Statens vegvesen. Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen Utgave: 2 Dato:

2 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Kollektivterminal ved Sletten bybanestopp Oppdragsbeskrivelse: Rammeavtale Region vest. Avrop nr. 7 Bussholdeplass m.m ved Sletten bybanestopp (Tilbud: Kollektivterminal ved Sletten bybanestopp) Oppdragsleder: Morten Henriksen Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Kollektivtrafikk/planlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Halvor Berulfsen

3 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Støy utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet Bestemmelser i kommuneplanen Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Beregninger og vurderinger Støysonekart...11 Vedlegg...17

4 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 3 1 INNLEDNING I forbindelse med etablering av kollektivterminal og rundkjøring ved Sletten i Bergen har Asplan Viak utført støyberegninger iht. T-1442/2012. Beregningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak for å sikre at gjeldende støykrav ivaretas. Innenfor planområdet planlegges dagens T-kryss erstattet av rundkjøring. Området der kollektivterminalen planlegges etablert benyttes i dag som parkeringsplass. Figur 1 viser et utsnitt av reguleringsplanen. Bybanen strekker seg langs planområdet i øst og bidrag fra bybanen må tas hensyn til i den totale støyvurderingen. Figur 1: Utsnitt av reguleringsplanen. Reguleringsplanens avgrensning er vist med sort stiplet linje. Kollektivterminalen er markert med brunt. Figuren er orientert mot nord.

5 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 4 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder TA-2115 "Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen)" er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap For anleggsfasen gjelder egne grenseverdier utendørs for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Disse er angitt i kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støykrav gitt av Forurensningsforskriften og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 gjelder fordi grunnlaget for støyvurderingen er en pågående reguleringsplanprosess. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T-1442/2012 utdypes følgende: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet.

6 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 5 T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Havner og terminaler: Ved etablering av ny havn/terminal, eller utbedring av eksisterende virksomhet som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder T Anbefalte støygrenser for havner og terminaler (uten impulslyd) er L DEN 55 db (gjennomsnitt over året) på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk, samt L night 45 db og maksimalnivå L 5AF 60 db utenfor soverom om natten. Dersom virksomheten gir støy med impulskarakter skjerpes Lden-kravet til 50 db. Anvendelse av retningslinjen T-1442/2012: Ved utarbeidelse av reguleringsplan gjelder de samme støygrensene som ved planlegging av ny virksomhet. Fortrinnsvis skal alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone, ha tilgang til en uteplass med støynivå L DEN < 55 db. Krav til innendørs støynivå reguleres av teknisk forskrift til plan og bygningsloven, se kap. 2.2 for oversikt. Utdypninger rundt vurderingskriteriene som er lagt til grunn: Det står skrevet i Ta-2115 (veilederen til T-1442) at det bør gjøres en støyvurdering ved utbedring/omlegging av eksisterende veg, samt bygging av ny veg. Når tiltaket gir merkbar økning i støynivå (> 3dB), og medfører at anbefalte grenser i tabell 1 overskrides, bør det alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Der tiltaket ikke gir merkbar økning i støynivå bør det også alltid gjennomføres avbøtende tiltak dersom de anbefalte støygrensene fra før er overskredet for eksisterende støyfølsom bebyggelse.

7 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a,24h, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 L p,afmax (db) Natt, kl Støy utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet Retningslinjen T-1442/2012 angir grenseverdier utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå unødig støybelastning for naboer i området. Grenseverdiene for støy utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet fremkommer av tabell 3 og 4 nedenfor. Tabell 3: Støygrenser utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet. Grensene gjelder ekvivalent lydnivå i db (frittfeltverdi) og gjelder utenfor rom til støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes iht. tabell 4 når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/ helligdag (L paeq16h 07-23) 65 db 60 db 45 db 60 db i brukstid Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Tabell 4: Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider. Tabellen angir skjerping av støygrensene fra tabell 3 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 mnd. Mer enn 6 mnd. Grenseverdiene for dag og kveld i tabell 3 skjerpes med 0 db 3 db 5 db

8 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen Bestemmelser i kommuneplanen Det finnes ofte konkrete og spesifiserte krav i kommunedelplanens arealdel, eller kommuneplanens bestemmelser. Nedenfor er det vist relevante utdrag vedr. saksbehandling, uteareal og tiltak mot støy fra veg og bane, hentet fra Bergen kommunes kommuneplan :

9 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D. For fremtidig situasjon er endringene (kollektivterminal og rundkjøring) lagt inn i beregningsmodellene basert på reguleringsplanen og utarbeidet terrengmodell med oppbygd terreng for kollektivterminalen. Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

10 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 9 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 5 for oversikt. Tabell 5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. Tallene er justert iht. innhentet informasjon fra Statens Vegvesen Region vest, Planseksjonen. For prognosesituasjonen skal trafikk 20 år etter åpning legges til grunn. De mottatte trafikktallene fra Statens Vegvesen er framskrevet til år 2033 basert på grunnprognoseberegninger for Hordaland. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Det henvises til figur 2 og tabell 5 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Trafikktallene som er lagt til grunn for beregningene er vist i tabell 7. For kollektivterminalen er det lagt til grunn at en buss ankommer terminalen hvert 3. minutt i gjennomsnitt i dagperioden. Dette tilsvarer 20 busser i timen i gjennomsnitt. I kveldsperioden er det lagt til grunn 15 busser i timen og i nattperioden er det lagt til grunn 6 busser i timen som et gjennomsnitt. Tabell 6 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for de øvrige vegene. Fordelingen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442). Benyttede trafikktall for dagens situasjon og fremskrevet situasjon for de ulike vegene er vist i tabell 7. Vegnavn og lokalisering fremgår av figur 3. Tabell 6: Døgnfordeling av vegtrafikk Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 % 1 Nasjonal vegdatabank

11 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 10 Tabell 7: Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Vilhelm Bjerknes vei (mellom Hagerups vei og Wiers-Jenssens vei) Vilhelm Bjerknes vei (sør for Wiers-Jenssens vei) Wiers-Jenssens vei Hagerups vei (vest for Vilhelm Bjerknes vei) Hagerups vei (øst for Vilhelm Bjerknes vei) Dagens situasjon år 2013 Fremskrevet situasjon år 2033 ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense % 40 km/t % 40 km/t % 30 km/t % 30 km/t % 30 km/t % 30 km/t % 40 km/t % 40 km/t % 40 km/t % 40 km/t Kollektivterminal % 30 km/t *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Figur 3: Oversiktsillustrasjon, vegnavn og lokalisering. Figuren er orientert mot nord.

12 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 11 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart Det er beregnet støysonekart for dagens situasjon og fremskrevet situasjon etter utbygging av kollektivterminal og endring fra T-kryss til rundkjøring. For aktuelle bygninger med støyømfintlig bruksformål som blir liggende innenfor støysonene i området er det utført punktberegning av høyeste støynivå (L DEN ) utenfor fasader. Tabell 8 viser en oversikt over utførte støyberegninger. Tabell 8: Oversikt over utførte støyberegninger. Beregningssituasjon ÅDT-tall (år) Støyindikator Beregningshøyde Vedlegg Støysonekart, 4 meter Vedlegg B Dagens situasjon År 2013 L DEN 1,5 meter Vedlegg C Støysonekart, Fremskrevet situasjon År 2033 L DEN 4 meter Vedlegg D 1,5 meter Vedlegg E Punktberegning av høyeste støynivå, Fremskrevet situasjon År 2033 L DEN - Vedlegg F Støyømfintlig bebyggelse Støyømfintlig bebyggelse som blir liggende innenfor støysonene i reguleringsplanens influensområde er listet opp i tabell 9 og foreslås vurdert videre for støyreduserende tiltak. Tabell 9: Støyømfintlig bebyggelse som befinner seg innenfor støysonene, fra nord til sør, på strekningen som er beregnet. Bygningsnummer (jfr. Vedlegg F) G.nr/B.nr Adresse Bygningstype Støybelastning Gul = db Rød 65 db 1 160/212 Hagerups vei 47A - 47B Boligbygg 3-4 etg /213 Hagerups vei 49A - 49B Boligbygg 3-4 etg / /1001 Fageråsen 14A 14E Rekkehus 4 160/ /591 Fageråsen 40A 40B Tomannsbolig, vertikaldelt 5 160/589 Fageråsen 38B* Tomannsbolig, vertikaldelt 6 160/585 Fageråsen 37A 37B og 39A 39B Boligbygg

13 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen /782 Wiers-Jenssens vei 33A 33C Boligbygg, 5 etg. eller mer 8 160/904 Vilhelm-Bjerknes vei 15 Undervisningsbygg 9 160/904 Vilhelm-Bjerknes vei 15 Undervisningsbygg /904 Vilhelm-Bjerknes vei 14A- 14B Boligbygg, 5 etg. eller mer /902 Vilhelm-Bjerknes vei 15 Undervisningsbygg * Kun Fageråsen 38B. Fageråsen 38A ligger utenfor støysonene. Totalt 11 bygninger foreslås vurdert videre for støyreduserende tiltak. Alle disse bygningene har beregnet støynivå tilsvarende gul sone. Det bemerkes at noen av disse bygningene antagelig har tilfredsstillende støynivå og følgelig ikke vil ha behov for ytterligere støyreduserende tiltak. Etter hovedregelen skal støyømfintlig bebyggelse som blir liggende i gul eller rød støysone innenfor influensområdet vurderes, følgelig er også bygningene som antagelig ikke har behov for støyreduserende tiltak tatt med. Eksempelvis har bygning 3 og 5 høyst sannsynlig ikke behov for støyreduserende tiltak mot innendørs støy som følge av de lave beregnede utendørs støynivåene. Enkelte bygninger antas å allerede ha fått utført støyreduserende tiltak i forbindelse med etablering av Bybanen, se avsnitt neste side. Tabell 9 skiller ikke mellom boenheter og bygninger. Tabellen viser bygninger med støynivå L DEN > 55 som er definert som støyfølsomt bruksformål i kommunekartet. Eksempelvis vil en boligblokk kunne ha flere boenheter med støynivå over grenseverdien for vurdering av behov for støytiltak (L DEN = 55) og potensielt utgjøre en større kostnad ved behov for tiltak sammenliknet med eksempelvis en enebolig. Det bemerkes at graden av støybelastning en aktuell boligbygning er eksponert for ofte kan ha større betydning for tiltakskostnaden enn antall boenheter i bygningen. Eksempelvis utgjør erfaringsmessig en eldre, dårlig isolert enebolig med utendørs støynivå L DEN = 70 db (rød støysone) en langt større kostnad for å tilfredsstille krav til innendørs og utendørs støynivå sammenlignet med for eksempel en 3 etasjer boligblokk med 24 boenheter og tunge fasader med god lydisolasjon som er eksponert for L DEN = 60 db utendørs (gul støysone). Eneboligen i eksempelet vil kunne ha behov for omfattende tiltak i form av fasadeisolering, utskifting/etterisolering av tak, lyddempende vinduer og ventiler, innglassing av uteplass osv. Boligblokken i eksempelet vil kunne ha behov for enkle eller ingen tiltak i et begrenset antall boenheter, eksempelvis utskifting av vinduer og ventiler og evt. skjerming av balkonger. Ved anslag av tiltakskostnader anbefales det derfor ikke å legge for stor jobb i å undersøke antall boenheter i støyberørte bygninger da dette alene ikke er en avgjørende faktor for kostnaden av nødvendige tiltak. Ved estimering av antall boenheter pr. bygning uten å utføre befaring er det også en stor mulighet for upresise tall da en ikke har forutsetninger for å vite planinndelingen, antall boenheter pr. etasje, osv.

14 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 13 Bybanen I planbeskivelsen for reguleringsplan for Bybanen (datert ), delstrekning 4 Wergeland Hopsbroen, står det følgende om støyreduserende tiltak: Støyskjerm på støttemur er foreslått ved tunnelpåhugg på Sletten. Fasadetiltak er foreslått gjennomført på ca. 50 boenheter i Vilhelm Bjerknes vei. Tiltak vil bli vurdert med sikte på å nå grønn grense i hht. T-8/79. Fasadetiltak mot undervisningsrom i Slettebakken skole og Slettebakken barnehage, vil bli vurdert med sikte på å tilfredsstille grønn grense i undervisningsrom. Fasadetiltak vil bli vurdert med sikte på å oppnå grønn grense i hht. T-8/79 i de mest utsatte leilighetene i den nærmeste høyblokken, ca. 14 leiligheter. Omfanget av fasadetiltak vil bli vurdert i detalj i byggeplan og det anbefales at gjennomføringen av fasadetiltak avventes til bybanen er åpnet og man har mulighet til å foreta kontrollmålinger av støynivå for valgt materiell. Det må undersøkes hvilke tiltak som har blitt gjennomført i forbindelse med etablering av Bybanen. Ved detaljert beregning av innendørs støynivå og vurdering av behov for støyreduserende tiltak innendørs og på uteplass må støybidrag fra Bybanen tas hensyn til. Logaritmisk summering benyttes for å finne totalt støynivå, støyutsatt bebyggelse kan få et bidrag på opp mot 3 db økt støynivå som følge av bidrag fra Bybanen. Figur 4 viser aktuelt utsnitt av beregnet støysonekart for støy fra Bybanen, utarbeidet av Norconsult i juni 2009.

15 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 14 Figur 4: Utsnitt av beregnet støysonekart for støy fra Bybanen, utarbeidet av Norconsult Merk at for bane gjelder L DEN = 58 db for gul sone og L DEN = 68 db for rød sone.

16 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 15 Friområdet ved Tveitevannet Friområdet ved Tveitevannet ligger åpent og uskjermet i terreng og er følgelig utsatt for støy. Tilnærmet hele friområdet ligger innenfor gul støysone for dagens situasjon. Økt støynivå for fremtidig situasjon etter utbygging av kollektivterminal beregnes til 2-3 db for den delen av området som ligger nærmest kollektivterminalen. Skjermingstiltak mot kun kollektivterminalen vil gi liten effekt da resten av vegnettet gir et betydelig bidrag. Ved eventuelt oppføring av skjermingstiltak må dette ha stor utstrekning for å oppnå merkbar støyreduserende effekt. Det bemerkes at krav om skjerming av byparker/friområder i reguleringsplansammenheng kun gjelder når arealet er avmerket som stille område i kommuneplanens arealdel. Friområdet ved Tveitevannet er i kommuneplanens arealdel merket som grøntområde. Det foreligger derfor ikke krav om at friområdet skal skjermes for støy. Figur 5 viser foto av friområdet, sett fra området der kollektivterminalen planlegges etablert. Figur 5: Foto av friområdet ved Tveitevannet. Slettebakken skole Støysonekartene viser liten endring for Slettebakken skoles utendørsarealer ved sammenligning av dagens situasjon og fremtidig situasjon etter utbygging. Skolegården blir liggende utenfor støysonene for begge situasjonene. Reguleringsplanen utløser ikke behov for støyreduserende tiltak for skolegården. Bygning 8, 9 og 11 (jfr. tabell 9 og vedlegg F) foreslås vurdert for støyreduserende tiltak mot støy innendørs. I den forbindelse må det undersøkes hvilke tiltak som evt. er utført i forbindelse med etablering av Bybanen. Kollektivterminal Støy fra tomgangskjøring og trykkluftsutslipp er vanlige klagepunkter fra beboere i boliger som ligger nær terminaler. Dette avhenger dog av flere faktorer, blant annet områdets beliggenhet og støykarakter fra andre kilder, bakgrunnsstøy, osv. Området der kollektivterminalen planlegges plassert ligger i et allerede støyende område og det kan forventes at støy fra kollektivterminalen delvis «maskeres» i støyen fra de øvrige støykildene som er der i dag; vegtrafikk og Bybanen.

17 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 16 Endring i støynivå som følge av reguleringsplanen Endring i støynivå som følge av reguleringsplanen er begrenset. Etablering av rundkjøring istedenfor T-kryss, samt oppføring av kollektivterminal, utgjør totalt sett en liten endring i ekvivalent støynivå i området som vurderes. For tiltak etter Plan- og bygningsloven gjelder generelt at støyfølsom bebyggelse innenfor støysonene skal vurderes for støytiltak. Støyreduserende tiltak Boliger og annen støyfølsom bebyggelse i nærhet til planområdet som blir liggende innenfor støysonene vurderes videre for støyreduserende tiltak for å sikre at gjeldende grenseverdier tilfredsstilles. Ved etablering av lokale venteplasser ved kollektivterminalen kan det vurderes bruk av lokale skjermer/tett utførelse på vegger rundt venteplasser mot Vilhelm Bjerknes vei for å redusere støysjenanser for ventende passasjerer. Det er ikke satt opp forslag til områdeskjerm langs Hagerups veg. Dette skyldes primært at et slikt støytiltak vil ha begrenset støyreduserende effekt for boenhetene oppover i etasjene. Det at terrenget skråner oppover fra vegen mot bebyggelsen er også med på å begrense effekten det har å oppføre områdeskjerm. Skjerm med 3 meter høyde eller mer vil kunne gi en god støyreduserende effekt for grøntarealene rundt boligblokkene og for 1.etg, men oppover i etasjene vil selv en såpass høy områdeskjerm ha begrenset effekt. Slike lange og høye skjermer får en høy kostnad i forhold til nytteverdi/støyreduserende effekt og byr på utfordringer mht. det visuelle. Støyutsatte bygningers fasadeelementer og balkonger vil fortsatt bli liggende i gul støysone ved oppføring av områdeskjerm, derfor er det her vurdert som den mest effektive løsningen å utføre fasadetiltak og evt. lokale skjermingstiltak. For å avdekke behov og omfang av tiltak må det utføres befaring og videre detaljberegninger av innendørs støynivå.

18 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 17 VEDLEGG Vedlegg A: Vanlige støyutrykk og betegnelser Vedlegg B: Støysonekart, dagens situasjon 4 meter beregningshøyde Vedlegg C: Støysonekart, dagens situasjon 1,5 meter beregningshøyde Vedlegg D: Støysonekart, fremtidig situasjon 4 meter beregningshøyde Vedlegg E: Støysonekart, fremtidig situasjon 1,5 meter beregningshøyde Vedlegg F: Punktberegning av høyeste støynivå utenfor fasader, fremtidig situasjon

19 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 18 Vedlegg A: Vanlige støyutrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring Etterklangstid, T s Etterklangstiden, T er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta med 60 db etter at en lydkilde er blitt stoppet, m.a.o. er det tiden det tar for lyden å dø ut i et rom. Angis i sekunder, [s]. Feltmålt veid lydreduksjonstall, R`w db Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høytalerlyd o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av veid lydreduksjonstall desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel, [db]. Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w db Trinnlydnivået beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking, o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel, [db]. A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

20 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 19

21 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 20

22 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 21

23 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 22

24 Støy kollektivterminal ved Sletten i Bergen 23