BRUNVOLL STRANDGATA AS. Støyvurdering, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6

Transkript

1 Støyvurdering, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyvurdering, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6.docx Oppdrag: Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 Oppdragsleder: Alf Idar Småge Avdeling: Støy og akustikk Sandvika Fag Reguleringsplan Skrevet av: Ilja Eriksen Kvalitetskontroll: Nina Lu

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Brunvoll Strandgata AS for å utrede støy i forbindelse med detaljreguleringsplan for Strandgata 2, 4 og 6, utbygging av ny boligbebyggelse og forretning/næringsareal i Molde kommune. Ilja Eriksen har utført støyvurderingen og utarbeidet støyrapport for Asplan Viak. Alf Idar Småge har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Molde, Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Nina Lu Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS Molde kommunes planbestemmelser Forutsetninger og Metode Generelt Trafikktall for vegtrafikk Trafikktall for ferjetrafikk Andre forutsetninger Beregninger og vurderinger Støysonekart Støyforhold situasjon uten ny bebyggelse Støyforhold situasjon med ny bebyggelse Støyforhold på uteoppholdsareal Innendørs støynivå Total støybelastning fra ferje og veg Oppsumering...28

5 4 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av Strandgata 2, 4 og 6, har Asplan Viak på oppdrag av Brunvoll Strandgata AS utført en støyvurdering. Planavgrensning er markert med svart linje på Figur 1-1. Planområdet ligger øst for Moldeelva, i overgangssonen fra den tette sentrumskjernen til det mer åpne fergekaiområdet i øst. Området er i dag regulert til kombinert kontor- og industriformål. Endret arealbruk forutsetter derfor en ny reguleringsplan. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for oppføring av ny boligbebyggelse og forretning/næringsareal med tilhørende parkering- og uteoppholdsareal. Molde Politistasjon forutsettes beholdt. Ny boligbebyggelse og næringsaktivitet vil få adkomstveg via FV 400 øst i planområdet. Deler av sjøen forutsettes utfylt for etablering av bebyggelse. 3D- illustrasjon av området etter utbygging er vist på Figur 1-2. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere utendørs støyforhold som grunnlag for vurdering av behov for støyreduserende tiltak. Det må sikres at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny støyfølsom bebyggelse i området. Grenseverdier iht. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 med tilhørende veileder M-128/2014 og Molde kommunes planbestemmelser legges til grunn i vurderingen. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt prosjektspesifikke tegninger. Det vises til vedlegg A for en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere. Figur 1-1: Illustrasjon av planavgrensning.

6 5 Figur 1-2: 3D-illustrasjon av planlagte bygg i planområdet, sett fra sørvest. Utarbeidet av Kosbergs Arkitekterkontor AS,

7 6 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriteria. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken/platting/balkongdekke, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk og havneaktiviteter i byggesaker, da det normalt ikke kreves særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

8 Vegtrafikk og støy fra havner og terminaler Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy og støy fra havner og terminaler iht. retningslinje T Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Gul sone havner og terminaler Uten impulslyd 55 L DEN Med impulslyd 50 L DEN 45 L Night 60 L AFmax Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Rød sone havner og terminaler Uten impulslyd 65 L DEN Med impulslyd 60 L DEN 55 L Night 80 L AFmax Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er flere enn 10 hendelser pr. natt. For støy med impulskarakteristikk skal strengere grenseverdier legges til grunn når denne type støy opptrer oftere enn 10 ganger i timen. I dette prosjektet forutsettes det at det benyttes støysvake løsninger for kairelaterte aktiviteter slik at eventuell impulsstøy unngås. For støy fra havner og terminaler benyttes det her derfor samme grenseverdier som for støy fra vegtrafikk Utdrag fra T-1442/2012 og M-128/2014 Utdrag fra støyretningslinjen (se kap i T-1442/2012 for detaljer): Ved bygging i gul sone: støyfaglig utredning og stille side. "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at evt. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne dokumenteres. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har stille side og privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442/2012, skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholdsog soverom ligge på stille side. En stille side er definert som en fasadedel der fasadenivåene ligger i hvit sone (LDEN < 55 db, L5AF < 70 db). Utdrag fra veilederen til støyretningslinjen (se kap i M-128/2014 for detaljer):

9 8 Hvor gjelder kravene. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Når kravet gjelder utenfor vinduer til rom til støyfølsom bruk, tolkes dette med andre ord bokstavelig. Dette betyr at det må beregnes støynivåer i ulike etasjer ved høy bebyggelse, for å sikre at støygrensene overholdes. Støygrensene gjelder på uteoppholdsareal og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade (slik som praksis har vært i tidligere retningslinjer), det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Når rom til støyfølsom bruk har både vindu som vender mot støyutsatt fasade og vindu som vender mot stille fasade, er grenseverdi oppfylt når støynivået utenfor hovedvindu (primær vindu) er under grenseverdien. Utdrag fra T-1442/2012 om avvik fra anbefalingene: I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempler på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. 2.2 NS Innendørs lydnivå fra utendørs kilder Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Målestørrelse L p,a,24h (db) L p,af,max (db) Natt, kl Klasse C 30 45

10 Krav til lydisolasjon mot svalgang /fellesområder Tabell 2-3, som er et utdrag fra NS 8175, angir laveste grenseverdi for feltmålt veid lydreduksjonstall R w. Tabell 2-3: Feltmålt luftlydisolasjon, krav i NS Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper og lignende) Mellom en boenhet og svalgang/utvendige trapper der det er rom med vindu direkte mot disse R w (db) >55 R w (db) >45 Lydisolasjonskravene i forskriftene gjelder feltmålte verdier i ferdige bygg. Dette innebærer at man i tillegg til lydgjennomgang i skillekonstruksjoner, også må ta hensyn overføring via flankerende konstruksjoner, gjennomføringer, etc. 2.3 Molde kommunes planbestemmelser Kommuneplanens arealdel for Molde, del , sist revidert er gjeldende. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til sentrumsformål, se figur nedenfor. Figur 2-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel : plankart. Gjeldende området er vist med svart firkant.

11 10 Faresoner og hensynssoner.

12 11 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk beregningsmetode, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon og med første ordens refleksjoner. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark bortsett fra vannflater, hvor det er benyttet hard mark. Det er tatt hensyn til gradient på aktuelle vegstrekninger. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Arealene avgrenset av støykoter ved 4 meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-1: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T- 1442/2012 1,5 m Støykoter på utearealer på bakkeplan For uteplasser beliggende over bakkeplan (takterrasser, balkonger, etc.) tilpasses beregningshøyden. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Punktberegninger av utendørs støynivå for L DEN i fasadeplanet er iht. M-128/2014 beregnet i høyde 2/3 opp på vinduene i hver etasje. Beregningene tar utgangspunkt i 3D digital terrengmodell over området. Planlagt bygningsmasse er manuelt lagt inn i modellen basert på prosjekttegninger. I situasjoner der flere støykilder overlapper, f.eks. både jernbanestøy og vegtrafikkstøy, kan summen av den totale støyen finnes ved å addere bidraget fra hver kilde. Tabell 3-2 viser logaritmisk summering av lydnivå.

13 12 Tabell 3-2: Logaritmisk summering av lydnivåer fra to forskjellige støykilder. Forskjell i støynivå mellom to støykilder (db) Legg denne korreksjonsverdien til det høyeste støynivået av de to støykildene (db) 0 3,0 1 2,5 2 2,1 3 1,8 4 1,5 5 1,2 6 1,0 7 0,8 8 0,6 Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler/tog i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

14 13 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-3 for oversikt. Tabell 3-3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall for vegtrafikk Underlagsdata for Fv400 hentet fra NVDB 1. Trafikkdata for Molovegen og Romsdalsgata er hentet fra Molde kommune. Tungtrafikkandelen på Molovegen er anslått til å være 10%. Trafikktall for prognosesituasjon er fremskrevet til år 2036 basert på prognoser fra NTP 2. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Benyttet underlagsdata for vegtrafikk er vist i Tabell 3-4Tabell 3-4. Tabell 3-4: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon år 2015 Fremskrevet situasjon år 2036 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Fv Molovegen ** 2000*** 10 30** Romsdalsgata *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. ** Anslått hastighet. ***Molovegen er en lokalveg. Biltrafikken forutsettes uforandret i en fremtidig situasjon. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

15 14 Tabell 3-5 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014. Gruppe 2 er lagt til grunn for Molovegen og Romsdalsgata. For Fv400 er det benyttet gruppe 1. Tabell 3-5: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 % 3.3 Trafikktall for ferjetrafikk Det foreligger ingen fastsatte ruteplaner for en fremtidig situasjon. Dagens ferjetrafikk legges derfor også til grunn for en fremskrevet situasjon. Antall båtanløp er hentet fra ruteopplysninger for Molde-Vestnes og Molde-Sekken. Ferja som går mellom Molde-Sekken er noe mindre i størrelse enn den som går mellom Molde-Vestnes. Tabell 3-6: Døgnfordeling av ferjetrafikk mellom Molde-Vestnes. Ferjene: MF Fannefjord, MF Romsdalsfjord, MF Moldefjord og MF Lote Periode Antall avganger 2015 (2036) Dag (07 19) 32 Kveld (19 23) 6 Natt (23 07) 7 Tabell 3-7: Døgnfordeling av ferjetrafikk mellom Molde-Sekken. Ferjen: MF Ørsta. Periode Antall avganger 2015 (2036) Dag (07 19) 6 Kveld (19 23) 2 Natt (23 07) 1 Oversikten viser at det forekommer færre enn 10 anløp mellom kl. 23 og 07. Det antas at det forekommer to støyhendelser per anløp som medfører maksimalnivåbetraktninger (smell av ferjelem mot kai). Maksimalnivå fra ferjeterminal ses bort fra i dette prosjektet.

16 Andre forutsetninger Terrenget er i beregningsmodellen tilpasset slik at det inkluderer nytt parkeringsområde/ ferjekaiområde. Ny bygningsmasse, samt balkonger er lagt inn basert på oversendte tegninger, se utsnitt i Figur 3-2. Figur 3-2: Utsnitt fra snittegning, fasade øst. Brunvoll Kvartalet. Datert Utarbeidet av Kosberg Arkitekterkontor AS Ferjestøy Det ble foretatt målinger av støy fra ferjene mellom Molde-Sekken og Molde-Vestnes juli I beregningene er det tatt hensyn til en total vurdering av målt støynivå, støyens varighet og en objektiv observasjon av ferjebevegelsene. Ferjestøy for strekningen Molde Sekken er modellert inn som flere punktkilder med en samlet lydeffekt på L WA 95 db. Ferjeaktiviteter mellom Molde-Vestnes er lagt inn som en linjekilde med en samlet lydeffekt på L WA 107,3 db. Total støyende tid ved kai er tid ferje tilbringer ved kai eller innenfor en båtlengde fra kai. Basert på observasjoner er denne tiden observert til å være 10 minutter per tur for strekningen Molde-Vestnes og 5-90 minutter per tur for strekningen Molde- Sekken. Følgende observasjoner ble registrert under støymålingene:

17 16 - Inn-/utkjøring fra parkeringsområde foregikk under hele måleperioden. Parkeringsplassene brukes primært av pendlere. Støy fra parkeringsrelaterte aktiviteter kan utelukkes fra beregningene da støybidraget over et døgn blir svært lite sammenliknet med støy fra ferje- og vegtrafikk. - Utstrakt bruk av trustere til ferje varierer. Ved rolig kjøring ble det ikke registrert særlig stor forskjell i støynivå under inn-/utkjøring/tomgang. Støy fra biltrafikk var dominerende ved inn- og utkjøring. I enkelte tilfeller ble det ble registrert stor oppbremsing rett før ferja la til ferjekaia, noe som medfører en kort periode med høyere støynivå. Dette er et punkt som kan forbedres, selv om det ikke påvirker det gjennomsnittlige støynivået da varighet av oppbremsingen var relativt kort. - En del tunge kjøretøy stod på tomgang. Ventende kjøretøy kan med fordel ha motoren avslått frem til ferje ankommer kai. - Trafikken på FV400 var varierende. Det ble gjort en sammenligning av støysituasjon med og uten trafikk på FV400. Resultatene viser at høy aktivitet på FV400 ga større utslag enn ventende kjøretøy på tomgang ved ferjene. Dette er tatt hensyn til i støyberegningene Støy i forbindelse med ombord og ilandkjøring - Iland- og ombordkjøring var preget av støy fra metallbryggas to skarpe overganger; en kant mot ferjelem og en kant mot asfalten på fastlandet. Støyens varighet er avhengig av størrelsen på kjøretøyene og hastigheten under landgangen. Større hastighet og tyngre kjøretøy medførte høyere støynivå. Molde Sekken-ferja varte kun i 1-2 minutter og hadde kun lette kjøretøy, i motsetning til Molde-Vestnes-ferja som hadde både lette og tunge kjøretøy hvor støyen varte i opptil 5 minutter. Simuleringer viser at støy fra ombord- og ilandkjøring vil være ubetydelig for gjennomsnittlig lydeffektnivå fra ferjene.

18 17 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart Støy fra veg- og ferjetrafikk er beregnet og sammenlignet opp mot vurderingskriteriene. Beregningshøyde L DEN 4 meter over terreng er påkrevd i retningslinje T Det er utført støyberegninger for situasjon med/uten ny bebyggelse. Tabell 4-1 viser en oversikt over beregnede støysonekart for veg og ferje, vist i vedleggene. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Trafikktall - år Beregningssituasjon Beregningsparameter Beregningshøyde Vedlegg Merknad Vegtrafikkstøy: situasjon uten ny bebyggelse 2015 L DEN 4 meter over terreng Vedlegg B Eksisterende bygg er grå. Planavgrensning er markert med svart linje. Ferjetrafikkstøy: situasjon uten ny bebyggelse 2015 L DEN 4 meter over terreng Vedlegg C - Vegtrafikkstøy: situasjon med ny bebyggelse 2036 L DEN 4 meter over terrengboliger 1,5 meter over terrengboliger Vedlegg D Vedlegg E Nye bygninger tiltenkt bod og boligformål er blå. 1,5 meter beregning angir støy på uteplasser over terrengboliger (over plan 1) og foran en lav 2. etasje (kotehøyde c+ 6,8 m). Ferjetrafikkstøy: situasjon med ny bebyggelse 2036 L DEN 4 meter over terrengboliger 1,5 meter over terrengboliger Vedlegg F Vedlegg G - L Night 4 meter over terrengboliger Vedlegg H Nedre grenseverdi for gul støysone, L Night 45 db I henhold til T-1442 må det påpasses at ny bebyggelse får tilstrekkelig størrelse med uteområder med støynivå L DEN < 55 db. Hver boenhet må ha tilgang til eget stille uteareal med L DEN < 55 db. Støyfølsomme rom må ha tilgang til åpningsbare vinduer mot stille side. Videre stilles det krav til innendørs støynivå i NS 8175:2012, L p,a,24h < 30 db for støyfølsomme rom i boliger. I avviksområder er det vanlig å tillate lemping av støykravene. Molde kommune tillater avvik fra T-1442 i sentrumsområder, ref. kap

19 18 Støy fra vegtrafikk vil være dimensjonerende. Maksnivået L 5AF er vurdert til å ikke være aktuelt her. Ferjetrafikk er beregnet både for L DEN og L Night, hvor L Night er dimensjonerende. 4.2 Støyforhold situasjon uten ny bebyggelse Støysonekartene viser dagens sitasjon i år 2015 for beregningshøyde 4 meter over terreng, hvilket er kravet i T-1442/2012. Støy fra ferje og veg er beregnet hver for seg, se Vedlegg B og C. 4.3 Støyforhold situasjon med ny bebyggelse Støysonekartene viser trafikksituasjonen for år 2015 (ferje) og år 2036 (veg) med ny bebyggelse ved 4m beregningshøyde. Det er i tillegg laget støysonekart med beregningshøyde 1,5m over terrengboliger (over plan 1) for å illustrere støynivå på uteplasser. Det er opprettet egne støykart for støy fra ferje og støy fra veg, Velegg D-G. For støykoter for L Night ferjetrafikk, se Vedlegg H. Utførte beregninger viser at deler av planområdet vil ligge i gul og rød støysone fra vegtrafikk og i gul støysone fra ferjetrafikk Punktberegninger av utendørs støy i fasadeplanet. Punktberegning av utendørs støynivåer (L DEN) er vist i Figur 4-1 og Figur 4-2, sumstøy i Figur 4-3. Punktberegning av utendørs støynivåer (L Night) er vist i Figur 4-4. Beregningene viser at de mest utsatte bygningene får fasadenivå opptil L DEN = 71 db, Bygning A og B vil få fasader i rød støysone. Beregningspunkter på fasader inne i gårdsrommet på bygning B har L DEN < 55 db. Ikke alle boenhetene har tilgang til stille side. En av hovedhensiktene med tilgang til stille side er at det skal være mulig å ha åpne vinduer for lufting i perioder. Lufting av soverom og stue kan således løses med solskjerming og kjøleanlegg, samt at det kan etableres forsert ventilasjon.

20 19 > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db A B C D E F Figur 4-1: Beregnet høyeste fasadenivå LDEN for veg. Beregningspunkter plassert 2/3 opp på fasade for hver etasje og for hvert bygg.

21 20 > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db A B C D E F Figur 4-2: Beregnet høyeste fasadenivå LDEN av ferje. Beregningspunkter plassert 2/3 opp på fasade for hver etasje og for hvert bygg.

22 21 A > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db B C D E F Figur 4-3: Beregnet høyeste fasadenivå LDEN av veg og ferje (sumstøy). Beregningspunkter plassert 2/3 opp på fasade for hver etasje og for hvert bygg.

23 22 > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db A B C D E F Figur 4-4: Beregnet høyeste fasadenivå LNight av ferje. Beregningspunkter plassert 2/3 opp på fasade for hver etasje og for hvert bygg. Samlet oversikt i Tabell 4-2 viser resultater fra punktberegninger av høyeste støynivå utenfor fasade fra vegtrafikk- og ferjetrafikk. Tabell 4-2: Punktberegning av høyeste støynivå utenfor fasade fra vegtrafikk- og ferjetrafikk. Bygning* A B C D E F Støynivå i L DEN Veg 71 db nordfasade 65 db østfasade 53 db nordfasade 52 db nordfasade 44 db nordfasade 61 db østfasade Støynivå i L DEN Ferje 53 db sørog østfasade 55 db østog sørfasade 51 db sørfasade 55 db sørfasade 56 db sørfasade 57 db østog sørfasade *Se figur overfor for oversikt over bygningsnavn. Støynivå i L DEN Sumstøy 71 db nordfasade 66 db østfasade 53 db nordfasade 55 db sørfasade 56 db sørfasade 62 db østfasade Støynivå i L Night Ferje 46 db østfasade 48 db østfasade 45 db sørfasade 47 db sørfasade 48 db sørfasade 49 db sørog østfasade Dimensjonerende støykilde/kommentar Veg og sumstøy LDEN Sumstøy LDEN Tilfredsstillende støynivå Ferje LNIght Ferje, sumstøy LDEN og Ferje LNIght Sumstøy LDEN

24 23 Videre viser Figur Figur 4-7 variasjonene i summert L DEN utendørs støy oppover i etasjene. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Figur 4-5: Støysituasjonen oppover etasjene på planlagte bygg. Utsnitt fra støyberegningsprogrammet Cadna A. Viser fasadenivåer med tanke på sumstøy, LDEN. Sett fra sørøst. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Figur 4-6: Støysituasjonen oppover etasjene på planlagte bygg. Utsnitt fra støyberegningsprogrammet Cadna A. Viser fasadenivåer med tanke på sumstøy, LDEN. Sett fra nordøst.

25 24 > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Figur 4-7: Støysituasjonen oppover etasjene på planlagte bygg. Utsnitt fra støyberegningsprogrammet Cadna A. Viser fasadenivåer med tanke på sumstøy, LDEN. Sett fra vest Skjerm ings tiltak Støyreduserende tiltak må påregnes for fasadene som ligger i rød støysone. Dette vil normalt innebære en god vegg (tung fasade) og bruk av gode lydvinduer. Kvaliteten på vinduene bestemmes av blant annet vindusareal og romvolum. Leilighetene som ligger nærmest FV400 vil ha størst behov for tiltak. Minst ett soverom bør vendes mot stille side. Utførte punktberegninger viser følgende: Beregning av fasadenivå mot nord og øst for bygg A, B og F i en uskjermet situasjon viser at størsteparten av leilighetene ikke oppfyller krav om stille side (L DEN <55dB). Dette gjelder også sørfasadene på bygg D og E. Det er stille side utenfor vestvendt fasade og deler av sørvendt fasade på bygg A og B. Bygg C, D og E vil få stille side på fasader nord, øst, vest, samt noe noen stille partier på sørfasade. 3D-visning av punktberegninger for L DEN er vist i Figur Figur 4-7. Boenheter uten tilgang stille side kan utføres med innglassede balkonger. Dette vil være aktuelt for nord- og østfasadene på bygg A og delvis østfasaden på bygg B. Ref. avvik fra anbefalingene (kap ) står det følgende: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. For å sikre tilgang til stille side, er det for eksempel mulig å opprette tett rekkverk på balkonger for å skjerme for bakenforliggende vinduer. Der fasadenivå overstiger L DEN 55 db skal følgende punkter være tilfredsstilt: Minst 50 % av støyfølsomme rom i hver boenhet skal ha minst ett vindu mot stille side med L DEN < 55 db, av disse skal minst 1 av soverommene ha minst ett vindu mot stille side.

26 25 Lokale skjermer må opprettes på støyutsatte balkonger for å tilfredsstille L DEN < 55 db på private uteplasser. Tabell 4-3 viser nødvendig høyde på tett balkongrekkverk for de ulike byggene: Tabell 4-3: Støyutsatte balkonger for planlagte bygg med støyfølsomme rom. Bygg Balkonger mot nord Balkonger mot øst Balkonger mot sør A Balkonger i 3.-5.etasje: skjermhøyde 1,8 meter over balkongdekke Balkonger i 3.-6.etasje: skjermhøyde 1,6 meter over balkongdekke Ingen balkonger. B Ingen balkonger Balkonger i 2.-6.etasje: skjermhøyde 1,8 meter over balkongdekke Balkonger i 4.-5.etasje: skjermhøyde 1,6 meter over balkongdekke. C Ingen behov for skjerming Ingen behov for skjerming Ingen behov for skjerming D Ingen behov for skjerming Ingen behov for skjerming Balkonger i 2.-5.etasje: skjermhøyde 1,2 meter over balkongdekke. E Ingen behov for skjerming Ingen behov for skjerming Balkonger i 2.-6.etasje: skjermhøyde 1,2 meter over balkongdekke. F Ingen balkonger Balkonger i 2.-6.etasje: skjermhøyde 1,6 meter over balkongdekke. Balkonger i 2.-6.etasje: skjermhøyde 1,2 meter over balkongdekke. I tillegg er det nødvendig med 1m høyt tett rekkverk på taket på bygg A og 1m høyt tett rekkverk over plan P5 og P6 på bygg B Oppbygning av foreslåtte skjermer og rekkverk Tett rekkverk/skjerm vil ikke nødvendigvis si at man mister utsyn slik det kan oppfattes, det beskriver kun at utførelsen må gjøres så lufttett som mulig. Generelt gjelder følgende krav til en lokal skjerm/tett rekkverk: Skjerm må ha flatevekt minimum 15 kg/m2 og utformingen kan f.eks. være omforlagt, impregnert 22 mm kledning opp til vanlig rekkverkshøyde 1 meter, eller den høyden som måtte ønskes for å skjerme innsyn. Skjerm må være helt tettet ned mot terrassegulv, f.eks. med neoprenlist eller tilsvarende. Gulv på uteplass bør også være praktisk talt helt tett (et par mm avstand mellom terrassebord er akseptabelt). For å få utsyn kan øvre del av skjerm være av glass, fra f.eks. 1 meter, eller den høyden som ønskes, og opp til påkrevd høyde. Krav til glassfelt er minimum 8 mm tykt, herdet, laminert glass. Glassfelt kan f.eks. være utført med noen skyvbare elementer for å gjøre det mulig å slippe inn mer luft på uteplass hvis ønskelig. God nok tetting som er holdbar og ikke tar skade av utendørs miljø over tid må benyttes. Generelt anbefales montering av absorbenter i klasse A i underkant av balkongen ovenfor for å hindre refleksjoner fra underside av balkong og ned på det skjermede området. 4.4 Støyforhold på uteoppholdsareal M128 er veilederen til retningslinje T-1442 og inneholder anbefalinger til minste størrelse på stille del av uteoppholdsareal. For leilighetsbebyggelse utenfor avviksområder anbefales det minst 30 m 2 stille uteoppholdsareal per boenhet totalt, hvorav minst 6 m 2 bør være privat.

27 26 Innenfor avviksområder anbefales det at stille del av uteoppholdsarealet bør være min. 15 m 2 per boenhet, For leiligheter med to rom og mindre kan det alternativt benyttes en prosentsats i forhold til leilighetenes BRA, men ikke lavere enn 6 m 2 per boenhet. Alle boenheter bør ha et privat uteareal. Privat uteareal bør være minimum 6 m 2 og inngår som en del av stille del av uteoppholdsareal. Takterrasser kan inngå i utearealet. Både felles og privat uteareal kan legges på tak, men privat uteareal bør ha direkte utgang fra leilighet. Det anbefales at mer enn 50 % av stille del av uteoppholdsareal er på bakkeplan. For vurdering av støynivå på utendørs oppholdsplass legges døgnvektet ekvivalentnivå (L DEN) til grunn. Støysonekart med beregningshøyde 1,5 meter over gulvnivået på utearealet, på kotehøyde +8,3, se vedlegg E og G, viser at uteoppholdsområdet/lekeplass på taket på næring/parkeringsbygget, med høyde på 6,8 meter vil ligge utenfor gul støysone. Det er følgelig ikke behov for skjermingstiltak. 4.5 Innendørs støynivå Krav til innendørs støynivå er gjengitt i delkap Generelt kan man regne med at innendørs støynivå tilfredsstilles ved fasadenivåer L DEN opp mot 62 db (L pa,max opp mot 78 db). Det er forutsatt: Vegger Rw + Ctr 40 db Vinduer Rw + Ctr 29 db Balansert ventilasjon Ingen åpne ventiler / spalteventiler Ved bruk av Tyvek diffusjonssperre vil lydisolasjonen derimot svekkes. Dokumenterende beregninger av innendørs støynivå må utføres ved fasadenivåer over L DEN 60 db (L pa,max opp mot 75 db). Det er behov for tiltak for bygg A og B for å tilfredsstille innendørs støynivå fra utendørs støykilder i henhold til NS 8175/2012. Tabell 2-3 gjengir laveste grenseverdi for feltmålt veid lydreduksjonstall R w for skillekonstruksjoner mellom boliger og fellesarealer, herunder: svalgang, inngangspartier, fellesarealer, lekeareal, innkjørsel til parkeringskjellere osv. Dette medfører krav til lydreduksjonsegenskaper i vinduer og i noen tilfeller også til vegger. Innendørs støynivå må kontrolleres når planløsninger foreligger. På foreløpig detaljeringsnivå er det kun bygg B til og med bygg F som har planløsninger klart. Beregninger for fasadene uten mulighet for innglassede balkonger viser at det kreves ytterligere fasadetiltak for å oppfylle kravene til innendørs støynivå i oppholds- og soverom. Dette gjelder spesielt bygningene med fasade mot sør, nord og øst med fasadenivå L DEN db. Veggkonstruksjoner og krav til vinduer må beregnes av akustiker i en mer detaljert fase. 4.6 Total støybelastning fra ferje og veg I områder hvor støysoner fra flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Ved etablering av støyfølsom bebyggelse i slike områder gir retningslinjen åpning for at kommunen kan vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i Tabell 2-1. Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Som beregningsresultatene viser

28 27 vil det kun være et lite område med soneoverlapp innenfor planområdet. Dette vil ikke være av stor betydning for planlagte bygg (maksimum 1 db økning).

29 28 5 OPPSUMERING Støyberegninger og vurderinger for boligprosjektet i Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune viser følgende: I kommuneplanens støybestemmelser foreligger det ikke konkrete krav til andel støyfølsomme rom som må ha vindu mot stille side, eller størrelse på stille utendørs oppholdsareal (privat som felles). Planområdet er avsatt til sentrumsformål. Løsningene i foreliggende rapport bør vurderes opp mot krav kommunen selv stiller. Omfanget av støyreduserende tiltak kan endres/reduseres etter avklaring med kommunen om deres ønsker. Løsningene foreslått i denne rapporten er iht. T 1442/2012. Det foreligger ikke planløsninger for bygg A og toppetasjen på bygg B. Fremtidige planløsninger anbefales bør tilpasse støyresultatene presentert i denne rapporten for å tilfredsstille krav til stille side. Lokale skjermingstiltak innebærer oppføring av tett rekkverk rundt takterrasser og balkonger slik at alle boenheter får tilgang til privat og felles utearealer utenfor gul støysone. Planløsninger må revideres og tilrettelegges slik at alle boenheter får tilgang til en stille side med L DEN < 55 db. Der fasadestøynivå overstiger L DEN 55 db skal følgende punkter tilfredsstilles: Minst 50 % av støyfølsomme rom i hver boenhet skal ha minst ett vindu mot stille side med L DEN < 55 db, av disse skal minst 1 av soverommene ha minst ett vindu mot stille side. For uteoppholdsarealer stilles det krav om lydnivå L DEN 55 db. Det er planlagt felles uteoppholdsareal mellom bygg B og bygg C, D, E og F. Hele dette området ligger i hvit sone. Skjermingstiltak er her ikke nødvendig. Ovenfor nevnte skjermingstiltak bedrer utendørs støyforhold i stor grad og sikrer tilfredsstillende støyforhold iht. T-1442/2012. Det bemerkes at planområdet ligger innenfor definerte sentrumsområder. Kommunen kan derfor på basis av støyresultatene sette støykrav til prosjektet som kan påvirke omfanget av støyreduserende tiltak.

30 29 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

31 VEDLEGG B FV 400 Romsdalsgata Molovegen Planavgrensning Vegtrafikkstøy, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune: Beregnet Lden 4 meter over terreng. Dagens situasjon med trafikk tilsvarende år Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brunvoll Strandgata AS Dato: Målestokk: 1:2500 (A4)

32 VEDLEGG C Planavgrensning Molde-Sekken Molde-Vestnes Ferjetrafikkstøy, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune: Beregnet Lden 4 meter over terreng. Dagens situasjon med trafikk tilsvarende år Point Source Line Source Building Barrier Ground Absorption Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brunvoll Strandgata AS Dato: Målestokk: 1:2500 (A4)

33 VEDLEGG D FV 400 Romsdalsgata BOD Lekeplass Molovegen Planavgrensning Vegtrafikkstøy, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune: Beregnet Lden 4 meter over terrengboliger (over plan 1). Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Vertical Grid > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brunvoll Strandgata AS Dato: Målestokk: 1:2500 (A4)

34 VEDLEGG E FV 400 Romsdalsgata BOD Lekeplass Molovegen Planavgrensning Vegtrafikkstøy, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune: Beregnet Lden 1,5 meter over terrengboliger (over plan 1). Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Vertical Grid > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brunvoll Strandgata AS Dato: Målestokk: 1:2500 (A4)

35 VEDLEGG F BOD Lekeplass Planavgrensning Molde-Sekken Molde-Vestnes Ferjetrafikkstøy, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune: Beregnet Lden 4 meter over terrengboliger (over plan 1). Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Vertical Grid > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brunvoll Strandgata AS Dato: Målestokk: 1:2500 (A4)

36 VEDLEGG G BOD Lekeplass Planavgrensning Molde-Sekken Molde-Vestnes Ferjetrafikkstøy, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune: Beregnet Lden 1,5 meter over terrengboliger (over plan 1). Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Vertical Grid > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Brunvoll Strandgata AS Dato: Målestokk: 1:2500 (A4)

37 VEDLEGG H BOD Lekeplass Planavgrensning Molde-Sekken Molde-Vestnes Ferjetrafikkstøy, Detaljregulering Strandgata 2, 4 og 6 i Molde kommune: Beregnet Lnight 4 meter over terrengboliger (over plan 1). Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Point Source Line Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Vertical Grid > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db Utført av: Utført for: Brunvoll Strandgata AS Dato: Målestokk: 1:2500 (A4)