Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Transkript

1

2 COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom RV118 og Eskelundveien. Det er planlagt to byggetrinn. Beregningene viser kun nivå ved fasade på foreløpig bygningskropp for byggetrinn 1. Figur 1- Planlagt tomteutnyttelse for reguleringsendring. Figur 2- Planlagt bygningskropp i byggetrinn 1. Støynivå, L den, fra veitrafikk på fasade til planlagt bygningskropp i byggetrinn 1 ligger innenfor grenseverdien på 55 db. Uteområdet nord for området satt av til byggetrinn 2, og en liten del av området satt av til byggetrinn 2 har støynivå over grenseverdien i T Uteområdet vil komme innenfor grenseverdien om vegetasjonsskjerm 1 utføres med 2,5 m høy støyskjerm. Området ligger i gul støysone fra flytrafikk, men støynivået utenfor fasader er ikke av en slik størrelsesorden at det vil være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i fasader eller vinduer. Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. Retningslinjene i T-1442/2012 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» fra Miljøverndepartementet angir grenseverdier for utendørs støynivå. Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og ved arealbruk i eksisterende støysoner.

3 Retningslinjen angir grenseverdier for to støysoner; rød og gul. Tabell 1 gjengir de nedre grenseverdiene for sonene. RØD: Nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsom bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. GUL: Vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1- Kriterier for soneinndeling. Se kapittel 7 for definisjon av L den og L 5AF./L 5AS. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Utdrag av anbefalte støygrenser ved bygging av boliger er gjengitt i tabell 2. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. Definisjon i kap. 6 i T Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. For innendørs støy fra utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygninger gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C.

4 I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestet grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C bygninger som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i klasse C grenseverdier for vurdering av løsninger. Utdrag av tallkrav beskrevet som klasse C i Norsk Standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger" er gjengitt i tabell 3. Tabell 2- Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,24 h og maksimalt lydtrykknivå L pa,max fra utendørs lydkilder Grenseverdien for A-veid maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk utendørs om natten, ti hendelser eller flere som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. Beregning av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støyberegningsprogrammet CadnaA versjon 4.3. I beregningen ble det benyttet digitalt kartunderlag i SOSI-format med 1 m koter, mottatt fra arkitekt. Bygningskropp for byggetrinn 1 ble tegnet inn etter foreslått utforming. Høyden ble satt til maksimalt tillatt mønehøyde på ni meter. Beregningene av støynivå på uteområde er utført i fire meters høyde over terrenget. Beregningen er gjort med to refleksjoner.

5 Trafikktall for RV118 er hentet inn fra Statens vegvesens Nasjonale vegdatabank. På Eskelundveien er trafikktallet estimert ut i fra antall husstander langs veien. Tabell 2 gjengir trafikktallene benyttet i beregningen. Trafikktallene er fremskrevet 12 år. Tabell 3- Trafikkdata for beregnede veistrekninger Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene, men det skal relativt store feil i trafikkmengden til for at det slår ut på beregningene. For eksempel vil en fordobling/halvering av trafikkmengden gi en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå, L den. For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, L den, er det nødvendig med en tidsfordeling av trafikken. Det er brukt typisk tidsfordeling for riksvei for RV118 og typisk fordeling for byvei for Eskelundveien. Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene. Vedlagt støysonekart i A3 viser resultatene. Uteområdet nord på tomten og noe av området satt av til byggetrinn 2 ligger innenfor gul sone. Det som er merket som vegetasjonsskjerm 1 på figur 1 har det blitt gitt tillatelse å etablere som et støyreduserende tiltak. Beregninger viser at hele dette uteområdet vil være i hvit støysone, beregnet i 2 meters høyde over terrenget, om vegetasjonsskjerm 1 utføres med 2,5 meter høy støyskjerm. De små sirklene på bygningskroppen i byggetrinn 1 indikerer høyeste ekvivalente støynivå, L den, på fasaden i det området av bygget. Hele bygningen med planlagte verandaer/balkonger i byggetrinn 1 ligger innenfor grenseverdien på L den i T-1442, og kan utføres uten noen form for avbøtende tiltak.

6 Støyskjermen i vegetasjonsskjerm 1 vil ikke ha virkning på en eventuell fasade i det området som er satt av til byggetrinn 2, som ligger i gul sone på vedlagt støykart. Maksimalnivåene fra RV 118 ble beregnet til L 5AF byggetrinn 2, og L 5AF. Begge områdene er innenfor grenseverdien i T-1442 på L 5AF 70 db. Det er mindre enn ti hendelser pr natt på Eskelundveien. Maksimalnivåene fra denne veien er derfor ikke kravbelagt. Underlag for denne vurderingen av støy fra flytrafikk er SINTEF sin rapport A23736 Flystøyberegninger for Moss lufthavn Rygge. Beregnede sonekoter for L den og L 5AS er gjengitt i henholdsvis figur 3 og 4. På figurene så viser sort linje ti års prognose fra 2011, mens rødbrun linje viser dagens situasjon (2006). Den blå sirkelen angir området for omsorgsboligene. Av figur 3 kan man se at tomten ligger i gul støysone og vil ha ekvivalent døgnstøynivå, L den, i området db. I og med at tomten ligger et stykke i fra rød støysonekote med L den, er det rimelig å anta at aktuelt støynivå er i området db. Av figur 4 kan man se at tomten ligger i hvit støysone og vil ha maksimalnivå fra flytrafikk som er innenfor grenseverdien gitt i T Støynivået utenfor fasader er ikke av en slik størrelsesorden at det vil være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i fasader eller vinduer.

7 RØD SONE GUL SONE HVIT SONE Figur 3- Utsnitt fra SINTEFs beregning av Lden fra flytrafikk fremskrevet ti år fra Sort kurve viser ti års prognose, mens rødbrun kruve viser dagens situasjon (2006). Øvre strekpar viser hvor rød sone slutter, og gul starter. Nedre strekpar viser hvor gul sone slutter og hvit sone starter. Blå sirkel viser aktuell tomt.

8 RØD SONE HVIT SONE Figur 4- Utsnitt fra SINTEFs beregning av L 5AS fra flytrafikk fremskrevet ti år fra Kurvene gjengir samme informasjon som i figur 3. L den : Er eta-veid ekvivalent støynivå over ett døgn, bestående av dag (day, d), kveld (evning, e) og natt (night, n). Dag er definert i tidsrommet 07 19, kveld med ekstra tillegg på +5 db, og natt med ekstra tillegg på +10 db. Beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over ett år. L 5AF : A-veid nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5% hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. I dette tilfelle natt. Gjelder kun ved ti eller fler hendelser. L 5AS : Som L 5AF men målt med tidskonstanten «Slow», 1 sekund. ÅDT: Årsdøgntrafikk gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn, regnet over ett år.

9