GE Røyken Terrasse AS. Støyvurdering Spikkestadveien 3-5 utgave 2. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave Utgave: Dato: 1-9 -

2 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering Spikkestadveien - utgave Utgave/dato: / 1-9- Arkivreferanse: - Lagringsnavn støyvurdering spikkestadveien - utgave Oppdrag: 9 Detaljregulering Spikkestadveien - Oppdragsbeskrivelse: Utarbeide forslag til detaljregulering (Tilbud: Detaljregulering Spikkestadveien -) Oppdragsleder: Petter Christensen Fag: Støy Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Stian Ruud Vaktdal

3 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave FORORD Asplan Viak har vært engasjert av GE Røyken terrasse AS for å beregne utendørs støy i forbindelse med planlagt ny boligbebyggelse langs Spikkestadveien i Røyken kommune. Petter Christensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Støyberegninger og dokumentasjon på støy er utarbeidet av Sturle Stenerud. Sandvika, /9/1 Sturle Stenerud Støyfaglig utreder Stian Ruud Vaktdal Kvalitetssikrer

4 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... Regelverk....1 T-1/1.... NS 817:1.... Bestemmelser i kommuneplanen...7 Forutsetninger og metode Generelt...8. Trafikktall vegtrafikk...9 Beregninger og vurderinger Støysonekart Dagens situasjon Prognosesituasjon med ny bebyggelse Støyforhold for ny bebyggelse Generelle føringer og anbefalinger for skjermer...1 Oppsummering...1

5 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1 INNLEDNING Asplan Viak har tidligere utført beregninger av vegtrafikkstøy i forbindelse med det aktuelle boligutbyggingsprosjektet: [1] Asplan Viak, Støyvurdering Spikkestadveien -, datert Underveis i prosessen har planområdet blitt utvidet og byggenes plassering og utforming har blitt endret. Planområdet omfatter nå gnr/bnr 1/, 1/, 1/ og 1/8 (Spikkestadveien,, 7). I utgave av rapporten er det tatt hensyn til de nyeste endringer/justeringer for bygningenes plassering/utforming og gjort nye beregninger og vurderinger mht. støy. Endringene er hovedsakelig at planområdet er utvidet og inneholder flere bygninger, samt at avsatte utendørs oppholdsarealer er lagt mellom bygningene, vekk fra vegen. I tillegg er det utarbeidet et konkret skjermingsforslag. Figur 1 viser gjeldende plassering av planlagt ny bebyggelse. Spikkestadveien strekker seg langs området i sørvest og er den dominerende støykilden i området. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere utendørs støyforhold som grunnlag for vurdering av behov for støyreduserende tiltak. Det må sikres at tilfredsstillende støyforhold oppnås. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1/1, med tilhørende veileder M-18/1, samt gjeldende kommunale planbestemmelser for støy i Røyken kommune er lagt til grunn som vurderingskriterier. Støyberegninger er utført iht. T-1/1. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt prosjektspesifikke tegninger utarbeidet av Trond Martens Sivilarkitekt. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. Figur 1: Utsnitt av revidert situasjonsplan for Spikkestadveien,, 7, datert Dominerende trafikkåre er Spikkestadveien som befinner seg sørvest for området.

6 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1/1, samt tilhørende veileder M-18/1, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap..1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 817:1 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap....1 T-1/1 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1/1. Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 1 db / db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl. 7-19, kveld: kl. 19- og natt: kl. -7. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1, meter høyde over bakken, i tillegg til meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. I retningslinje T-1/1 utdypes følgende: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap.. I kap., Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1/1 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1/1 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.

7 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (-7) Gul sone vegtrafikk L DEN db L AF 7 db Rød sone vegtrafikk L DEN db L AF 8 db Det som er nytt ved 1-utgaven av T-1 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side, samt at oppholds- og soverom har minst ett åpningsbart vindu på stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone (L DEN < db).. NS 817:1 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 817:1 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell nedenfor. Tabell : Utdrag av NS 817:1. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,A,h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,h (db) I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl. -7

8 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 7. Bestemmelser i kommuneplanen Det finnes ofte konkrete og spesifiserte krav i kommunedelplanens arealdel, eller kommuneplanens bestemmelser. Her står det i enkelte tilfeller krav til størrelser og utforming av private uteplasser, f.eks. hvor stor del som skal ligge i hvit støysone, dvs. i tillegg til de generelle anbefalingene gitt i veilederen til T - 1, TA-11. Krav til andel sove - og oppholdsrom per boenhet som må ha fasade mot stille side er også noe som hender er spesifisert i kommuneplanens bestemmelser. Eksempel på praksis kan være å stille krav om at minst ett soverom/oppholdsrom skal ha fasade mot stille side, evt. at % av oppholds/soverom per boenhet skal ha fasade mot stille side. Slike krav kan føre til begrensninger mht. planløsning og utforming av selve bygget, avhengig av støybelastningen på fasadene. Utdrag fra «Bestemmelser kommuneplan for Røyken kommune 11-» (vedtatt 1. desember 11, revidert..1):

9 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 8 FORUTSETNINGER OG METODE.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon..1. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i og 1, meter høyde over terreng. Beregningshøyden meter over terreng er påkrevd i T-1 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav. etasje. Beregningsnivået meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Arealene avgrenset av støykoter ved meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1, meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på x meter mellom beregningspunktene. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i D. I beregningsmodellene er ny bygningsmasse manuelt lagt inn basert på mottatte tegninger. I beregningene for fremtidig situasjon etter utbygging er det tatt hensyn til relevante terrengendringer. Punktberegninger av utendørs støynivåer for L DEN i fasadeplanet skal iht. M-18 1, veilederen til T-1, beregnes i høyde / opp på vinduene for aktuelle etasjer. Beregningshøyder for punktberegningene er iht. snittegningene basert på meter utendørs etasjehøyder. Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på under 1 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir db økning.

10 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 9,, Støynivåøkning [dba],, 1, 1,,, % trafikkøkning Figur : Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 1 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien ( db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (1 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på - db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell for oversikt. Tabell : Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart - db Merkbart - db Godt merkbart - db Vesentlig endring 8-1 db Dobbelt så høyt. Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk hentet fra prosjektets trafikkanalyse 1 utarbeidet av Asplan Viak. For fremtidig beregningssituasjon er trafikktall fremskrevet til år basert på prognoser fra NTP. Framskrivningen er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde 1 år fram i tid. For alle riks- /fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives år. Spikkestadveien er en kommunal veg og det er følgelig lagt til grunn 1 års 1 Spikkestadvn_-_trafikk_1 Nasjonal Transportplan

11 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1 trafikkfremskriving, tilsvarende som for tidligere støyberegninger som er utført i dette prosjektet. Innenfor planområdet planlegges det oppført nye boenheter. Normalt genereres bilturer pr dag pr boenhet, med et gjennomsnitt på, bilturer. De nye boenhetene forventes å generere 1 1 bilturer pr. døgn. Det antas en lik fordeling på Spikkestadveien, med % mot Røyken sentrum og % mot syd. Dette innebærer en vekst på %, dvs. en trafikkvekst som knapt vil være merkbart. I beregningene for fremskrevet situasjon er det tatt med trafikkbidraget som forventes fra de planlagte boenhetene. Tabell viser en oversikt over trafikkdataene som er lagt til grunn for beregningssituasjonene; Dagens situasjon, år 1. Fremskrevet situasjon, år. Tabell : Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Dagens situasjon år 1 Fremskrevet situasjon år ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Spikkestadveien (Kv 1) % km/t** % km/t** *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av årsdøgntrafikk (ÅDT). **Skiltet hastighet skifter fra km/t til km/t ca. meter sørøst for området som vurderes. Dette er hensynstatt i beregningsmodellene. Tabell viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra M (veilederen til T-1/1). Det er benyttet fordeling tilsvarende gruppe for Spikkestadveien. Tabell : Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe Dag (kl. 7 19) 7 % 8 % Kveld (kl. 19 ) 1 % 1 % Natt (kl. 7) 1 % %

12 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 11 BEREGNINGER OG VURDERINGER.1 Støysonekart Beregninger er utført for dagens situasjon og for fremskrevet situasjon etter utbygging, med skjerm. Tabell viser en oversikt over utførte støyberegninger vist i vedlegg. Tabell : Støyberegninger. Beregningssituasjon ÅDT - år Beregningshøyde Vedlegg Merknad Dagens situasjon 1 meter Vedlegg B Planområdets avgrensning er vist med svart linje 1, meter Vedlegg C Fremskrevet situasjon etter utbygging, med skjerm meter Vedlegg D Nye boligbygninger som planlegges oppført er farget 1, meter Vedlegg E blå. Skjerm er farget lilla.. Dagens situasjon Vedlegg B og C viser støykotenes utbredelse i henholdsvis og 1, meter beregningshøyde over terreng for beregningssituasjon med eksisterende bebyggelse på eiendommen, uten tiltak/utbygging. Som det fremgår av beregningene ligger deler av planområdet innenfor støysonene. I beregningene for dagens situasjon er det ikke tatt hensyn til terrengendringer.. Prognosesituasjon med ny bebyggelse Vedlegg D og E viser støykotenes utbredelse i henholdsvis og 1, meter beregningshøyde for prognosesituasjon med ny bebyggelse og med langsgående skjerm. Se kap...1 for beskrivelse av skjermingstiltak. Som det fremgår av beregningene blir deler av ny bebyggelse liggende innenfor støysonene. Detaljert beregning av utendørs støynivåer og vurdering av behov for ytterligere støyreduserende tiltak er presentert i kap.... Støyforhold for ny bebyggelse..1 Avbøtende tiltak, langsgående skjerm For å begrense utendørs støy på bakkeplan og utenfor nye bygningers fasader er det utarbeidet et skjermingsforslag. Figur viser forslag til skjermløsning som følger eiendomsgrensen mot Spikkestadveien. Skjermløsningen har høyde, meter relativt til Spikkestadveiens senterlinje og kan være en kombinasjon av voll/terrengfylling med skjerm på toppen, som vist på illustrasjonen. Total skjermlengde: ca. 1 meter. Skjermløsningen er lagt til grunn for beregningene i vedlegg D og E og i de videre beregningene som er presentert i dette kapittelet.

13 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1 Figur : D-visualisering av skjermløsning... Støy på ute plass Nye boenheter må ha tilgang på uteplass med tilfredsstillende støynivå (L DEN < db). Støyberegning i representativ høyde for vurdering av støy på bakkeplan (1, meter over terreng), med skjermløsningen som beskrevet i kap...1 lagt til grunn, er vist i vedlegg E. Beregningen med skjerm viser at det med denne løsningen beregnes støynivåer under grensen for gul støysone (LDEN < db), dvs. at det oppnås tilfredsstillende støynivå på størsteparten av arealene tilknyttet de nye bygningene. Fo r å oppnå L DEN < db på areal mot sørvest for bygget i nord nærmest Spikkestadveien kan lokal skjerm med høyde 1, meter oppføres her. Figur og viser støyberegning hhv. uten og med en slik løsning. Figur : Beregnet LDEN 1, meter over terreng uten lokal skjerm. Figur : Beregnet L DEN 1, meter over terreng med 1, meter høy lokal skjerm.

14 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1.. Punktberegninger av utendørs støy i fasadeplanet og vurderinger knyttet til stille side og innendørs støynivå Retningslinje f or støy i arealplanlegging (T - 1/1) angir føringer for støyfølsom bebyggelse i støysonene, blant annet skal det legges vekt på at alle boenheter har en stille side. Oppholds - og soverom må iht. tabell i T - 1/1 ha minst ett åpningsbart vindu mot stille side. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone (L DEN < db). For å avdekke støyforholdene er det utført punktberegning av utendørs støynivåer (L DEN) i vertikalt fasadeplan oppove r i etasjene for aktuelle bygg. Beregning for 1. etasje og. etasje med tilhørende vurderinger knyttet til stille side og innendørs støynivå er vist i hhv. figur og 7. B eregningene forutsetter anbefalte skjermløsning er fra kap...1 og etasje Figur : Beregnede LDEN verdier utendørs for 1. etasje. Stille side Støyvurdering Det beregnes utendørs støynivå L DEN < db (stille side) for alle fasader ved bygningenes 1. etasje. Krav om stille side og åpningsbart vindu/dør på stille side for oppholds - og soverom vil tilfredsstilles uten ytterligere tiltak. Planløsning i 1. etasje vil fritt kunne planlegges uten begrensninger mht. støy. Innendørs støynivå Fasadene har beregnet støynivå L DEN db og lavere. Krav til innendørs støynivå for boliger, angitt i kap.., vil tilfredsstilles ved bygging etter TEK1 med de krav som foreligger til isolasjonstykkelse og balansert ventilasjon.

15 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1. etasje Figur 7: Beregnede LDEN verdier utendørs for. etasje. Stille side Støyvurdering Det beregnes utendørs støynivå L DEN < db (stille side) for alle fasader ved bygningenes. etasje. Krav om stille side og åpningsbart vindu/dør på stille side for oppholds - og soverom vil tilfredsstilles uten ytterligere tiltak. Planløsning i. etasje vil fritt kunne planlegges uten begre nsninger mht. støy. Innendørs støynivå Fasadene har beregnet støynivå L DEN db og lavere. Krav til innendørs støynivå for boliger, angitt i kap.., vil tilfredsstilles ved bygging etter TEK1 med de krav som foreligger til isolasjonstykkelse og balanse rt ventilasjon.. Generelle føringer og anbefalinger for skjermer Ved oppføring av skjerm/tett rekkverk må det benyttes løsninger med flatevekt minimum 1 kg/m for å oppnå tilstrekkelig støyreduksjon også for de lave frekvensene. Skjermingstiltak kan utfø res helt eller delvis av glass, avhengig av ønsket utsyn og utforming/design. For glassfelt benyttes minimum 8 mm tykt, herdet, laminert glass. Glassfelt på skjermløsning tilknyttet balkong kan f.eks. være utført med noen skyvbare elementer. Kombinasjonslø sning med bruk av omforlagt, impregnert mm kledning opp til vanlig rekkverkshøyde, og glass i toppen, er også en mye brukt løsning. Skjerm må være helt tettet ned mot dekke, f.eks. med neoprenlist eller tilsvarende. God nok tetting som er holdbar og ikk e tar skade av utendørs miljø over tid må benyttes.

16 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1 OPPSUMMERING Planområdet ligger delvis innenfor støysonene. Retningslinje for støy i arealplanlegging (T- 1/1) angir føringer for støyfølsom bebyggelse i støysonene, blant annet skal det legges vekt på at alle boenheter har en stille side. Oppholds- og soverom må iht. tabell i T- 1 /1 ha minst ett åpningsbart vindu på stille side. Med det nye utbyggingsforslaget lagt til grunn vurderes avbøtende tiltak i form av støyskjerming som nødvendig. Beregninger med områdeskjerm langs eiendomsgrensen mot Spikkestadveien lagt til grunn viser at et slikt tiltak bedrer utendørs støyforhold. I tillegg er det foreslått lokal skjerming for bygget i nord, nærmest Spikkestadveien. Beregningene med foreslåtte skjermingstiltak viser følgende: Det beregnes tilfredsstillende støynivå (dvs. under grensen for gul støysone, L DEN < db) på utendørs areal tilknyttet de nye bygningene. Det beregnes utendørs støynivå L DEN < db (stille side) for alle fasader ved bygningenes 1. og. etasje. Krav om stille side og åpningsbart vindu på stille side for oppholds- og soverom vil tilfredsstilles uten ytterligere tiltak. Planløsning i 1. og. etasje vil fritt kunne planlegges uten begrensninger mht. støy. Fasadene har beregnet støynivå L DEN db og lavere. Krav til innendørs støynivå for boliger vil tilfredsstilles ved bygging etter TEK1 med de krav som foreligger til isolasjonstykkelse og balansert ventilasjon.

17 Støyvurdering Spikkestadveien - utgave 1 VEDLEGG A Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 1 db / db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 7-19, kveld: 19- og natt: -7 L AF L AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 1 ms som overskrides av % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser ) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, minutter, 1 time, 8 timer eller timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (199) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 1) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet - Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 1) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 817, bygningsakustikk.

18 VEDLEGG B Pl an om rå de 8 8 S pi kk es ta dv ei en Vegtrafikkstøy: Spikkestadveien,, 7 i Røyken Dagens situasjon Støysoner: Lden meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 1. Road Building Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: Målestokk: 1:8 (A)

19 VEDLEGG C Pl an om rå de 8 8 S pi kk es ta dv ei en Vegtrafikkstøy: Spikkestadveien,, 7 i Røyken Dagens situasjon Støysoner: Lden 1, meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 1. Road Building Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: Målestokk: 1:8 (A)

20 VEDLEGG D S kj er m 8 8 S pi kk es ta dv ei en Sk j er m Vegtrafikkstøy: Spikkestadveien,, 7 i Røyken Fremskrevet situasjon etter utbygging Støysoner: Lden meter over terreng. ÅDT tilsvarende år. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: Målestokk: 1:8 (A)

21 VEDLEGG E S kj er m 8 8 S pi kk es ta dv ei en Sk j er m Vegtrafikkstøy: Spikkestadveien,, 7 i Røyken Fremskrevet situasjon etter utbygging Støysoner: Lden 1, meter over terreng. ÅDT tilsvarende år. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: Målestokk: 1:8 (A)