Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser.

Transkript

1 Oppdragsgiver: NORDBOHUS MODUM AS Oppdrag: Støyberegning Fegrihøgda Del: Dato: Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØYBEREGNING FEGRIHØGDA INNHOLD 1 Innledning Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Regelverk Beregninger og vurderinger... 6 Vedlegg A: Planlagt utbygging... 7 Vedlegg B: Veitrafikkstøy, dagens situasjon, 4 meter beregningshøyde... 8 Vedlegg C: Veitrafikkstøy, dagens situasjon, 2 meter beregningshøyde... 9 Vedlegg D: Veitrafikkstøy, fremskrevet situasjon, 4 meter beregningshøyde...10 Vedlegg E: Veitrafikkstøy, fremskrevet situasjon, 2 meter beregningshøyde...11 Vedlegg F: Veitrafikkstøy, fremskrevet situasjon, uten og med skjerming...12 Vedlegg G: Veitrafikkstøy, fremskrevet situasjon, støynivå i fasadeplanet INNLEDNING Det er utført en vurdering av støy i forbindelse med planlagt utbygging av et boligfelt i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Tomten der nye boliger planlegges oppført ligger langs Vikersundveien og er i dag brukt til jordbruksformål. Det er flere gårdsbruk i nærområdet. Støy tilknyttet aktiviteter ved daglig drift av gårdsbrukene er normalt av liten betydning. Vikersundveien vil være den dominerende støykilden for boligfeltet. Hensikten med dette notatet er å kartlegge støysituasjonen i området og ut fra beregningsresultatene gjøre en vurdering opp mot retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T Se figur 2 med tilhørende figurtekst i vedlegg A for oversikt og beskrivelse av planlagt utbygging. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendte plantegninger og beskrivelser. Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 2 FORUTSETNINGER OG METODE 2.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS 4.5. Da beregningsmetoden er ulik for veitrafikkstøy og industristøy er beregningene utført hver for seg. Beregningsmetodene har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = 65 db) i 4 og 2 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av en eventuell støyskjerming langs den aktuelle veien. Beregninger utført i 2 meter høyde, eventuelt 1,6 meter, er mer representative for støy på uteplasser og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået på uteplasser ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten av støyberegningene kan bedres med et tettere rutenett av beregningspunkter, men beregningstiden øker med kvadratet av reduksjonsfaktoren mellom beregningspunktene. Dvs. at når avstanden mellom beregningspunktene reduseres med en faktor 2, for eksempel fra 50 til 25 meter, så øker beregningstiden omtrent 4 ganger. Det er i beregningsmodellene brukt et rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. På enkelte veistrekninger med lav eller moderat trafikkmengde vil den begrensede oppløsningen gjøre at rød støysone ikke blir sammenhengende der hvor denne støysonen ligger tett på veibanen. Dette påvirker kun det visuelle; punktberegninger og støykoteberegninger er likevel riktige. Gul støysone lar seg altså ikke påvirke av om deler av rød støysone nærmest veien ikke synes visuelt. 2.2 Trafikktall Underlagsdata for veitrafikk er basert på innhentede tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Alle trafikktall er fremskrevet til år 2031 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Dette er i tråd med kravene fra Statens vegvesen om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 20 år fram i tid. Vikersundveien er den dominerende støykilden i området. Beregninger er utført med nominell tillatt fartsgrense på veien, 60 km/t. Støyberegning Fegrihøgda 2

3 Støynivåøkning [dba] NOTAT Tabell 1 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442) og er representativ for by og bynære områder. Se tabell 2 for oversikt over benyttede trafikktall og fartsgrenser som underlag for beregningene. Tabell 1: Døgnfordeling veitrafikk. Periode Gruppe 1 (typisk riksvei) Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % Tabell 2: Underlagsdata for veitrafikk basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Tallene er fremskrevet til år 2031, basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Dagens situasjon (År 2011) Fremtidig situasjon (År 2031) Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Vikersundveien Figur 1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Støyberegning Fegrihøgda 3

4 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Støyberegning Fegrihøgda 4

5 Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 4. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til gjeldende regelverk er gjort i pkt. 4 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg B til G. Tabell 4: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven 1997 / NS Kravene er gjengitt i tabell 5 nedenfor. Tabell 5: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 5. Klasse C er minstekrav. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 Støyberegning Fegrihøgda 5

6 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER Det er beregnet støysonekart for følgende situasjoner: 1. : Dagens situasjon, 4 meter beregningshøyde over terreng. Vedlegg B. 2. : Dagens situasjon, 2 meter beregningshøyde over terreng. Vedlegg C. 3. : Fremskrevet trafikkmengde, 4 meter beregningshøyde over terreng. Vedlegg D. 4. : Fremskrevet trafikkmengde, 2 meter beregningshøyde over terreng. Vedlegg E. Fremskrevet situasjon (vedlegg D og E) er beregnet uten skjerming. Det fremgår av beregningsresultatene at tiltak mot støy er nødvendig for å tilfresstille støykravene gitt i retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T Vedlegg F kartlegger effekten av å oppføre 2 2,4 meter høy skjerming mellom Vikersundveien og utbyggingsområdet. Skjermingen er planlagt oppført som voll og støyskjerm. Se beskrivende figurtekst i vedlegget for høydedetaljer. Beregningene viser at skjermingstiltaket har god effekt, redusert støynivå er ca db etter skjerming. God skjermingseffekt oppnås som følge av gunstige terrengforhold og skjermingstiltakets høyde. Fordi lekeplassen er planlagt oppført såpass nært veien er det nødvendig å øke skjermingens høyde ved lekeplassen, se figurtekst i vedlegg F for angivelse av høyde. Vedlegg F har representativ beregningshøyde tilsvarende ørets høyde ved opphold på uteog lekeplass. Det fremgår av vedlegget at det finnes tilstrekkelig områder utendørs med støynivå L DEN < 55 dba etter oppføring av skjermingstiltak som beskrevet i figurteksten. Den planlagte lekeplassen tilfredsstiller marginalt grenseverdien for gul støysone etter oppføring av skjerming. Følgelig konkluderes det med at nødvendige skjermingstiltak sikrer tilfredsstillende støynivå utendørs iht. grenseverdien gitt i retningslinjen T Uten skjermingstiltak beregnes støynivå i fasadeplanet, 4 meter beregningshøyde, opp mot L DEN = 64 db. Beregningsresultatet viser at det er behov for tiltak mot veitrafikkstøy. Vedlegg G viser punktberegning av støynivå i fasadeplanet, 4 meter beregningshøyde, med skjerming. Det fremgår av beregningsresultatene (vedlegg G) at høyeste støynivå ved mest støyutsatte fasade er under L DEN = 61 db. Det kan videre konkluderes med at krav til innendørs støynivå (L paekv,24t < 30 db og L p,afmax < 45 db) fra utendørs lydkilder, spesifisert i NS 8175, vil tilfredsstilles ved bygging av fasadekonstruksjoner etter dagens standard. For boligene planlagt oppført nærmest Vikersundveien kan tiltak som orientering av soveromsvindu mot mindre støyende side redusere faren for at fremtidige beboere blir plaget av veitrafikkstøy innendørs. I dette tilfellet blir det mot siden der carport planlegges oppført. KONKLUSJON: Basert på beregningsresultatene, samt vurderingene ovenfor, konkluderes det med at det ikke er noe støymessig hinder i å bygge boligfeltet. Løsninger og tiltak som reduserer støy fra veitrafikk inne og ute er foreslått og beregningsresultatene viser at gjeldende støykrav lar seg tilfredsstille ved gitte skjermingstiltak. Støyberegning Fegrihøgda 6

7 VEDLEGG A: PLANLAGT UTBYGGING Figur 2: Oversikt over området med planlagt utbygging av boliger. Grønt område er avsatt til lekeplass, adskilt med støyvoll mot veien. Figuren er vendt mot nord. Det er planlagt oppføring av støyskjerm fra lekeplassen og ned langs planområdet i sør. Vikersundveien strekker seg langs planområdet i vest. Støyberegning Fegrihøgda 7

8 VEDLEGG B: VEITRAFIKKSTØY, DAGENS SITUASJON, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 3: Beregning av støykoter for veitrafikkstøy fra Vikersundveien. Dagens situasjon. Blålilla linje markerer veibanen. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Trafikkmengde år Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Fegrihøgda 8

9 VEDLEGG C: VEITRAFIKKSTØY, DAGENS SITUASJON, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 4: Beregning av støykoter for veitrafikkstøy fra Vikersundveien. Dagens situasjon. Blålilla linje markerer veibanen. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Trafikkmengde år Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Fegrihøgda 9

10 VEDLEGG D: VEITRAFIKKSTØY, FREMSKREVET SITUASJON, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 5: Beregning av støykoter for veitrafikkstøy fra Vikersundveien. Situasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år Blålilla linje markerer veibanen. Nye boliger er lagt inn i beregningsmodellen. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Fegrihøgda 10

11 VEDLEGG E: VEITRAFIKKSTØY, FREMSKREVET SITUASJON, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 6: Beregning av støykoter for veitrafikkstøy fra Vikersundveien. Situasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år Blålilla linje markerer veibanen. Nye boliger er lagt inn i beregningsmodellen. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Fegrihøgda 11

12 VEDLEGG F: VEITRAFIKKSTØY, FREMSKREVET SITUASJON, UTEN OG MED SKJERMING Figur 7 og 8: Punktberegning av støynivå uten (t.v.) og med (t.h) skjerming. Turkis linje markerer støyskjerm, blått område viser plassering av støyvoll. Støyskjermen er i beregningsmodellen lagt inn med 2 meter høyde sør for støyvollen, 2,4 meter høyde nord for vollen. Toppen av støyvollen er lagt inn med høyde 2,2 meter. Punktene ute viser støynivået i 1,6 meter beregningshøyde over terreng, tilsvarende ørets høyde ved opphold på utendørs lekeområde og uteplass. Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

13 VEDLEGG G: VEITRAFIKKSTØY, FREMSKREVET SITUASJON, STØYNIVÅ I FASADEPLANET Figur 9: Punktberegning av støynivå i fasadeplanet. Skjermingstiltak tilsvarende beregningen vist i figuren til høyre i vedlegg F er tatt med. Punktene m12 til m19 viser støynivået (L DEN) i 4 meter beregningshøyde. Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no