Bergen kommune. Trafikkstøy, Leaparken barnehage. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Trafikkstøy, Leaparken barnehage Utgave: 1 Dato:

2 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Trafikkstøy, Leaparken barnehage Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport Oppdrag: Solhaug barnehage Oppdragsbeskrivelse: Prosjektering - Solhaug skole ombygges/rehabiliteres og benyttes videre som barnehage. Beregning av støy fra E39 firefelts motorvei. Oppdragsleder: Endre Sten Nilsen Fag: Analyse Tema Støy forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ilja Eriksen Halvor Berulfsen

3 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyvurderinger i forbindelse med plan for rehabilitering/ombygging av Solhaug skole til barnehage på eiendommen gnr/bnr 159/419, Leaparken i Bergen. Foreliggende rapport angir en støyvurdering for bygningen. Endre Sten Nilsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Beregninger og vurderinger i denne rapporten er utført av Ilja Eriksen. Sandvika, Ilja Eriksen Akustiker Halvor Berulfsen Kvalitetssikrer

4 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Bestemmelser i kommuneplanen Forutsetninger og metoder Beregninger Trafikktall Trafikktall for lokale tilkomstveger Beregningsresultater Dagens situasjon Fremskrevet situasjon Avbøtende tiltak Konklusjon...17

5 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 4 1 INNLEDNING I forbindelse med prosjekteringen av Leaparken barnehage i, er det utarbeidet en vurdering av vegtrafikkstøy iht. gjeldende krav og grenseverdier for barnehagebygg, samt dimensjonering av støyreduserende tiltak. Dimensjonerende støykilde i området er motorveg, E39 Fjøsangervegen. Vegen ligger ca. 250 meter vest for Solhaug skole. Høydeforskjellen mellom vegen og barnehagens nedre plan er ca. 26 m. Mellom E39 og barnehagen ligger Fv.254 Kanalvegen, men her er trafikkmengden så liten at den ikke vil ha betydning for støysonenes utbredelse. Beregningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak for å sikre at støykravene ivaretas. Området støyberegningene fokuserer på er angitt i figur 1-1 nedenfor. Vurderinger i foreliggende rapport er utført på basis av at gjeldende krav for barnehager i retningslinje T 1442/2012 skal tilfredsstilles. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalkart over området. Det henvises til vedlegg A for en oversikt over vanlige ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. Figur 1-1: Området der ny barnehage planlegges etablert i Leaparken. Bygningen er markert med en rød markør. Dimensjonerende støykilde er Fjøsangervegen, E39, vest for Leaparken. Figuren er orientert mot nord. Kartutsnittet er hentet fra

6 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 5 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder TA-2115 "Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen)" er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støykrav gitt av Forurensningsforskriften og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Med den forrige utgaven av retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag kveld - natt (day evening - night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. For uteplasser på bakkenivå bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meters høyde over terreng for å gi et mer reelt inntrykk av hvordan man vil oppfatte støy når man sitter på uteplassen. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. Beregningshøyden over uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet.

7 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 6 T-1442/2012 angir to støysoner definert ved beregningshøyde 4 meter over terreng, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik (se T-1442/2012 for detaljer): Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (grå, hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Kriterier for soneinndeling for veg er gitt i tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Støykilde Støysone Utendørs støynivå (db) Maksimalnivå i nattperioden, kl (db) Veitrafikk Gul sone 55 LDEN 70 L5AF Rød sone 65 LDEN 85 L5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres Stille uteareal Miljødirektoratet (tidl. KLIF 1 ) har utarbeidet en utfyllende veileder, TA-2115, til T Eksisterende utgave av TA-2115 er fra 2005, men den er per i dag under revisjon. I likhet med eksisterende veileder, vil den reviderte veilederen inneholde konkrete forslag til størrelse på stille uteoppholdsareal, avhengig av type bruksformål. Det er opplyst av Miljødirektoratet at deres anbefalinger til størrelse på stille uteareal i revidert veileder TA vil være: Begrepet MUA er definert i T-1459, 3-3, som minste uteoppholdsareal. For boliger, skoler, barnehager mv. bør det angis minste uteoppholdsareal inklusive lekeareal. MUA angis i m² pr bolig/skole/barnehage mv. og skrives MUA = 00 m². 1 Klima og forurensningsdirektoratet

8 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 7 En viss andel av MUA skal være stille, det vil si ha støynivå under L DEN 55 db, evt. andre aktuelle grenseverdier. Basert på høringsutkast til revidert TA-2115 anbefaler vi i dette tilfellet at man følger de nye anbefalingene i TA-2115 som sier at hele uteoppholdsarealet for barnehager skal ha støynivåer under anbefalte grenser i T Unntak tillates for arealer uegnet for varig opphold. Eventuelle støyoverskridelser må vurderes i sammenheng med oppnådd m 2 /plass og kompensatoriske kvaliteter. Anbefalt minste utendørs oppholdsareal for barnehager: Ytre byområder: 24 m 2 MUA/plass Indre by: 15 m 2 MUA/plass (60 % av ytre by, må kompenseres) 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for de ulike romtypene i planlagt barnehage er gjengitt i tabell 2-2 nedenfor. Det er planlagt et møterom i bygningen og denne romtypen er ikke definert for en barnehage. Det er derfor brukt grenseverdi for undervisningsbygg for dette møterommet. I tillegg angir tabell 19 i NS 8175:2012 krav til lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder i barnehager. I klasse C er grenseverdi satt til nedre grenseverdi for gul støysone i T Dette er altså et krav iht. TEK10 når det står i NS 8175, mens T-1442 i utgangspunktet er en retningslinje uten juridiske krav. For barnehager har man altså sikret at dette skal være et krav. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175:2012. Grenseverdier for skoler, barnehager, skolefritidsordninger og kontorer i brukstid. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, Lp,A,T, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) 30 I oppholdsrom i barnehage og L p,a,t (db) 32 skolefritidsordninger fra utendørs lydkilder I kontorer fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) Bestemmelser i kommuneplanen I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at

9 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 8 kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i tabell 2-1. Planområdet som vurderes er definert som et senterområde i kommuneplanen. Det finnes ofte konkrete og spesifiserte krav i kommunedelplanens arealdel, eller kommuneplanens bestemmelser. Her står det i enkelte tilfeller krav til størrelser og utforming av uteoppholdsareal, f.eks. hvor stor del som skal ligge i hvit støysone, dvs. i tillegg til de generelle anbefalingene gitt i veilederen til T-1442, TA Kravene i kommuneplanen er juridisk bindende. I s kommuneplan står det følgende angående støy:

10 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 9

11 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 10 3 FORUTSETNINGER OG METODER 3.1 Beregninger Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for slike støyberegninger, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det må tas hensyn til refleksjonsbidrag ved evt. detaljert beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 4 x 4 meter mellom beregningspunktene, hvilket er vurdert å være en god beregningsoppløsning mht. prosjektets formål. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digitalt kartgrunnlag i 3D der ny bygningsmasse er manuelt lagt inn i modellen basert på mottatte tegninger. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = 65 db) for vegtrafikkstøy, samt høyeste fasadenivåer for L DEN. 3.2 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 2. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2033 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 3. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Tabell 3-1 viser benyttede underlagsdata for vegtrafikk. 2 Nasjonal vegdatabank 3 Nasjonal transportplan

12 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 11 Tabell 3-1: Underlagsdata for vegtrafikk. Trafikktall for dagens situasjon er innhentet fra NVDB. Dagens situasjon (2013) Fremskrevet situasjon (2033) Støykilde ÅDT Tungtrafikkandel [%] Fartsgrense [km/t] ÅDT Tungtrafikkandel [%] Fartsgrense [km/t] E Fv Tabell 3-2 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442) og er representativ for vegene i foreliggende prosjekt. Tabell 3-2: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07-19) 75 % Kveld (19-23) 15 % Natt (23-07) 10 % Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

13 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 12 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3-3 nedenfor for oversikt. Tabell 3-3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.3 Trafikktall for lokale tilkomstveger. Et tidligere notat, Trafikkanalyse Solhaug barnehage, utført av Rambøll, viser at trafikktallene for tilkomstvegene er for lave til at vegtrafikkstøyen fra disse kommer til å påvirke kravene i T Derfor er tilkomstveger ikke tatt med i støyberegningene.

14 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 13 4 BEREGNINGSRESULTATER Støy fra vegtrafikk har blitt beregnet og sammenlignet opp mot gjeldende regelverk. Tabell 4-1 viser beregnede støykotekart i vedlegg: Tabell 4-1: Støysonekart og beregninger vist i vedlegg. Beregningssituasjon Beregningsår Beregnings parameter Beregningshøyde Vedlegg Tiltak Dagens situasjon 2013 LDEN 4 m over terreng Vedlegg B Uten Dagens situasjon 2013 LDEN 1,5 m over terreng Vedlegg C Uten Fremskrevet situasjon 2033 LDEN 4 m over terreng Vedlegg D Uten Fremskrevet situasjon 2033 LDEN 1,5 m over terreng Vedlegg E Uten Fremskrevet situasjon 2033 LDEN 4 m over terreng Vedlegg F Støyskjerm Fremskrevet situasjon 2033 LDEN 1,5 m over terreng Vedlegg G Støyskjerm 4.1 Dagens situasjon Vedlegg B og C viser beregnede støysoner fra E39 i 4 og 1,5 meter over terreng for dagens situasjon i år Vedlegg B viser at kun vestfasaden ligger i gul sone. Vedlegg C viser at en liten del av uteoppholdsarealet vest for bygningen vil ha støy over grenseverdi for gul støysone. Hvite/grå områder i figurene tilfredsstiller kravet til støy på uteoppholdsarealer iht. T-1442, TEK10 og NS8175:2012 klasse C. Beregningene viser at fasadenivå på vestfasaden er inntil L DEN 56 db i 1.etasje og inntil L DEN 57 db i 2.etasje. 4.2 Fremskrevet situasjon Vedlegg D og E viser støysonenes utbredelse i henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde for fremskrevet situasjon i år Det fremgår av beregningsresultatene at støykotene får noe større utbredelse enn i dagens situasjon, på grunn av trafikkveksten. Uteoppholdsarealet mot vest og nordvest for bygningen har støynivå over grenseverdi for gul støysone Støynivå ved fasade Støynivå ved fasade fra vegtrafikk er beregnet som L DAY, støynivå i brukstid.l DAY er det ekvivalente støynivået i dagperioden (kl ), og vil være det relevante støynivået man skal beregne innendørs støynivå i støyfølsomme rom ut fra. Kontrollberegninger av L DAY viser at denne parameteren er ca. 2 db lavere enn beregnet L DEN. Det er derfor litt forskjell på beregnede støykotekart og beregnede fasadenivåer. Figur 4-1 viser beregnede fasadenivå

15 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 14 for barnehagen per etasje, og figur 4-2 viser beregningsmodellen av viser beregnende området i 3D, sett fra sørvest og nordvest. Beregningene viser at høyeste fasadenivå i bygningens 1. etasje er L DAY < 55 db, på vestfasade. I 2. etasje er høyeste fasadenivå L DAY < 56 db, på vestfasade. Dette viser at innendørs støynivå i støyfølsomme rom (med unntak av kontorer) i 2. etasje på vestfasaden bør detaljberegnes for å sikre at grenseverdier i tabell 2-2 er oppfylt. Figur 4-1a): Fremskrevet situasjon år Ekvivalent støynivå i brukstid, LDAY, utenfor fasadene, 1. etasje. Figur:4-1b):Fremskrevet situasjon år Ekvivalent støynivå i brukstid, LDAY, utenfor fasadene, 2. etasje. Figur 4-2a): 3D-visning av bygningen, fremskrevet situasjon år Ekvivalent støynivå i brukstid, LDAY, utenfor fasadene. Figur:4-2b):3D-visning av bygningen, fremskrevet situasjon år Ekvivalent støynivå i brukstid, LDAY, utenfor fasadene.

16 Trafikkstøy, Leaparken barnehage Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak for uteområdet: Deler av uteoppholdsareal mot vest og nordvest vil ha støynivåer som ligger over grenseverdi for gul støysone. Det anbefales å plassere støyskjerm mellom gymsalen og bygningen, og langs avgrensningen for uteoppholdsarealet vest for bygningen. Støyskjermens høyde bør minst være 1,7 meter over terreng for å tilfredsstille grenseverdien i T-1442 på bakkenivå for hele uteoppholdsarealet. Forslag til plassering av skjermen vises i figur 4-3. Figur 4-4 viser beregnede fasadenivå for barnehagen per etasje med skjermen. Beregnede støykotekart med støyskjerm er vist i vedlegg F og G. Alternativt kan det plasseres en bod eller et rekkverk som kan skjerme uteområde i stedet for støyskjermen som ligger mellom gymsalen og bygningen. Denne situasjonen er ikke vist i beregningene. Figur 4-3: 3D-visning av områdeskjerm mellom gymsalen og bygningen, og langs vestside av bygningen. uteoppholdsarealets støybelastning med skjermingstiltaket er vist for 1,5 meters beregningshøyde, hvite flater tilsvarer LDEN 50 db. Sett fra sørvest.

17 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 16 Figur 4-4a): Fremskrevet situasjon år Ekvivalent støynivå i brukstid, LDAY, utenfor fasadene, 1. etasje, med skjermen. Figur:4-4b):Fremskrevet situasjon år Ekvivalent støynivå i brukstid, LDAY, utenfor fasadene, 2. etasje, med skjermen. Avbøtende tiltak for bygningen: Med støynivå på L DAY inntil 56 db på vestfasaden bør innendørs støynivå detaljberegnes i støyfølsomme rom som vender mot vest. Andre etasje ligger ca. 3,5 meter over bakken, noe som gjør at det er vanskelig å etablere en høy nok skjerm som demper støyen ved fasade så mye at man kan være trygg på at grenseverdier i tabell 2-2 oppfylles. Utbedring av fasade, enten ved utskifting av vinduer eller andre fasadetiltak kan være aktuelt, dersom en detaljberegning viser at innendørs støynivå ikke oppfyller kravene. Et generelt dårlig isolert bygg estimeres til å holde 29 db fasadedemping. Første etasje blir skjermet av foreslått støyskjerm mot vest, det vil derfor ikke være behov for detaljberegning av innendørs støynivå i første etasje. Kravene i tabell 2-2 vil automatisk være oppfylt.

18 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 17 5 KONKLUSJON Det er utført støyberegninger i forbindelse med rehabilitering/ombygging av Solhaug skole i til barnehage. Tiltaket vurderes etter hovedregelen i T-1442/2012 for beregningshøyde 4 m og 1,5 m over terreng. Støysonekart i beregningshøyde 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 og vil som regel tilsvare en lav 2. etasje. Beregning av støykotekart i høyde 1,5 meter over terreng er utført for å kunne vurdere støynivå på uteplass på bakkeplan. Nesten hele bygningen blir liggende utenfor gul støysone og kommende barnehage får tilgang på stille side mot nord-, øst- og sørsiden uten tiltak. Vestfasade vil ligge i gul støysone. Avsatte lekeareal/uteoppholdsaeralet på bakkeplan ligger delvis utenfor gul støysone uten tiltak. Arealet vest og nordvest for barnehagen vil ha støynivå over grenseverdi for gul støysone. For å skjerme hele uteoppholdsarealet bør det etableres en støyskjerm med høyde 1,7 meter over terreng langs avgrensningen av uteoppholdsarealet mot vest og mellom gymsal og hovedbygning. Basert på punktberegning av høyeste støynivåer utenfor fasader må det detaljberegnes innendørs støynivå i evt. støyfølsomme rom (med unntak av kontorer) som ligger på vestfasaden i andre etasje. Krav til innendørs støynivå i støyfølsomme rom i første etasje vil være oppfylt, forutsatt at man oppfører foreslått støyskjerm mot vest.

19 Trafikkstøy, Leaparken barnehage 18 VEDLEGG A Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå Lekv,T LA,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.