Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold"

Transkript

1 Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden

2 2 Sammendrag De 4 største bykommunene i ytre Østfold har siden mars 2009 samarbeidet om overvåking av lokal luftkvalitet. Overvåkingen er finansiert med bidrag fra Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og kommunene v/fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden. Overvåkingen foregår ved hjelp av målestasjoner og dataprogram for beregning av luftkvalitet (Airquis). Airquis er et dataverktøy som på bakgrunn av opplysninger om utslipp fra veitrafikk, industri, vedfyring og meteorologi kan gjøre beregninger av hvordan utslippene fordeles over et område. Målingene viser at luftkvaliteten i mer enn 80% av tiden er bra. Til tross for dette er det blitt registrert noe dårligere luftkvalitet enn i Både Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er omfattet av krav til å utarbeide planer for å bedre luftkvaliteten. Til sammenligning er det registrert like mange overskridelser på målestasjonen i Fredrikstad som den mest utsatte målestasjonen i Oslo (Skøyen). Nasjonalt mål for luftkvalitet blir overskredet i alle byene. Det er i hovedsak veitrafikken som bidrar med de største utslippene, men også utslipp fra industri kan på enkelte dager bidra vesentlig. Dette gjelder spesielt for Sarpsborg, men også Moss og Halden er påvirket av disse utslippene. Resultater fra målestasjonene blir fortløpende publisert på Her ligger det også tilgjengelig månedsrapporter fra målingene i de respektive byene. Nytt for 2011 er at det er etablert 2 nye målestasjoner i Moss kommune. Disse ble satt i drift 1 februar og måler svevestøv. Utstyr for måling av nitrogendoksid (NO2) ble flyttet fra Halden til Fredrikstad i august måned. I tillegg blir svevestøvmålinger for Halden kommune nå presentert på på lik linje med de andre målestasjonene i Østfold Rapporten omhandler ikke konkrete tiltak for å redusere luftforurensningen. Det er derimot gjort en enkel tiltaksvurdering for den enkelte kommune som viser behovet for en evt mer omfattende tiltaksutredning. Tiltak Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden Krav om tiltaksgjennomføring Krav om tiltaksutredning Krav til å fortsette målingene Vurderes Krav Fritatt Fritatt Krav Krav Vurderes X (1) Krav Krav X (2) X (1) (1) basert på kun 2 måneder med måledata. Avklares endelig i løpet av (2) Avklares endelig i løpet av mars/april 2012

3 3 Innholdsfortegnelse Hva er lokal luftforurensning. s 4 Grenseverdier/Varslingsklasser s 5 Hvordan måles luftkvaliteten i Østfold s 6 - Målestasjoner - Beregninger - Meteorologi og luftforurensning - Varsel om luftkvalitet Status luftkvalitet i Østfoldbyene i s 10 - Nedre Glommaregionen s 11 - Moss s 15 - Halden. s 18 Oppsummering. s 20

4 4 Hva er lokal luftforurensning Lokal luftforurensning kan defineres som et avvik på luftkvaliteten i forhold til en gitt grenseverdi eller norm (luftkvalitetskriterier). Folkehelseinstituttet og KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) har utarbeidet såkalte luftkvalitetskriterier som er den laveste grenseverdi hvor man kan forvente helseeffekter i befolkningen. Luftkvaliteten måles eller beregnes i en høyde av 0-2 meter over bakkenivå, dvs i oppholdssonen til oss mennesker. Luftkvaliteten angis som mengde skadelige stoffer pr. volum luft, gjerne som μg/m3 (mikrogram pr. kubikkmeter luft). Et mikrogram er lik en milliondel av et gram. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av døgnet. Kvaliteten på luften vi ånder inn har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensning i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter, som regel med trafikk som hovedkilde. I enkelte områder kan også industrien være en vesentlig bidragsyter. I vårt distrikt er det hovedsakelig svevestøv og nitrogendioksid som kan medføre helseproblemer, men også svoveldioksid nær enkelte industribedrifter. Svoveldioksid (SO 2 ). Den viktigste kilden til forurensning i form av svoveldioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til denne forurensningen i Norge er utslipp fra industri. Gassen har en lukteterskel på omkring 3000 µg/m 3 luft. Dette betyr at det skal svært høye konsentrasjoner til før vi kan lukte gassen. Det er derimot påvist negative helseeffekter langt under denne konsentrasjonen. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet på grunn av luftveisproblemer, spesielt hos astmatikere. Helseeffektene av SO 2 er spesielt fremtredende i områder med mye svevestøv, ettersom SO 2 da kan nå ned i de nedre luftveien bundet til støvpartiklene. I tillegg utgjør SO 2 en viktig faktor i forbindelse med påvirkning på vegetasjon. Svevestøv (PM10 og PM2,5). Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid (NO 2 ). Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.

5 5 Grenseverdier/varslingsklasser Forurensningsforskriftens kapittel 7 om luftkvalitet, stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft i Norge for bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Forskriften er hjemlet i forurensingsloven. Forskriften stiller også krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjonene i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Grenseverdi (µg/m3 luft) Tillatte overskridelser SO2 (svoveldioksid) PM10 (svevestøv) PM2,5 NO2 (nitrogendioksid) 350, høyeste timemiddel 125, høyeste døgnmiddel 50, høyeste døgnmiddel 40, årsmiddel 25, årsmiddel 200, høyeste timemiddel 40, årsmiddel Tillatt med 24 overskridelser pr år Tillatt med 3 overskridelser pr år Tillatt med 35 overskridelser pr år) Tillatt med 18 overskridelser pr år Tabell 1 Utdrag av forurensningsforskriften kap 7, grenseverdier for gjennomføring av tiltak. LUFTKVALITET HELSEVIRKNINGER Svevestøv (PM10) Svært dårlig Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer Svovel dioksid (SO 2 ) Nitrogen dioksid (NO 2 ) >150 >350 >200 Dårlig Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder Bra Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet Svært bra Liten helse risiko <50 <150 <100 Tabell 2 - Helsemyndighetene har i samarbeid med SFT utarbeidet varslingsklasser for de forskjellige luftforurensningskomponentene. Varslingsklassene er basert på timeseksponering

6 6 Hvordan måles luftkvaliteten i Østfold Luftkvaliteten registreres både ved hjelp av målestasjoner og ved bruk av dataprogrammer. Dataprogrammet Airquis beregner luftkvaliteten på bakgrunn av opplysninger om utslippskildene og meteorologi. Airquis er først og fremst egnet til å si noe om luftkvaliteten over et større område og blir bla brukt i diverse planprosesser etc. Dataprogrammet er etablert for alle 4 bykommunene i ytre Østfold. Fig 1: Kartet viser plassering av målestasjoner i de respektive byene i Østfold

7 7 Målestasjoner Det er til sammen 6 målestasjoner i drift i Østfold: Fire svevestøvmålere, en svoveldioksidmåler (SO 2 ) og en nitrogendioksidmåler (NO 2 ). Målestasjonen i Fredrikstad er plassert ved rundkjøringen i St.Croix krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i regionen. Målestasjonene registrerer både time- og døgnmiddelverdier av svevestøv og har vært i drift siden Før dette var den plassert i Sarpsborg kommune. I tillegg utføres også målinger av NO2. Målingene startet opp i september 2011 og er ment å registrere utslipp fra veitrafikk. Målingene utføres i henhold til gjeldende krav og prosedyrer utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Dataene publiseres kontinuerlig på Her ligger det også månedsvise rapporter fra målingene og varsel om luftkvaliteten et døgn fram i tid. I Sarpsborg kommune måles det svoveldioksid (SO 2 ). Målestasjonen er plassert i østre bydel på området til Borgarsyssel museum. Målestasjonen fanger opp utslippet fra industrien i hovedsak Borregård. Målestasjonen har vært i drift siden Også denne stasjonen er etablert og driftes i tråd med kravene i forurensningsforskriften. Dataene publiseres kontinuerlig på Her ligger det også månedsvise rapporter fra målingene. I Halden kommune måles det svevestøv. Målestasjonen er plassert i sentrum ved Vaterlandbroa og skal i hovedsak måle bidraget fra veitrafikken, men er også ment å registrere utslipp fra andre kilder, eks industri, vedfyring mv. Halden kommune utførte også målinger av NO2 fram til 1. august Målestasjonen ble etter dette flyttet til Fredrikstad. Årsaken til dette var at det ble registrert svært lave konsentrasjoner og at det ikke lenger var påkrevd med målinger. Samtidig var det et stort behov for å kartlegge NO2 situasjonen i områder med mye trafikk, som i Fredrikstad sentrum. Det er i 2011 etablert to nye målestasjoner for registrering av svevestøv i Moss. Målestasjonene ble satt i drift 25. januar En stasjon er plassert ved Kransen og er ment å registrere utslippene fra veitrafikken. Den andre er en såkalt bybakgrunnstasjon og er plassert på taket av Bytårnet skole. Måledata blir publisert på luftkvalitet.info. I tillegg til ovennevnte måles det meteorologi. Målestasjonen har vært i drift siden 1998 og er plassert ved gamle Leca As i Borge (Fredrikstad). Dataene brukes først og fremst til å foreta spredningsberegninger, men også for en vurdering mot resultatene fra målestasjonene. Fig. 2 - Målestasjonen i Fredrikstad er plassert ved St.Croix krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i regionen.

8 8 Beregninger Forurensningsforskriften forutsetter at det i større byområder benyttes både målinger og beregninger for å vurdere luftkvaliteten. I tillegg er det gjennom planretningslinjer for luftkvalitet foreslått at luftkvaliteten skal hensyntas i alle planprosesser og tiltak etter plan- og bygningsloven. Det anbefales videre at kommunene utarbeider luftsonekart som skal vise hvilke områder som kan være utsatt for dårlig luftkvalitet. Forurensningsforskriften har også grenseverdier som utløser krav til målestasjoner. I den forbindelse har kommunene i uytre Østfold benyttet Airquis til å foreta beregninger av luftkvaliteten som grunnlag for det målenettverket vi har i dag Airquis benyttes også til å lage luftsonekart til bruk i ulike planprosesser. Slike beregninger er gjennomført for alle byene og er basert på utslippsdata fra veitrafikk, industri, vedfyring og skipstrafikk. Resultatene er illustrert på kart som viser gjennomsnittskonsentrasjoner i områder på 500x500m og langs de mest trafikkerte veilenkene, jf fig 2. Kartene kan brukes som grunnlag for å sette evt nærmere krav til utredning av luftkvalitet i enkeltsaker. Fig 3 - Figuren viser områder i Fredrikstad kommune som kan være utsatt for svevestøv over anbefalte luftkvalitetskriterier. Røde områder illustrerer fare for overskridelse av tiltaksgrensen

9 9 Meteorologi og luftforurensning Meteorologiske forhold har stor betydning for forurensningsnivået på bakkenivå. På kalde vinterdager med lite vind vil utslipp nær bakken bli oppkonsentrert, da lufta her vil ha større tetthet en den varmere lufta over. Fenomenet kalles inversjon (stabile luftmasser) og opptrer heldigvis sjelden i Østfoldbyene. Området her er preget av åpen topografi som er lett vindpåvirket. Dette bidrar til at utslippene i større grad luftes ut og at vi ikke får de ekstremsituasjonene som vi for eksempel har sett i Bergen. Målingene brukes bla til å foreta spredningsberegninger av luftkvaliteten. Hele året Vinter Sommer Fig 4 - Vindrose som viser fordeling av vindretning/vindstyrke i løpet av år, vinter og sommer basert på data fra målestasjonen i Borge. Som det fremgår av figuren er dominerende vindretning fra sørvest (sommer) og nordøst (vinter). Høyeste vindhastighet forekommer ved vind fra sørvest. Fig 5 - Fordeling av de ulike stabilitetsklassene over døgnet. Som det fremgår av figuren er det først og fremst om natten fra kl at luftmassene er stabile og lett stabile.

10 Dato : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :00 10 Varsling av luftkvaliteten I tillegg til publisering av online måleresultater blir også luftkvaliteten for inneværende og neste dag varslet. Ordningen startet i 2009 og er et samarbeid mellom meteorologisk institutt og NILU. Varselet utarbeides hver dag i vinterhalvåret og publiseres på Status luftkvaliteten i 2011 Beregninger som er gjennomført viser at alle 4 byene i ytre Østfold har utfordringer knyttet til luftforurensning. Det er primært veitrafikken som bidrar til luftforurensningen i form av svevestøv og nitrogendioksid. Det er størst konsentrasjon av luftforurensning i umiddelbar nærhet av veien. Med økende avstand fra veien avtar forurensningen, mest for de største partiklene. Dette vil naturlig nok variere ut fra trafikkmengden, topografi og lokalklimatiske forhold som vind og nedbør. I enkelte situasjoner kan nærhet til vei defineres helt ut til 500 meter. Resultatet fra målinger av PM2,5 (de minste svevestøvpartiklene) i Halden og Moss kan også tyde på at det også er andre kilder enn veitrafikk som bidrar til luftforurensning. 120,00 100,00 80,00 60,00 Grenseverdi 50 ug/m3 40,00 Gjennomsnitt svevestøv: 27,5 ug/m3 20,00 0,00 Fig 6 - Svevestøvkonsentrasjonen målt som døgnmiddel i Fredrikstad kommune i perioden januar desember 2011.

11 11 Nedre Glommaregionen Svevestøv (PM10) Området omfattes av Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Det er primært nærhet til hovedfartsårer på begge sider av Glomma som er utsatt for luftforurensning, dvs bykjernene forbundet med hovedveinettet. Luftovervåkingen foregår både ved hjelp av målestasjoner og beregninger. Målestasjonen for svevestøv er plassert i Fredrikstad, men antas å være representativt for de mest belastede veistrekningene i regionen. Resultater fra målingene viser at konsentrasjonene av svevestøv ligger noe under grensen for når det må iverksettes tiltak. I 2011 ble det registrert 28 døgn med overskridelse av grenseverdien. I henhold til forurensningsforskriften er det tillatt med inntil 35 overskridelser før det må iverksettes tiltak. Antall overskridelser er størst i mars og april, men også november var preget av svært forurenset luft, jf tabell 1. Det har vært en økning i antall dager med forurenset luft siden målingene startet i Derimot har konsentrasjonsnivået vært stabilt i hele perioden, jf fig 7. I 2011 var målestasjonen i drift i 345 dager. Dette er godt innenfor kravet om minimum 90% datatekning. Dagene uten målinger skyldes teknisk svikt eller service på målestasjonen. År Jan Febr Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt totalt totalt totalt totalt totalt Tabell 3 - Antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM10) i perioden i Fredrikstad

12 Årsgjennomsnitt Vinter Sommer Noe foruren set 9 % Mye foruren set 2 % Lite foruren set 88 % Mye foruren Noe set foruren 3 % set 14 % Svært foruren set 1 % Lite foruren set 82 % Noe forure nset ; 3 % Mye forure nset ;; 1 % Lite forure nset ; 96 % Fig 7 Luftkvaliteten i 2011 i nedre Glommaregionen (målt som svevestøv, PM10). Antall timer fordelt etter helsevarsel 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40, ,00 0,00 Fig 8 viser de 100 høyeste døgnmiddelkonsentrasjonene i Fredrikstad i perioden sortert fra høyeste til laveste konsentrasjon.

13 13 Svoveldioksid (SO 2 ) I tillegg til svevestøv måles også svoveldioksid (SO 2 ). Målestasjonen er plassert i Sarpsborg sentrum, østre bydel. Utslippskildene er i hovedsak industrien, hvor Borregaard bidrar med de største utslippene. Målinger av SO 2 har pågått i mange år, men det er først fra 2006 det ble gjennomført målinger i tråd med retningslinjene i forurensningsforskriften. Utslipp av svoveldioksid er blitt kraftig redusert de senere årene bla som følge av bedre renseteknologi, lavere forbruk av tungolje og mindre svovel i oljen. Til tross for dette forekommer det fremdeles episoder med høye SO 2 verdier. Høye SO 2 verdier forekommer i hovedsak kvelds- og nattestid, jf fig 8. Årsaken til dette er antagelig meteorologiske forhold hvor forurenset luft i høyere luftlag avkjøles og siger ned mot bakken (stabile luftmasser). Dette bekreftes også av meteorologimålingene hvor stabile luftmasser i hovedsak forekommer i perioden kl , jf fig 4. I 2011 er det registrert til sammen 28 timer hvor konsentrasjonen av SO2 har vært over grenseverdien. Regelverket tillater inntil 24 timer med overskridelser. Som følge av dette er Borregård i gang med å lage en tiltaksutredning med formål å redusere utslippene av svoveldioksid. Tiltaksutredningen skal være klar i løpet av januar Som det fremgår av fig 3 har dominerende vindretning vært fra nordøst og sørvest. Målestasjonen er plassert slik at det først ved sørøstlig vind at det registreres forhøyede verdier. Det tas derfor forbehold om at det kan forekomme flere episoder med forhøyede verdier i områder som ligger i sektor for dominerende vindretning fra utslippskilden. Det har til tider vært store driftsproblemer med målestasjonen. Med et krav om 90% datadekning er det kun i 2007 og 2011 hvor dette er oppfylt. Målestasjonen ble i desember 2010 erstattet med med nytt instrument og har siden fungert tilfredsstillende. Det tas derfor forbehold om at det også i perioden kan ha vært flere overskridelser enn det som fremkommer av tabell Tiltaksgrense Fig 9 Viser antall overskridelser av grenseverdien i perioden Perioden var preget av store driftsproblemer med målestasjonen og antall overskridelser kan ha blitt underestimert

14 Grenseverdi Fig 10 Antall overskridelser av svoveldioksid i Sarpsborg i perioden Figuren viser når på døgnet overskridelsene fant sted. Tiltaksvurdering Resultatene fra luftovervåkingen i både Fredrikstad og Sarpsborg viser at det er påkrevd med tiltaksutredning. I henhold til forurensningsforskriften skal det gjennomføres en tiltaksutredning når det er fare for overskridelse av grenseverdiene. Fare for overskridelse er definert ved overskridelse av øvre vurderingsterskel i vedlegg 3 til forskriften. Vedlegget angir ulike sett med grenseverdier for når det må gjennomføres eks tiltaksutredninger. Generelt er det forventet at konsentrasjonen av svevestøv vil reduseres betydelig i årene fremover på grunn av overgang til rentbrennende ovner, renere bilpark og høyere piggfriandel. I de fleste byene sees allerede en tendens til dette. I nedre Glommaregionen ser det derimot ikke ut til at svevestøvnivået reduseres. Det registreres derimot en svak økning i antall dager med forurenset luft. Det vil derfor være nødvendig å se nærmere på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å snu denne trenden. En rapport som er utarbeidet av NILU på oppdrag for Norges astma- og allergiforbund viser at NO 2 er den kritiske parameteren i luftforurensningssammenheng. Stadig større andel dieselkjøretøy bidrar til høyere utslipp av NO 2 enn bensindrevne biler. Dieselbiler har høyere utslipp av NOx enn bensinbiler. I tillegg slipper dieselbiler ut mer NOx som NO 2, dvs at eksosen fra en dieselbil er mer helseskadelig enn eksosen fra en bensinbil. Man regner med at NO 2 -nivåene vil øke fram mot 2020 fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne personbiler og flere tunge dieseldrevne kjøretøy på våre veier. Erfaringer fra de største byene i Norge viser at grenseverdiene for NO2 overskrides, samtidig som svevestøvkonsentrasjonene overholder kravet. Det er grunn til å tro at den negative utviklingen av NO 2 forurensningen også vil gjelde for nedre Glommaregionen. Det vil derfor i løpet av 2012 bli utarbeidet en tiltaksutredning som viser aktuelle tiltak for å redusere forurensningen langs de mest trafikkerte veiene.

15 Moss Målestasjonerer for svevestøv ble etablert 1 februar Måleinstrumentene er av typen Grimm 180 og måler både grovfraksjonen (PM10) og finfraksjonen (PM2,5) samtidig. PM10 består i hovedsak av veistøv, mens PM2,5 kan ha flere kilder, eks eksos, vedfyring, industriutslipp med mer. Det er etablert en veistasjon og en bybakgrunnstasjon. Veistasjonen er plassert ved Kransen og er ment å registrere bidraget fra veitrafikk. Bakgrunnsstasjonen er plassert på taket av Bytårnet skole er og ment å registrere den generelle partikkelforurensningen i byen. Resultatene viser at det er relativt få dager i året hvor det registreres høye svevestøvkonsentrasjoner. Til sammen er det registrert 8 dager med konsentrasjoner over grenseverdien. Regelverket tillater inntil 35 dager med overskridelser pr år. Målingene viser at hovedandelen av svevestøvet består av finstøv, dvs partikler mindre enn 2,5 mikrometer (PM2,5). Kun på enkelte dager i mars og april oppstår situasjoner hvor det er vesentlig større andel av partikler forårsaket av veidekkeslitasje (grovfraksjonen). Dette har trolig sammenheng med oppvirvling av støv i forbindelse med opptørking av veibanen etter en lang vinter. Den relativt store andelen finstøv antas å komme fra flere kilder og ikke bare veitrafikk (eks industriutslipp, vedfyring med mer). Dette bekreftes også når vi sammenligner måleverdiene fra veistasjonen med bakgrunnsstasjonen hvor resultatene fra Kransen (veistasjon) ikke avviker vesentlig fra Bytårnet (bakgrunnsstasjon). Den noe høyere andelen finstøv på veistasjonen antas å være forårsaket av eksosutslipp, spesielt fra dieselkjøretøy. Årsmiddelverdien registrert ved Kransen er 20,5 ug/m3 (PM10). Dette samsvarer med det som ble beregnet for de mest utsatte områdene i Moss kommune i 2010, jf årsrapporten fra ,00 60,00 50,00 Veistasjon Kransen Bakgrunnstasjon Bytårnet Snitt Bybakgrunn Snitt veistasjon 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Fig 11 Viser forholdet mellom svevestøvkonsentrasjonen (PM2,5) på Kransen (veistasjon) og Bytårnet (bakgrunnsstasjon).

16 ,00 60,00 PM10 PM2,5 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Fig 12 Fordelingen mellom finstøv (PM2,5) og grovfraksjon (PM10) på Kransen (veistasjon). Perioden med høyest andel grovfraksjon er mars og april. Årsaken er trolig oppvirvling av veistøv. 3,5 Vinter 1 20,0 Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 76,0 Fig 13 Luftkvaliteten i 2011 i Moss sentrum (målt som svevestøv, PM2,5). Antall timer fordelt etter helsevarsel

17 17 Tiltaksvurdering Det er foretatt en vurdering av hvorvidt det er påkrevet med en tiltaksutredning på bakgrunn av de måleresultatene som er gjennomført i I henhold til forurensningsforskriften skal det gjennomføres en tiltaksutredning når det er fare for overskridelse av grenseverdiene. Fare for overskridelse er definert ved overskridelse av øvre vurderingsterskel i vedlegg 3 til forskriften. Vedlegget angir ulike sett med grenseverdier for når det må gjennomføres ulike tiltak, eks tiltaksutredninger. Måleresultatene fra Moss viser konsentrasjoner langt under grensen for når det må gjennomføres tiltak. Dette samsvarer også med det som tidligere er beregnet ved bruk av luftovervåkingsverktøyet Airquis. Samtidig oppleves det langt færre dager med forurenset luft enn det som var forventet ut fra trafikkbelastningen. Statens vegvesen har beregnet årsdøgntrafikken til å utgjøre kjøretøy daglig. Tunge kjøretøy utgjør ca 15%. Dette skulle normalt tilsi langt flere episoder med høye konsentrasjoner enn det som måles. En medvirkende årsak til dette kan være at luftutvekslingen er svært god og at det sjelden oppstår såkalt inversjon som ofte oppleves i andre byer. Inversjon kan oppstå i vinterhalvåret ved lave temperaturer og lite vind. Lavere temperaturer ved bakken enn i høyden medvirker til at luftmassene ikke skiftes ut. Dette kan medføre en oppkonsentrasjon av forurensninger ved bakken. Moss ligger åpent eksponert mot sjøen uten høye åser og bygninger som stenger luften inne. Dette vil kunne medvirke positivt på luftkvaliteten ved at forurensninger i større grad blir luftet ut og fortynnet. Prognosene for trafikkutvikling og annen forurensende virksomhet tilsier at det ikke forventes en vesentlig forverring av luftkvaliteten i Moss de neste 5 årene. Det er ventet at konsentrasjonen av svevestøv reduseres betydelig i årene fremover på grunn av overgang til rentbrennende ovner, renere bilpark og høyere piggfriandel. Det er derimot knyttet noe usikkerhet til uviklingen av nitrogendioksid (NO 2 ). Stadig større andel dieselkjøretøy er med på å forsterke effekten av NO 2 -forurensning. Det foreligger dokumentasjon som viser at NO 2 er den kritiske parameteren i luftforurensningssammenheng ved at en stadig større andel dieselkjøretøy bidrar til høyere utslipp av NO 2 enn bensindrevne biler, jf målinger fra Bergen, Oslo og Trondheim samt fersk rapport utarbeidet av NILU på oppdrag fra Norges Astma- og allergiforbund. Dieselbiler har høyere utslipp av NOx enn bensinbiler. I tillegg slipper dieselbiler ut mer NOx som NO 2, dvs at eksosen fra en dieselbil er mer helseskadelig enn eksosen fra en bensinbil. Man regner med at NO 2 -nivåene vil øke fram mot 2020 fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne personbiler og flere tunge dieseldrevne kjøretøy på våre veier. Erfaringer fra de største byene i Norge viser at grenseverdiene for NO 2 overskrides, samtidig som svevestøvkonsentrasjonene overholder kravet. På bakgrunn av ovennevnte vurderes det ikke nødvendig med gjennomføring av særskilte tiltak for å redusere luftforurensningen i Moss. Tiltak for å redusere luftforurensningen ytterligere vil allikevel være et tema i alle planprosesser i Moss kommune. På bakgrunn av erfaringer fra andre bykommuner vil det bli foretatt en fortløpende vurdering av luftkvaliteten i Moss kommune. Dette gjelder spesielt for NO2, men også for partikkelforurensning i form av finstøv fra bileksos, industriutslipp, vedfyring med mer. Det vil i løpet av april 2011 bli foretatt en vurdering av hvorvidt måleprogrammet i Moss skal fortsette.

18 18 Halden Målinger av nitrogendioksid startet opp i juni 2010 og ble avsluttet 1. august Det er ikke påvist konsentrasjoner over grenseverdien. Det er heller ikke påvist konsentrasjoner som utløser krav til videre måling. Måleutstyret ble derfor tatt ned 1 august og flyttet til Fredrikstad kommune. Målestasjon for registrering av svevestøv har vært i drift fra februar Målestasjonen var tenkt midlertidig for en vurdering av svevestøvnivået. På bakgrunn av måleresultatene ble målestasjonen etablert permanent fra november Det er først fra november 2011 at måledata kvalitetssikres i tråd med regelverket og rapporteres til NILU. Målestasjonen er plassert ca. 30 meter fra krysset ved Vaterlandbroa. I perioden fra 1. oktober 31.desember er det registrert 5 dager med overskridelser av grenseverdien. I tillegg er det i perioden januar - februar 2011 registrert 9 overskridelser. Verdt å merke seg er at forekomsten av finstøv er svært høy. Nærmere 90% av svevestøvet består av partikler mindre enn 2,5 um. I tillegg forekommer de høyeste konsentrasjonene på ettermiddag og sen kveldstid. Det er også en tendens til høyere svevestøvkonsentrasjoner når vindretning er fra nordvest - nordøst. Dette kan tyde på at det er flere kilder enn veitrafikken som bidrar, eks industri og oppvarming av boliger. 80,00 70,00 Halden sentrum PM10 Halden sentrum PM2,5 60,00 50,00 Grenseverdi 40,00 30,00 20,00 Snitt PM10: 23 ug Snitt PM2,5: 19 ug 10,00 0,00 Fig. 14 viser forholdet mellom finstøv (PM2,5) og de større partiklene (PM10) i Halden sentrum i perioden november desember 2011.

19 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : PM10 PM2, Fig. 15 illustrerer en typisk variasjon i svevestøvkonsentrasjonen over et døgn i Halden sentrum. Typisk er en kraftig økning på ettermiddagen som først avtar sen kveld/natt. Merk at nesten alt svevestøvet foreligger som finstøv (PM2,5) 80,00 70,00 60,00 50,00 NO2 Halden Snitt NO2 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Fig.16 Resultater fra målinger av nitrogendioksid (NO 2 ) i Halden i perioden 1. januar 1.august 2011

20 20 Tiltaksvurdering På bakgrunn av resultatene fra NO 2 (nitrogendioksid) målingene vurderes det og ikke være aktuelt med særskilte tiltak for å redusere NO 2 utslippene fra industri. Konsentrasjonene ligger godt under grensen som utløser krav til tiltak. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å redusere forbruket av olje ved de største industribedriftene som er en viktig kilde til utslipp av nitrogendioksider. Det er derimot knyttet noe usikkerhet til uviklingen av nitrogendioksid fra veitrafikk. Stadig større andel dieselkjøretøy er med på å forsterke effekten av NO 2 - forurensning. Resultatet fra svevestøvmålingene viser at det til tider kan være nødvendig med tiltak for å redusere partikkelforurensningen. Dette gjelder spesielt for de minste partiklene. De viktigste kildene til dette finstøvet er av utslipp fra veitrafikk (eksos), industri og vedfyring. Det er noe usikkert hva som kan være kildene til dette i Halden.. Det vil derfor bli gjort en nærmere vurdering av dette i løpet av 2012/2013 når det foreligger tilstrekkelig med måledata. På bakgrunn av erfaringer fra andre bykommuner vil det bli foretatt en fortløpende vurdering av luftkvaliteten i Halden kommune. Dette gjelder spesielt for NO2, men også for partikkelforurensning i form av finstøv fra bileksos, industriutslipp, vedfyring med mer. Oppsummering Luftkvaliteten i Østfoldbyene er stort sett bra med unntak av enkelte perioder i vinterhalvåret. Det er i hovedsak veitrafikken som bidrar til luftforurensning, men også industrien er en viktig bidragsyter. Luftkvaliteten i 2011 har vært noe dårligere enn i Oppdaterte måledata finnes online på Her kan man også finne månedsrapporter fra luftkvalitetsmålingene i de 4 byene. Resultatene fra måleprogrammet viser noe varierende resultater. Resultatene fra nedre Glommaregionen viser at forurensningsnivået ligger over grensen som utløser krav om tiltaksutredninger. Nasjonale mål for luftkvalitet blir overskredet både for svevestøv og svoveldioksid. På bakgrunn av måleresultatene i Moss og Halden er det grunn til å anta at innholdet av finstøv er større enn først antatt. Mer enn 90% av svevestøvfraksjonen består av partikler mindre enn 2,5 um (mikrometer). I Halden ble årsmiddelverdien for 2011 målt til ca. 19 ug/m 3. Det er usikkert hva som er kildene til dette finstøvet, men det er grunn til å anta at utslipp fra industri og vedfyring er en medvirkende årsak. På bakgrunn av situasjonen i de største byene er det grunn til å anta at også nitrogendioksidkonsentrasjonen (NO 2 ) er i negativ utvikling også i vår region. Beregninger av NO 2 i nedre Glommaregionen viser at konsentrasjonene ligger godt over luftkvalitetskriteriene som er fastsatt av helsemyndighetene. Dette gjelder spesielt i vinterhalvåret hvor nærmere 20% av tiden defineres som forurenset. Stadig flere dieselkjøretøy bidrar til økt utslipp av NO 2. Målinger foretatt i de største byene viser et betydelig antall overskridelser av grenseverdien i løpet av vinterhalvåret. Beregninger som er gjennomført i nedre Glommaregionen viser at store områder langs de mest trafikkerte veiene er utsatt for grenseoverskridende verdier. Fra september 2011 blir NO 2 også målt i Fredrikstad. Resultatene fra disse målingene vil forhåpentligvis gi et bilde på NO 2 situasjonen i vår region.

21 21 Byene i ytre Østfold er i ferd med å etablere et velfungerende system for overvåking av lokal luftkvalitet. Målestasjoner er nå etablert i alle byene og danner et godt bilde på forurensningssituasjonen. I Sarpsborg og Fredrikstad er det igangsatt et arbeid med å utarbeide tiltaksplaner. Formålet med disse vil være bla å utrede tiltak som kan være aktuelle for å redusere luftforurensningen. Det er forventet at disse planene vil være klar i løpet av Kommunene i ytre Østfold har nå gjennom snart 3 år samarbeidet om luftovervåkingen. Resultatet viser at det er store gevinster ved et slikt samarbeid. Økt kompetanse og reduserte utgifter er to viktige erfaringer med samarbeidet så langt. Erfaringene fra dette samarbeidet vil også være verdifullt når kommunene i løpet av 2012 skal starte arbeidet med tiltaksutredninger. En utfordring har vært reiseavstanden mellom målestasjonene i de enkelte av byene. Målestasjonene har derimot vært stabile i drift og ikke medført ekstra reisetid utover det som er påkrevd. Referanser Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN Klima- og forurensningsdirektoratet: Lovdata:

22 22

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2010 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2010. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Moss kommune Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011 ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.04.2012

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mai 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat : ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser

Detaljer

LUFTOVERVÅKING I YTRE ØSTFOLD

LUFTOVERVÅKING I YTRE ØSTFOLD Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune LUFTOVERVÅKING I YTRE ØSTFOLD Årsrapport for samarbeidsprosjekt 2013 Utgivelsesdato: 09.04.2014 Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: august 004 Bra luftkvalitet I august var det god luftkvalitet i Oslo. Det har ikke vært overskridelser av nasjonale mål eller av grenseverdiene

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM

JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM ADRESSE COWI AS Kobberslagerveien 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING

Detaljer

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall

Detaljer

Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 2015

Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 2015 Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 215 Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune Statens vegvesen Innhold 1.Innledning... 3 2.Luftkvalitet 215... 3 Resultater

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger Lundbo barnehage, Hamar 23.september 2013 www.vso.is Borgartún 20 +354 585 9000 105 Reykjavík vso@vso.is Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1.

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1. Oslo kommune Bymiljøetaten Notat Utarbeidet av: Miljødivisjonen i Bymiljøetaten Dato: 26.11.213 Saksbehandlere: E-post: Christine Oppegaard og Erik Aune christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no erik.aune@bym.oslo.kommune.no

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%). side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten

Detaljer

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til

Detaljer

Moss Havn KF OVERORDNET VURDERING AV LUFTKVALITET

Moss Havn KF OVERORDNET VURDERING AV LUFTKVALITET Moss Havn KF Moss Havn KF OVERORDNET VURDERING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30.06.2015 SIDE 1/10 REF

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 27 Industrien i Grenland 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING...4 2. GRENSEVERDIER...5 2.1 Forurensningsforskriften...5 3.

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer

Detaljer

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag I mars ble det målt 6 overskridelser av PM 10 på Sverresgate og 4 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Fjernvarmeanlegget Harstad. - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger

Fjernvarmeanlegget Harstad. - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger Fjernvarmeanlegget Harstad - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold denne delen 1. Feil gjort av Trondheim Energi: Kommentarer til

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. På målestasjonene Bangeløkka ble det målt

Detaljer

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:

Detaljer

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i april måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold

Detaljer

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland I juli ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med

Detaljer

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1av 11 Sammendrag Månedsrapport januar 2014 Luftkvalitet i Grenland Én overskridelse av svevestøv PM 10 ble registrert i januar måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende

Detaljer

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i mai måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold

Detaljer

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble registrert 18 døgnverdioverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon, og syv overskridelser på Sverresgate

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august måned. I rapporten er det gitt en vurdering

Detaljer

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport oktober 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i oktober måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.

Detaljer