Frigaard Eiendom Fram AS. Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen. Utgave: 3 Dato:

Transkript

1 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen Utgave: 3 Dato:

2 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen Utgave/dato: 3 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn: støyrapport rådhusveien 7/MOenskogen Oppdrag: 4282 Detaljregulering Rådhusveien 7, Sarpsborg Moenskogen Oppdragsbeskrivelse: Ekstern støyvurdering for nytt boligprosjekt i Rådhusveien 7. Premissdokument og eventuell lydteknisk bistand. Oppdragsleder: Trond Norén Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Nina Lu/Trond Norén Frode Knutsen

3 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 3 FORORD har vært engasjert av for å utføre støyvurderinger i forbindelse med regulering av nytt boligprosjekt i Rådhusveien 7 i Sarpsborg kommune. Marte Vikheim Sørensen i Bright Arkitekter har bistått med informasjon og tegninger for trinn 1 og utgave 2. For byggetrinn 1, er tidligere utgave 2 av støyrapporten relevant og dekkende. Ingen endringer for byggetrinn 2 påvirker løsninger og støyskjermer for byggetrinn 1. For trinn 2 har arkitekt Jon-Tore Grimsrud ved SG Arkitekter AS utformet tegninger og arealplanlegger Marianne Borgås Glomvik har utformet forslag til ny reguleringsplan i forbindelse med endringer i utbyggingstrinn 2. Trond Norén har vært oppdragsleder for og utarbeidet utgave 3. Beregninger og simuleringer i denne rapporten er utført av Nina Lu. Utgave 3 er basert på ny reguleringsplan med endrede bygg og tegninger for trinn 2. Nye støybestemmelser i gjeldende kommuneplan for Sarpsborg, vedtatt , er lagt til grunn i denne støyrapporten som er lagret under prosjekt Sandvika, Nina Lu/trond Norén Støyutreder Frode Knutsen Kvalitetssikrer

4 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Sarpsborg kommunes støybestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Resultater Utendørs oppholdsareal mellom trinn 2 og Rådhusveien Støynivå på fasader Støynivåer utenfor vinduer i de enkelte etasjer Stille utendørs oppholdsareal Innenivåer Konklusjon...17 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser...18 Vedlegg B: Fasadenivåer alle etasjer...19

5 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 5 1 INNLEDNING har tidligere foretatt en innledende støyvurdering av planområdet. Det henvises til "Initiell støyvurdering Rådhusveien 7" (datert ) for mer informasjon angående støykartlegging av planområdet i tidlig planleggingsfase. Etter utgivelse av utgave 2, har det blitt endringer i utformingen av byggene i trinn 2 og det har tilkommet nye støybestemmelser i Sarpsborg kommune. Forslag til ny reguleringsplan har blitt utarbeidet, og det var dermed behov for en revisjon av tidligere støyberegninger. Planløsninger ble for utgave 2 av denne rapporten tilpasset støysituasjonen på stedet og de tidligere støybestemmelsene i Sarpsborg kommune. Med ny reguleringsplan og et ønske om å unngå skjerm mot Rådhusveien, ble bygget justert og ny støyberegning ble påkrevet. Utsnitt av planområdet i utgave 2, forrige reguleringsplanforslag, er vist i Figur 1-1Figur 1-1. Utsnitt av planområdet i utgave 3, nytt reguleringsplanforslag, er vist i Figur 1-2. Asplan Viak har utført oppdaterte, utendørs støyberegninger her i utgave 3. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere støyforholdene, angi skjermingstiltak og sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny støyfølsom bebyggelse. Støysonekartene er utarbeidet for en prognosesituasjon 10 år frem i tid. Den primære støykilden er kv (Rådhusveien). Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og tegninger av bygg og forslag til ny områderegulering. Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over støyfaglige begreper og parametere. Figur 1-1: Utsnitt av forslag til planområdet, før forrige reguleringsplanforslag.

6 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 6 Figur 1-2: Utsnitt av forslag til planområdet nå i utgave 3. Byggetrinn 1 sees i bakgrunnen og støyskjermende elementer for trinn 1 mellom vegen og parkeringsplassen er uforandret oppe til venstre i bildet. Byggetrinn 2 nærmest i bildet er endret i forslag til ny reguleringsplan.

7 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 7 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T Med forrige utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra veitrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling av støy fra veitrafikk. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone veitrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone veitrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db *Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting, vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Krav til støynivå på uteplass må også kunne tilfredsstilles. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær vei.

8 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 8 I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i Tabell 2-1. I T-1442 står følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for blant annet planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at eventuelt avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. I henhold til Tabell 3 i T-1442, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. I planer hvor det er vanskelig å tilby gode støyforhold på alle utendørs oppholdsarealer skal følgende prioritering legges til grunn ved disponering av uteområder: Viktig å skjerme: Områder for lek, ballspill, opphold, rekreasjon. Områder som er solog lysrike, vindavskjermet, lett tilgjengelige og trafikksikre. Områder med god luftkvalitet. Mindre viktig å skjerme: Områder for adkomst/parkering/gang/sykkel, beplantning, avfallshåndtering, overvannshåndtering, uthus/boder. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175, Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl

9 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen Sarpsborg kommunes støybestemmelser Utdrag fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel for tidsperioden for Sarpsborg kommune, vedtatt av bystyret 10. desember Støy (jf. PBL 11-9 nr. 6) a. Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs tilfredsstiller kravene i til enhver tid gjeldende lovverk. b. Ved etablering av ny bebyggelse eller ved vesentlig endring av eksisterende bebyggelse innenfor områder markert i «Temakart Støy», skal det gjøres en nærmere vurdering av støy, og en dokumentasjon av tilstrekkelige tiltak. Vurderingene skal følge Retningslinjer for støy i arealplanlegging (T1442). Retningslinjer til 4.7 i. Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. Bebyggelsen skal planlegges slik at en størst mulig andel oppholdsrom vil vende mot (og ha vindu mot) stille side. ii. I rød støysone tillates ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i viktige fortettingsområder langs høyverdig kollektivtrasé med støynivå (L DEN) inntil 65 dba 1 ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot (og ha vindu mot) stille side. 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av veitrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningene tar utgangspunkt i 3D digitalkart over området, der ny bygningsmasse er manuelt lagt inn i modellen basert på mottatte tegninger fra SG Arkitekter AS. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, det vil si uten fasaderefleksjon. Terreng er i henhold til beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Områder beliggende mellom støykoter beregnet ved 4 meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. 1 Dette tallet er grenseverdien for rød sone og var sannsynligvis ment å være ii) er kke relevant for dette prosjektet

10 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 10 Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 1 x 1 meter mellom beregningspunktene, hvilket er en høy beregningsoppløsning. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer L DEN for hver fasade, uavhengig av etasje. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Nøyaktigheten for støysonene er med andre ord bestemt av oppløsningen på rutenettet. Det er også utført punktberegninger for hver etasje på planlagt bygning for bedre nøyaktighet. Figur 3-1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert veitrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

11 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen Trafikktall Underlagsdata for veitrafikk er hentet fra NVDB 2 og er vist i Tabell 3-2. For støyberegningene er trafikktall for veiene fremskrevet til år basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 3. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-1 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Tabell 3-2 Underlagsdata for veitrafikk benyttet i støyberegningene. Prognosene for trafikkvekst i Østfold er i NTP rapport betydelig redusert, over halvert, sammenliknet med forrige rapport. Tabellen er justert tilsvarende og reflekterer forventet trafikkmengder rundt Støykilde ÅDT Prosjektstart, år 2014 Tungtrafikk [%] Fartsgrense [km/t] Fremskrevet situasjon, år Tungtrafikk Fartsgrense ÅDT [%] [km/t] Kv.21733/ Rådhusveien nord Kv.21733/ Rådhusveien sør Kv.21470/ Kalaveien vest Kv.21470/ Kalaveien øst Kv.21300/ Haugvollveien Det er for kommunalveiene benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 2, se Tabell 3-2 for prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra M-128 (2014-utgaven av tidligere veileder til T-1442). Tabell 3-3 Døgnfordeling av veitrafikk. Periode Gruppe 2 Dag (kl ) 84 % Kveld (kl ) 10 % Natt (kl ) 6 % 2 Nasjonal vegdatabank 3 Nasjonal transportplan NTP

12 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 12 4 RESULTATER Sarpsborg kommunes nye støybestemmelser 4.7 Støy punkt i), se avsnitt 2.3, medfører at man ikke må oppføre skjerm langs Rådhusveien. Simuleringer med den nye planløsningen viser at stille side kan oppnås på balkongene og foran bakenforliggende vinduer med støyskjermende balkongrekkverk. Beregninger er derfor endret og forenklet relativt utgave 2. Denne rapporten har fokus på å beregne nødvendige skjermingstiltak på balkongene i byggetrinn 2, slik at støykravene i kommuneplanen er tilfredsstilt for dette byggetrinnet. 4.1 Utendørs oppholdsareal mellom trinn 2 og Rådhusveien Området på bakkeplan vendt mot Rådhusveien vil ha støynivå over grenseverdi for gul støysone, mens arealene på østsiden av boligkomplekset er godt skjermet for støy fra veitrafikk og har støynivåer under L DEN 55 db, se figur 4-1 og figur 4-2. Balkongene vil imidlertid ha støynivå under L DEN 55 db, med skjermhøyder vist i figur 4-3. Disse lokale balkongskjermene, typisk utført i glass, sikrer også at bakenforliggende vinduer får støynivåer under L DEN 55 db. Dette medfører at skjerm langs veien ikke er påkrevet.

13 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 13 N Figur 4-1: Utendørs oppholdsarealer på bakkeplan. Støynivå LDEN ved 1,5 meter beregningshøyde. Her vist med tett rekkverk foran alle balkonger og med 1,5 m høy skjerm mot Rådhusveien.

14 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 14 N Figur 4-2: Utendørs oppholdsarealer på bakkeplan. Støynivå LDEN ved 1,5 meter beregningshøyde. Her vist uten skjerm mot Rådhusveien, men med tett rekkverk på balkonger. Man har da hvit sone på balkong og foran bakenforliggende vinduer.

15 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 15 Figur 4-3: Nødvendige høyder på tette balkongskjermer for hver etasje og leilighet. For fjerde etasje, er 1,0 meter tilstrekkelig for alle leiligheter. Høyeste beregnede støynivå for fasade 2/3 opp på vindu, er med disse balkonghøydene < 55 db LDEN. Fasader vendt mot sør og øst har støynivåer under LDEN 55 db. Disse er å betrakte som stille side uten noen skjermingstiltak. Halvkulene på fasadene er beregningspunkter for fasadenivå. 4.2 Støynivå på fasader Beregninger av støynivåer på støyutsatte fasader, med oppførte balkongskjermer som vist i figur 4-3, er utført og vist i figur 4-4 og figur 4-5.Her vil enkelte rom i noen leiligheter ha støynivå over L DEN 55 db, men dette er forenlig med kommunens støybestemmelser. Figur 4-4 Fasadenivåer LDEN med angitte balkongskjermer som i figur 4-3, sett fra sør. Halvkulene på fasadene er beregningspunkter for fasadenivå.

16 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 16 Figur 4-5 Fasadenivåer LDEN med angitte balkongskjermer som i figur 4-3, sett fra nord. Skjerm foran P-plass i byggetrinn 1 er uforandret fra tidligere og sees i venstre bildekant. Halvkulene på fasadene er beregningspunkter for fasadenivå. 4.3 Støynivåer utenfor vinduer i de enkelte etasjer Beregninger av støynivåer for hver etasje, med oppførte balkongskjermer som vist i figur 4-3, er utført og vist i vedlegg B for de forskjellige etasjene. 4.4 Stille utendørs oppholdsareal Det er i Sarpsborg kommunes kommuneplan angitt størrelse på minste uteoppholdsareal (MUA) (jf. PBL 11-9 nr. 5 og 11-10), men ikke tallfestet størrelse til minste stille uteoppholdsareal. Basert på retningslinjens nye veileder, M-128/2016, er det dermed anbefalt et minste stille uteoppholdsareal på minst 30 m 2 per boenhet, der minimum 6 m 2 av disse skal være privat utendørs oppholdsareal. Dette arealet kan være på bakkeplan, på balkonger eller en kombinasjon. Støysonekart ved beregningshøyde 1,5 meter relativt over terreng viser at tilstrekkelig store avsatte uteoppholdsarealer på bakkeplan vil ligge under grenseverdi for gul støysone. Ved innføring av skjermingstiltak på balkongene, vilstøynivået på disse være under L DEN 55 db. 4.5 Innenivåer Ved bygging etter TEK10 med balansert ventilasjon og med gips som vindsperre, vil det som regel alltid gå bra å oppfylle krav til innendørs støynivå i henhold til klasse C i NS 8175:2012. Det vil som regel ikke være nødvendig med videre tiltak med fasadenivåer L DEN 62 db. Det er forutsatt: Vegger R w + C tr 40 db Vinduer R w + C tr 29 db Balansert ventilasjon Ingen åpne ventiler / spalteventiler Beregning av innendørs støynivå med dimensjonering av vinduer bør utføres for å sikre at innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder tilfredsstiller grenseverdier i NS 8175:2012.

17 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 17 5 KONKLUSJON Det er utført nye støyberegninger i forbindelse med forslag til ny reguleringsplan for byggetrinn 2 i Rådhusveien 7 i Sarpsborg kommune. Skjermingsløsninger er beregnet og angitt.i vedlegg B. Det er vist støynivåer for samtlige etasjer i trinn 2 etter skjermingstiltak angitt i figur 4-3. Beregninger viser at boligprosjektet vil ligge delvis i gul støysone, men man vil kunne tilfredsstille kommuneplanens bestemmelser ved å innføre skjermingsløsninger på balkonger. Overnevnte tiltak sikrer at alle planlagte boenheter får tilgang til felles og privat uteplass med tilfredsstillende støynivå L DEN < 55 db. Bakenforliggende stuer og soverom vil samtidig være skjermet, slik at vinduer i tilstrekkelig mange rom per boenhet får L DEN < 55 db utenfor vindu. Basert på retningslinje kommuneplanens bestemmelser, T-1442 med veileder M-128 anses støyforholdene som tilfredsstillende.

18 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 18 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt dba LDEN L5AF db Lekv,T LA,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT Lmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden. Beregningsmetoden for veitrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

19 Støyrapport Rådhusveien 7 / Moenskogen 19 VEDLEGG B: FASADENIVÅER ALLE ETASJER Se vedlegg etasje 1 til 4 påført arkitekttegningene.

20

21

22

23