Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T

Transkript

1 Oslo kommune Bymiljøetaten Notat Utarbeidet av: Miljødivisjonen i Bymiljøetaten Dato: Saksbehandlere: E-post: Christine Oppegaard og Erik Aune christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no erik.aune@bym.oslo.kommune.no Telefon dir.: / Luftsonekart for Oslo for PM1 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T Innledning Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-152, trådte i kraft 25. april 212. Denne retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Hensikten med retningslinjen er å forebygge negative helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Retningslinjen er vedlagt dette dokumentet. Retningslinjen skal legges til grunn ved etablering eller utvidelse av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Med «følsomme bruksformål» menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Den skal også legges til grunn ved etablering av ny virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen, og ved utvidelse/oppgradering av eksisterende virksomhet, under forutsetning om at utvidelsen/oppgraderingen i seg selv vil medføre en vesentlig økning i luftforurensningen. T-152 har også et eget kapittel om begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet. T-152 angir grenser for luftforurensning for komponentene PM 1 (svevestøv) og NO 2 (nitrogendioksid), se Tabell 1. I Oslo stammer PM 1 i hovedsak fra veistøv og vedfyring. NO 2 stammer i hovedsak fra eksosutslipp. Lokalt kan også andre kilder bidra vesentlig til utslippene, som f.eks. skipog havnevirksomhet. Bymiljøetaten Besøksadresse: Telefon: 2 18 Bankgiro: Strømsveien 12 Telefaks: Org.nr: NO Postadresse: Postboks 673 Etterstad E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no 69 OSLO Internett:

2 Tabell 1: Utdrag fra T-152. Sonegrenser for PM 1 og NO 2. Tabellen angir nedre grense for sonene. Bymiljøetaten har i samarbeid med Plan- og bygningsetaten, og med konsulentbistand fra Norsk institutt for luftforskning (NILU), utarbeidet luftsonekart for Oslo. Luftsonekartene er vist i avsnitt 4 (se Figur 4 - Figur 9), både som separate kart for PM 1 og NO 2, og som et kombinert kart, dvs. et kart der begge komponenter inngår og der den «verste» komponenten bestemmer fargen. Modellresultatene vises her både i ca. 16 punkt og i gridruter på 1*1 meter. Som anbefalt i retningslinjen, er beregningene basert på utslipp tilsvarende dagens situasjon og aktivitetsnivå. Modellberegningene er gjort med modelleringsverktøyet AirQUIS (Air QUality and Information System), som er utviklet og eid av NILU. Bymiljøetaten har lisens på dette modelleringsprogrammet, og har stått for beregningene/modellkjøringene, med faglig og modellteknisk bistand fra NILU underveis. Som en del av oppdraget har NILU også utarbeidet et notat, «Konsulentbistand fra NILU i forbindelse med beregninger av luftsonekart med luftkvalitetsmodellen AirQUIS», datert 4. november 213, som bl. a. omhandler det anvendte modellsystemet, og inngangsdata og usikkerheter i disse. Dette notatet er vedlagt. Bymiljøetaten har foretatt en evaluering av modellresultatene, dvs. en sammenligning mellom modellerte og observerte data på de stedene der det fantes en fast målestasjon i beregningsperioden, se avsnitt 5. Generelt sett viser evalueringen en akseptabel overensstemmelse mellom modellerte og observerte verdier. Det er likevel viktig at luftsonekartet ikke tolkes «bokstavelig», siden modellberegninger alltid innebærer en viss usikkerhet. Brukere av kartet bør alltid utvise skjønn, og være særlig oppmerksomme på modellusikkerhet i områder der beregningene viser at man ligger nær en sonegrense. Som nevnt over, er beregningene basert på utslipp tilsvarende dagens situasjon og aktivitetsnivå. Med tanke på generelle utslippsendringer knyttet til f.eks. bilpark er det anbefalt å oppdatere luftsonekartet omtrent hvert 3-4 år, se vedlagt NILU-notat. Her påpekes det også at dersom det skjer større endringer lokalt, som omlegging av en vei eller bygging av en ny tunnel, vil det kunne gi stort utslag i nærområdet. Konsentrasjonene kan også bli veldig annerledes dersom det blir endring i etablerte tiltak, eller hvis det blir innført nye, effektive tiltak, som f.eks. fører til stor endring i trafikktallene. Slike endringer kan gjøre at kartene ikke lenger er representative. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

3 Miljødirektoratet arbeider for tiden med å utarbeide en veileder til retningslinjen T-152, der metode for utarbeidelse av luftsonekart ventes å være et sentralt tema. Veilederen vil sannsynligvis bli publisert i første halvår av 214. I denne omgang er altså luftsonekart for Oslo fremstilt etter beste evne basert på det som er oppgitt i T-152. Ved revidering av luftsonekartet kan imidlertid metoden bli noe annerledes. 2. Utvikling i luftkvaliteten i Oslo de siste årene Per i dag blir luftkvaliteten i Oslo overvåket ved elleve målestasjoner. Av disse er åtte stasjoner plassert langs veiene og tre stasjoner er plassert i såkalt bybakgrunn, dvs. i parker eller på andre steder som ligger noe tilbaketrukket fra større veier. Dessuten finnes det en meteorologimast på Valle Hovin som er tilknyttet luftkvalitetsmålingene. Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune. Figur 1 viser Oslos nåværende målestasjoner. De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid, NO 2, som i hovedsak stammer fra eksos, og svevestøv, PM 1, som i hovedsak stammer fra veistøv og vedfyring. Lokalt kan også andre kilder enn trafikk og vedfyring bidra vesentlig til luftforurensningen, som f.eks. skip/havnevirksomhet og bygg- og anleggsarbeid. Figur 1: Plassering av målestasjoner. Grønt representerer skoger og parker, og beige representerer bebyggelse. Kilde: Statens vegvesen Region øst

4 Antall overskridelser I Oslo er det sentrale deler av byen, nedre deler av Groruddalen og områder langs hovedfartsårene som er mest utsatt for luftforurensning. Dette skyldes utslippsmengde i kombinasjon med meteorologi og topografi. Konsentrasjonene av luftforurensning kan bli særlig høye i enkelte perioder på vinteren som følge av værfenomenet inversjon, dvs. at temperaturen er lavest i det nedre atmosfæresjiktet. Den kalde lufta stenges da inne ved bakken, og det blir svært dårlig utblanding av luftforurensningen. I slike kalde perioder er det gjerne utslipp fra eksos og vedfyring som dominerer. Når det gjelder veistøv, ses gjerne de høyeste konsentrasjonene på våren (mars/april), dvs. når snøen smelter og veibanene tørker opp. Det ses imidlertid også forhøyede konsentrasjoner av veistøv i øvrige tørre perioder i piggdekksesongen. Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Tiltak rettet mot veistøv, herunder piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid, har vist seg å være viktige for å redusere konsentrasjonene. Figur 2 viser utviklingen i antall overskridelser av forskriftens grenseverdi for PM 1 de siste tolv årene. Det tillates inntil 35 døgn i løpet av et kalenderår der den midlere døgnkonsentrasjonen overstiger µg/m 3. Merk at dette forskriftskravet er romsligere enn nedre grense for rød sone i T-152, der det kun tillates 7 døgn (jfr. Tabell 1). Figur 2: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 1 i perioden Forurensningsforskriften tillater maksimalt 35 døgn i løpet av et kalenderår der den midlere døgnkonsentrasjonen overstiger µg/m 3. Nedre grense for rød sone iht. T-152 går ved 7 døgn. Denne er vist med stiplet linje. (Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten) Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker År Sofienbergp. Bygdøy allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi forskrift Grense rød sone i T-152 Når det gjelder nitrogendioksidforurensningen, ser man ingen nedadgående trend i måleresultatene. Konsentrasjonene ser ut til å være relativt stabile, muligens svakt økende, og grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdes ikke. Den viktigste grunnen til dette er den økte andelen dieselbiler de siste årene. Figur 3 viser årsmiddelkonsentrasjoner av NO 2 for perioden Merk at forskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO 2 på 4 µg/m 3 korresponderer med nedre grense for rød sone i T-152.

5 Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Figur 3: Årsmidler (i µg/m3) av NO 2 for årene Den røde linjen viser forurensningsforskriftens grenseverdi som har vært gjeldende siden 21. Denne grenseverdien korresponderer med grensen for rød sone i T-152. (Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten) Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År Tidlig på 2-tallet ble det antatt at nyere Euroklasser (Euro 3-5), med strengere utslippskrav, ville gi lavere utslipp av NO 2 fra kjøretøy. Det har imidlertid vist seg at dieselkjøretøy (særlig personbiler) slipper ut vesentlig mer NO 2 under reelle kjøreforhold, som nordiske vintertemperaturer og bykjøring, enn under de teoretiske kjøreforholdene som er lagt til grunn i EUs typegodkjenning. For mer informasjon om målinger, utvikling i luftkvalitet og tiltak, se (klikk på fanen «rapporter»). 3. Inngangsdata og forutsetninger for beregningene Alle kilder som bidrar vesentlig til luftforurensning skal inngå i luftsonekartet. I Oslo er dette først og fremst utslipp fra trafikk (eksos og veistøv) og vedfyring, men også andre typer kilder inngår i luftsonekartet, herunder utslipp fra skip- og havnevirksomhet. Trafikk Når det gjelder utslipp fra trafikk, er det hentet trafikkdata fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Kjøretøysammensetningen er oppdatert, og utarbeidet etter statistikk fra Opplysningskontoret for veitrafikken AS (OFV), gyldig for 212. Det er også benyttet oppdaterte utslippsfaktorer i beregningene, dvs. at utslippet er basert på et reelt kjøremønster i urbane områder. Det er benyttet en piggdekkandel på 15 % i beregningene. Miljøfartsgrense, dvs. 6 km/t på utvalgte veistrekninger i vintersesongen, inngår ikke i beregningene. Oslos tunneler er lagt inn i beregningene, også de nye tunnelene på Løren og Økern. I AirQUIS legges tunnelutslippet på en fiktiv veilenke som strekker seg fra munning og ca. 6 meter rett ut. (Inne i tunnelen settes trafikken til null). Hvis en tunnel har luftetårn vil utslippet ved munningen kunne bli redusert. Basert på innhentede opplysninger fra Statens vegvesen har vi i denne omgang ikke lagt inn noen reduksjoner som følge av bruk av luftetårn, da oppgitt driftstid er for lav til å påvirke

6 årsmiddelkonsentrasjoner (jfr. Tabell 1) vesentlig. Det vil bli gjort en ny vurdering av dette ved revidering av luftsonekartene. Arealkilder I forkant av beregningene har NILU, på oppdrag fra Bymiljøetaten, foretatt en oppdatering av såkalte arealkilder, dvs. utslipp fra kilder som f.eks. vedfyring og skip- og havn. Innførte tiltak som overgang til landstrøm ved Hjortnes ble inkludert i denne oppdateringen. I modellen er arealkildene fordelt per grunnkrets eller som utslipp på et rutenett (1*1 meter). Punktkilder Punktkilder (høye skorsteiner ved f.eks. forbrenningsanlegg) er ikke inkludert i beregningene, siden de som finnes i Oslo per i dag ikke gir signifikant bidrag til konsentrasjoner på bakkenivå. Meteorologi Som inngangsdata til vindfeltmodellen er det benyttet meteorologidata fra 29. Dataene er hentet fra Oslo kommunes meteorologistasjon på Valle Hovin. Hovedårsaken til at denne meteorologien ble valgt, var av sammenligningshensyn, da denne meteorologien også har blitt benyttet i andre beregninger de siste årene, f.eks. i forrige tiltaksutredning for Oslo og Bærum og i rapporten NO 2 - beregninger for 21 og 225 i Oslo og Bærum (NILU OR 62/211). I tillegg ønsket vi å benytte en meteorologi som ikke er «ekstrem», siden luftsonekartet skal være gyldig over flere år. For beregningsperioden ble det f.eks., generelt sett, observert lavere nivåer av NO 2 enn tilsvarende periode i 21, men noe høyere nivåer enn i 212. Det er derfor rimelig å tro at de meteorologiske forholdene som ligger til grunn i beregningene gir noe lavere nivåer av NO 2 enn om 21-meteorologi hadde blitt brukt, og noe høyere nivåer enn om 212-meteorologi hadde blitt brukt. For PM 1 ser man ingen slik åpenbar forskjell i nivåene mellom de nevnte årene, spesielt ikke mellom 29 og 21. Dette skyldes bl.a. at nivåene av PM 1 til dels kan styres gjennom støvdempende tiltak. Dersom man hadde benyttet meteorologi for et uvanlig tørt år, som f.eks. 213 har vært hittil, er det imidlertid grunn til å tro at de beregnede nivåene av PM 1 hadde vært høyere enn det som er tilfelle når vi benytter 29-meteorologi, og tilsvarende lavere dersom man hadde benyttet meteorologi for et år med ekstremt mye nedbør. I tillegg til forskjeller i nivåer, er det også grunn til å tro at ulik meteorologi kan gi noe ulik geografisk utbredelse av sonene. Dette har vi ikke hatt tid til å undersøke nærmere i dette prosjektet. Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsentrasjoner av ozon, som har betydning for produksjon av NO 2 (fra NO), er hentet fra de to regionale bakgrunnsstasjonene Hurdal og Birkenes. For bakgrunnsverdier av NO 2 og PM 1 er det brukt målte verdier fra målestasjoner i Oslo (minste målte verdi de siste 24 timene). For mer utfyllende informasjon om inngangsdata og usikkerheter, se det vedlagte NILU-notatet.

7 Andre forutsetninger for beregningene Beregningspunkter og gridruter Beregningene er gjort i ca. 16 punkt og i grid-ruter på 1*1 meter. Punktene er forsøkt valgt på en slik måte at de dekker de fleste områdene av byggesonen. Gridrutene er fastsatt av modellsystemet. Beregningshøyde Beregningene ble gjort i 1 meters høyde. I retningslinjen er det angitt at beregningene som hovedregel skal være i 2-3 meters høyde. Det er gjort en sammenligning mellom beregninger i målestasjonspunkter, som har målehøyder på mellom 2 og 4 meter, og nærliggende beregningspunkter, der høyden som sagt er satt til 1 meter. Det er ingen vesentlig forskjell mellom disse nivåene. Topografi, bygninger og vegetasjon Det inngår en forenklet topografi i modellen. Bygninger og vegetasjon inngår ikke. Beregningsperiode, estimering av årsmiddelkonsentrasjoner og beregning av 8. høyeste døgn Den anvendte beregningsperioden er og Dette tilsvarer definisjonen av vintermiddel i T-152, dvs. perioden 1. november 3. april. Denne beregningsperioden ble benyttet for både NO 2 og PM 1. For NO 2 angir T-152 også en sonegrense basert på årsmiddel, jfr. Tabell 1. For å estimere årsmiddelkonsentrasjoner av NO 2 ble derfor de beregnede vintermiddelkonsentrasjonene multiplisert med en konverteringsfaktor. Denne faktoren ble valgt etter en gjennomgang av målinger fra ulike stasjoner, gitt god datadekning hele året, for årene Konverteringsfaktoren, som er forholdstallet mellom årsmiddel og vintermiddel, varierer noe fra år til år, og fra stasjon til stasjon. I dette prosjektet ble det valgt å bruke en konverteringsfaktor på,8. Som nevnt over, er det benyttet samme beregningsperiode for NO 2 og PM 1. I forhold til sistnevnte, kan dette være en ulempe, siden målinger viser at det i Oslo kan være enkelte døgn også i oktober der PM 1 -konsentrasjonen overskrider µg/m 3. I tillegg til enkelte overskridelser i oktober, viser målinger at døgngrenseverdien ofte overskrides 1. januar. Dette skyldes ekstra bidrag fra nyttårsraketter, noe som ikke er inkludert i modellen. Det betyr at beregnet 8. høyeste døgn i realiteten kan være noe underestimert i luftsonekartet. Denne underestimeringen regnes imidlertid ikke som kritisk. Som et eksempel viser Tabell 2 hvilket utslag det har for den observerte verdien av 8. høyeste døgn i 29 dersom oktober måned og nyttårsaften medregnes i observasjonene. Ved revidering av luftsonekartet vil vi antageligvis velge en romsligere beregningsperiode for PM 1. Valg av beregningsperiode er antageligvis også noe som vil bli nærmere omtalt i den kommende veilederen til T-152.

8 Tabell 2: Observert verdi for 8. høyeste døgn av PM 1 i 29. I kolonnen til høyre inngår også oktober måned, samt nyttårsaften, i observasjonene. 8. høyeste døgn [µg/m 3 ] av PM 1 i 29 Stasjon Observert i perioden (ekskl. nyttårsaften) Observert i perioden , (inkl. nyttårsaften) Alnabru Bygdøy allé Hjortnes Kirkeveien 54 6 Manglerud RV Smestad Skøyen Sofienbergp Resultater Beregningsresultatene er vist under. Det er både vist luftsonekart for PM 1 og NO 2 separat (Figur 4 - Figur 7), og for de to komponentene kombinert (Figur 8 - Figur 9). I de kombinerte kartene er det den «verste» komponenten bestemmer fargen. I hvert tilfelle er det vist resultater både i punkter(ca. 16 ) og i gridruter (1*1 meter). Beregningene i gridruter er gjennomsnittsberegninger over relativt store områder, og vil derfor kun gi et overordnet bilde av luftkvaliteten i et gitt område. Gridruteverdier gir imidlertid gode estimater for luftkvaliteten i områder innenfor ruten som ligger godt tilbaketrukket fra vei. Beregningene i punkt gir mer informasjon om variasjonene innenfor rutene.

9 Figur 4: Rød og gul sone for PM 1 (svevestøv), beregnet i ca. 16 punkt. Figur 5: Rød og gul sone for PM 1 (svevestøv), beregnet i gridruter på 1 * 1 meter.

10 Figur 6: Rød og gul sone for NO 2 (nitrogendioksid), beregnet i ca. 16 punkt. Figur 7: Rød og gul sone for NO 2 (nitrogendioksid), beregnet i gridruter på 1 * 1 meter.

11 Figur 8: Kombinert luftsonekart med rød og gul sone for både PM 1 og NO 2, beregnet i ca. 16 punkt. Figur 9: Kombinert luftsonekart med rød og gul sone for både PM 1 og NO 2, beregnet i gridruter på 1 * 1 meter.

12 5. Evaluering av modellberegningene Det er alltid, i større eller mindre grad, usikkerheter knyttet til modellberegninger. For å gi et bilde av i hvilken grad en modell gjenskaper virkeligheten, må den evalueres opp mot kjente størrelser, i dette tilfellet måledata. Det er her gjort en statistisk sammenligning mellom modellerte og observerte data, både for PM 1 og NO 2. Tabell 3 og Tabell 4 viser utvalgte statistiske parametere for observerte og modellerte data, for hhv. PM 1 og NO 2. Tabell 3: Statistisk sammenligning mellom modellerte og beregnede verdier av PM 1 på utvalgte stasjoner for beregningsperioden ( og ). Stasjon Middelverdi [µg/m 3 ] Standardavvik [µg/m 3 ] Korrelasjonskoeffisient R Maks døgn / 8. høyeste døgn [µg/m 3 ] Observert Modellert Observert Modellert (time/døgn) Observert* Modellert Alnabru ,34 /,53 84 / / 53 Bygdøy allé ,43 /,58 79 / 98 / 68 Hjortnes ,32 /,29 1 / / 7 Kirkeveien ,43 /,45 85 / / 56 Manglerud ,36 /,38 63 / / 49 RV 4** ,39 /,33 62 / / 55 Smestad ,33 /,3 15 / / 55 Skøyen ,39 /,59 68 / / 64 Sofienbergp ,43 /,56 66 / / 59 *Av sammenligningshensyn har vi utelatt timer der bidrag fra nyttårsraketter dominerer, siden dette ikke inngår i modellen. **Det mangler observerte data i november og desember på Rv 4. Tabell 4: Statistisk sammenligning mellom modellerte og beregnede timesverdier av NO 2 for beregningsperioden ( og ). Stasjon Middelverdi [µg/m 3 ] Standardavvik [µg/m 3 ] Korrelasjonskoeffisient Maks time [µg/m 3 ] R Observert Modellert Observert Modellert (time) Observert Modellert Alnabru , Bygdøy allé , Grønland , Hjortnes , Kirkeveien , Manglerud , Rv 4* , Smestad , * Det mangler observerte data i november og desember på Rv 4.

13 Konsentrasjon [µg/m 3 ] Konsentrasjon [µg/m 3 ] Det ser ut til å være noe bedre samsvar mellom observerte og modellerte middelverdier for beregningsperioden for PM 1 sammenlignet med NO 2, jfr. Tabell 3 og Tabell 4. Samvariasjonen (korrelasjonen) derimot, ser ut til å være bedre for NO 2 enn for PM 1. I Tabell 5 er observert årsmiddel av NO 2 sammenlignet med modellert årsmiddel. Modellerte verdier i beregningsperioden er da multiplisert med en konverteringsfaktor, jfr. avsnitt 3. Som man ser av tabellen er det relativt godt samsvar mellom observerte og modellerte årsmidler. Tabell 5: Observerte versus modellerte årsmidler av NO 2 ved utvalgte stasjoner i 29. Stasjon Observert årsmiddel av NO 2 i 29 Modellert årsmiddel av NO 2 (Konverteringsfaktor =,8) Alnabru Grønland Hjortnes Kirkeveien Manglerud Figur 1 Figur 13 viser eksempler på observerte og modellerte time-for-time-konsentrasjoner av PM 1 og NO 2, her vist for stasjonene Alnabru og Hjortnes i november 29. Figur 1: Modellerte og observerte konsentrasjoner av PM 1 på Alnabru, time for time i november 29. Modellert Alnabru PM1 Observert Alnabru PM Figur 11: Modellerte og observerte konsentrasjoner av PM 1 på Hjortnes, time for time i november 29. Modellert Hjortnes PM1 Observert Hjortnes PM

14 Konsentrasjon [µg/m 3 ] Konsentrasjon [µg/m 3 ] Figur 12: Modellerte og observerte konsentrasjoner av NO 2 på Alnabru, time for time i november 29. Modellert Alnabru NO2 Observert Alnabru NO Figur 13: Modellerte og observerte konsentrasjoner av NO 2 på Hjortnes, time for time i november 29. Modellert Hjortnes NO2 Observert Hjortnes NO Som man ser av Tabell 3, er det generelt godt samsvar mellom observert og modellert 8. høyeste døgn av PM 1 (nedre grense for rød sone), spesielt på stasjonene Alnabru, Kirkeveien, Manglerud og Rv 4. Det er dårligere samsvar på stasjonene Bygdøy allé, Skøyen og Sofienbergparken, der verdien for 8. høyeste døgn er en del overestimert. Figur 14 - Figur 18 viser observerte og modellerte døgnverdier av PM 1 for et utvalg av stasjonene (Alnabru, Kirkeveien, Rv 4, Skøyen og Sofienbergparken), sortert fra høyeste til laveste døgnverdi. I disse figurene kommer det godt fram hvorvidt de modellerte verdiene over- eller underestimeres. På Alnabru (se Figur 14) ser det for eksempel ut til å være en tendens til underestimering. Det er imidlertid god overensstemmelse mellom observert og modellert for de høyeste verdiene. Det samme er tilfelle for Kirkeveien (Figur 15). På Skøyen og i Sofienbergparken (Figur 17 og Figur 18) ser det derimot ut til å være en tendens til overestimering. Her er det imidlertid god overensstemmelse for de lavere døgnverdiene. På stasjonen på Rv 4 ser det også ut til å være en tendens til overestimering, dog relativt svak, se

15 Konsentrasjon [µg/m 3 ] Konsentrasjon [µg/m 3 ] Figur 16. For noen av de midlere konsentrasjonene ser det imidlertid ut til å være en svak underestimering. Figur 14: Døgnverdier av PM 1 på Alnabru, sortert fra høyeste til laveste Modellert døgn Observert døgn Nedre grense rød sone Nedre grense gul sone 1 Døgn nr. Figur 15: Døgnverdier av PM 1 i Kirkeveien, sortert fra høyeste til laveste Modellert døgn Observert døgn Nedre grense rød sone Nedre grense gul sone 1 Døgn nr.

16 Konsentrasjon [µg/m 3 ] Konsentrasjon [µg/m 3 ] Figur 16: Døgnverdier av PM 1 på Rv 4, sortert fra høyeste til laveste Modellert døgn Observert døgn Nedre grense rød sone Nedre grense gul sone Døgn nr. Figur 17: Døgnverdier av PM 1 på Skøyen, sortert fra høyeste til laveste Modellert døgn Observert døgn Nedre grense rød sone Nedre grense gul sone 1 Døgn nr.

17 Konsentrasjon [µg/m 3 ] Konsentrasjon [µg/m 3 ] Figur 18: Døgnverdier av PM 1 i Sofienbergparken, sortert fra høyeste til laveste Modellert døgn Observert døgn Nedre grense rød sone Nedre grense gul sone 1 Døgn nr. Tilsvarende viser Figur 19 Figur 23 observerte og modellerte timesverdier (de 3 høyeste) av NO 2 for et utvalg av stasjonene (Alnabru, Bygdøy allé, Grønland, Hjortnes og Smestad), sortert fra høyeste til laveste verdi. På et flertall av stasjonene er det større grad av overestimering enn underestimering av de modellerte verdiene av NO 2, jfr. også Tabell 4. Det er størst grad av overestimering på stasjonene Smestad (se Figur 23) og Rv 4. På stasjonene Alnabru, Grønland og Hjortnes ses en svak overestimering, jfr. Figur 19, Figur 21 og Figur 22. På stasjonen i Bygdøy allé er derimot de modellerte verdiene for det meste noe underestimert, se Figur 2. Figur 19: Timesverdier av NO 2 på Alnabru, sortert fra høyeste til laveste. Modellert Alnabru NO2 Observert Alnabru NO Time nr.

18 Konsentrasjon [µg/m 3 ] Konsentrasjon [µg/m 3 ] Figur 2: Timesverdier av NO 2 i Bygdøy allé, sortert fra høyeste til laveste. Modellert Bygdøy allé NO2 Observert Bygdøy allé NO Time nr. Figur 21: Timesverdier av NO 2 på Grønland, sortert fra høyeste til laveste. Modellert Grønland NO2 Observert Grønland NO Time nr.

19 Konsentrasjon [µg/m 3 ] Konsentrasjon [µg/m 3 ] Figur 22: Timesverdier av NO 2 på Hjortnes, sortert fra høyeste til laveste. Modellert Hjortnes NO2 Observert Hjortnes NO Time nr. Figur 23: Timesverdier av NO 2 på Smestad, sortert fra høyeste til laveste. Modellert Smestad NO2 Observert Smestad NO Time nr. Konklusjon: Evalueringen viser at det generelt er akseptabel overensstemmelse mellom modellerte og observerte verdier, både for PM 1 og for NO 2.

20 6. Kort om bruk av beregningsresultatene Det er viktig at luftsonekartet ikke tolkes «bokstavelig», siden modellberegninger alltid innebærer en viss usikkerhet. Brukere av kartet bør alltid utvise skjønn. For å danne seg et bilde av luftforurensningen på et gitt sted, er det f.eks. viktig at man undersøker flere beregningspunkter i området. Brukere bør dessuten være særlig oppmerksomme på modellusikkerhet i områder der beregningene viser at man ligger nær en sonegrense, f.eks. der beregninger viser at man ligger helt i øvre sjiktet av gul sone eller helt i nedre sjiktet av rød sone. I slike tilfeller kan man ikke med sikkerhet vite hvilken sone man ligger i. Fra evalueringen i avsnitt 5 ser man at modellen generelt sett viser en akseptabel grad av overensstemmelse mellom modellerte og observerte verdier. I noen tilfeller er det tendens til overestimering, mens det i andre tilfeller er en tendens til underestimering. Man bør være forsiktig med å bruke resultatene fra evalueringen ved vurdering av andre områder enn svært nær den aktuelle målestasjonen, siden det er vanskelig å si noe sikkert om hvor stort område en eventuell over- eller underestimering er gyldig for. Som et eksempel er NO 2 -verdiene generelt noe overestimert på Hjortnes, mens de er noe underestimert i Bygdøy allé, selv om disse stasjonene ligger ganske nær hverandre geografisk sett. Bymiljøetaten tar ikke ansvar for eventuell feilbruk eller mistolkninger av beregningsresultatene.