Steinar Leganger. Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune

Transkript

1 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune Utgave: 1 Dato:

2 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune.docx Oppdrag: Støyvurdering gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune Oppdragsleder: Sturle Stenerud Avdeling: Samferdsel infrastruktur Fag Støy og akustikk Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Helena Rydland

3 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Beregninger og vurderinger Støysonekart og punktberegning Overordnet vurdering av støysituasjonen... 9

4 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 3 1 INNLEDNING Området som vurderes ligger sør for E39 (Ålesundsvegen) i Ørskog kommune. Figur 1-1 viser utsnitt av illustrasjonsplanen. Ny blokkbebyggelse planlegges oppført på nordlig halvdel av tomten gnr/bnr 97/85. I den forbindelse er Asplan Viak engasjert til å utføre innledende støyberegninger. Bygningenes form og funksjon er ikke fastlagt på nåværende tidspunkt. Hensikten med støyberegningene er å avdekke om den aktuelle eiendommen ligger innenfor støysonene og hva slags støysituasjon man har som utgangspunkt for den videre prosjekteringen. En overordnet støyvurdering er utført med utgangspunkt i foreløpig prinsippskisse. Mer detaljerte beregninger og vurdering/dimensjonering av eventuelle støyreduserende tiltak gjøres i neste fase når mer detaljer om antall etasjer, utforming og formål foreligger. Det må i den forbindelse sikres at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny støyfølsom bebyggelse på eiendommen. Grenseverdier iht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 legges til grunn som vurderingskriterier. Det vises til vedlegg A for en forklarende oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. Figur 1-1: Utsnitt fra illustrasjonsplan datert Ny støyfølsom bebyggelse planlegges oppført på nordlig halvdel av eiendommen gnr/bnr 97/85.

5 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 4 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 LDEN 70 L5AF 65 LDEN 85 L5AF

6 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 5 Utdrag fra støyretningslinjen (se kap i T-1442/2012 for detaljer): «Ved bygging i gul sone: støyfaglig utredning og stille side Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold.» Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Prinsipper for organisering av boliger må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot støy kan vurderes. Utdrag fra veilederen til støyretningslinjen (se kap i M-128/2014 for detaljer): «Hvor gjelder kravene Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Når kravet gjelder utenfor vinduer til rom til støyfølsom bruk, tolkes dette med andre ord bokstavelig. Dette betyr at det må beregnes støynivåer i ulike etasjer ved høy bebyggelse, for å sikre at støygrensene overholdes. Støygrensene gjelder på uteoppholdsareal og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade (slik som praksis har vært i tidligere retningslinjer), det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Når rom til støyfølsom bruk har både vindu som vender mot støyutsatt fasade og vindu som vender mot stille fasade, er grenseverdi oppfylt når støynivået utenfor hovedvindu (primær vindu) er under grenseverdien.» 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2. Tabell 2-2: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl

7 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 6 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningsmetoden tar hensyn til moderate medvindsforhold (3 m/s) fra kilde til mottaker. Det er tatt hensyn til stigningsforhold for vegstrekningene. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Absorpsjonskoeffisient bygninger 0,21 Det er beregnet støysoner i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-2: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T- 1442/2012 1,5 m Støysoner på uteareal på bakkeplan For uteplasser liggende over bakkeplan (takterrasser, balkonger, etc.) tilpasses beregningshøyden. I foreliggende rapport er det også beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet enn støysonene.

8 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for E39 og fv. 650 er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-3. For støyberegningene er ÅDT framskrevet til år 2036 basert på prognoser fra NTP 2. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon år 2016 Fremskrevet situasjon år 2036 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Kjt/døgn % Km/h E39 øst for fv E39 vest for fv Fv *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014. Gruppe 1 anses som representativ og er følgelig lagt til grunn. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 % Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 1 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

9 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 8 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-5 for oversikt. Tabell 3-5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

10 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 9 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart og punktberegning Det er beregnet støy for prognosesituasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år Beregninger er utført for situasjon uten og med ny blokkbebyggelse. Tabell 4-1 viser en oversikt over støyberegningene vist i vedleggene. Beregningene dokumenterer forholdene og viser støysituasjonen man har som utgangspunkt for den videre prosjekteringen. Tabell 4-1: Oversikt støyberegninger. Beregningssituasjon Beregningshøyde Vedlegg Merknad Uten ny bebyggelse 4 meter Vedlegg B 1,5 meter Vedlegg C Området der ny bebyggelse planlegges oppført er vist med svart avgrensning. Med ny bebyggelse 4 meter Vedlegg D Nye bygg som planlegges oppført på gnr/bnr 97/85 er blå. Øvrige bygg er grå. 1,5 meter Vedlegg E 4.2 Overordnet vurdering av støysituasjonen Utførte beregninger viser at den aktuelle delen av tomten der ny støyfølsom bebyggelse planlegges oppført ligger i gul støysone fra vegtrafikk med beregnet støynivå opp mot L DEN 64 db. Ved videre prosjektering må det tilrettelegges for at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny støyfølsom bebyggelse, blant annet må planløsningene ivareta kravene som stilles for utendørs støyforhold ved soverom. Beregningen i vedlegg D viser at det ved oppføring av ny bebyggelse vil kunne oppnås tilgang på stille (L DEN < 55 db) mot sør. Boligbebyggelse med en utforming der en har ryggen mot dominerende støykilder vil begrense støybelastningen og er således gunstig. I den grad det lar seg gjøre anbefales det å legge til rette for at rom og bygningsdeler uten støyfølsomt bruksformål vendes mot støyutsatt side, f.eks. trappeoppgang, heis, boder, bad, kott, tekniske rom, osv. Støyfølsomme oppholdsrom (stue, soverom, osv.) vendes fortrinnsvis vekk fra støykildene, mot stille side, eller der det ved bruk av lokale tiltak oppnås stille side etter tiltak. Ved å ta hensyn til dette i den videre prosjekteringen av de nye boenhetene er det mulig å oppnå støyforhold i tråd med anbefalte grenseverdier i støyretningslinjen.

11 Støyberegning gnr 97 bnr 85 i Ørskog kommune 10 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

12 Vedlegg B: Alternativ 0 før utbygging E39 Stordalsvegen 97/85 Road Building Bridge Contour Line Vegtrafikkstøy: gnr/bnr 97/85 i Ørskog kommune Støysoner: Lden 4 meter over terreng. Fremskrevet trafikksituasjon tilsvarende år > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Asplan Viak Utført for: Dato: Målestokk: 1:800 (A4)

13 Vedlegg C: Alternativ 0 før utbygging E39 Stordalsvegen 97/85 Road Building Bridge Contour Line Vegtrafikkstøy: gnr/bnr 97/85 i Ørskog kommune Støysoner: Lden 1,5 meter over terreng. Fremskrevet trafikksituasjon tilsvarende år > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Asplan Viak Utført for: Dato: Målestokk: 1:800 (A4)

14 64 64 Vedlegg D: Alternativ med utbygging E39 Stordalsvegen /85 Vegtrafikkstøy: gnr/bnr 97/85 i Ørskog kommune Støysoner: Lden 4 meter over terreng. Punkter: høyeste utendørs støynivå Lden i fasadeplanet. Fremskrevet trafikksituasjon tilsvarende år Road Building Bridge Contour Line Building Evaluation > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Asplan Viak Utført for: Dato: Målestokk: 1:800 (A4)

15 Vedlegg E: Alternativ med utbygging E39 Stordalsvegen 97/85 Vegtrafikkstøy: gnr/bnr 97/85 i Ørskog kommune Støysoner: Lden 1,5 meter over terreng. Fremskrevet trafikksituasjon tilsvarende år Road Building Bridge Contour Line Building Evaluation > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Asplan Viak Utført for: Dato: Målestokk: 1:800 (A4)