Statens vegvesen. Støyutredning Fv47/134 Norheim. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyutredning Fv47/134 Norheim Utgave: 1 Dato:

2 Støyutredning Fv47/134 Norheim 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Fv47/134 Norheim Utgave/dato: 1 / Lagringsnavn: Støyutredning Norheim Oppdrag: Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan for ny prioritert kollektiv akse fra Salhusveien Norheim terminal ny omkjøringsvei Raglamyr. Ca. 450 meter lengde. Avtalen omfatter også sykkelvei i tilknytning. Oppdragsleder: Martin Mitchell Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Nina Lu Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam

3 Støyutredning Fv47/134 Norheim 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyberegninger i forbindelse med reguleringsplan for ny kollektiv akse mellom Salhusvegen og Norheim i Karmøy kommune. Martin Mitchell i Asplan Viak har vært oppdragsleder. Nina Lu har utført støyberegninger og utarbeidet denne rapporten. Sandvika, 8. januar 2016 Nina Lu Støyutreder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Støyutredning Fv47/134 Norheim 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Vegtrafikk Praktisering av regelverk og videre arbeid Resultater og vurderinger Støyforhold for eksisterende bebyggelse Forslag til skjermingstiltak Ytterligere tiltak i senere planfase Bygninger som må vurderes videre for tiltak på byggeplan Konklusjon...16

5 Støyutredning Fv47/134 Norheim 5 1 INNLEDNING Asplan Viak har på oppdrag av utført støyberegninger i forbindelse med reguleringsplan for ny kollektiv akse mellom Salhusvegen og Norheim i Karmøy kommune. I foreliggende rapport vurderes i hovedsak en presentasjon og vurdering av støyforholdene som følge av tiltaket, samt sikre at tilfredsstillende støyforhold opprettholdes for eksisterende bebyggelse, enten i foreliggende planfase, eller i en senere byggeplanfase. Støyberegningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og digitale tegninger av området, samt vegmodeller med ny geometri etter ferdigstillelse. Støysonekartene er utarbeidet med utgangspunkt i grenseverdier angitt i T-1442/2012 for vegtrafikkstøy. Utsnitt av planområdet er vist i Figur 1-1. Figur 1-1 Utsnitt av planområdet. Kilde: Asplan Viak, _T_Orthofoto_Varsling_ny.pdf (sist endret ) Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere.

6 Støyutredning Fv47/134 Norheim 6 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra veg i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er flere enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær veg.

7 Støyutredning Fv47/134 Norheim NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå er gitt av teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for bygninger med støyfølsomt formål er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå, kun krav til skjerming av opparbeidet uteplass. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type støyfølsom bebyggelse Boliger Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder 1 Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder 2 Lp,AF,max (db) Natt, kl Helse- og pleieinstitusjoner 3 I senge- og beboerrom fra utendørs lydkilder I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue, fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 Lp,AF,max (db) Natt, kl Lp,A,24h (db) 30 I fellesareal og TV-stue fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 35 Skoler og undervisningsbygg Barnehager og skolefritidsordninger I undervisningsrom / møterom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) 30 / 32* I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) 32 1 I tillegg foreligger kravet på at utendørs støynivå på en opparbeidet uteplass (LDEN < 55 db tilfredsstilles). 2 Merk at maksimalnivåer gjelder på nattestid. 3 Også krav til at utendørs støynivå (LDEN < 50 db tilfredsstilles). NB: Dette er en 5 db innskjerping av det vanlige kravet til boliger. * Høyeste tall gjelder for bygninger oppført før NS 8175:2012 ble gjeldende.

8 Støyutredning Fv47/134 Norheim 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Nordisk beregningsmetode benyttes for støyberegninger. Beregningsmetoden gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området. Stigningsgraden til de ulike vegene er hensyntatt i støyberegningene. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, det vil si uten fasaderefleksjon. Terreng er i henhold til beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Denne beregningshøyden påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene, hvilket er en tilstrekkelig oppløsning på reguleringsplannivå. Figur 3-1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert trafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økning i støynivå i db.

9 Støyutredning Fv47/134 Norheim 9 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå. Det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Vegtrafikk Fremtidig situasjon er lagt til år Underlagsdata for vegtrafikk er innhentet på basis av trafikkvurderinger utført av Asplan Viak. Inngangsdata benyttet i støyberegningene er som vist i Vedlegg B og Vedlegg C. Tabell 3-2 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128 (veilederen til T-1442). Det er benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 2 for Norevegen, Norheimvegen og Austbøvegen. For resterende større veger er det lagt til grunn gruppe 1- fordeling. Tabell 3-2 Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 %

10 Støyutredning Fv47/134 Norheim Praktisering av regelverk og videre arbeid I foreliggende prosjekt og på foreliggende plannivå skal støy vurderes etter hovedregelen i retningslinje T I følge M-128 (veilederen til T-1442) bør det utføres en støyvurdering ved etablering av nye støykilder, samt utbedring/omlegging av eksisterende støykilder. Utgangspunktet både ved planlegging av nye støykilder og utbedring av eksisterende støykilder er at støyfølsom bebyggelse ikke skal bli liggende i gul eller rød støysone som følge av planen. Ved utbedring av eksisterende støykilder sier M-128 at når tiltaket gir merkbar økning i støynivå ( 3 db) slik at det medfører at anbefalte grenseverdier i Tabell 2-1 overskrides, bør det alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Der tiltaket ikke gir merkbar økning i støynivå bør det gjennomføres avbøtende tiltak dersom de anbefalte støygrensene fra før er overskredet for eksisterende støyfølsom bebyggelse. Intensjonen i formuleringene er blant annet å sikre at eier av støyutsatt bolig ikke uforskyldt havner i gul eller rød støysone uten at det blir innført kompenserende tiltak. En slik ukompensert situasjon kan potensielt påføre eier store tilleggskostnader ved påbygg og utvidelser eller tapt fortjeneste ved salg. I de videre planprosessene skal fortrinnsvis alle boenheter, spesielt de som ligger i gul eller rød støysone, ha tilgang til et uteoppholdsområde med støynivå L DEN < 55 db. Krav til innendørs støynivå er angitt i Tabell 2-2. Først og fremst skal det fokuseres på at utendørs oppholdsarealer og innendørs støynivåer tilfredsstilles. Eventuelle skjermløsninger i reguleringsplan/byggeplan utarbeides med tanke på at støynivået skal reduseres så effektivt som mulig. Boliger som ikke får tilstrekkelig opparbeidet skjerming i reguleringsplanfasen listes opp for videre vurdering av lokale støytiltak i en byggeplanfase. I byggeplanfasen må de opplistede boligene vurderes nærmere ved hjelp av detaljerte befaringer for å bestemme omfanget av fasadetiltak og/eller lokale skjermingstiltak. Alle skjermingstiltak skal være utført ved ferdig anlegg.

11 Støyutredning Fv47/134 Norheim 11 4 RESULTATER OG VURDERINGER Støy fra vegtrafikk er beregnet og sammenliknet opp mot vurderingskriteriene. Det er beregnet L DEN støysoner med beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng. Beregningshøyde 4 meter er påkrevd i retningslinje T Beregningshøyde 1,5 meter benyttes for å vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Vegstrekningene er kuttet i henhold til planavgrensningen. En del av boligene utenfor støysonene kan forventes å ha høyere støynivåer enn det som fremgår av vedleggene. Det er derfor utført en kontroll av støysonekartene opp mot mer nøyaktige fasadeberegninger for samtlige boligbygg i nærheten av planområdet for å sikre at alle potensielle boliger som faller innenfor gul eller rød støysone inkluderes for videre vurdering i byggeplanfasen. Resultatene i Vedlegg H og I viser den dimensjonerende situasjonen. Dagens situasjon er kun vist som referanse og sammenlikningsgrunnlag. Vedlegg B Trafikktall for dagens situasjon. Vedlegg C Trafikktall for en fremtidig situasjon etter ferdigstillelse, år Vedlegg D Dagens situasjon. Støysoner L DEN 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år Vedlegg E Dagens situasjon. Støykoter L DEN 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år Vedlegg F Fremtidig situasjon. Støysonekart L DEN 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år Vedlegg G Fremtidig situasjon. Støysonekart L DEN 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år Vedlegg H Reguleringsforslaget. Støysonekart L DEN 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år Vedlegg I Vedlegg J Reguleringsforslaget. Støysonekart L DEN 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år Oversikt over boliger som må vurderes videre for lokale tiltak i byggeplanfase. 4.1 Støyforhold for eksisterende bebyggelse Som det fremgår av beregningene vil det være en del områder som vil bli berørt av støy i en fremtidig situasjon etter ferdigstillelse. Det er utført simuleringer for å undersøke effekten av støyskjerming langs vegstrekningene i områder med høy tetthet av boliger. Boligbyggene som vil være mest aktuelle å skjerme er markert med sirkel på Figur 4-1. For å sortere ut støyfølsom bebyggelse som må vurderes videre for enten fasadetiltak og/eller lokale støytiltak på uteområde, er det utført beregninger av høyeste fasadenivå L DEN (uavhengig av etasje) for alle bygninger i nærheten av planområdet. Detaljerte resultater er presentert i tabellform i Vedlegg J, der oversikt over beregnet fasadenivå og kommentarer er angitt for de aktuelle bygningene.

12 Støyutredning Fv47/134 Norheim 12 Figur 4-1 Størst konsentrasjon av støybelastede boligbygg i området. 4.2 Forslag til skjermingstiltak Det er utarbeidet forslag til langsgående støytiltak med følgende formål: Skjerming av utendørs oppholdsareal på bakkeplan Skjerming av bygningers fasade, for å unngå behov for potensielt omfattende fasadetiltak i bygningenes nedre etasjer. Beregninger viser at det er nødvendig med 3,5 meter høye skjermer for å oppnå best mulig skjermingseffekt, se Tabell 4-1 for plassering samt høydeangivelser.

13 Støyutredning Fv47/134 Norheim 13 Tabell 4-1 Oversikt over skjermingstiltak som anbefales innregulert. Nr. Beskrivelse Lengde 1 Skjerm foran Salhusvegen 347 og Norheimtunet 95 og m 2 Skjerm foran Austbøvegen 1, 3, 7 og m + 33 m Høyde, overkant 3,5 m rel. vegsenterlinje 3,5 m rel. vegsenterlinje Kapittel Det henvises til Vedlegg I for kart over støysituasjonen for uteplasser på bakkeplan etter innføring av skjermingstiltak. Høyeste beregnede fasadenivåer etter tiltak er vist på Figur 4-1 og Figur 4-2. Figurene dokumenterer skjermvirkningene på eksisterende støyfølsom bebyggelse Nr. 1 Skjerm foran Salhusvegen 347 og Norheimtunet 95 og 101 Områdeskjermen fører bakenforliggende boligfasader ut av rød støysone, og har god skjermingseffekt for fasader i grunnetasjene, samt uteoppholdsarealer på bakkeplan. Oppføring av en slik områdeskjerm gir en gjennomsnittlig reduksjon i fasadenivåer på ca. 5 db for de mest støyutsatte boligene. Figur 4-2 Skjermingsforslaget er markert med blå linje. Absolutthøyde på overkant skjerm er vist med tekstbokser. Høyeste beregnede fasadestøynivåer uavhengig av etasje er vist på betraktede boliger. Kilde: Asplan Viak, skjermdump fra støyberegningsprogrammet Cadna A.

14 Støyutredning Fv47/134 Norheim Nr. 2 Skjerm foran Austbøvegen 1, 3, 7 og 9 Skjermen bidrar til å føre de laveste etasjene ut av gul støysone, selv om gjennomsnittlig reduksjon i høyeste beregnede fasadenivåer kun ligger på ca. 2 db. Skjermene forventes å ha god innvirkning på støynivå på utendørs oppholdsarealer på bakkeplan Figur 4-3 Skjermingsforslaget er markert med blå linje. Absolutthøyde på overkant skjerm er vist med tekstbokser. Høyeste beregnede fasadestøynivåer uavhengig av etasje er vist på betraktede boliger. Kilde: Asplan Viak, skjermdump fra støyberegningsprogrammet Cadna A. 4.3 Ytterligere tiltak i senere planfase Andre skjermingstiltak anbefales utført etter behov som lokale tiltak. Behov for ytterligere skjerming av hoveduteplass og fasadetiltak avdekkes ved nærmere befaringer i byggeplanfase. Typiske tiltak for å skjerme uteplasser kan være oppføring av tett rekkverk rundt verandaer, eller oppføring av en mindre lokal skjerm/levegg rundt det som avdekkes/opplyses å være hoveduteområdet til den enkelte boenheten. Fasadetiltak kan både være enkle og mer omfattende. Typiske tiltak er utskiftning og innsetting av lyddempende ventiler, bytting av vindu, utbedring og isolering av fasade og liknende. 4.4 Bygninger som må vurderes videre for tiltak på byggeplan På basis av beregningene er det utført en opptelling av støyfølsom bebyggelse med fasader i rød og gul støysone for en fremtidig situasjon med innregulerte skjermingstiltak. Det er kun boliger som vil ligge i en støysone i regulert situasjon. Øvrig bebyggelse med støyfølsomt bruksformål vil ikke være støyutsatt. Tabell 4-2 gjengir et sammendrag over antall boligbygg med fasadenivåer innenfor en støysone og/eller ligger i en støysone. Tabellen i Vedlegg J viser en mer detaljert oversikt med adresse, gnr/bnr og høyeste beregnet L DEN fasadenivå på boligene som må vurderes videre for tiltak i byggeplanfasen.

15 Støyutredning Fv47/134 Norheim 15 Tabell 4-2 Antall berørte boligbygg i rød og gul støysone etter skjermingstiltak. Bygningstype Antall i rød støysone Antall i gul støysone Kommentar Det bemerkes at mange av de opptelte boligbyggene kan romme flere enheter. Det vil si at det kan være flere boenheter som blir berørt av støyen enn antall boligbygg som er vist her. Boliger 3 43 Krav til innendørs og utendørs støynivå. Av de 43 boligene i gul støysone, er det 20 boliger som har fasadenivåer mellom db. En større andel av disse vil trolig bli eliminert vekk i byggeplanfasen, siden såpass lave fasadenivåer med stor sannsynlighet medfører tilfredsstillende innendørs støynivåer for en generelt velholdt fasade. I Vedlegg J er samtlige boligbygg innenfor rød og/eller gul støysone eller med fasadenivå i rød eller gul støysone inkludert. Det kan i enkelte tilfeller forekomme at en bygning som ikke ligger innenfor en støysone i påkrevd beregningshøyde (4 meter relativt over terreng), likevel har overskridende verdier av beregnet fasadenivå. Dette kan forklares med at beregningsoppløsningen på støysonekartet er mer unøyaktig enn det faktiske fasadenivået. Bygningens høyde vil også ha innvirkning på beregnet fasadenivå, siden beregningen i punkter angir høyeste fasadenivå uavhengig av etasje. På den måten kan høyeste fasadenivå for en bygning med tre etasjer vise en høyere verdi utenfor 3. etasje enn det som fremgår av støysonekartet, som tar utgangspunkt i en beregningshøyde på 4 meter, hvilket representerer en lav 2. etasje. Ved å kombinere antall bygninger som ligger innenfor en støysone og i tillegg liste opp bygninger etter høyest beregnet fasadenivå, sikres det at alle potensielle støyutsatte bygninger inkluderes for videre vurdering i byggeplanfasen. Det estimeres at en god del av bygningene med fasadenivå L DEN mellom db sannsynligvis ikke vil trenge fasadetiltak i en senere byggeplanfase. En bygning i normal stand kan forventes å ha en generell fasadedemping på db. Innendørs støynivå fra utendørs lydkilder vil som regel automatisk tilfredsstilles for bygg med slike lave fasadenivåer. Unntaket er hvis beregnet bygg har en særdeles dårlig veggoppbygging som fasade, eventuelt en fasade med unormalt mange ventiler. En slik eliminering av bygninger med de laveste beregnede fasadenivåene må utføres i byggeplanfasen, basert på befaringer og vurderinger av bygningenes fasadeoppbygging. For bygningene med fasadenivåer L DEN 57 db, forventes det at det i en senere fase utføres en full kartlegging av innendørs støynivå med tilhørende forslag til støydempende tiltak på fasade og/eller opparbeidet uteplass. Kartleggingen vil dekke innendørs og utendørs befaringer av byggene, registrering av fasadeoppbygging (herunder veggkonstruksjoner, vinduer og ventiler), beregning av innendørs støynivå på grunnlag av befaringene og utarbeidelse av tiltaksark.

16 Støyutredning Fv47/134 Norheim 16 5 KONKLUSJON Det er utført støyberegninger i forbindelse med reguleringsplan ny kollektiv akse mellom Salhusvegen og Norheim i Karmøy kommune. Tiltaket vurderes etter hovedregelen i T Vurdering av behov for støyreduserende tiltak er gjort med utgangspunkt i en prognosesituasjon med trafikktall tilsvarende år Det er foreslått følgende skjermingstiltak: Skjerm foran Salhusvegen 347, Norheimtunet 95, 101 Skjerm foran Austbøvegen 1, 3, 7, 9 Endringer på og suppleringer av disse skjermløsningene kan komme etter behov og kan detaljeres ytterligere i byggeplanfase. Med innførte skjermer vil det fremdeles være støyutsatte områder langs vegen. Utarbeidet oversikt over støyfølsom bebyggelse liggende i en støysone og/eller med fasadenivå i en støysone, viser at det er 46 boligbygg som må vurderes videre for lokale skjermingstiltak (på fasade og/eller opparbeidet hoveduteplass) i byggeplanfasen til prosjektet. Det er sannsynlig at en del av de summerte boligene faller vekk når flere detaljer er kjent. I reguleringsplanfasen er det derimot fokusert på å kartlegge all støyfølsom bebyggelse som faller innenfor gul eller rød støysone for videre vurdering av behov for lokale støytiltak.

17 Støyutredning Fv47/134 Norheim 17 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt dba LDEN L5AF db Lekv,T LA,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant "Fast" på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om "frittfelt" i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT Lmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for veitrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven fremhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

18 Vedlegg B E134 Karmsundgata ÅDT % tungtrafikk 8% Hastighet 60 km/t Norevegen ÅDT % tungtrafikk 5% Hastighet 50 km/t Fv873 ÅDT % tungtrafikk 8% Hastighet 60 km/t Fv873 Norheimvegen ÅDT % tungtrafikk 6% Hastighet 60 km/t Salhusvegen ÅDT % tungtrafikk 6% Hastighet 40 km/t Kv875 Norheimvegen ÅDT % tungtrafikk 6% Hastighet 50 km/t Fv835 Vormedalsvegen ÅDT % tungtrafikk 8% Hastighet 50 km/t E134 Karmsundgata ÅDT % tungtrafikk 8% Hastighet 60 km/t Autbøvegen (cirka) ÅDT % tungtrafikk 5% Hastighet 50 km/t Fv835 Vormedalsvegen ÅDT % tungtrafikk 8% Hastighet 50 km/t Trafikkgrunnlag Eksisterende Situasjon (2014)

19 Vedlegg C E134 Karmsundgata ÅDT Nordgående ÅDT Sørgående % tungtrafikk 8% Hastighet 60 km/t Norevegen ÅDT % tungtrafikk 5% Hastighet 50 km/t Busstrasé ÅDT 200 % tungtrafikk 100% Hastighet 50 km/t Fv873 ÅDT Nordgående ÅDT Sørgående % tungtrafikk 8% Hastighet 60 km/t Salhusvegen ÅDT 300 % tungtrafikk 70% Hastighet 40 km/t Fv873 Norheimvegen ÅDT Østgående ÅDT Vestgående % tungtrafikk 6% Hastighet 60 km/t Kv875 Norheimvegen ÅDT % tungtrafikk 6% Hastighet 50 km/t Fv835 Vormedalsvegen ÅDT Nordgående ÅDT Sørgående % tungtrafikk 8% Hastighet 50 km/t E134 Karmsundgata ÅDT Nordgående ÅDT Sørgående % tungtrafikk 8% Hastighet 60 km/t Autbøvegen (cirka) ÅDT % tungtrafikk 5% Hastighet 50 km/t Fv835 Vormedalsvegen ÅDT % tungtrafikk 8% Hastighet 50 km/t Trafikkgrunnlag Framtidige Situasjon (2040)

20 VEDLEGG D Reguleringsplan Fv47 / E134 Norheim Dagens situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 4 m over terreng. Planavgrensning er vist med grønn linje. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:2700 (A3)

21 VEDLEGG E Reguleringsplan Fv47 / E134 Norheim Dagens situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 1,5 m over terreng. Planavgrensning er vist med grønn linje. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:2700 (A3)

22 VEDLEGG F Reguleringsplan Fv47 / E134 Norheim Fremtidig situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 4 m over terreng. Planavgrensning er vist med grønn linje. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:2700 (A3)

23 VEDLEGG G Reguleringsplan Fv47 / E134 Norheim Fremtidig situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 1,5 m over terreng. Planavgrensning er vist med grønn linje. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:2700 (A3)

24 VEDLEGG H Reguleringsplan Fv47 / E134 Norheim Fremtidig situasjon med skjermingstiltak. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 4 m over terreng. Planavgrensning er vist med grønn linje. Foreslåtte skjermer er vist med blå linjer. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:2700 (A3)

25 VEDLEGG I Reguleringsplan Fv47 / E134 Norheim Fremtidig situasjon med skjermingstiltak. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 1,5 m over terreng. Planavgrensning er vist med grønn linje. Foreslåtte skjermer er vist med blå linjer. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:2700 (A3)

26 VEDLEGG J Oversikt over boligbygg som må vurderes for støytiltak på byggeplan. Høyeste fasadenivå (Lden) GNR BNR Bygningsnummer Gateadresse Gatenr Boenheter Kommentar 68.9 db Austbøvegen 1 a Etter oppføring av områdeskjerm db Austbøvegen 1 b, c Etter oppføring av områdeskjerm. 65 db Kjellsvikvegen 23 flere 63.8 db Austbøvegen 3 a Etter oppføring av områdeskjerm db Salhusvegen 35 flere 63.2 db Kjellsvikvegen 25 flere 63.2 db Kjellsvikvegen 21 flere 64.8 db Austbøvegen 7 Etter oppføring av områdeskjerm db Salhusvegen 347 Etter oppføring av områdeskjerm db Salhusvegen db Salhusvegen 351 Etter oppføring av områdeskjerm db Salhusvegen 358 i, j, k, l 60.9 db Austbøvegen 9 Etter oppføring av områdeskjerm db Austbøvegen 3 b Etter oppføring av områdeskjerm db Salhusvegen 349 Etter oppføring av områdeskjerm. 60 db Norheimtunet 95 flere Etter oppføring av områdeskjerm db Norheimtunet 101, 103 Etter oppføring av områdeskjerm db Norheimtunet 93 Etter oppføring av områdeskjerm db Kjellsvikvegen db Vormedalsvegen db Salhusvegen 358 a, b, c, d 59.3 db Austbøvegen 5 a Etter oppføring av områdeskjerm db Salhusvegen db Salhusvegen 358 e, f, g, h 58 db Salhusvegen db Norheimtunet 82, 84, 86, db Salhusvegen 345 Etter oppføring av områdeskjerm. 57 db Salhusvegen db Vormedalsvegen db Norheimtunet 1 Etter oppføring av områdeskjerm. 57 db Salhusvegen db Norheimtunet 3 Etter oppføring av områdeskjerm db Norheimtunet 59 Etter oppføring av områdeskjerm db Vormedalsvegen db Norheimtunet 61 Etter oppføring av områdeskjerm. 56 db Vormedalsvegen db Kjellsvikvegen db Kjellsvikvegen db Kjellsvikvegen db Salhusvegen db Salhusvegen db Vormedalsvegen db Kjellsvikvegen db Salhusvegen db Dovamyrsvegen 26 a 54.6 db Austbøvegen 13 Etter oppføring av områdeskjerm.