STØYBEREGNING REGULERINGSPLAN PARADIS SENTRUM

Transkript

1 Oppdragsgiver: Bergen Kommune, Lønns- og regnskapssenteret Oppdrag: Reguleringsplan for Paradis sentrum Del: Dato: Skrevet av: Ann Kristin Sæther/Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén STØYBEREGNING REGULERINGSPLAN PARADIS SENTRUM INNHOLD 1 VEGTRAFIKKSTØY og BYBANE - Sammendrag VEGTRAFIKKSTØY - Innledning Sammendrag Regelverk Forutsetninger og metode BEREGNINGSRESULTATER BYBANE - Regelverk Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Beregningsresultater...18 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser...21 Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 1 VEGTRAFIKKSTØY OG BYBANE - SAMMENDRAG Både tidligere utarbeidet støykoteberegninger og nyere fasadepunktberegningene(vedlagt) viser at Paradis området er svært utsatt for veitrafikkstøy. Den dominerende støykilden er vegtrafikken sett i forhold til bybanestøyen. Ved sammenstilling av beregningsresultatene av vegtrafikk- og bybanestøyen vil det være vegtrafikkens støyresultater som gir de høye støyverdiene. Bybanen vil gi en økning på oppimot 0.5dB sett i forhold til støyverdiene fra vegtrafikk, men i hovedsak 0 til 0.2dB, som kan anses som ubetydelig. Summering av ulike støynivå for to forskjellige støykilder er vist i tabell 1 nedenfor: Tabell 1: Logaritmisk summering av støynivå fra to forskjellige støykilder. Dersom forskjellen i avgitt støynivå fra vei og bane eksempelvis er 10 db resulterer summasjonen av støykildene i 0,4 db økt støynivå. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 2

3 Med utgangspunkt i tabell 1 er de summerte verdiene vist i tabell 2 på neste side og på figur 1 nedenfor, gitt ved punktnummer: Figur 1: Plassering av beregningspunkter lang støyutsatte bygningsfasader. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 3

4 Tabell 2:Beregnet støynivå i punkter utenfor støyutsatte bygningsfasader i nærområdet. Vist ved 4m over bakkenivå for antatt laveste boligetasje. Punkt nummer Støyivå (L DEN) VEG og BYBANE SUMMERT Høyeste støyverdi [db] Viser Vegtrafikk støynivå+vektet verdi fra bybane 1 70,2 2 70,8 3 71,0 4 71,0 5 70,5 6 69,3 7 66,7 8 67,2 9 72, , , , , ,2 For detaljerte støyverdier fra vegtrafikk se kartvedlegg X-01, fra bybane se tabell 10, side 20. Iht bestemmelse/retningslinje for Kommuneplanen i Bergen er det beregnet støypunkter på fasadene for å gi en oversikt over støyverdier på fasadene. Denne grenseverdien er satt til maksimalt 73dB på fasade. Planlagt ny bebyggelse som ligger vendt ut mot hovedvegene har høye støyverdier rundt +/- 70dB. Det er kun del av bebyggelse i formålsområdet S2 og S5(iht til Landskapsplanen) som har støyverdier som overskrider 73dB. Dette vil være bebyggelse som har forretninger/kontorer i 1 etasje og eventuelt boligformål i 2 etasje eller høyere etasjer. Ved oppføring av de store og høye bygningsmassene ut mot fortau (vist på illustrasjonsplanen) oppnås god skjermingseffekt for bakenforliggende bebyggelse, men dette er ikke utredet detaljert og omtalt i denne omgang. Eventuelt kan skjermer suppleres mellom bygg der det er åpninger for å støydempe for bakenforliggende områder. Det presiseres at den videre detaljeringsprosessen må utrede utendørs oppholdsarealer for både eksisterende og ny bebyggelse, slik at disse tilfredsstiller Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 4

5 gjeldende støykrav (L DEN < 55 db). I tillegg må det påsees at krav til innendørs støynivå ivaretas iht teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven 1997 / NS VEGTRAFIKKSTØY - INNLEDNING Asplan Viak har i tidligere planfase (delutredning veialternativer) kartlagt støy for det aktuelle utbyggingsområdet, «Delutredning av veialternativer og byform juli 2010» med vedlagt støyrapport Siden den gang foreligger ny revidert vegmodell utgave av valgt alternativ 3 som ligger til grunn for denne rapporten. Hensikten med denne utredning og rapport er å fremstille støypunktberegninger på fasadene til ny illustrativ bebyggelse med reviderte vegmodeller (alternativ 3). Tidligere støysonekart avviker derfor i forhold til de resultater som er vist i denne rapporten, da de ikke har revidert vegmodell eller ny planlagt bebyggelse til grunn i modellen. Det er ikke sett hensiktsmessig å beregne nye støysoner, men å prioritere konkrete støypunktverdier for selve bygningsfasadene. Det presiseres at den videre detaljeringsprosessen må utrede utendørs oppholdsarealer for både eksisterende og ny bebyggelse, slik at disse tilfredsstiller gjeldende støykrav (L DEN < 55 db). I tillegg må det påsees at krav til innendørs støynivå ivaretas iht teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven 1997 / NS SAMMENDRAG Det er i denne omgang beregnet støypunktverdier på bygningsfasadene. Hensikten med dette er å kontrollere støyverdiene opp imot maksimal tillatt støygrenseverdi 73dB på fasade ved støyfølsom bebyggelse iht bestemmelse/retningslinje i Kommuneplanen for Bergen. STØYPUNKTVERDIER Skisse med ny bebyggelse (Figur 2, side 7) viser planlagt oppført bygningsmasse i området, denne bebyggelsen ligger til grunn i støyberegningene og er vist på støypunktkartet i kart vedlegg X-01. Kartet viser bygg med rene boligformål og sentrumsnære formål med boliger. Sistnevnte åpner for forretninger/kontorer i 1-2etasje og med mulighet for boliger/kontorer i høyere etasjer. Både tidligere utarbeidet støykoteberegninger og fasadepunktberegningene(vedlagt) viser at området er svært utsatt for veitrafikkstøy. Alle bygninger lokalisert nærmest veiene ligger helt innenfor rød sone, både for situasjon før og etter utbygging. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 5

6 Iht bestemmelse/retningslinje for Kommuneplanen i Bergen er det beregnet støypunkter på fasadene for å gi en oversikt over støyverdier på fasadene. Denne grenseverdien er satt til maksimalt 73dB på fasade Planlagt ny bebyggelse som ligger vendt ut mot hovedvegene har høye støyverdier rundt +/- 70dB. Det er kun del av bebyggelse i formålsområdet S2 og S5(iht til Landskapsplanen) som har støyverdier som overskrider 73dB. Dette vil være bebyggelse som har forretninger/kontorer i 1 etasje og eventuelt boligformål i 2 etasje eller høyere etasjer. Ved oppføring av de store og høye bygningsmassene ut mot fortau (vist på illustrasjonsplanen) oppnås god skjermingseffekt for bakenforliggende bebyggelse, men dette er ikke utredet detaljert og omtalt i denne omgang. Eventuelt kan skjermer suppleres mellom bygg der det er åpninger for å støydempe for bakenforliggende områder. Det presiseres at den videre detaljeringsprosessen må utrede utendørs oppholdsarealer for både eksisterende og ny bebyggelse, slik at disse tilfredsstiller gjeldende støykrav (L DEN < 55 db). I tillegg må det påsees at krav til innendørs støynivå ivaretas iht teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven 1997 / NS Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 6

7 Figur 2: planlagt oppført bygningsmasse Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 7

8 4 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 3 på neste side. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 8

9 Tabell 3: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven 1997 / NS Kravene er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Tabell 4: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 4. Klasse C er minstekrav. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 38) I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 40 Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanen for Bergen: Ved støynivå over L DEN = 65 db for vegtrafikkstøy og 68 db for banestøy ved byggegrense kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at støynivået kommer under 65/68 db. Unntak: I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til 70 db og i øvrige senterområder til 73 db. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Dette oppdraget er løst med bakgrunn i unntaket ovenfor, grenseverdi L DEN = 73 db. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til gjeldende regelverk er gjort i kapittel 6 og støypunktkartet er vist i kart vedlegg X-01. Nyttige støyuttrykk er listet opp og forklart i vedlegg A. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 9

10 5 FORUTSETNINGER OG METODE Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/-1 db. Det er gjennomført beregninger for en framskrevet trafikksituasjon slik den antas å være rundt år Dette er i tråd med kravene fra Miljødepartementets krav om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 10 år fram i tid. Bygningsmassene i beregningsmodellen for situasjon etter utbygging er tegnet med utgangspunkt i landskapsplan vist i figur 2. De trafikkdata som foreligger er grovt antatt ut fra gjeldende Contram modell for området (gjennomført av Asplan Viak Trondheim) og trafikkår er Fordi kapasiteten allerede er sprengt ved 2015 så er det ikke valgt senere beregningsår, da er det forventet at trafikken flyte over i alternativt vegnett. Tungtrafikkandel er hentet fra NVDB. Storetveitvn ÅDT= V=50km/t TA=9% Figur 3: trafikkdata for år 2015 Statsm Michelsensv ÅDT= V=40km/t TA=5% Sandbrekkevn vn ÅDT= 5760 V=50km/t TA=7% ÅDT= V=60-50km/t TA=7% Nestunvn Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 10

11 Støynivåøkning [dba] NOTAT Det er benyttet standard trafikkfordeling som for riksveg, fordelt over døgnet: dag 75% - kveld 15% - natt 10% Det skal være en betydelig endring av trafikkmengde før dette gir seg utslag i en endring av støynivået, se figur 4. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 4: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10dB økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Tabell 5: Økning Oversikt over menneskelig reaksjon ved økt støynivå. Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 11

12 6 BEREGNINGSRESULTATER STØYKOTER: Det er i tidligere planfase beregnet støysoner/koter for planområdet, se «Delutredning av veialternativer og byform juli 2010» med vedlagt støyrapport Endelig valgt utbyggingsalternativ 3 er revidert og vil avvike i forhold til beregningsresultater vist i denne rapport. Generelt så vil støykoteberegninger være mindre nøyaktig enn punktberegningene som er vist i denne rapporten. Derfor bør det tas utgangspunkt i vedlagte fasadepunktberegninger for videre støyutredning i den videre detaljeringen. STØYPUNKTVERDIER Hensikten med å beregne støypunktverdier på fasader er å kontrollere støyverdiene opp imot maksimal tillatt støygrenseverdi 73dB på fasade iht bestemmelse/retningslinje i Kommuneplanen for Bergen. Skisse med ny bebyggelse (side 7) viser planlagt oppført bygningsmasse i området, denne bebyggelsen ligger til grunn i støyberegningene og er vist på støypunktkartet i kart vedlegg X-01. Etasjer med støyverdier(lden) er vist som følgende; ved vindu, 1etg ved vindu, 2etg osv støyverdi Kartet viser bygg med rene boligformål og sentrumsnære formål med boliger. Sistnevnte åpner for forretninger/kontorer i 1-2etasje og med mulighet for boliger/kontorer i høyere etasjer. De er vist ved følgende fargekoder: Sentrumsformål m boliger Boliger Både tidligere utarbeidet støykoteberegninger og fasadepunktberegningene(vedlagt) viser at området er svært utsatt for veitrafikkstøy. Alle bygninger lokalisert nærmest veiene ligger helt innenfor rød sone, både for situasjon før og etter utbygging. Iht bestemmelse/retningslinje for Kommuneplanen i Bergen er det beregnet støypunkter på fasadene for å gi en oversikt over støyverdier på fasadene. Denne grenseverdien er satt til maksimalt 73dB på fasade Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 12

13 Planlagt ny bebyggelse som ligger vendt ut mot hovedvegene har høye støyverdier rundt +/- 70dB. Det er kun bebyggelse i formålsområdet S2 (iht til Landskapsplanen) som har støyverdier som overskrider 73dB. Dette vil være bebyggelse som har forretninger/kontorer i 1 etasje og eventuelt boligformål i 2 etasje eller høyere etasjer. Ved oppføring av de store og høye bygningsmassene ut mot fortau (vist på illustrasjonsplanen) oppnås god skjermingseffekt for bakenforliggende bebyggelse, men dette er ikke utredet detaljert og omtalt i denne omgang. Eventuelt kan skjermer suppleres mellom bygg der det er åpninger for å støydempe for bakenforliggende områder. Det presiseres at den videre detaljeringsprosessen må utrede utendørs oppholdsarealer for både eksisterende og ny bebyggelse, slik at disse tilfredsstiller gjeldende støykrav (L DEN < 55 db). I tillegg må det påsees at krav til innendørs støynivå ivaretas iht teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven 1997 / NS Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 13

14 7 BYBANE - REGELVERK Gjeldende støyregelverk er Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, utgitt av Miljøverndepartementet. Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EUregelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det samme gjelder for T-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn i forhold til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 6. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 14

15 For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra bane i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 6: Kriterier for soneinndeling for støy fra bane. Merk at på grunn av annen lydkarakter er grenseverdien for ekvivalentnivå fra tog 3 db høyere enn for veitrafikk. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone jernbane 58 L DEN 75 L 5AF Rød sone jernbane 68 L DEN 90 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i slike områder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivået enn angitt i tabellen. Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven 1997 / NS Kravene er gjengitt i tabell 7 nedenfor. Tabell 7: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 7. Klasse C er minstekrav. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) = Gjelder i nattperioden (kl ) forutsatt mer enn 10 hendelser i perioden. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 15

16 Støynivåøkning [dba] NOTAT 8 FORUTSETNINGER OG METODE 8.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for togtrafikkstøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 58 db) og rød støysone (L DEN = 68 db). Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten av støyberegningene kan bedres med et tettere rutenett av beregningspunkter. Det er i beregningsmodellene brukt et rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Det bør nevnes at det skal være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av tog i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået, se figur 5. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert togtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 5: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 16

17 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Tabell 8: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 8.2 Trafikktall Underlagsdata for antall togmeter i døgnperiodene er hentet fra rutetabellen for bybanen i bergen, linje 1 (Byparken Nesttun / Nesttun Byparken), gyldig fra oktober Tallene er kontrollert opp mot tallene fra [1]. Det er lagt til grunn mottatte a og b parametere for bybanen basert på støymålinger utført i februar Tabell 9 viser benyttet hastighet, toglengde og årsmidlet antall togmeter i de forskjellige døgnperiodene. I beregningene i dette notatet er det valgt å ikke korrigere for tog som stopper eller holder lavere hastighet gjennom stoppestedsområdet. Beregninger er utført med gjennomsnittlig hastighet 45 km/t over strekningen som er beregnet. Denne hastigheten er tilsvarende hastigheten som ble benyttet da Kilde akustikk AS beregnet støy fra bybanen i Bergen for området Wergeland Terrasse, rapport: [1] «Wergeland Terrasse utendørs og innendørs støynivå fra veitrafikk og bane», av Kilde Akustikk AS, datert Ved at det ikke korrigeres for lavere hastighet gjennom stoppestedsområdet kompenseres støynivået noe opp og det legges på den måten inn en margin for støy tilknyttet nedbremsing, åpning/lukking av dører, osv. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 17

18 Tabell 9: Underlagsdata for passerende togmeter forbi Paradis. Data er oppgitt som antall togmeter i døgnperiodene (dag/kveld/natt) i årsgjennomsnitt. Sesongvariasjoner kan forekomme. Byparken Nesttun Passeringer Passeringer Passeringer Lengde pr. t-banesett Hastighet (Dag) (Kveld) (Natt) Nesttun Byparken Passeringer Passeringer Passeringer Lengde pr. t-banesett Hastighet (Dag) (Kveld) (Natt) BEREGNINGSRESULTATER Det er beregnet støysonekart for støy fra Bybanen i Bergen, område Paradis, i 4 meter beregningshøyde. Se figur 7 for beregningsresultat. Videre er det utført punktberegning av støynivå langs støyutsatte bygningsfasader i nærområdet, se figur 6 for oversikt over plassering av beregningspunkter. Figur 6: Plassering av beregningspunkter lang støyutsatte bygningsfasader. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 18

19 Figur 7: Støysonekart for støy fra Bybanen i Bergen, område Paradis. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 19

20 Resultat av punktberegning av støynivå langs støyutsatte bygningsfasader er vist i tabell 10. Tabell 10: Beregnet støynivå i punkter utenfor støyutsatte bygningsfasader i nærområdet. Figur 3 viser plassering av beregningspunktene. Punkt nummer Støyivå (L DEN) 4 meter beregningshøyde [db] 1 55,2 2 55,7 3 55,2 4 51,8 5 54,1 6 59,2 7 41,5 8 53,6 Det fremgår ved sammenligning av beregningsresultatene for veitrafikkstøy at bybanen avgir et vesentlig lavere støynivå (L DEN ) sammenlignet med veitrafikk. Det vises videre til tabell 11 nedenfor, summering av ulike støynivå for to forskjellige støykilder. Tabell 11: Logaritmisk summering av støynivå fra to forskjellige støykilder. Dersom forskjellen i avgitt støynivå fra vei og bane eksempelvis er 10 db resulterer summasjonen av støykildene i 0,4 db økt støynivå. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 20

21 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. Støyberegning Reguleringsplan Paradis sentrum 21