevurdering 7 Ansvarsfordeling mht. gjennomføring /kostnader Arbeidsstrukturen: Status: - luftkvalitet - tidligere analyser Forutsetninger for framskrivninger 2010 og 2015 Referanseframskrivning, AirQuis Hvilke tiltak er det behov for og hvor? Beregning av effekter av tiltakene Forslag til Handlings- Systematisering av kunnskap om tiltak og virkemidler Samfunnsøkonomisk beregninger pakke Utfordringer: 1 Kort tid fra utredning til tidsfrist for gjennomføring 2 Begrensede virkemidler? 3 Kontroversielle tiltak (eks. vegprising, hastighetsreduksjon) 4 Begrenset erfaring med tiltak/mangelfull kunnskap 5 Beregningsmodell/metode, usikkerheter 6 Endre fokus fra PM10 til PM2,5?

7 7 PM10 målinger i Oslo. Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM10 for årene 1996 til Rød strek angir antall tillatte overskridelser i følge forskriftens krav for NO 2 målinger, antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel ( 200 µg/m 3). Rød strek = antall tillatte overskridelser (18) i henhold til krav i 2010 NO 2 målinger, overskridelser av grenseverdien for årsmiddel (40 µg/m3) Rød strek angir grenseverdien i henhold til krav i 2010

8 8 Aktuelle forurensingskart se kartene under innlegget til Ellen Foslie. Skyldfordeling - PM10 døgnmiddel Områder (det er glidende overganger) Sentrumsområdene innenfor ring 2 Veitrafikk Veistøv, eksos Vedfyring (oljefyring) % % % Andre kilder Skip, anleggsmaskiner, bakgrunn Områdene langs og utenfor ring2, veinært % % Døgnene med høyest konsentrasjon vil bestå av noen døgn der vedfyring er dominerende kilden, andre der trafikken er dominerende, og noen dager der begge kilder bidrar. Skyldfordeling NO2 Område Veitrafikk eksos Oljefyring, ( vedfyring) Andre kilder (skip, anleggsmaskiner bakgrunn) Timemiddel Veinært > 88 % < 10 % < 2 % Tunnelmunninger < 2% 0 % Filipstad havn < 90 % 0 % < 10 % (skip) Årsmiddel, alle områder Ca 50 % < 1 % Ca 50 % (langtransportert ozon)

9 9 Bosatte og arbeidsplasser i Oslo Nattbefolkning Dagbefolkning Reaksjoner på TU etter offentlig høring 1 Mange positive kommentarer til arbeidet, og at utredningen nå er gjennomført 2 Beregningsverktøy- bruk av Airquis hva er godt nok? For store usikkerheter? Meteorologiske data? 3 Effekt av enkelttiltak ikke beregnet i stor nok grad. 4 Tiltakene går ikke langt nok (?) 5 Når ikke grenseverdiene i 2005 (?) Reaksjoner på TU etter offentlig høring 1 Kommentarer til foreslåtte tiltak: Mange støtter gjennomføring av alle foreslåtte tiltak (så fort som mulig) 2 Noen er positive til en del tiltak, innvendinger/reservasjoner mot andre 3 Tiltak som etterlyses/ønskelig med fokus på: 4 Viktig/større fokus på: Areal og transportplanlegging (retningslinjer, kollektivplanlegging i ATP, føre var holdning 5 Kollektiv- forutsetning for andre tiltak, mange høringsinstanser tar opp behov for kollektiv. 6 Ny teknologi, eks hydrogen 3 Hvilke tiltak er foreslått i Oslo og hvordan er effekten vurdert? senioring. Ellen Foslie, Statens vegvesen region øst På bakgrunn av referansefremskrivningene (med forventet trafikkvekst, vedtatte utbygginger m.m.) er det beregnet effekt av noen av de mest sentrale tiltakene samlet. Det var ikke mulig å beregne effekt av enkelttiltak i forbindelse med tiltaksutredningen. På bakgrunn av dette er det foreslått handlingspakker med flere tiltak: Dette er: 1 Piggdekkavgift, er innført denne vinteren og målet er 90 % piggfritt 2 Renhold og støydempning med saltløsning, dagens forsøk foreslås videreført

10 3 Redusert fartsgrense på Rv4, Ring 3, E18 vest, forutsatt av forsøket på Rv4 er vellykket 4 Redusert vedfyring vha informasjon og økonomisk støtte til rentbrennende ovner dagens støtteordning fungerer bra og utvides 5 Lavsvoveldrivstoff, innføring forseres 6 Mobility management, tiltak for å øke kollektivandelen og redusere reisevirksomheten i forbindelse med arbeid 7 Miljøsone (lavutslippssone) i sentrum Effektberegningene viser at dersom disse tiltakene blir gjennomført vil nivået på PM 10 og NO 2 reduseres betydelig. Det er vanskelig å vise gjennomførbare tiltak som tilfredsstiller forskriftens krav fullt ut. Effekten er først og fremst avhengig av politiske beslutninger, den praktiske gjennomføring og folks tilpasning til tiltakene. Se lysarkene nedenfor: 10 Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo Samarbeid mellom Oslo kommune og Statens vegvesen Utført av Civitas/NILU/SSB Oslo kommune er forurensningsmyndighet og ansvarlig for arbeidet Nabokommuner og statlige fagmyndigheter har deltatt i en referansegruppe

11 11 Målestasjoner for luftkvalitet i Oslo Status målinger PM 10 antall døgn > 50 µg/m3 Kirkeveien Iladalen Alnabru Løren Manglerud NO 2 årsmiddel >40 µg/m NO 2 antall timer > 200 µg/m3

12 12 Beregningsresultater: PM 10 døgnmiddel-2005 (36. Høyeste døgn) Områder med overskridelser (>50 µg/m3) Langs veiene ut til ca meter på hver side Befolknings-eksponering: ~ Områder dominert av veitrafikk: Deler av Ring 3 (særlig kryss og tunnelmunninger) E 6 ved Lodalen og Furuset E18 Lysaker Sjølyst + Bjørvika Rv4 Sinsen- Kaldbakken Del av Ring 1, Schweigaardsgt Dominert av vedfyring: Majorstua/Frogner Torshov /Sofienberg NO2 årsmiddel- dagens situasjon, krav for 2010 Områder med overskridelser (>40 µg/m3) Langs veiene ut til ca meter på hver side Befolknings-eksponering: Områder som er berørt: Store deler av byområdet i sentrum Hele ring 3 Deler av ring 2 E6 fra Teisen Lørenskog grense E-18 vestover - Høvik Deler av hovedveinettet i sentrum

13 13 NO2 timemiddel Referanse høyeste time Områder med overskridelser er vist (>200 µg/m3) Langs veiene ut til ca 50 m på hver side Befolknings-eksponering: Forutsetninger for referansefremskrivningene Utslippsutvikling teknologiforbedringer og endringer som allerede er vedtatt internasjonalt, nasjonalt, lokalt Piggfriandel på 80 prosent avgiftsordning Trafikkvolum øker i Oslo og Akershus med om lag 10 % fram til 2010 og mer enn 20 % fram til 2020 Bomringen tas ned i Referanse NO2 årsmiddel Områder med overskridelser er vist (>40 µg/m3) Langs veiene ut til ca meter på hver side Befolkningseksponering:

14 14 Effektvurdering av tiltakene 1 Det er vurdert ca. 20 tiltak 2 Det var ikke mulig å beregne effekt av det enkelte tiltak for seg. 3 Utvalg av tiltak er satt sammen til tiltakspakker der effekten av de viktigste elementene i pakken er beregnet samlet 4 Effektvurdering basert på tilgjengelig kunnskap/beskrivelser som er lagt inn i beregningene 5 Det er behov for å videreutvikle kunnskap og erfaringer på de enkelte tiltak etter hvert Forslag til handlingspakker - Kort sikt (2005) 1 Piggdekkavgift (80% piggfri) 2 Feiing /fukting veibanen (10% reduksjon) 3 Nedsatt hastighet på hovedvegnettet (80 ->60km/t) 4 Tiltak mot utslipp fra vedfyring (25%red. innenfor Ring2) 5 Lavsvoveldrivstoff 6 Mobilitetsplanlegging i samarbeid med næringslivet 7 Opplæring i økokjøring 8 Optimalisere renseanlegg i tunneler PM10 døgnmiddel - Etter tiltak (ca.2005) 36. Høyeste døgn Områder med overskridelser er vist (>50 µg/m3) Langs veiene ut til ca meter på hver side Befolkningseksponering: På lengre sikt (2010): Videreføre og intensivere eksisterende tiltak Begrense trafikkveksten (arealbruk, kollektiv, gang/sykkel, trafikantbetaling) Strengere utslippskrav til tyngre kjøretøy (Lavutslippssone) Prioritere tunnel /overbygg på strekninger med dårligst kvalitet

15 Etter tiltak NO2 årsmiddel Områder med overskridelser er vist (>40 µg/m3) Langs veiene ut til ca meter på hver side Befolkningseksponering: PM10 døgnmiddel Etter tiltak Høyeste døgn Ingen områder med overskridelse!

16 16 Effektvurdering Tiltakene PM10 NO2 Støy Klimagasser Veitrafikk Ettermontering av partikkelfilter og NO x - katalysator + bedre drivstoffkvalitet x x x x x x Lavutslippssone, tyngre kjøretøy x x x x x x 0 Rengjøring og salting av veier x x Mer slitesterke veidekker x x 0 x/ + x/ + Rensing av tunnelluft 0/ x 0/ x 0 + Økt andel piggfrie dekk (til 90 %) x x x x 0 x x 0 Tunneler/kulvert-løsninger 1 x x x x x x 0 Bedre framkommelighet for kollektivtrafikken/økt frekvens/restrukturert kollektivnett x x x x Parkeringsplasstilgang x x x x Redusert hastighet x x x + x x x x Øko-kjøring, opplæring og informasjon x x x x x x x x Mobilitetsplanlegging, (Smart) info om og opplegg for gj.f. x x 0 x x Samordnet gods- og varetransport i by x x x x x x x x Tiltakene (forts.) PM10 NO2 Støy Klimagasser Areal- og transportplanlegging (ATP) Buffersone ring 3 (avstå arealbruk, innløsning) x x x x x x 0 Oslopakke 2 (framkommelighetstiltak/frekvens kollektivt, drift m.m.) Oslopakke 3 (veiprising, infrastruktur vei og kollektivt, drift m.m.) x x x x x x x x x x x x x x x x x x Skip Landstrøm for skip i havn 2 x x x x + Fyring Restriksjoner mot vedfyring x x x x x Utskifting til rentbrennende ild-steder x x x 0 0 Etterbrenner på gamle ovner x x Pipehatt med rensing x x x x x x Informasjon om bedre fyringsmåter og/eller brenselskift x x x 0 x x Er det mulig å tilfredsstille kravene? 1 Effektberegningene viser at det er mulig for PM10 og NO2 (timesmiddel) 2 Vanskeligere for NO2 årsmiddel pga høy trafikk og bakgrunnsforurensning fra Europa 3 Største utfordring å begrense trafikkveksten 4 Effekten avhenger av politiske vedtak, praktisk gjennomføring og folks tilpasning

17 17 4 Gjennomføring av fartsgrenseforsøk på riksveg overing. Sondre Meland, Statens vegvesen region øst Fra 1. november innførte Statens vegvesen miljøfartsgrense 60 km/t på Rv4 Trondheimsveien i Oslo, som er en 4-feltsveg. Fartsgrensen var tidligere 80 km/t. Forsøket skal pågå fram til våren, og kombineres med omfattende informasjonskampanjer og før- og etterundersøkelser. Tiltaket har skapt en del reaksjoner, både positive og negative, men ikke noen storm av henvendelser. Det måles luftkvalitet på to målestasjoner. Det er gjennomført en spørreundersøkelse, hvor 76 % svarte at de var villige til å endre atferd av hensyn til miljøet. Videre svarte 46 % at fartsreduksjon var et greit tiltak, mens 45 % var negative. Så langt viser fartsmålinger at farten er redusert med om lag 10 km/t. Dette er en god effekt, og bedre enn man trodde på forhånd. Effekten øker faktisk noe over tid. ÅDT er redusert med om lag 1500, noe som var forutsatt. De fleste av disse har trolig gått over til Rv163 Østre Aker vei. Diskusjon: - Med tiden får man variable skilt, som åpner for at farten kan settes ned kun de dagene da luftkvaliteten forventes å være dårlig. - SD bør ta initiativ til støtteordning til ettermontering av partikkelfilter på tunge biler. - Utredningen kunne i større grad fokusert på økonomiske/administrative virkemidler som ligger til departementene. - Renseutstyr er trolig ikke mulig å ettermontere på alle typer tunge kjøretøyer. - I neste Nasjonal transportplan ( ) bør det fokuseres på samordning av virkemidler i byområder. - Det er interessant å vite hvordan konsentrasjonene avtar med avstand fra vegen. Målinger i Lillehammer tyder på høye konsentrasjoner også et stykke fra veg, dette kan skyldes vedfyring. Målinger i Trondheim tyder på konsentrasjoner 200 m fra veg som er 1/3 av de tett ved vegen. - SFT roser kommunene og Statens vegvesen for måten de har fulgt opp forskriften på. Dag med høy forurensning Konsentrasjon av PM Konsentrasjon av PM 10, torsdag 4. mars , torsdag 4. mars 2004 µg m -3 µg m :00 00:00 02:00 02:00 04:00 04:00 06:00 06:00 08:00 08:00 10:00 10:00 12:00 12:00 14:00 14:00 16:00 16:00 18:00 18:00 20:00 20:00 22:00 22:00

18 18 Prosjektgjennomføring (1.nov 10.apr) Spørreundersøkelse i forkant (Markedsinfo, 800 respondenter) Spørsmål 7. Er du selv villig til å endre adferd for å bedre luftkvaliteten i ditt nærmiljø? Nei; 18 % Ja; 76 % Vet ikke; 6 % Spørsmål 12. Synes du hastighetsreduksjon, såkalt miljøfartsgrense, på de store innfartsårene er et akseptabelt tiltak for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Nei; 45 % Ja; 46 % Vet ikke; 8 %

19 19 Hvordan få aksept? 1 Møter med: Politikere Politi Fagetater (eks nasjonalt folkehelseinst) Interesseorg (NAF, NAA) 2 Brev til trasportrnæringen (taxi, buss, ) 3 Utsendelse av nærinfo til beboere langs veien og i Nittedal (ca ) 4 Annonsering i aviser 5 Bussreklame 6 Presseseminar TV, radio, aviser

20 20 Vitenskaplig ansvarlig: NILU Luftdata Timesdata: PM, NOx Filterprøver: Uorg. stoffer Org. stoffer Værdata Temperatur Nedbør Vind Trafikkdata Volum Hastighet Fremkommelighet Piggdekk Analyse av grunnkomponenentene (PM 10, PM 2.5 og NOx) sammen med trafikk- og værdata MODELL 1: Kjemisk massebalanse MODELL 2: Hovedkomponentanalyse

21 21 Hastighet før og etter (- 10 km/t) km/t km/t dag dag oktober oktober november november ÅDT før og etter (-1500) ÅDT ÅDT oktober oktober november november mandag onsdag mandag onsdag fredag søndag tirsdag torsdag fredag søndag tirsdag torsdag lørdag mandag onsdag lørdag mandag onsdag fredag søndag tirsdag torsdag fredag søndag tirsdag torsdag Forsøket skal gi svar på: 1 Reduseres PM10 som følge av tiltaket? 2 Vil trafikken endres; hastighet, volum, kjøremønster, ulykker? 3 Hvordan oppleves tiltaket blant folk?

22 22 5 Tiltaksutredning i Stockholm Jesper Johansson, Länsstyrelsen i Stockholms län Länsstyrelsen har utarbeidet tiltaksutredninger for hhv PM 10 og NO2, som nå ligger hos Regjeringen til behandling. Kommuneforbundet var med i prosjektets styringsgruppe, og VTI og SLB var konsulenter for arbeidet. Et utgangspunkt for utredningen var at APHEIS har beregnet at 34 færre mennesker vil dø i Stockholm hvert år dersom konsentrasjonen av PM 10 reduseres med 5 µg/m 3. Det er beregnet nytte-kost av de foreslåtte tiltakene, og ansvar er fordelt. Foreslåtte tiltak mot PM 10 : 8 Piggfritt informasjon og avgift, målet er 70 %. Effekt 20 % reduserte konsentrasjoner 9 Redusert trafikkvekst rushtidsavgift og parkeringsavgift/-tilbud-/overvåking. Effekt 5-10 % reduserte konsentrasjoner 10 Informasjon til allmennheten, entreprenører og bil-/dekkforhandlere 11 Støvbinding og redusert fart på dager med høye konsentrasjoner. Effekt % reduserte konsentrasjoner 12 Strøing med knust og vasket stein 13 Slitasjesterke vegdekker (kan gi mer støy) 14 Renhold av snøfrie vintergater 15 Kollektivtransport og arealplanlegging Disse tiltakene gir ikke full måloppnåelse. Foreslåtte tiltak mot NO 2 : 16 Skrotingspremie på biler 17 Økt kjøretøyskatt 18 Forbud mot biler uten katalysator 19 Skjerpete krav til tunge biler 20 Redusert trafikkvekst rushtidsavgift og parkeringsavgift/-tilbud/-overvåking 21 Økt kontroll av skatt på tjenestebil Disse tiltakene gir nesten full måloppnåelse. Diskusjon: - Stockholm har fere overskridelser midt på vinteren enn Norge, trolig pga mer bar veg - Målet om 70 % piggfritt er lavt, men ambisiøst i forhold til dagens andel - De nordiske landene bruker svært ulike beregningsmodeller, her bør det samarbeides. EU har startet med et slikt arbeid i 8 byer, der Oslo er med - Forsøk tyder på at støvdempning vha CMA (kalsium-magnesium-acetat) virker lovende, men dette er et organisk stoff som forbruker oksygen - Vegdirektoratet samarbeider med VTI om forskning på generering av partikler avhengig av vegdekke, bildekk og fart. Tynne dekker ser ut til å gi vesentlig mindre støy, men er mindre slitesterkt - Sverige er interessert i et nordisk samarbeid, der tjenestemenn og forskere møtes Med hensyn til lysark vises det til referat lagt ut på under Bedre Byluft forum og deretter under referater fra Nordiske møter. Her er tiltaksutredningen for Stockholm lagt ut.

23 23 6 Tiltaksutredning i Trondheim senioring. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Svevestøvproblemer i Trondheim er for en stor del knyttet til vegtrafikk. Det er etablert en arbeidsgruppe der Statens vegvesen og Trondheim kommune deltar. Beregninger gjøres av NILU. Utredningen antas å sendes på høring i februar-mars Det er gjennomført en del tiltak mot svevestøv i Trondheim, blant annet piggdekkavgift, panteordning for bildekk, holdningskampanjer og renhold og støvdempning. Tiltak som vurderes i tiltaksutredningen er: 22 Økt piggfriandel vha økt gebyr, økt kontroll, utvidet sone etc 23 Økt renhold/støvdempning 24 Restriksjoner på tunge biler 25 Redusert fartsgrense 26 Miljøvennlige vegdekker 27 Redusert vedfyring vha holdningskampanjer, feiing, ovnsinnsatser etc Kommunen savner at Staten i sterkere grad går inn som premissgiver i forhold til luftforurensning. 7 Tiltaksutredning i Tromsø overing. Egil Hammer, Statens vegvesen nord, Midtre Troms distrikt Målinger viser store overskridelser av grenseverdien for svevestøv i Tromsø. Regionvegkontoret har tatt initiativ til et samarbeid med kommunen om tiltaksutredning, og det er opprettet en prosjektgruppe. Det arbeides nå med å kartlegge hvilke områder der det eventuelt kan ventes tilsvarende høye konsentrasjoner som på målestedet, og hvor mye de ulike kildene bidrar. Deretter vil ulike tiltak, og konsekvenser for bl.a trafikksikkerhet, bli vurdert. Det vil også bli vurdert å opprette en ny målestasjon. 8 Status i andre norske byer senioring. Pål Rosland, Vegdirektoratet Drammen: det er overskridelser av grenseverdien/toleransemarginen for PM 10. Det er opprettet en prosjektgruppe med Statens vegvesen og kommunen, som utreder tiltak. Økt renhold/salting vil bli gjennomført fra nyttår. I tillegg ventes effekt av piggdekkavgiften i Oslo. Lillehammer: målinger har nettopp startet, og viser så langt høye PM 10 -verdier. Bergen: det ser ut til å kunne bli overskridelser av årsmiddelgrensen for NO 2 i Kommunen og Statens vegvesen har tidligere utarbeidet en handlingsplan mot luftforurensning. Skien: det er målt høye konsentrasjoner av svevestøv, men foreløpig overskrides ikke grenseverdien/toleransemarginen. Tiltaksutredning er foreløpig ikke igangsatt. Byer der det ikke gjennomføres målinger: kommuner som ligger i samme sone som kommuner med overskridelser, har en selvstendig plikt til å sjekke om overskridelser er

24 sannsynlig. Dette kan gjøres ved å studere måledata fra målestasjoner som kan være representative for områder i den aktuelle kommunen. Det er også mulig for en kommune som gjennomfører målinger, å be om at nabokommunene spleiser på utgiftene til målinger. Diskusjon: - Kanskje burde kommunene fått mer informasjon i oppstartefasen om sitt nye ansvar og myndighet. SFT holdt regionvise informasjonsmøter, men oppmøtet var lite. - Vedlagt møtereferatet er et notat fra SFT som beskriver status i andre europeiske byer. - Er tunneler i ferd med å bli et problem? Direktivet er ikke klart på hvilke områder ved tunneler hvor grenseverdiene gjelder, men det kan vær et behov for å gjennomgå områdene rundt munningene og behov for eventuelle tiltak. - Det er ønskelig å utnytte erfaringene vi har fått med arbeidet med forskriften. Det bør samles informasjon om tiltak, effekter m.v. - Et nytt fokus på PM2.5 kan gi mindre fokus på piggfritt (PM10). Dette vil etter Folkehelseinstituttets mening være helsemessig uheldig. - Osloutredningen behandles trolig politisk i april/mai Ansvaret for forskriften vil i framtiden bli lagt til Friluftsetaten. - Aktuelle tema på senere møter: Gjennomføring av tiltakene hva skjer med tiltaksutredningene etter den politiske behandlingen? Mer om helseeffekter blant annet vil Statens vegvesen og Oslo kommune gjennomføre flere FoU-prosjekter neste år. 24