TAG Arkitekter AS. Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier. Utgave: 3 Dato:

Transkript

1 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier Utgave: 3 Dato:

2 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier Utgave/dato: 3 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Støyvurdering Ekeberg, Lier. TILBUD Oppdragsbeskrivelse: Ekstern støyberegning, støysonekart og utarbeidelse av rapport. Evt. tillegg: beregning av støyskjermer, langs veg eller lokale, f.eks. på uteplasser for 100 boenheter. Kan hende dokumentasjon av innendørs støynivåer. Oppdragsleder: Halvor Berulfsen Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Støy og luft Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Halvor Berulfsen Sturle Stenerud

3 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre en vurdering av vegtrafikkstøy på bakgrunn av forslag til ny reguleringsplan for boenheter på Ekeberg i Lier kommune. Nina Kindt har vært TAG Arkitekters kontaktperson for oppdraget. Halvor Berulfsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Halvor Berulfsen Oppdragsleder Sturle Stenerud Kvalitetssikrer

4 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Resultater Før tiltak Etter tiltak Konklusjon...17

5 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 4 1 INNLEDNING Det arbeides med en reguleringsplan for nye boliger på Ekeberg i Lier kommune. I denne forbindelse skal Bøveien legges noe om for å bli en ny samleveg til boligene. Ca. 106 boenheter planlegges med forskjellige typer bygninger: 32 rekkehus, 32 leiligheter og 42 selvbyggertomter. Området ligger mellom Ekebergelva og Rotuelva, like ved der Ekebergveien og Bøveien møtes. Et kartutsnitt av området er vist på figur 1 og forslag til reguleringsplan er vist på figur 2. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalkart over området, 3D trådmodell av ny samleveg og foreløpige tegninger av ny bygningsmasse på situasjonsplanen. Revisjon 3 tar for seg endringer i situasjonsplan, samt endring i veggeometri for ny samleveg, der denne har blitt lagt dypere i terrenget og således får noe større skjermeffekt fra terreng/skjæringer. Det henvises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. Figur 1: Kartutsnitt av aktuelt område på Ekeberg.

6 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 5 Figur 2: Forslag til reguleringsplan.

7 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 6 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med den forrige utgaven av retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. For uteplasser på bakkenivå bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meters høyde over terreng for å gi et mer reelt inntrykk av hvordan man vil oppfatte støy når man sitter på uteplassen. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. Beregningshøyden over uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller verandagulv. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

8 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 7 Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ved etablering av ny støyende virksomhet, samt utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, gjelder de samme grenseverdiene som for nybygg, også for eksisterende bygg. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i tabell 1. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012, tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, L p, AFmax og L p,a,t, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold."

9 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 8 Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at evt. avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. I TA-2115, veilederen til T-1442 står følgende avsnitt om støy på utearealene: Det kan tillates etablert støyfølsom bebyggelse selv om ikke alt utendørs oppholdsareal har støyforhold som tilfredsstiller anbefalte støynivåer. Hele eller vesentlige deler av uteoppholdsarealet bør som hovedregel være tilstrekkelig støyskjermet. Dersom kravene vanskelig kan oppfylles bør det foretas en helhetlig vurdering av kvaliteten på de samlede utendørs oppholdsarealene. Her må private, felles og offentlige utearealer ses i sammenheng. Forhold som er av betydning er andel og størrelse på utendørs oppholdsareal med gode solforhold samt variasjonsspektret i nærliggende og tilgjengelige offentlige parker og grøntområder. I planer hvor det er vanskelig å tilby gode støyforhold på alle utendørs oppholdsarealer skal følgende prioritering legges til grunn ved disponering av uteområder: Viktig å skjerme: Områder for lek, ballspill, opphold, rekreasjon. Områder som er solog lysrike, vindavskjermet, lett tilgjengelige og trafikksikre. Områder med god luftkvalitet. Mindre viktig å skjerme: Områder for adkomst, parkering, gang, sykkel, beplantning, avfallshåndtering, overvannshåndtering, uthus/boder. Der ny støyende virksomhet etableres i rød eller gul sone for en eksisterende støykilde, kan det vurderes å tillate høyere grenseverdier enn de som er anbefalt i tabell 3 i T-1442, forutsatt at bebyggelse med støyfølsomt bruksformål med støybelastning over de anbefalte grenseverdiene ikke blir utsatt for høyere sumstøynivå og/eller vesentlig høyere maksimalnivåer enn tidligere. Vanlig praksis ved vesentlige endringer eller utvidelse av støyende virksomhet er at man vurderer avbøtende tiltak der støynivå for eksisterende bygninger med støyfølsomt bruksformål øker med mer enn 3 db. Man skal da oppfylle grenseverdi for innendørs støynivå i alle oppholds- og soverom, angitt i tabell 2, samt at hver boenhet skal ha en uteplass der grenseverdi for gul støysone, angitt i tabell 1, overholdes. For reguleringsplanen på Ekeberg vurderes det at grunnet den nye samlevegen, så er det en etablering av ny støyende virksomhet. Det er derimot også i et område der noen av de eksisterende boligene allerede ligger i gul støysone fra E18. I tillegg vil tiltaket medføre en trafikkvekst på Bøveien og Ovenstadveien, som vil være en utvidelse av eksisterende støyende virksomhet, jf. avsnittet over. Det er vurdert at det i dette tilfellet bør vektlegges total støy, med fokus på hvilken påvirkning tiltaket har på støy sammenliknet med eksisterende støy i området. Uten støy fra E18, vil støyen grunnet tiltaket være marginal, men sumstøyen må vurderes. En fornuftig vurdering vil være at der E18 er klart dimensjonerende støykilde og tiltaket øker støy ved fasade og på uteplass med mindre enn 3 db, vil eksisterende boliger ikke ha krav på tiltak. Der tiltaket øker støy ved fasade og på uteplass med 3 db eller mer, er tiltakshaver ansvarlig for avbøtende tiltak slik at grenseverdier i tabell 1 og 2 oppfylles for eksisterende boliger. Nye boenheter må følge grenseverdier i tabell 1 og 2 i denne rapporten, samt tabell 3 i T-1442.

10 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 9 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå, skulle dette være en aktuell problemstilling. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. Figur 3 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db.

11 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 10 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk er vist i tabell 4 og 5. Trafikktall for E18 er innhentet fra NVDB 1. Øvrige trafikktall er innhentet på telefon fra Tore Johansen i Lier kommune da det ikke finnes trafikktall for kommunale veger i NVDB. Det fantes heller ingen kommunale trafikktellinger for disse vegene, men det ble gjort et anslag ut fra antall boenheter i nærområdet. Det er noe skogsdrift som vil føre til at tungtrafikkandelen er større enn normalt for en slik veg, 1 Nasjonal vegdatabank

12 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 11 tungtrafikkandelen ble også anslått i samråd med Tore Johansen på telefon Da denne tungtrafikken kun kjører på dagtid i driftstid, vil ikke maksimale støynivåer på natt være dimensjonerende for støyen i området. E18 har en såpass stor trafikkmengde at også her, vil L DEN være dimensjonerende parameter. For støyberegningene er tallene for situasjonen etter utbygging fremskrevet til år 2033 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger forlanger Statens Vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. For kommunale veger med mye trafikk og forventet vekst vil dette også være en anbefaling. Det er ikke mye trafikk på de kommunale vegene i området og slik sett kunne man nøyd seg med 10 års framskrivning for disse hvis de var eneste støykilde, men for E18 kreves det minimum 20 års framskrivning og dermed er dette blitt påkrevd framskriving for beregningene. Dette vil ikke gi nevneverdig utslag for beregningsresultatene. Det henvises til figur 3 for hvilken innvirkning det vil ha på beregningen om trafikktallene er fremskrevet 10 eller 20 år. Det er anslått at en økning på 106 boenheter vil medføre en økning i ÅDT på ca. 400 (4 per boenhet), noe som er en vanlig tilnærming for enkle beregninger som ikke krever større trafikkanalyser. Dette er lagt inn i beregningsmodellen etter utbygging for de kommunale vegene, men er utelatt for E18, grunnet den allerede store trafikkmengden. Dette fører også til at tungtrafikkandelen fra skogsdriften synker der trafikkøkningen er stor, relativt til ÅDT. Tabell 4: Underlagsdata for vegtrafikk i dagens situasjon Dagens situasjon 2013 før Dagens situasjon 2013 etter utbygging utbygging Støykilde TA* Fartsgrense TA* Fartsgrense ÅDT ÅDT [%] [km/t] [%] [km/t] Bøveien Ovenstadveien, nord for Vestre Onstadvei Ovenstadveien, sør for Vestre Onstadvei Ovenstadveien sør for Bøveien E *TA = tungtrafikkandel i prosent av total ÅDT 2 Nasjonal Transportplan

13 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 12 Tabell 5: Underlagsdata for vegtrafikk i fremskrevet situasjon Fremskrevet situasjon 2033 Fremskrevet situasjon 2033 før utbygging etter utbygging Støykilde TA* Fartsgrense TA* Fartsgrense ÅDT ÅDT [%] [km/t] [%] [km/t] Bøveien Ovenstadveien, nord for Vestre Onstadvei Ovenstadveien, sør for Vestre Onstadvei Ovenstadveien sør for Bøveien E *TA = tungtrafikkandel i prosent av total ÅDT Tabell 6 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, der gruppe 1 er benyttet for E18 og gruppe 2 for de kommunale vegene. Fordelingene er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442). Kommunal veg utenfor byområder faller ikke under en av de tre gruppene av veger, men gruppe 2 er ansett å være mest representativ. Tabell 6: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 %

14 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 13 4 RESULTATER Tabell 7 viser beregninger i vedlegg for støysonekart og fasadenivåer L DEN i frittfelt. Planområdet er vist avgrenset med en tykk, brun linje i vedleggene. For den nordligste delen av planområdet er dette ikke vist på beregningene, da dette området ligger klart utenfor støysonene og ingen vurdering er nødvendig. Lekeplasser og opparbeidede felles uteoppholdsarealer er vist som grønne felt i vedleggene. Tabell 7: Støysonekart vist i vedlegg Vedlegg Ber.år Ber.høyde Før/etter Større Skjerm tiltak kartutsnitt B m Før Ja Nei C m Før Nei Nei D ,5 m Før Nei Nei E m Før Nei Nei F ,5 m Før Nei Nei G m Etter Nei Nei H ,5 m Etter Nei Nei I m Etter Ja Nei J m Etter Nei Nei K ,5 m Etter Nei Nei 4.1 Før tiltak Dagens situasjon 2013 før tiltak Vedlegg B viser støysonekart for vegtrafikkstøy for dagens situasjon i 2013 med beregningshøyde 4 meter over terreng, for et kartutsnitt som viser E18, slik at man kan se hele utbredelsen av støysonene. Kartet i beregningsmodellen er enda litt større, for å inkludere støy fra E18 som kommer skrått inn mot planområdet. Man ser at støysonene for de kommunale vegene kun strekker seg noen få meter ut fra vegene, når terrenget skjermer for støy fra E18. Der terrenget stiger, viser det seg at også støy fra E18 strekker seg opp mot Bøveien og summert med støy fra de kommunale vegene, så vil gul støysone ha utbredelse inntil like sør for planlagt planområde. I dagens situasjon vil ikke planområdet ligge i støysonene. Vedlegg C og D viser støysoner for et mindre kartutsnitt av planområdet, for beregningshøyde 4 og 1,5 meter over terreng. På disse plottene ser man tydelig at E18 har påvirkning for 4 meter beregningshøyde, fordi støy kun fra de kommunale vegene strekker seg så kort. For 1,5 meter beregningshøyde vil støysonene kun gå et par meter ut fra Bøveien forbi planområdet, støy fra E18 vil for denne beregningshøyden ikke ha stor betydning grunnet terrengets skjermingseffekt Fremskrevet situasjon 2033 før tiltak Vedlegg E viser støysonekart for vegtrafikkstøy for fremskrevet situasjon i 2033 med beregningshøyde 4 meter over terreng. Trafikken på de kommunale vegene vil fortsatt være ganske ubetydelig mht. støysonenes utbredelse, men veksten på E18 er ganske stor for

15 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 14 denne tidsperioden og gjør at støysonene vil gå noe inn på planområdet lengst i sør. Boligene i Bøveien, sør for planområdet, vil ligge i gul støysone. For beregningshøyden 1,5 meter over terreng, vist på vedlegg F, så ser man at planområdet vil ligge utenfor nedre grenseverdi for gul støysone for utearealer på bakkeplan. 4.2 Etter tiltak Dagens situasjon 2013 etter tiltak Vedlegg G viser støysonekart for dagens situasjon i 2013 med beregningshøyde 4 meter over terreng, etter tiltaket. I beregningsmodellen er planlagt ny samleveg lagt inn med nytt terreng, planlagte rekkehus og leilighetsbygg er inntegnet. Selvbyggerboliger er også tegnet inn. Man ser at med økt bebyggelse øker ÅDT på Bøveien, slik man får støysoner som strekker seg noe lenger enn før tiltaket. Øst for samlevegen vil støysonene dekke et lite område vest på de seks nærmeste tomtene for selvbygging, men for eneboliger plassert her, vil kun de to sørligste så vidt ligge med fasadenivåer på vestlig fasade over grenseverdi for gul støysone. Da det planlegges omlegging av Bøveien for å lage den nye samlevegen, vil T-1442 dermed gjelde også for eksisterende bebyggelse ved Bøveien, hvis det viser seg at ny plassering av støykilde vil være dimensjonerende. For boligen lengst sør og vest for eksisterende trasé av Bøveien, vil den etter tiltaket få støy både fra E18 i sør og fra den nye Bøveien i vest. Denne boligen vil ligge klart i gul støysone etter tiltaket, mens den kun lå på grensen før tiltaket. Forskjellen er at nå får boligen støy fra både sørøst og vest, mens den tidligere kun hadde støy fra sørøst. Støynivået vil for boligen lengst mot sør ikke øke med mer enn 1 db, grunnet tiltaket, men både sør- og vestfasaden vil nå ligge i gul støysone, mens østfasaden ligger helt på grensen. Den mest markante forskjellen vil være for boligen vest for Bøveien, i Ovenstadveien. Her vil støynivået øke med ca. 3 db på sørfasaden. Det følger av T-1442 at siden trafikkveksten pga. tiltaket vil øke støynivå med mer enn 3 db for en bolig og samtidig plassere en annen bolig i støysonene med fasadenivå over grenseverdi på flere fasader, så vil disse to boligene kreve en mer detaljert utredning for at de skal ha dokumentert en privat uteplass utenfor gul støysone, samt at krav til innendørs støynivå skal være oppfylt for alle oppholds- og soverom. Tiltakshaver er ansvarlig for dette. Eiendommene er opplistet i konklusjonen. For de øvrige planlagte boenhetene ligger samtlige rekkehus og leilighetsbygg med fasadenivåer under nedre grenseverdi for gul støysone. Vedlegg H viser samme situasjon med beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Her ser man at så vidt noe av utendørs oppholdsarealer lengst vest på bakkeplan for 6 selvbyggertomter øst for samleveg, ligger på grensen til å ha støy over grenseverdi for gul støysone. Tomtene har uansett tilstrekkelig store arealer med tilfredsstillende støyforhold under grenseverdi for gul støysone Fremskrevet situasjon 2033 etter tiltak Vedlegg I viser støysonekart for vegtrafikkstøy for fremskrevet situasjon i 2033 med beregningshøyde 4 meter over terreng, for et kartutsnitt som viser E18, slik at man kan se hele utbredelsen av støysonene. Kartet i beregningsmodellen er enda litt større, for å inkludere støy fra E18 som kommer skrått inn mot planområdet. Vedlegg J viser situasjonen

16 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 15 med et mindre utsnitt, som er mer beskrivende for det aktuelle området. Det er sammenliknet med situasjonen fremskrevet før tiltak, som beskrevet i Man ser at gul støysone vil dekke stort sett alle de eksisterende boligene i Bøveien, samt at 3 selvbyggerboliger vil kunne ligge på grensen til gul støysone og 3 selvbyggerboliger godt innenfor gul støysone. Sammenlikner man med fremskrevet situasjon før tiltak, vist på vedlegg E, ser man at for de eksisterende boligene i Bøveien, så vil like mange ligge i gul støysone før og etter tiltaket. Støynivået vil bli så vidt lavere på vestfasade for eksisterende boliger lengst øst, mens for de øvrige boligene i Bøveien vil høyeste fasadenivå være omtrent uendret eller øke med ca. 1 db, spesifikt for boligen lengst sør mot krysset med ny samleveg. Av de planlagte byggene på planområdet, vil ingen rekkehus eller leilighetsbygg ligge i gul støysone, men de tre rekkehuskompleksene lengst sør vil ha høyeste fasadenivå i øverste etasje så vidt over grenseverdi for gul støysone og leilighetsbygget vest for samleveg vil ha et hjørne som ligger helt på grensen til gul støysone. Overskridelsen er under 1 db for samtlige bygg, dvs. opp mot L DEN db. Dette gjelder også for to av selvbyggerboligene sør for rekkehusene, samt for de to nordligste tomtene i BF-4. Man ligger altså så på grensen her at ved å ta hensyn til at beregningene nok er noe konservative, samt at det er noe vegetasjon mellom planområdet og E18, så vil man med en viss sikkerhet kunne si at i praksis ingen av de planlagte rekkehusene, leilighetsbyggene eller de 4 nevnte selvbyggerboligene, vil ha overskridelse av grenseverdiene i T For de tre sørvestligste selvbyggertomtene bør man ta hensyn til plassering av oppholds- og soverom i øverste etasje, for ikke å plassere vinduer i disse rommene på en støyutsatt fasade. Ingen av fasadenivåene overskrider allikevel grenseverdi med mer enn 2 db, noe som er innenfor usikkerheten i beregningsmetoden. Det vurderes derfor at man bør tillate å plassere inntil 50 % av støyømfintlige oppholdsrom på en fasade der det er beregnet fasadenivå over grenseverdi, så lenge alle soverom plasseres med vindu mot stille side. I kommuneplanen for Lier kommune står det ikke fastsatte krav til andel oppholds- og soverom som skal ligge med vindu mot stille side, men som hovedregel i T-1442 utenfor sentrumsområder (avvikssoner skal være definert i kommuneplanens arealdel) skal alle oppholds- og soverom ligge med vindu mot stille side. I forslag til planbestemmelser fra Lier kommune er det foreslått et krav om at 50 % av oppholdsrommene skal ha vindu på stille side. Vurderingen gjort i avsnittet ovenfor er i samsvar med dette forslaget. For leilighetsbygget i nordvest, vest for samleveg, vil sørøsthjørnet ha beregnet fasadenivå L DEN db, men det foreslås å se bort fra dette ut fra følgende kriterier: Samlevegen er lagt inn i beregningsmodellen med samme trafikktall langs hele vegen. I realiteten vil trafikken fordele seg på vegen til/fra de ulike bygningene og selvbyggertomtene, samt at døgnfordelingen i beregningsmodellen for de kommunale vegene nok er noe konservativ. Dette medfører at trafikken lengst nord på samlevegen er noe overdimensjonert. Samtidig ligger E18, som er bidraget til mye bakgrunnsstøy i området, over 700 meter unna. Det er noe trær i området mellom E18 og planområdet, som det ikke blir tatt hensyn til i beregningsmetoden. Dette vil ikke ha mye å si, men totalt sett, så vil nok disse to faktorene bidra til at fasadenivået for leilighetsbygget og øvrige rekkehus og reduseres til under grenseverdi, siden man ligger helt på grensen med den konservative beregningen. Vurderingen er at ingen begrensninger på uteoppholdsarealer (balkonger) eller planløsninger bør legges for bygningene, selv uten skjermingstiltak. Her er det faktorer som vil påvirke støynivå, som ikke er inkludert i beregningen. Vedlegg K viser støysonekart for vegtrafikkstøy for fremskrevet situasjon i 2033 med beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Dette vil være dimensjonerende situasjon for private uteplasser på bakkeplan. Man ser at av de eksisterende boligene vurdert til å ha krav på detaljert utredning av støyforholdene, vil boligen lengst sørvest i Bøveien, mot der den nye samleveien begynner, samt boligen vest for krysset med Ovenstadveien, ha beregnet støy over nedre grenseverdi for gul støysone på bakkeplan. Av øvrige eksisterende boliger, vil et par ha uteplass i gul støysone etter tiltak, men støynivå vil ikke øke som følge av tiltaket

17 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 16 og E18 er klart dimensjonerende støykilde. Det vurderes dermed at grunneier ikke har krav på skjermingstiltak, som følge av utbyggingen. For selvbyggertomtene vil totalt 7 stk. ligge med noe av uteoppholdsarealet på bakkeplan over nedre grenseverdi for gul støysone, både øst og vest for ny samleveg. For tomten vest for ny samleveg, vil dette ikke være noe problem, dersom man legger uteplass sørvest/vest for planlagt bolig, slik at man benytter bygning som skjerm mot samleveg. Dette er også en naturlig plassering av uteplass. Man kan vurdere en lokal skjerm mot øst med 1,6 meter høyde over terrassegulv, hvis uteplass trekkes mot sørøstre hjørne av planlagt selvbyggerbolig. Dette er derimot ikke noe krav, så lenge uteplass er plassert med støynivå under grenseverdi for gul støysone. For alle tomtene vil man ha tilstrekkelig uteoppholdsareal utenfor gul støysone, slik at man kan anlegge en uteplass med gode solforhold og støy under grenseverdi ved boligene. For to av selvbyggertomtene med bolig plassert nærmest samleveg, tomt 2 og 3 telt fra sør, kan en lokal skjerm på uteplass være aktuelt mot vest. En slik lokal skjerm må da være minimum ca. 1,6 meter høy over gulv på uteplass. Lokale skjermer skal ha minimum flatevekt 15 kg/m 2 og evt. glassfelt må utføres med herdet, laminert glass minimum 8 mm tykt. Lokal skjerm trenger ikke beregnes mer detaljert, da man med gjennomtenkt plassering av uteplass kan unngå å legge den slik at grenseverdi er overskredet. Hvis uteplasser bygges som verandaer hevet mer enn 0,5 meter over terreng, bør slike lokale skjermer oppføres mot vest for de 5 sørligste tomtene øst for samleveg. Planlagte lekeplasser og felles uteoppholdsarealer vil ligge utenfor gul støysone på hele planområdet. Det er beregnet med en områdeskjerm langs ny samleveg for å skjerme selvbyggertomtene øst for ny samleveg. Denne områdeskjermen var med vurderingene i tidligere revisjon 1 og 2 av denne rapporten. Med foreliggende revisjon 3, der samleveg er lagt dypere i terreng, samt at døgnfordeling av trafikk på de kommunale vegene er endret til en noe mindre konservativ fordeling og situasjonsplanen er endret, så er det ikke lenger grunnlag for å kreve en slik områdeskjerm. En 2,5 meter høy skjerm, relativt til senterlinje for samleveg, vil redusere støynivå en del på bakkeplan, men for høyeste fasadenivå i øverste etasje for selvbyggerboliger, så vil man knapt redusere støynivå med 1 db for kun et par av de planlagte boligene. Iht. TA-2115, veileder til T-1442, så vil en støyskjerm ha en god kostnadseffekt dersom byggekostnaden er under kr pr db pr bolig, når støy er beregnet på mest støyutsatte fasade i midlere høyde. Når en støyskjerm med høyde 2,5 meter over senterlinje veg og lengde ca. 190 meter øst for samleveg kun vil skjerme inntil 6 boliger med mindre enn 1 db på mest støyutsatte fasade, så vil det si at man i praksis kun har ca kr for å bygge en kostnadseffektiv støyskjerm. Med en meterpris på støyskjerm på ca kr, så gir dette kun ca. 15 meter med støyskjerm. Å bygge en støyskjerm på ca. 190 meter, slik det tidligere er beregnet, til en kostnad på opp mot 2 mill. kr, vil ha svært liten kost/nytteverdi og anbefales følgelig ikke, da behovet er falt bort med de plangrepene som er utført siden revisjon 2 av rapporten.

18 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 17 5 KONKLUSJON Ut fra T-1442/2012 med veileder TA-2115 er det gjort følgende vurderinger av forslaget til reguleringsplan for ca. 106 nye boenheter på Ekeberg i Lier kommune: - Privat uteplass på 1 selvbyggertomt vest for ny samleveg bør legges sørvest/vest for ny bolig, med ny bygningsmasse som skjerm mot støy fra øst, evt. i kombinasjon med lokal skjerm mot øst, med høyde minimum 1,6 meter over terrassegulv. Private uteplasser på 6 selvbyggertomter øst for samleveg bør legges utenfor grenseverdi for gul støysone og det er tilstrekkelig uteoppholdsareal tilgjengelig for dette på tomtene. Lokal skjerm med høyde minimum 1,6 meter over terrassegulv kan oppføres mot vest, hvis uteplass planlegges svært nær grenseverdi for gul støysone. Lokal skjerm må oppføres hvis uteplass planlegges som veranda mer enn 0,5 meter over terreng. - For de tre sørvestligste selvbyggertomtene øst for samleveg bør man ta hensyn til plassering av oppholds- og soverom i øverste etasje, for ikke å plassere vinduer i disse rommene på en støyutsatt fasade mot sør og vest. Det kan allikevel tillates at 50 % av oppholdsrommene ligger med vindu på støyutsatt fasade hvis alle soverommene har minst ett vindu mot stille side. Det bemerkes at overskridelsen er innenfor usikkerheten i beregningsmetoden. - Alle øvrige planlagte boenheter i rekkehus og leilighetsbygg på planområdet vil oppfylle kravene til støynivå på privat uteplass, felles uteoppholdsareal og innvendig støynivå, samt at alle oppholds- og soverom vil ha vindu mot stille side. Beregningene viser fasadenivå så vidt over grenseverdi (< 1 db) i øverste etasje på rekkehus og selvbyggerboliger lengst mot sør, men det vurderes at grunnet terrengets utforming og den tradisjonelt konservative usikkerheten i beregningsmetoden, så er støynivå sannsynligvis noe lavere og dermed under grenseverdi. Under 1 db er en knapt merkbar forskjell og man bør kunne gjøre en slik praktisk vurdering, der man har tilstrekkelig andre gode kvaliteter ved de planlagte boenhetene. - Gnr/bnr 152/22 bør utredes mht. avbøtende tiltak for å oppfylle krav til støy på privat uteplass og innendørs i oppholds- og soverom, siden støynivå øker med mer enn 3 db L DEN som følge av tiltaket. - Gnr/bnr 154/13 bør utredes mht. avbøtende tiltak for å oppfylle krav til støy på privat uteplass og innendørs i oppholds- og soverom. Støynivå øker med ca. 1 db L DEN på mest støyutsatte fasade, men boligen blir liggende klemt mellom to støykilder og får ytterligere en fasade i gul støysone og det vurderes at dette utgjør en vesentlig endring av situasjonen mht. støy. Tiltaket utgjør for øvrige eksisterende boliger ikke en vesentlig endring av støynivå og E18 er dimensjonerende støykilde for disse boligene. Det vurderes derfor at tiltaket ikke medfører at avbøtende tiltak for disse er påkrevd. Det er i denne rapporten lagt til grunn vurderinger iht. de begrensninger som man vet eksisterer i beregningsmetoden, samt iht. de forutsetninger benyttet i beregningene for å vurdere planen helhetlig.

19 Ekstern støyberegning for reguleringsplan på Ekeberg, Lier 18 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- ÅDT kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

20 Vedlegg B Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 4 meter høyde over terreng, dagens situasjon 2013, før tiltak Utført av : Halvor Berulfsen >.0 db > 65.0 db Målestokk: 1:3000 (A3) Dato: Utført for: Rev. nr : 3

21 Vedlegg C >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 4 meter høyde over terreng, dagens situasjon 2013, før tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Rev. nr : 3 40 Målestokk: 1:1500 (A3) Dato:

22 Vedlegg D >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 1,5 meter høyde over terreng, dagens situasjon 2013, før tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Rev. nr : 3 40 Målestokk: 1:1500 (A3) Dato:

23 54 54 Vedlegg E >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 4 meter høyde over terreng, fremskrevet situasjon 2033, før tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Rev. nr : 3 40 Målestokk: 1:1500 (A3) Dato:

24 Vedlegg F >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 1,5 meter høyde over terreng, fremskrevet situasjon 2033, før tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: 40 Målestokk: 1:1500 (A3) Dato: Rev. nr : 3

25 Vedlegg G >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 4 meter høyde over terreng, dagens situasjon 2013, etter tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Målestokk: 1:1500 (A3) Dato: Rev. nr : 3

26 Vedlegg H >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 1,5 meter høyde over terreng, dagens situasjon 2013, etter tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Rev. nr : 3 40 Målestokk: 1:1500 (A3) Dato:

27 Vedlegg I Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 4 meter høyde over terreng, fremskrevet situasjon 2033, etter tiltak Utført av : Halvor Berulfsen >.0 db > 65.0 db Målestokk: 1:3000 (A3) Dato: Utført for: Rev. nr : 3

28 54 54 Vedlegg J >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 4 meter høyde over terreng, fremskrevet situasjon 2033, etter tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: Rev. nr : 3 Målestokk: 1:1500 (A3) Dato:

29 Vedlegg K >.0 db > 65.0 db Vegtrafikkstøy Ekeberg, Lier Beregnet Lden i 1,5 meter høyde over terreng, fremskrevet situasjon 2033, etter tiltak Utført av : Halvor Berulfsen Utført for: 40 Målestokk: 1:1500 (A3) Dato: Rev. nr : 3