NOTAT 1 INNLEDNING STØYBEREGNING FV158 GANG- OG SYKKELVEG

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Gang- og sykkelveg Fv158 regulering prosjektleder Del: Dato: Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØYBEREGNING FV158 GANG- OG SYKKELVEG INNHOLD 1 Innledning Oversikt Forutsetninger og metode Generelt Veigeometri Trafikktall Regelverk Beregninger og vurderinger Konklusjon INNLEDNING Asplan Viak AS har på oppdrag fra Statens Vegvesen utført støyberegninger i forbindelse med tilrettelegging av gang- og sykkelvei langs Fv. 158 i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Aktuell strekning, beregnet og vurdert i dette notatet, er vist i figur 1. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt digitalt kartmateriale, samt tilsendt informasjon om geometri for bilvei og gang- og sykkelvei etter planlagte tiltak. Det er beregnet støykoter for gul støysone (LDEN = 55 db) og rød støysone (LDEN = 65 db), samt støy i utvalgte beregningspunkter. Beregninger er gjort for dagens situasjon og for en fremskrevet situasjon i år 2031, etter utførte tiltak og justeringer av veitrasé. Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 2 OVERSIKT Det er utført beregninger av veitrafikkstøy fra Fv. 158 på strekningen Helgeland Botilrud, se kartutsnitt nedenfor. Figur 1: Kartutsnitt hentet fra viser strekningen av Fv. 158 som er støyberegnet (Helgeland Botilrud). 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for veitrafikkstøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = 65 db). Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten av støyberegningene kan bedres med et tettere rutenett av beregningspunkter. Det er i beregningsmodellene brukt et rutenett på 20 x 20 meter mellom beregningspunktene. Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 2

3 Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 1 nedenfor for oversikt. Tabell 1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 3

4 3.2 Veigeometri På strekningen Kirkebakken til Sandby skal det etableres gang- og sykkelvei på sørsiden av veien. Ingen endring av veiens plassering. På strekningen Helgelandsmoen - Botilrud skal vegen utvides til 7,5 m og det anlegges gang- og sykkelveg på sørsiden av vegen fram til Gusgården, hovedsaklig med bredde 3,5 m og 3 m grøft mellom, men med smalere løsning med 3 m gang- og sykkelveg og 1,5 m rabatt for å redusere inngrep forbi Lamyra og Fredenshavn. I beregningsmodellene for fremskrevet situasjon er veiens trasé justert iht. mottatt fremtidig senterlinje. 3.3 Trafikktall Underlagsdata for veinettet er basert på trafikktellinger gjort i uke 33 i år 2010, samt tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Trafikktellinger: Ved Botilrud (Hp2 km 1.800): 3350 kjøretøy pr. døgn i gjennomsnitt. Ved Helgelandsmoen (Hp 1 km ): 2400 kjøretøy pr. døgn i gjennomsnitt. Trafikktellingene er kontrollert opp mot tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Trafikktallene er fremskrevet til år 2031 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Dette er i tråd med kravene fra Statens Vegvesen om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 20 år fram i tid. Tabell 2 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442) og er representativ for veinettet. Tabell 2: Døgnfordeling av veitrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % Se figur 3 og 4 for oversikt over benyttede trafikktall for henholdsvis dagens situasjon og fremskrevet situasjon. Beregninger er utført med nominelle tillatte fartsgrenser på de ulike strekningene av Fv. 158; 40, 50, 60 og 80 km/t. Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 4

5 Figur 3: Underlagsdata for veitrafikk, dagens situasjon. Figur 4: Underlagsdata for veitrafikk, fremskrevet situasjon. 4 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 5

6 årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 3. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 3: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 6

7 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven / NS Kravene er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Tabell 4: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 5. Klasse C er minstekrav. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) = Gjelder i nattperioden (kl 23 07) forutsatt mer enn 10 hendelser I perioden. Praktisering av støyretningslinjen T-1442 i Statens Vegvesen: I T-1442 står det at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel gang- og sykkelveger. Ved miljø- og sikkerhetstiltak på eksisterende vei anbefales det som hovedregel: For boliger og institusjoner i rød sone, med utendørs støynivå over L den 65 db, gjennomføres det tiltak utenfor rom til støyfølsom bruk. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For boliger og institusjoner i rød sone, der utendørs støynivå er over L den 65 db og innendørs støynivå i tillegg er over L paeq24h 35 db, tilbys det støytiltak som bringer innendørs støynivå under 30 db. For boliger og institusjoner i gul sone med et utendørs døgnekvivalent støynivå mellom L den 55 og 65 db, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av det aktuelle prosjektet, gjennomføres det tiltak som bringer nivået ved fasaden under L den 55 db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For disse boligene gjennomføres det ikke tiltak mot innendørs støy. Anbefalingene gjelder dersom kostnadene ved tiltak ikke er uforholdsmessig høye. I alle tilfeller bør tiltak vurderes helhetlig for et område. Vegdirektoratet legger til grunn at følgende typer tiltak omfattes av begrepet miljø- og sikkerhetstiltak: miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygginger av gater og knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensynene over. Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for bil, som tunneler, økt antall kjørefelt og kryssutbedringer, inngår ikke. Bredde- og høydeutvidelser og kurveutretting kan ha både trafikksikkerhets- og framkommelighetseffekt, men det anbefales som hovedregel at disse behandles etter hovedregelen i tabell 5 nedenfor. Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 7

8 Deler av tiltakene på Fv. 158 er å anse som miljø- og sikkerhetstiltak, kravene under miljøog sikkerhetstiltak, oppsummert i tabell 5 nedenfor, gjøres gjeldende. Tabell 5: Støykrav; hovedregel og krav ved miljø- og sikkerhetstiltak. Hovedregel Miljø- og sikkerhetstiltak Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L den 55 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over L paeq24h 30 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over L den 65 db (rød sone) - støynivået er mellom L den 55 og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over L den 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over L paeq24h 35 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til regelverket er gjort i pkt. 5 med støykoter og beregningsresultater vist i vedlegg. 5 BEREGNINGER OG VURDERINGER Det er beregnet støysonekart for følgende situasjoner: 1: Vedlegg A: Støy fra veitrafikk, dagens situasjon, 4 meter beregningshøyde (forutsetninger tilsvarende figur 3). 2: Vedlegg B: Støy fra veitrafikk, dagens situasjon, 2 meter beregningshøyde (forutsetninger tilsvarende figur 3). 3: Vedlegg C: Støy fra veitrafikk, fremskrevet situasjon, 4 meter beregningshøyde (forutsetninger tilsvarende figur 4). 4: Vedlegg D: Støy fra veitrafikk, fremskrevet situasjon, 2 meter beregningshøyde (forutsetninger tilsvarende figur 4). Der veiens plassering er uendret eller tilnærmet uendret etter utførte tiltak er det valgt å gjøre en vurdering med grenseverdiene for miljø- og sikkerhetstiltak lagt til grunn. Intensjonen med regelverket er at etablering av gang- sykkelvei, fortau og øvrige miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støynivået skal vurderes ulikt fra tiltak som faller inn under plan- og bygningsloven. Vedlegg E viser utsnitt av Fv. 158 (nord for Helgelandsmoen) som er valgt vurdert opp mot grenseverdiene gitt under hovedregel i tabell 5. Lilla linje i vedlegget markerer senterlinjen for veiens trasé før justering. Justeringen av veien i dette utsnittet er betydelig og gir følgelig Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 8

9 grunnlag for at denne strekningen vurderes opp mot grenseverdiene gitt under hovedregel i tabell 5. For øvrige strekninger av Fv. 158 som inngår i dette prosjektet er det gjort en vurdering av beregningsresultatene opp mot grenseverdiene gitt under miljø- og sikkerhetstiltak i tabell 5. Det fremgår av vedlegg E at høyeste beregnede støynivå utenfor boligenes fasader er mellom L DEN = 57 db og L DEN = 60 db. Tiltak for å redusere innendørs støynivå vil sannsynligvis ikke være nødvendig for disse tre boligene (forutsatt normale vinduskvaliteter og fasadeoppbygning). De tre boligenes uteplasser må kartlegges for å bestemme nødvendigheten av tiltak på eksisterende uteplasser. Beregningsresultatene viser at eventuelle eksisterende uteplasser vendt mot Fv. 158 vil ligge i gul støysone. Flyfoto gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å lokalisere eksisterende uteplasser tilhørende disse tre boligene. Ved vurdering av beregningsresultatene for øvrige støyberegnede strekninger av Fv. 158, vedlegg C og D, fremgår det at kun en bolig blir liggende i rød støysone. Videre beregninger av høyeste støynivå utenfor boligens fasade er vist i vedlegg F. Vedlegget viser beregnet støynivå opp mot L DEN = 66 db utenfor fasaden mot Fv Med grunnlag i grenseverdiene for miljø- og sikkerhetstiltak i tabell 5 skal tiltak gjennomføres dersom L paeq24h = 35 db overskrides innendørs. Med utgangspunkt i flyfoto ser det ut til at eksisterende uteplass er lokalisert mot Fv. 158 og følgelig blir liggende i rød støysone. Det er utført beregninger med 2,2 meter høy skjerm som viser at en eventuell eksisterende uteplass mot Fv. 158 kan sikres tilfredsstillende støynivå. Lokalisering av uteplass tilhørende denne boligen må kartlegges før mer detaljert beregning av tiltak kan utføres. Det bør nevnes at ved oppføring av 2,2 meter høy skjerm mellom boligen og Fv. 158 vil høyeste beregnede støynivå utenfor boligens fasade reduseres betraktelig og følgelig også innendørs støynivå. Det bemerkes at økt trafikk som følge av etablering av badeanlegg og økt virksomhet i Helgelandsmoen næringspark ikke er tatt med i beregningene da tiltaket (etablering av g/svei og fortau) i seg selv ikke medfører økning i trafikk. Økt virksomhet i næringsparkområdet antas å medføre økning i trafikk til Helgelandsmoen. Med utgangspunkt i figur 2 kan økt støynivå som følge av økt trafikkmengde estimeres og vurderes sammen med beregningsresultatene for fremskrevet situasjon (vedlegg C og D). Eksempelvis resulterer en økt trafikkmengde på 900 kjøretøy pr. døgn (30 %) på Fv. 158 ved Helgelandsmoen i et økt støynivå på rundt 1 db. 6 KONKLUSJON Med grunnlag i de valgte vurderingskriteriene og beregnede resultater vist i vedleggene kan totalt fire boliger ha krav på tiltak. Etter kartlegging av plassering av eksisterende uteplasser, samt etter at fasadeoppbygning og romgeometrier angis, kan videre tiltak bestemmes med mer detaljerte beregninger. Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg 9

10 VEDLEGG A Støyberegninger Fv. 158 Beregnet Lden 4 meter over terreng, dagens situasjon Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Tegnings nr: 1 Utført for: Statens vegvesen Målestokk: 1:14000 (A3) Rev. nr : 1 Dato:

11 VEDLEGG B Støyberegninger Fv. 158 Beregnet Lden 2 meter over terreng, dagens situasjon Road Building Ground Absorption Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Tegnings nr: 2 Utført for: Statens vegvesen Målestokk: 1:14000 (A3) Rev. nr : 1 Dato:

12 VEDLEGG C Støyberegninger Fv. 158 Beregnet Lden 4 meter over terreng, fremskrevet situasjon Road Building Ground Absorption Contour Line > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Tegnings nr: 3 Utført for: Statens vegvesen Målestokk: 1:14000 (A3) Rev. nr : 1 Dato:

13 VEDLEGG D Støyberegninger Fv. 158 Beregnet Lden 2 meter over terreng, fremskrevet situasjon Road Building Ground Absorption Contour Line > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Tegnings nr: 4 Utført for: Statens vegvesen Målestokk: 1:14000 (A3) Rev. nr : 1 Dato:

14 5548 VEDLEGG E Støyberegninger Fv. 158 Beregnet høyeste døgnverdi (Lden) foran boligfasader. Støysoner 2 meter over terreng. Fremskrevet situasjon. Lilla linje markerer senterlinje for veiens trasé før justering. Road Building Ground Absorption Contour Line Line of Fault Building Evaluation > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens vegvesen Rev. nr : 1 Tegnings nr: 5 Målestokk: 1:1070 (A3) Dato:

15 6558 VEDLEGG F Road Building Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Støyberegninger Fv. 158 Beregnet høyeste døgnverdi (Lden) foran boligfasade. Støysoner 2 meter over terreng. Fremskrevet situasjon. > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens vegvesen Rev. nr : Tegnings nr: Målestokk: 1:1200 (A3) Dato:

16 VEDLEGG G Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. Støyberegning Fv158 Gang- og sykkelveg