Statens vegvesen. Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset Utgave: 1 Dato:

2 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset Oppdrag: E18 Håneskrysset, Kristiansand - Regulering Oppdragsbeskrivelse: E18 Håneskrysset. Utarbeidelse av alternative løsninger med planer og lengdeprofil for veger og ramper. Utarbeidelse av plankart for regulering samt tilhørende tekniske tegninger. Støyutredning i det omfang som kreves i reguleringsplan. Oppdragsleder: Solheim Atle Fag: Analyse Tema Forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Halvor Berulfsen Sturle Stenerud

3 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av region sør for å utføre støyberegninger i forbindelse med planforslaget for E18 Håneskrysset. Marit Hunnes har vært Statens vegvesens kontaktperson for oppdraget. Halvor Berulfsen har vært temaansvarlig og utført beregningene og vurderingene for Asplan Viak. Atle Solheim har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Halvor Berulfsen Temaansvarlig Sturle Stenerud Kvalitetssikrer

4 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall og spesielle forutsetninger Resultater Dagens situasjon Fremskrevet situasjon 2033, uten nye skjermingstiltak Fremskrevet situasjon 2033, med nye skjermingstiltak Oppsummering...16

5 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 5 1 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplanen for E18 Håneskrysset i Kristiansand er det utført støyberegninger iht. T-1442/2012. Nye av-/påkjøringsramper mot vest og endring av eksisterende ramper mot øst, samt endringer på rundkjøring mot Hånesveien i nord medfører at hovedregelen i T-1442 skal følges for all støyømfintlig bebyggelse som påvirkes av støy fra planområdet og er i umiddelbar nærhet til planområdet. Hovedløpet for E18 ligger dypt i terrenget og det finnes eksisterende støyskjermer langs hovedløpet og langs påkjøringsrampe mot øst. Mange boliger ligger høyere i terrenget enn E18, med tilhørende ramper, og de er således vanskelige å skjerme med områdeskjermer. I tillegg til E18 går Hånesveien fra E18 og nordover mot Hånes, samt at Fv.401 Høvågveien går fra E18 og vestover, der trafikken i dag må kjøre til Rona for å kjøre på E18 vestover. Det er vist et kartutsnitt av området i Figur 1-1 og et flyfoto i Figur 1-2, samt reguleringsplanen i Figur 1-3. Støysonekartene og beregnede fasadenivåer i rapporten benyttes til å identifisere støyutsatte boliger som har krav på befaring, kartlegging av uteplass og beregning av støynivå innendørs i byggeplanfasen for å oppfylle gjeldende grenseverdier i kapittel 2. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt ny 3D vegmodell med nye ramper og ny gang- og sykkelveg. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten.

6 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 6 Figur 1-1: Kartutsnitt av aktuelt område ved Håneskrysset, slik det ser ut i dag. Kartutsnitt er hentet fra Avinet sin internettbaserte kartløsning for offentlig sektor. Figur 1-2: Flyfoto av aktuelt område ved Håneskrysset, slik det ser ut i dag. Flyfoto er hentet fra

7 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 7 Figur 1-3: Reguleringsplanen for E18 Håneskrysset.

8 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 8 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Med forrige utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

9 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 9 Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting, vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Krav til støynivå på uteplass må også kunne tilfredsstilles. Ved etablering av ny støyende virksomhet, samt utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, gjelder de samme grenseverdiene som for nybygg, også for eksisterende bygg. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN db L 5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, evt. der bebyggelse ligger svært nær veg. I tillegg eksisterer det grenseverdier for støy i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder, hvis de er definert i kommunens arealplan. Slike områder er ikke definert i området rundt Hånes. Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor og skal oppfylles for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl

10 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 10 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative, noe som vil si at man ligger inne med en liten sikkerhetsmargin i beregningene. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men dette vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. For senere beregning av innendørs støynivåer i byggeplanen skal man ta hensyn til fasaderefleksjon, samt omgjøre L DEN til A-veiet lydtrykknivå. Fasadenivåer for hver etasjehøyde for alle bygg med støyfølsomme rom i støysonene må da beregnes. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for hver støyømfintlige bygning, slik at man kan sortere ut hvilke støyømfintlige bygninger som må befares nærmere. Dette vil stort sett samsvare med boliger lokalisert innenfor støysonene ved 4 meters beregningshøyde, men man får i tillegg mer informasjon om det faktiske støynivået ved fasaden. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Altså er nøyaktigheten for støysonene bestemt av oppløsningen på rutenettet. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

11 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 11 Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2 3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall og spesielle forutsetninger Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-2. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2033 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever og Vegdirektoratet at trafikktallene skal 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

12 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 12 framskrives 20 år. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-1 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Trafikkfordeling på de nye av-/påkjøringsrampene og fordeling på eksisterende veger etter tiltaket er anslått av Asplan Viak, men det er ikke utført en detaljert trafikkanalyse. Det finnes avvik for tallene på E18 mellom rampene, men dette er av mer matematisk interesse, trafikkmengden skal endre seg vesentlig før man får en endring av støynivå, spesielt i en situasjon som her, der man har støy fra mange ulike vegstrekninger. For rampene er det lagt til grunn en hastighet som tilsvarer trafikken på hovedløpet av E18. Dette vil gi en noe konservativ vurdering, men det tas dermed hensyn til støy generert av akselerasjon og nedbremsing. Totalt sett er det sannsynlig at disse vurderingene vil gi et tilstrekkelig nøyaktig beregnet støynivå, noe på den konservative siden slik at det kommer den enkelte berørte huseier til gode. I rundkjøringene er hastighet satt til 40 km/t. Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk. Støykilde Dagens situasjon 2013 ÅDT Kjt/døgn TA* % Fartsgrense Km/h Fremskrevet situasjon 2033 etter tiltak ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h E18 vestover E18 østover E18 mellom ramper Rampe på, øst Rampe av, øst Rampe på, vest Rampe av, vest Fv.401 Høvågveien Hånesveien Bru mellom rundkjøringer *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442) og er representativ for vegene. Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 %

13 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 13 4 RESULTATER Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Vedlegg Ber. År Ber.høyde. Før / etter tiltak Skjermingstiltak L DEN fasadenivåer B meter Før Eksisterende Ja C ,5 meter Før Eksisterende Nei D meter Etter Eksisterende Ja E ,5 meter Etter Eksisterende Nei F meter Etter Nye skjermer Ja G ,5 meter Etter Nye skjermer Nei I støysonekartene for fremskrevet situasjon etter tiltak er boliger med støynivå over grenseverdi for gul støysone fargelagt med blå farge. Boliger med støynivå under grenseverdi, eller ikke støyømfintlige bygninger er fargelagt grå. Støyutsatte boliger er vist listet opp med høyeste beregnede fasadenivåer i Tabell 4-2. Disse må befares og vurderes i byggeplanfasen for prosjektet, både mht. støynivå på uteplass og innendørs støynivå. Det er listet opp alle boliger som ligger nært tilstøtende til reguleringsplanområdet og som ligger i gul og rød støysone med veger i planområdet som dimensjonerende støykilde. Derfor inkluderer dette boliger som ligger tilsynelatende langt unna planområdet, men som sterkt influeres av det. Tabell 4-2: Støyutsatte boliger etter tiltak og foreslåtte, langsgående skjermer. Disse boligene må vurderes og befares i byggeplanen for prosjektet. Støynivåer er høyeste beregnede fasadenivåer for boligene. Skjermingseffekt vil sannsynligvis være større for lavere beregningshøyde, f.eks. på bakkeplan. Uten skjermer Med skjermer Skjermingseffekt Støysone Gnr/Bnr Level Level Etter tiltak Lden LekvA Lden LekvA med nye (dba) (dba) (dba) (dba) (dba) skjermer / / / / / / / / / / / / / / / /

14 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 14 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Dagens situasjon 2013 Vedlegg B viser støysonekartet for beregningshøyde 4 meter over terreng for dagens situasjon i år 2013 for E18 Håneskrysset. Man ser at støyen brer seg langt ut fra E18 og sumstøy fra de andre vegene bidrar til at støysonene har et stort omfang. De fleste støyutsatte boligene i området ligger høyere enn vegene og vanskeliggjør muligheten for å skjerme bebyggelsen. Støysonekartet viser at et stort antall boliger ligger i støysonene, selv før tiltaket med utvidelsen av Håneskrysset. Vedlegg C viser støykoter for beregningshøyde 1,5 meter over terreng, noe som er representativt for støy på uteplasser på bakkeplan. Kotene trekker seg noe tilbake sammenliknet med den høyere beregningshøyden, men spesielt grunnet terrenget som stiger opp fra veg, så vil man ha en lavere skjermingseffekt fra terreng enn hvis boligene lå

15 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 15 lavere. Det er enkelte støyskjermer, f.eks. langs påkjøringsrampe mot øst, men man ser at virkningen av støyskjermen ikke er så stor grunnet sumstøy fra de ulike vegene. 4.2 Fremskrevet situasjon 2033, uten nye skjermingstiltak Vedlegg D viser støysonekartet for beregningshøyde 4 meter over terreng for fremskrevet situasjon i år Der flytting av påkjøringsrampe mot øst og ny avkjøringsrampe fra vest har medført at dagens støyskjerm må rives, så er denne tatt bort fra beregningen. Én bolig nordvest for krysset, der ny gang- og sykkelveg legges, må også rives og er tatt bort fra beregningsmodellen, sammen med støyskjermen som lå ved denne eiendommen. Ny påkjøringsrampe mot vest medfører at eksisterende støyskjerm nord for E18 må flyttes noen meter, men her er det forutsatt at skjermen beholder sin høyde og utstrekning, også etter tiltaket. Boliger som har støy over grenseverdi for gul støysone er markert med blå farge, mens boliger med støy under grenseverdi og andre bygningstyper er grå. Flere boliger ligger nå i rød støysone enn i dagens situasjon før tiltaket, både pga. nye ramper og pga. trafikkøkning på alle vegene. Spesielt boliger langs ny påkjøringsrampe mot vest vil få økt støynivå, men også boligene langs påkjøringsrampe mot øst vil få betydelig mer støy. På vedlegg E ser man støykotekartet for beregningshøyde 1,5 meter over terreng og det er få områder på bakkeplan som oppfyller grenseverdi for støy på uteplass. Rød og gul støykote dekker mesteparten av området. 4.3 Fremskrevet situasjon 2033, med nye skjermingstiltak Støyømfintlig bebyggelse er vanskelig å skjerme i dette området, grunnet det ugunstige terrenget som hever de fleste boligene godt over vegbanen og de mange vegene. Det er likevel foreslått noen støyskjermingsløsninger i områdene der det i dagens situasjon er støyskjermer, slik at man ikke skal oppleve en forverring av støysituasjonen grunnet at ny veggeometri krever plassen til enkelte av de eksisterende støyskjermene. Trafikkøkningen vil uansett sørge for at støyen øker noe. Foreslåtte støyskjermer er en 2,5 meter høy skjerm på topp av skjæring langs ny påkjøringsrampe mot øst og en 3,0 meter høy skjerm som begynner oppe ved rundkjøring nord for E18, fortsetter vestover langs ny påkjøringsrampe mot vest og følger topp av skjæring opp langs ny gang- og sykkelveg mot ny bru for gående og syklende. Eksisterende skjerm langs hovedløp vest for krysset beholder sin høyde, men må flyttes noe for å gjøre plass til nytt påkjøringsfelt. Vedlegg F viser støysonekartet for 4 meter beregningshøyde med de nye, foreslåtte skjermene. For denne beregningshøyden er ikke forskjellen umiddelbart stor sammenliknet med situasjonen uten nye skjermer. Man kan likevel se at 3 boliger blir skjermet ut av rød støysone med disse skjermene. De vil fortsatt ligge i gul støysone, men omfanget av sannsynlige lokale tiltak vil bli mindre. For beregningshøyden 1,5 meter over terreng, som vist på vedlegg G, vil de foreslåtte skjermene bidra til at store deler av uteoppholdsarealet for boligene ved påkjøringsrampe mot øst skjermes ut av rød støysone, men det vil fortsatt være i gul støysone og lokale tiltak må vurderes i byggeplanfasen.

16 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 16 5 OPPSUMMERING 39 boliger vil etter tiltaket og med fremskrevne trafikktall til år 2033 ligge i gul støysone. 19 boliger vil ligge i rød støysone. Dette er beregnet med to nye støyskjermer som skal erstatte de eksisterende som blir revet som følge av tiltaket, beskrevet i 4.3. Eiendommene opplistet i Tabell 4-2 må vurderes og befares i prosjektets byggeplanfase for å prosjektere lokale tiltak. De lokale tiltakene skal sikre at alle boenhetene har en privat uteplass som har støynivå under L DEN 55 db i 1,5 meter beregningshøyde over gulv på uteplass. I tillegg skal alle oppholds- og soverom ha innendørs støynivå under L p,a,24h 30 db.

17 Støyvurdering, reguleringsplan for E18 Håneskrysset 17 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 1) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- ÅDT kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

18 Vedlegg B Vegtrafikkstøy, E39 Håneskrysset, reguleringsplan Beregnet Lden 4 meter over terreng og høyeste Lden fasadenivåer for dagens situasjon i 2013 Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db >.0 db Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Dato: Målestokk: 1:2500 (A3)

19 Vedlegg C Vegtrafikkstøy, E39 Håneskrysset, reguleringsplan Beregnet Lden 1,5 meter over terreng for dagens situasjon i 2013 Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area > 55.0 db >.0 db Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Dato: Målestokk: 1:2500 (A3)

20 Vedlegg D Vegtrafikkstøy, E39 Håneskrysset, reguleringsplan Beregnet Lden 4 meter over terreng og høyeste Lden fasadenivåer for fremskrevet situasjon i Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 55.0 db >.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:2500 (A3)

21 Vedlegg E Vegtrafikkstøy, E39 Håneskrysset, reguleringsplan Beregnet Lden 1,5 meter over terreng for fremskrevet situasjon i Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 55.0 db >.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:2500 (A3)

22 Vedlegg F Vegtrafikkstøy, E39 Håneskrysset, reguleringsplan Beregnet Lden 4 meter over terreng og høyeste Lden fasadenivåer for fremskrevet situasjon i 2033, med skjermingsforslag Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 55.0 db >.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:2500 (A3)

23 Vedlegg G Vegtrafikkstøy, E39 Håneskrysset, reguleringsplan Beregnet Lden 1,5 meter over terreng for fremskrevet situasjon i 2033, med skjermingsforslag Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 55.0 db >.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:2500 (A3)