Flesberg kommune. Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune Utgave: 1 Dato:

2 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Rapport Lagringsnavn Rapport Oppdrag: Områderegulering Lampeland Øst Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av støy Oppdragsleder: Ingvild Johnsen Jokstad Fag: Støy Tema Støy Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Stian Ruud Vaktdal

3 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 2 FORORD har engasjert Asplan Viak til å beregne støy i tilknytning til reguleringsplan for et område på Lampeland øst i. Hensikten med arbeidet er å dokumentere støyforholdene og sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for støyfølsom bebyggelse. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/2012, er lagt til grunn som vurderingskriterium for støy. I Asplan Viak er arbeidet utført av Sturle Stenerud, med Ingvild Johnsen Jokstad som oppdragsleder. Sandvika, Sturle Stenerud Temaansvarlig støy Stian Ruud Vaktdal Kvalitetssikrer

4 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Beregningsresultater og konklusjon Vedlegg...12

5 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 4 1 INNLEDNING ønsker å selge deler av sin eiendom for realisering av andre aktører enn kommunen selv. Området er tidligere regulert. Asplan Viak er engasjert for å revidere planen. Formålet er å lage en plan som samsvarer med dagens situasjon og lovverk, før salg gjennomføres. Reguleringsplanen er vist i figur 1. Områdene der ny boligbebyggelse planlegges oppført (lysegule og mørkegule felt) er i dag kupert skogsterreng uten bebyggelse. Dominerende trafikkårer er Fv 134 og Fv 40 som passerer planområdet i vest, se figur 1. Figur 1: Planområdet med avsatte områder for oppføring av bolig innenfor lysegule og mørkegule områder. Dominerende støykilder befinner seg i vest. Hensikten med støyberegningene er å kartlegge vegtrafikkstøy i planområdet, samt økt støynivå fra eksisterende vegnett som følge av utbyggingen iht. reguleringsplanen. Støyberegningene benyttes videre som grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak.

6 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 5 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder TA-2115 "Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen)" er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støykrav gitt av Forurensningsforskriften og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T-1442/2012 utdypes følgende: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

7 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 6 For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a,24h, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 L p,afmax (db) Natt, kl

8 Støynivåøkning [dba] Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 7 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved evt. beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der de aktuelle vegene er lagt inn i terrenget. Det er tatt hensyn til vegenes gradienter ved beregning av støysonekart. Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

9 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 8 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3 for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 for Fv 134 og Fv 40. Trafikktall for Damtjernveien er estimert basert på antall eksisterende og kommende boliger som benytter Damtjernveien som adkomstveg (det ikke er oppgitt trafikktall for denne vegen i NVDB). Figur 3 viser et kartutsnitt av det eksisterende boligfeltet som benytter Damtjernveien som adkomstveg i dag. Ved estimering av trafikktall er det tatt utgangspunkt i at hver boenhet genererer en trafikkbelastning på 4 ÅDT (årsdøgntrafikk). I det eksisterende boligfeltet er det ca. 80 boliger. For dagens situasjon er det følgelig benyttet 80*4=320 ÅDT for Damtjernveien. I beregningene for fremtidig situasjon er det tatt hensyn til økt trafikk i Damtjernveien som følge av utbyggingen. Fremtidig situasjon etter utbygging tar utgangspunkt i gjeldene reguleringsplan. Det vil bli foretatt enkelte endringer i denne, men dette bør ikke være utslagsgivende for beregningen. Fremtidig situasjon etter utbygging iht. reguleringsplanen omfatter 65 eneboligtomter og ca. 30 boenheter innenfor konsentrerte områder. I tillegg er det tatt høyde for at eneboligene i snitt har 0,3 utleiedel. Dette tilsvarer 20 ekstra enheter. Til sammen gjøres det beregning av 115 enheter. Disse igjen vil antas å fordele seg 70/30 på henholdsvis Damtjernveien mot fv. 134 og Furulia mot fv. 40. Dette gir et estimert trafikkbidrag på Damtjernveien på 80*4=320 ÅDT. For fremtidig situasjon etter utbygging gir dette ÅDT = 640 på Damtjernveien mellom Fv 134 og innkjøringen til det eksisterende boligfeltet, ÅDT = 320 sør for det eksisterende boligfeltet. Tabell 4 viser en oversikt over benyttet underlagsdata for vegtrafikk. 1 Nasjonal vegdatabank

10 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 9 For fremtidig beregningssituasjon er trafikktallene for Fv 134 og Fv 40 fremskrevet til år 2033 basert på prognoser fra NTP 2. Framskrivningen er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Figur 3: Kartutsnitt, eksisterende boligfelt som benytter Damtjernveien som adkomstvei i dag er vist innenfor grønt rektangel. Tabell 4 viser en samlet oversikt over trafikkdataene som er lagt til grunn for beregningssituasjonene; Dagens situasjon, år Fremskrevet situasjon, år Nasjonal Transportplan

11 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 10 Tabell 4: Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Dagens situasjon år 2013 Fremskrevet situasjon år 2033 ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Fv % km/t % km/t Fv % km/t % km/t Damtjernveien, vest for innkjøring til boligfeltet i figur % 50 km/t % 50 km/t Damtjernveien, sør for innkjøring til boligfeltet i figur 3 *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. - 1 % 30 km/t % 30 km/t Tabell 5 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA (veilederen til T-1442). Det er benyttet fordeling tilsvarende gruppe 1 for Fv 134 og Fv 40, for Damtjernveien er det benyttet fordeling tilsvarende gruppe 2. Tabell 5: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 % 4 BEREGNINGSRESULTATER OG KONKLUSJON Støysonekart er vist i vedlegg. Se tabell 6 for oversikt. I støysonekartene er planområdets avgrensning vist med svart linje. Tabell 6: Støyberegninger. Støyberegning ÅDT- år Støyindikator Beregningshøyde Vedlegg Støysonekart dagens situasjon 2013 L DEN 4 meter over terreng Vedlegg B Støysonekart fremskrevet situasjon* 2033 L DEN 4 meter over terreng Vedlegg C *For fremskrevet beregningssituasjon er det tatt med trafikkbidrag som forventes generert som følge av utbyggingen. Som det fremgår av beregningsresultatene i vedlegg B og C har størsteparten av planområdet beregnet støynivå under grenseverdien for gul støysone for både dagens og fremskrevet beregningssituasjon. Der beregnet støynivå er under grenseverdien for gul støysone kreves ingen tiltak.

12 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 11 Støysonekartet i vedlegg C viser at støysonene i hovedsak ikke når inn på områdene som er avsatt til boligformål, unntaket er feltene B13 og B14 som begge er avsatt til tett og lav boligbebyggelse. Fra Damtjernveien forbi disse områdene beregnes støynivå tilsvarende nedre grenseverdi for gul støysone ca 16 meter fra vegens senterlinje. Deler av feltene B13 og B14 blir følgelig liggende i gul støysone. Figur 4 viser et nærbilde av støysituasjonen for feltene B13 og B14. Dersom ny boligbebyggelse med tilhørende utendørs oppholdsareal plasseres utenfor gul støysone (avstand lenger enn 16 meter fra Damtjernvegens senterlinje) er det ikke nødvendig å gjøre ytterligere støyberegninger for ny bebyggelse innenfor feltene B13 og B14. Det bemerkes at støysonenes utbredelse antagelig vil reduseres noe når terrenget på feltene B13 og B14 justeres i forbindelse med oppføring av boligbebyggelsen. Dersom bebyggelsen planlegges oppført nærmere enn 16 meter fra Damtjernveiens senterlinje anbefales det at mer detaljerte beregninger utføres når plassering av byggene og utendørs oppholdsareal innenfor disse to feltene er kjent. Det er vist at øvrig boligbebyggelse som planlegges oppført ligger utenfor hvit støysone og her oppnås tilfredsstillende støynivå utendørs og innendørs uten støyreduserende tiltak. Økt støynivå fra eksisterende vegnett som følge av utbyggingen iht. reguleringsplanen er begrenset. På Damtjernveien, mellom Fv 134 og innkjøringen til det eksisterende boligfeltet, beregnes en økning i støynivå på ca. 3 db som følge av utbyggingen. På Fv 134 og Fv 40 utgjør trafikkbidraget som følge av utbyggingen en liten del av den totale trafikkmengden og her er økningen i støynivå marginal. Figur 4: Utsnitt av beregnet støysonekart for L DEN i 4 meter beregningshøyde. Gul støysone dekker deler av feltene B13 og B14.

13 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 12 5 VEDLEGG VEDLEGG A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser VEDLEGG B: Støysonekart dagens situasjon VEDLEGG C: Støysonekart fremskrevet situasjon

14 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 13 VEDLEGG A Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

15 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 14

16 Støy fra vegtrafikk - Lampeland øst i Flesbeg kommune 15