STØYBEREGNING REGULERINGSPLAN FOR SAGSTUGRENDA

Transkript

1 STØYBEREGNING REGULERINGSPLAN FOR SAGSTUGRENDA

2 Støyutredning Sagstugrenda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Sagstugrenda Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn: Støyutredning Sagstugrenda Oppdrag: Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan for boligområdet Sagstugrenda II i Oppdragsleder: Nils-Ener Lundsbakken Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Nina Lu Kvalitetskontroll: Halvor Berulfsen

3 Støyutredning Sagstugrenda 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyvurderinger i forbindelse med regulering av nytt boligområde på Sagstugrenda i. Nils-Ener Lundsbakken har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Beregninger og vurderinger i denne rapporten er utført av Nina Lu. Sandvika, Nina Lu Støyutreder Halvor Berulfsen Kvalitetssikrer

4 Støyutredning Sagstugrenda 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: s støybestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Resultater Støyforhold for ny bebyggelse Støyforhold for eksisterende bebyggelse Forslag til støytiltak Konklusjon...17

5 Støyutredning Sagstugrenda 5 1 INNLEDNING I forbindelse med regulering av nytt boligfelt på Sagstugrenda i Gjøvik er Asplan Viak engasjert for å utføre utendørs støyberegninger. Hensikten med støyberegningene er å vurdere støykonsekvensene av trafikkøkningen for eksisterende bebyggelse som følge av tiltaket, samt sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for nytt boligfelt. Støyberegningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og digitale tegninger av områdereguleringen. Støysonekartene er utarbeidet for en prognosesituasjon 20 år frem i tid. Nytt boligfelt planlegges etablert nord for Fv151. Fv151 strekker seg langs området i sør og er den dominerende støykilden. Planområdet er vist på Figur 1-1 og omfatter ca. 40 nye boenheter. Figur 1-1 Planområdet. Nytt boligfelt med ca. 40 nye boenheter planlegges oppført nord for Fv151. Kilde: Asplan Viak, Annonse_kart_versjon_2.pdf (Sist endret: ) Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over støyfaglige begreper og parametere.

6 Støyutredning Sagstugrenda 6 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær veg.

7 Støyutredning Sagstugrenda 7 I T-1442 står følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for blant annet planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at eventuelt avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. I henhold til tabell 3 i T-1442, skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for nye boliger med støy over grenseverdi for gul støysone, eventuelt også for eksisterende boliger med krav på tiltaksvurdering i henhold til T Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175, Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max Natt. kl db

8 Støyutredning Sagstugrenda s støybestemmelser Utdrag fra bestemmelser i kapittel 7 i Sandnes kommunes kommuneplanens arealdel gjeldende fra 2013, godkjent 27. mars 2014.

9 Støyutredning Sagstugrenda 9 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området, der ny bygningsmasse er manuelt lagt inn i modellen basert på tegninger utarbeidet for prosjektet. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, det vil si uten fasaderefleksjon. Terreng er i henhold til beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Områder beliggende mellom støykoter beregnet ved 4 meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene, hvilket er en tilstrekkelig oppløsning på reguleringsplannivå. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer L DEN for hver fasade, uavhengig av etasje. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Figur 3-1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

10 Støyutredning Sagstugrenda 10 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå der det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. For støyberegningene er trafikktall for Fv151 fremskrevet til år 2035 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Det er gjort et overordnet anslag på trafikktall for adkomstveger inn til boligfeltet basert på antall eksisterende boliger og planlagte boenheter som benytter disse vegene. Ved estimering av trafikktall er det tatt utgangspunkt i at hver boenhet genererer en trafikkbelastning på 6 ÅDT (årsdøgntrafikk). Situasjon etter utbygging i henhold til reguleringsplanen omfatter ca. 40 nye boenheter, hvilket tilsvarer et tillegg på ca. 240 ÅDT. I beregningene er det tatt hensyn til økt trafikk på eksisterende veger som følge av utbygging. Trafikk som generes til nytt boligområde antas å fordele seg 90/10 henholdsvis oppover Elvsvevegen og Hommelstadvegen, se Figur 3-2 for oversikt. Økt trafikkbelastning er lagt til i samlet ÅDT på betraktet strekning av Fv151, uten videre retningsfordeling. Mindre veger i området er ikke tatt med i betraktningen da de ikke vil ha betydning for beregnede støynivåer. Tabell 3-2 og Tabell 3-3 viser inngangsdata benyttet i støyberegningene. Figur 3-2 Antatt trafikkfordeling på eksisterende veger, med hensyn til økt trafikk på grunn av utbyggingen. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

11 Støyutredning Sagstugrenda 11 Tabell 3-2 Underlagsdata for vegtrafikk for dagens situasjon før og etter utbygging. Trafikktallene er avrundet til nærmeste hundre. Støykilde Fartsgrense Tungtrafikk Dagens situasjon før utbygging år 2015 Dagens situasjon etter utbygging Km/t % ÅDT ÅDT Fv Elvsvevegen Hommelstadvegen Tabell 3-3 Underlagsdata for vegtrafikk for en fremtidig situasjon etter utbygging. Trafikktallene er avrundet til nærmeste hundre. Støykilde Fartsgrense Tungtrafikk Fremtidig situasjon år 2035 Km/t % ÅDT Fv Elvsvevegen Hommelstadvegen Tabell 3-4 viser prosentvis trafikkfordeling gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra M-128 (veilederen til T-1442). Det er for Fv151 benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 1. For Elvsvevegen og Hommelstadvegen er det benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 2. Tabell 3-4 Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 %

12 Støyutredning Sagstugrenda 12 4 RESULTATER Det er beregnet støy for tre ulike situasjoner: Dagens situasjon Dagens situasjon etter utbygging Fremtidig situasjon etter utbygging For alle situasjonene er det beregnet støysoner med beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng. Beregningshøyde L DEN 4 meter over terreng er påkrevd i retningslinje T Beregningshøyde L DEN 1,5 meter over terreng benyttes for å vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Vedlegg F og Vedlegg G viser den dimensjonerende situasjonen for eventuelle støytiltak på nye boenheter i planområdet. Dagens situasjon før utbygging er sammenlikningsgrunnlaget for dagens situasjon etter utbygging, og danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak på eksisterende boliger. Vedlegg År Parameter Høyde Kommentar B 2015 LDEN 4 m Før utbygging C 2015 LDEN 1,5 m " D 2015 LDEN 4 m Etter utbygging E 2015 LDEN 1,5 m " F 2035 LDEN 4 m Etter utbygging G 2035 LDEN 1,5 m " 4.1 Støyforhold for ny bebyggelse Beregninger viser at de fleste eiendommene i planlagte boligfelt faller innenfor hvit sone med L DEN < 55 db ved 4 meter beregningshøyde. Tre av de planlagte eiendommene, bolig A, B og C, nærmest Fv151 vil likevel havne i gul støysone, se Figur 4-1. Resten av de planlagte boligene lenger nord vil ha støynivå under grenseverdi for gul støysone med god margin. Figur 4-1 LDEN støysoner i 4 meter beregningshøyde. Planlagte boliger som faller innenfor gul støysone i en fremtidig situasjon er markert med blått. Nye bygninger er brune og eksisterende bygninger er grå.

13 Støyutredning Sagstugrenda 13 Stille utendørs oppholdsareal Det er i s kommuneplan ikke tallfestet størrelse til minste stille uteoppholdsareal. Basert på retningslinjens veileder, M-128, er det anbefalt et minste stille uteoppholdsareal på minimum 30 m 2 per boenhet for leilighetsbebyggelse og minimum 50 m 2 for annen bebyggelse, der minimum 6 m 2 av disse skal være privat utendørs oppholdsareal. Dette arealet kan være på bakkeplan, på balkonger eller en kombinasjon. Beregningsresultatene i Vedlegg G viser at de fleste nye boenhetene vil få tilgang til tilstrekkelig størrelse med stille uteoppholdsarealer, forutsatt at grøntområdene på nordsiden av byggene regnes som felles uteoppholdsareal. Private utearealer på terrasser og balkonger vil komme i tillegg til dette. Dersom støyutsatte utearealer skal benyttes som en del av stille uteareal må skjerming påregnes. Dette gjelder spesielt for bolig A og B. Beregninger viser at det for en uskjermet situasjon er begrenset tilgang på private utearealer med tilfredsstillende støynivå for disse to boligene. Naturlig orientering av uteplassområder vil i disse områdene være mot sør/vest der beregningene viser støynivå tilsvarende gul sone. Samlet resulterer forholdene som nevnt ovenfor at det vurderes til å være behov for støyskjermende tiltak for å tilfredsstille krav til støynivå på private uteoppholdsarealer. Konkrete tiltak må foreslås i en mer detaljert fase når endelig utomhusplan og planløsninger er bestemt. På enkelte steder ved Elvsvevegen og Hommelstadvegen forekommer gul støysone ca. 9 meter utenfor vegsenterlinjen. Støysonenes utbredelse vil ha minimal innvirkning på videre planlegging av boligområdet. Det finnes tilstrekkelig store stille arealer tilgjengelig for etablering av lekeplasser eller flere felles uteoppholdsarealer. Stille side Planområdet er ikke innenfor definerte avviksområder/sentrumsområder. Bebyggelsen i planområdet vil hovedsakelig bestå av eneboliger. Merk at kriteriet for om et bygg defineres til å ligge i en støysone er støynivået ved 4 meter beregningshøyde. Andre etasjer kan ha høyere støynivåer og krav til støynivå foran støyfølsomme rom i henhold til T-1442, eller kommunale forskrifter som avviker fra T-1442, må tilfredsstilles selv om boligen ikke nødvendigvis ligger i gul eller rød støysone. Beregninger viser at bolig A, B og C vil ha fasader med støynivå over grenseverdi for gul støysone, se Figur 4-2 og Figur 4-3. Planløsninger må tilrettelegges slik at krav til stille side ivaretas. Generelt for bolig A, B og C er fasader vendt mot nord å betrakte som stille side. Med stille side menes en side hvor støynivået er under L DEN 55 db. Det anbefales fortrinnsvis at boligene utføres gjennomgående og at støyfølsomme rom, så langt det lar seg gjøre, etableres i første etasje og/eller vendes vekk fra Fv151 på høyere etasjeplan. For å føre fasader ut av gul støysone, er det for eksempel mulig å opprette balkonger med tett rekkverk foran støyfølsomme rom, slik at man oppnår tilfredsstillende støynivå utenfor vindu, eller å legge rom som bad, bod, vaskerom, kjøkken og liknende mot støyutsatte fasader. Bolig A har ikke mulighet for gjennomgående løsning mot stille side. Det vil være aktuelt å undersøke muligheten for å oppføre et tett gjerde på bakkeplan for å skjerme for første etasje og bakenforliggende uteoppholdsarealer. For bolig C viser beregninger at øverste etasje vil ha mindre områder av sørfasaden liggende i gul støysone. Med utgangspunkt i gjeldende praksis med hensyn til stille side, anses ikke dette som et problem ved tilpasning av planløsninger.

14 Støyutredning Sagstugrenda 14 Simuleringer av støyskjerming mot Fv151 må utføres og planløsninger må vurderes i en senere fase når flere detaljer foreligger for å sikre tilfredsstillende støynivå for disse tre markerte boligene. Figur 4-2 Grafisk fremstilling av beregnede fasadestøynivåer for støyutsatte nye boliger, i en fremtidig situasjon uten skjermingstiltak. Figur 4-3 Grafisk fremstilling av beregnede fasadestøynivåer for støyutsatte nye boliger fra en annen synsvinkel, i en fremtidig situasjon uten skjermingstiltak.

15 Støyutredning Sagstugrenda 15 Innendørs støynivå fra vegtrafikkstøy For nybygg som bygges etter TEK10 vil krav til innendørs støynivå i henhold til NS 8175:2012 som regel være oppfylt med L DEN < 62 db. Høyeste fasadestøynivå uten skjermingstiltak (bolig A) er beregnet til å være L DEN 63 db, og er vist på Figur 4-4. Erfaringsmessig vil innendørs lydnivå fra utendørs støykilder likevel kunne tilfredsstille klasse C i NS 8175:2012. Innendørs lydnivå i rom mot støyutsatt fasade bør dokumenteres av akustiker når endelige planløsninger foreligger, slik at det settes riktige lydisolasjonskrav til fasadelelementene. Figur 4-4 Høyeste beregnede fasadestøynivå for boligene nærmest Fv151, uten skjermingstiltak. Planlagte nye bygninger er markert med brunt fyll. Innrammede tall viser LDEN støynivå i db. Figuren viser kun fasader der støynivå overskrider LDEN 55 db. Fasader der det ikke vises støynivå er å betrakte som stille side. 4.2 Støyforhold for eksisterende bebyggelse Vurderingskriterium I henhold til T-1442 punkt om støyende virksomhet står det skrevet at kommunen bør så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende støyfølsom bebyggelse blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i tabell 3 i retningslinjen (gul støysone L DEN 55 db, rød støysone L DEN 65 db). Det samme gjelder endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart L DEN > 3 db for eksisterende bygninger med støyfølsomt formål. Denne regelen anvendes i gjeldende prosjekt for trafikkøkning på eksisterende veger grunnet utbygging i området, fordi dette blir ansett som en utvidelse av støyende virksomhet. Intensjonen i disse bestemmelsene er blant annet å sikre at eier av støyutsatt bolig ikke uforskyldt havner i gul eller rød støysone uten at det blir innført kompenserende tiltak. En slik

16 Støyutredning Sagstugrenda 16 ukompensert situasjon kan potensielt påføre eier store tilleggskostnader ved påbygg og utvidelser eller tapt fortjeneste ved salg. Resultat Økt trafikkmengde på eksisterende veger vil ikke gi merkbar økning i støynivå for eksisterende boliger ved planområdet. Differansen i støynivå mellom støysituasjon med og uten trafikkbidrag fra nytt boligfelt er ca. L DEN 1,2 db. Trafikkøkning som følge av utbygging vurderes derfor til ikke å utløse krav til tiltak på eksisterende boliger. 4.3 Forslag til støytiltak En reduksjon i fartsgrense på Fv151 vil gi positiv effekt på omfanget av støytiltak som følger ved etablering av nytt boligfelt. Ved å senke hastigheten på Fv151 fra 60 km/t til 50 km/t vil antallet nye boliger som trenger støytiltak reduseres ned til to (bolig A og B), se Figur 4-5. Tiltaket gir en gjennomsnittlig reduksjon i fasadestøynivåer på ca. 2,1 db for bolig A og B, og vil generelt ha god innvirkning på støynivå på uteoppholdsarealer på bakkeplan for nye boliger parallelt med Fv151. Figur 4-5 Høyeste beregnede fasadestøynivå for boligene nærmest Fv151, etter reduksjon i hastighet til 50 km/t. Planlagte nye bygninger er markert med brunt fyll. Innrammede tall viser LDEN støynivå i db. Figuren viser kun fasader der støynivå overskrider LDEN 55 db. Fasader der det ikke vises støynivå er å betrakte som stille side.

17 Støyutredning Sagstugrenda 17 5 KONKLUSJON Det er utført støyberegninger i forbindelse med regulering av nytt boligfelt på Sagstugrenda i. Det er beregnet L DEN støykoter for beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng for en prognosesituasjon med trafikktall tilsvarende år Vurdering av behov for støyreduserende tiltak er gjort med utgangspunkt i støyemisjon fra Fv151. Beregninger viser at store deler av det planlagte boligfeltet på Sagstugrenda vil ligge i hvit sone med støynivå L DEN < 55 db, bortsett fra: Bolig A og B: Disse boligene tilfredsstiller ikke krav til stille side og stille privat uteplass uten støyreduserende tiltak. Bolig C har på deler av sørfasade støynivå rett over nedre grenseverdi av gul støysone. Fasadetiltak er ikke nødvendig, men planløsninger må tilpasses slik at krav til stille side ivaretas. Alle planlagte boenheter bortsett fra bolig A og B vil få tilgang til tilstrekkelig størrelse på stille uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå LDEN < 55 db. Før videre detaljering av støyreduserende tiltak, anbefales det at det avklares med kommunen hva de vil legge til grunn angående: Antall eller andel oppholdsrom (soverom, stue, kontor og liknende) som skal ha tilgang til stille side med L DEN < 55 db. Ved bygging etter TEK10 med balansert ventilasjon vil innendørs støynivå mest sannsynlig tilfredsstille krav i henhold til lydklasse C i NS 8175:2012. Detaljerte beregninger av innendørs støynivå for bolig A bør likevel utføres når endelige plantegninger foreligger slik at det settes riktig lydisolasjonskrav til fasadeelementene. For nye boliger med fasadestøynivå over L DEN 55 db anbefales det fortrinnsvis: Gjennomgående boenheter. Planløsningene må tilrettelegges slik at krav til stille side og krav til stille privat uteplass ivaretas. Ytterligere detaljering av støyreduserende tiltak kan først gjøres når planløsninger og utomhusplan foreligger. Omfanget av støytiltak kan reduseres ved å senke skiltet hastighet på Fv151 til 50 km/t. Utbyggingen medfører ikke krav om støyavbøtende tiltak på eksisterende bebyggelse langs Fv151.

18 Støyutredning Sagstugrenda 18 VEDLEGG A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt dba LDEN L5AF db Lekv,T LA,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant "fast" på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om "frittfelt" i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT Lmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven fremhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

19 VEDLEGG B Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Sagstugrenda II Dagens situasjon før utbygging. Beregnet Lden 4 m over terreng. ÅDT tilsvarende år Planavgrensning er markert med blå linje. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:3500 (A4)

20 VEDLEGG C Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Sagstugrenda II Dagens situasjon før utbygging. Beregnet Lden 1,5 m over terreng. ÅDT tilsvarende år Planavgrensning er markert med blå linje. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:3500 (A4)

21 VEDLEGG D Sagstugrenda II Dagens situasjon etter utbygging. Beregnet Lden 4 m over terreng. ÅDT tilsvarende år Planavgrensning er markert med blå linje. Nye boliger er markert med brun farge. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:3500 (A4)

22 VEDLEGG E Sagstugrenda II Dagens situasjon etter utbygging. Beregnet Lden 1,5 m over terreng. ÅDT tilsvarende år Planavgrensning er markert med blå linje. Nye boliger er markert med brun farge. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:3500 (A4)

23 VEDLEGG F Sagstugrenda II Fremtidig situasjon etter utbygging. Beregnet Lden 4 m over terreng. ÅDT tilsvarende år Planavgrensning er markert med blå linje. Nye boliger er markert med brun farge. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:3500 (A4)

24 VEDLEGG G Sagstugrenda II Fremtidig situasjon etter utbygging. Beregnet Lden 1,5 m over terreng. ÅDT tilsvarende år Planavgrensning er markert med blå linje. Nye boliger er markert med brun farge. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:3500 (A4)