Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru

Transkript

1 Vedlegg 9 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru Utgave: 2.1 Dato:

2 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 2

3 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Kollektivtiltak Rv 509, Bråde - Hafrsfjord bru, reg.plan Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av reguleringsplan for utvidelse av Rv 509 på strekningen Bråde Hafrsfjord bru. Oppdragsleder: Ivar Fett Fag: Veg Tema Støy Skrevet av: Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam Trond Norén

4 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 4 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyberegninger i forbindelse med reguleringsplan for kollektivfelt på rv. 509 på strekningen Bråde - Hafrsfjord bru. Janani Mylvaganam har utført støyberegningene og foreliggende rapport. Ivar Fett har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Janani Mylvaganam Fagansvarlig Trond Norén Kvalitetssikrer

5 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall og trafikksituasjon Regelverk Beregninger og vurderinger Støy fra vegtrafikk før og etter tiltak Flystøy ved Bråde, generell støysituasjon Konklusjon...14

6 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 6 1 INNLEDNING har fått i oppdrag fra for å utføre en generell støyvurdering for boliger liggende langs rv. 509 mellom Bråde og Hafrsfjord bro i Stavanger, for å undersøke hvordan støysituasjonen blir som følge av ny planlagt veggeometri i forbindelse med etablering av nye kollektivfelt. Hovedstøykilden er rv Kryssende veger er også blitt inkludert i beregningene. Støyberegningene fokuserer på området mellom Bråde og Hafrsfjord bru, se figur 1 for nærmere angivelse. Siden hensikten med planen er å etablere kollektivfelt og omfattende G/S - system, er det lagt til grunn at planen faller inn under betegnelsen «miljø og trafikksikkerhetstiltak». Vurderinger i foreliggende rapport er derfor utført på basis av at gjeldende krav i retningslinje T ved miljø og trafikksikkerhetstiltak tilfredsstilles. Det er i tillegg til vegtrafikk, noe støy fra flytrafikk i området ved Bråde. Det er utført skjønnsmessige vurderinger av støysituasjonen, basert på foreliggende støysonekart fra flytrafikk, oversendt fra Stavanger kommune. Figur 1: Utsnitt av området fra kommuneplanen til Stavanger, Rv 509 er markert i grått. Alle vurderinger er basert på foreliggende digitalt kartunderlag for området og tilsendte nye veggeometrier. Trafikktall er hentet fra NVDB (nasjonal vegdatabank) og trafikkberegninger utført av Asplan Viak for både eksisterende og fremtidig situasjon. 2 FORUTSETNINGER OG METODE 2.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for vegtrafikkstøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig vil usikkerheten ofte gå i de berørtes favør.

7 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 7 Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = db) og rød støysone (L DEN = db). Det er beregnet høyeste fasadenivå, L DEN, for støyutsatte boliger. 2.2 Trafikktall og trafikksituasjon Underlagsdata for vegtrafikk er innhentet fra trafikkberegninger utført av, i tillegg til at disse er blitt supplert med trafikkinformasjon fra NVDB der det var behov for dette. Siden etableringen av kollektivfeltene ikke vil ha noe konsekvens for den øvrige trafikken av lette kjøretøy, har anmodet at to situasjoner sammenlignes: Nullalternativet (eksisterende veggeometri med fremtidig trafikk - uten planlagt kollektivtrafikk lagt til) Fremtidig situasjon (fremtidig veggeometri med fremtidig trafikk - med planlagt kollektivtrafikk lagt til) Forventet fremtidig busstrafikk på rv. 509 er inkludert i tungtrafikkandelen for fremtidig situasjon. Se tabell 2 nedenfor for oversikt over benyttede trafikktall og fartsgrenser. Tabell 1 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442). Tabell 1: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 %

8 Støynivåøkning [dba] Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 8 Tabell 2: Underlagsdata for vegtrafikk. Tallene er fremskrevet til år 2040, og er innhentet fra trafikkberegninger utført av. Planlagt ny kollektivtrafikk er inkludert i tungtrafikkandelen for fremtidig situasjon. Nullalternativet (År 2040) Fremtidig situasjon (År 2040) Veg ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Rv ,7-8,5 % Kvernevikveien Kvernevik Ring Syftesokbakken/Ekrehaugen Krossbergveien Bråde * Der det er gitt varierende trafikktall for enkelte veger, tilsier dette at det for ulike strekk på vegen er noe varierende trafikktall. Dette er lagt inn i beregningsmodellen. Det er generelt benyttet en fart på 30 km/t ved rundkjøringene. Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi.

9 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 9 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3 REGELVERK Hensikten med tiltaket er å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken og bedre forholdene for gående og syklende. Det er derfor lagt til grunn at tiltaket er et miljø- og trafikksikkerhetstiltak i hht T1442, pkt 3.3. Retningslinje for støy i arealplanlegging, T 1442, gjelder generelt for nye byggesaker. har presisert at noen av kravene i T1442 også får anvendelse for miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Med retningslinje T ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør

10 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 10 således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. ITEK er størrelse på uteplass videre definert som minimum 1,6 x 1,6 m. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 4. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 4: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk L DEN 85 L 5AF I en del tilfeller kan det være vanskelig å tilfredsstille krav i NS 8175 klasse C. Avvik på opptil 5 db kan da aksepteres, tilsvarende NS 8175, klasse D. Kravene for boliger, skoler og kontorer er gjengitt i tabell 5 nedenfor. Tabell 5: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 5. Klasse C er minstekrav. Gjeldende grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, hhv. L p,af,max og L p,aeq,24h Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder L p,aeqt (db) 32 I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeqt (db) 40 *T er brukstid for skoler og kontorlokaler

11 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 11 I de tilfellene utbyggingen av vegen defineres som et miljø og trafikksikkerhetstiltak, har Vegdirektoratet en presisering av grenseverdiene fra T , angitt i tabell 6 nedenfor. Tabell 6: Støykrav, hovedregel og krav ved miljø og trafikksikkerhetstiltak Hovedregel (T ) Miljø- og trafikksikkerhetstiltak (Fortolkning av T ) Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støy-nivået er over L den db. Nivået bringes under L den db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over L paeq24h 30 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over L den db (rød sone) - støynivået er mellom L den og db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L den db etter tiltak. Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over L den db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over L paeq24h 35 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. Presiseringen av grenseverdiene angitt i tabell 6 er benyttet som utgangspunkt i utførte vurderinger i foreliggende rapport. Begrensninger ift. gjennomføring av tiltak kan forekomme, dersom kostnadene av tiltaket er uforholdsmessig høye ift. nytteverdien. Det vises til TA 2115/2005, pkt om kostnader som grunnlag for avvik. 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støy fra vegtrafikk før og etter tiltak Det er fokusert på utendørs støynivåer, og utenfor fasadene til bygninger i først omgang. Vurderinger av innendørs støynivåer, samt vurdering av støysituasjonen på terrasser/verandaer bør utføres i en mer detaljert fase. Det er beregnet støysonekart for følgende situasjoner: 1. Nullalternativet, 4 meter beregningshøyde over terreng, iht. T Eksisterende veggeometri og fremskrevne trafikktall (år 2040). Vedlegg Nullalternativet, 1.7 meter beregningshøyde over terreng (utendørs oppholdsarealer). Eksisterende veggeometri og fremskrevne trafikktall (år 2040). Vedlegg Fremtidig situasjon, 4 meter beregningshøyde over terreng. Fremtidig veggeometri og fremskrevne trafikktall (år 2040), med utvidet kollektivtrafikk. Med innregulerte støydempende tiltak. Vedlegg Fremtidig situasjon, 1.7 meter beregningshøyde over terreng (utendørs oppholdsarealer). Fremtidig veggeometri og fremskrevne trafikktall (år 2040), med utvidet kollektivtrafikk. Med innregulerte støydempende tiltak. Vedlegg 4. Det er valgt å gjennomføre skjermingstiltak på basis av den generelle støysituasjonen i området, hvilket er blitt regulert inn i planen for området. Uavhengig av om prosjektet behandles som et miljø og trafikksikkerhetstiltak, øker derfor skjermingstiltakene som følge av dette. Enkelte av de eksisterende støyskjermene er blitt flyttet grunnet plassering av ny

12 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 12 gang/sykkelveg. Voller er blitt forflyttet i den grad dette har vært mulig. Høydene på vollene er derimot beholdt. Dette vil ha marginal innvirkning på støysituasjonen i området. Ved innregulering av skjermingstiltakene er det ikke tatt utgangspunkt i at hele utendørs oppholdsareal skal befinne seg i hvit støysone. Mange av tomtene har f.eks. hovedsakelig parkeringsplasser mot rv Detaljerte beregninger av innendørs støynivåer bør utføres i en senere fase. Det vises generelt til vedlegg 3 og 4 for angivelse av plassering av de nye foreslåtte støyskjermene. Nye skjermplasseringer er angitt med tykk, svart strek. I tillegg til støysonekart, er det beregnet høyeste fasadenivåer av L DEN for samtlige bygninger liggende nær rv Dette for å kartlegge antall bygninger som har såpass høye fasadenivåer at disse må vurderes videre for innendørs tiltak. Som følge av de innregulerte støytiltakene, vil ingen av boligene ha behov for ytterligere tiltak på utendørs oppholdsarealer, som følge av den nye kollektivtraséen. Ved innregulering av støyskjermene vil utendørs støysituasjon forbedre seg ift. nullalternativet. Tabell 7 nedenfor angir en oversikt over bygninger som må vurderes nærmere mht. fasadetiltak, som har fasadenivåer i rød støysone, og som må befares nærmere for å undersøke om innendørs støynivå i tillegg overstiger L paeq24h = 35 db. Dette på grunnlag av presiseringen av T for miljø og trafikksikkerhetstiltak. Det er generelt vurdert at alle bygg med fasadenivåer over L DEN = db bør befares, da bygninger i dårlig forfatning ikke kan forventes å ha en generell støydemping på mer enn 30 db. Tabell 7: Oversikt - hus som bør befares for behov for tiltak innendørs. Støynivåer v/ fasade før og etter etablering av kollektivtrasé. Adresse, Gnr/Bnr Høyeste fasadenivå, L DEN. Nullalternativ [db] Høyeste fasadenivå, L DEN. Fremtidig situasjon [db] Buseneset 31, 41/97 Buseneset 3, 41/1 1 Skredbakka 25, 41/1177 Skredbakka 13, 40/809 Skredbakka 11,40/809 Skredbakka 1, 40/809 Skredbakka 3,40/809 Skredbakka 5, 40/809 69* Skredbakka 7,

13 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 13 Adresse, Gnr/Bnr 40/809 Høyeste fasadenivå, L DEN. Nullalternativ [db] Høyeste fasadenivå, L DEN. Fremtidig situasjon [db] Ryttersvingene 1, 40/1387 Revheimsveien 1, 40/906 Revheimsveien 13, 40/811 Krossbergveien 17 A -C, 40/123 Ekrehaugen 2, 40/383 Kvernevikveien 4, 41/ * Her er det regulert inn en ny skjerm, som følgelig vil dempe støyen en del i fremtidig situasjon 4.2 Flystøy ved Bråde, generell støysituasjon Det er noe flytrafikk i området rundt Bråde. I den forbindelse er det innhentet støysonekart med flystøysoner fra Stavanger kommune, angitt i figur 3 nedenfor. Figur 3: Støysonekart fra flytrafikk, innhentet fra Stavanger kommune.

14 Støyberegning rv. 509, Bråde - Hafrsfjord bru 14 Som det fremgår av figuren ovenfor, berøres en liten del av planområdet av gul støysone fra flytrafikk, som spenner seg fra L DEN = 52 - db, definert i retningslinje T Dersom man er noe konservativ og antar at støyen er i øvre grense for gul støysone, kan man ved sammenligning av beregnede støynivåer fra vegtrafikk i samme område (også i gul støysone, i sjiktet L DEN = - db), anslå at «sum støy» vil være ca. 2-3 db høyere enn hvordan det er for de enkelte støykildene separat. I denne situasjonen er det mer enn en støykilde, og det er ulike beregningsmetoder for de ulike støykildene. Det må derfor tas utgangspunkt i kilden som avgir mest støy. I denne situasjonen fremgår det av støykartene at begge kilder støyer noenlunde likt. Dette gir ikke et grunnlag for å anbefale ev. tiltak mot flystøy - for å gjøre dette, må flystøyen beregnes separat og mer detaljert, og punktverdier ved utendørs oppholdsarealer og fasaden til boliger må også stadfestes for de nærmeste støyberørte byggene. 5 KONKLUSJON Det er utført støyberegninger før og etter innføring av nye kollektivfelt for spesifisert strekning langs rv. 509 i Stavanger. har definert tiltaket som et miljø og trafikksikkerhetstiltak. Det ble etterspurt å sammenligne to fremtidige situasjoner, 0- alternativet, og fremtidig situasjon. Nullalternativet har dagens veggeometri med fremtidige trafikktall. Fremtidig situasjon har fremtidig veggeometri med fremtidige trafikktall, med et tillegg ift. tungtrafikkandel, grunnet innføring av kollektivfeltene. Det er valgt å gjennomføre skjermingstiltak på basis av den generelle støysituasjonen i området, hvilket er regulert inn i planen for området. Uavhengig av om prosjektet behandles som et miljø og trafikksikkerhetstiltak, øker derfor skjermingstiltakene som følge av det aktuelle prosjektet. Det er derfor ikke behov for ytterligere støyavbøtende tiltak enn det som er innregulert, mht. støy på utendørs oppholdsarealer. Med hensyn til innendørs oppholdsarealer, er det vurdert at alle bygninger med fasadenivåer i rød støysone må kartlegges nærmere i byggefasen til prosjektet, for å kartlegge om kravet til innendørs støynivå ved miljø og trafikksikkerhetstiltak på L paeq24h > 35 db overstiges eller ikke. Det er totalt 15 bygninger (der noen av disse er boligblokker) som bør være med i kartleggingen av innendørs støynivå i byggefasen til prosjektet. Flystøyen i området vil på basis av oversendte støysonekart fra Stavanger kommune anslagsvis føre til at «summert» støysituasjon kan oppleves som 2-3 db høyere enn dersom kun støy fra vegtrafikk vurderes. En mer detaljert vurdering av flystøy bør utføres, med punktverdier ved spesielt støyutsatte bygninger, og forslag til ev. avbøtende støytiltak. Mange av de berørte boligene vil få et lavere støynivå enn i dag, og vesentlig lavere enn 0- alternativet. Bruk av langsgående områdeskjermer gir i den gitte situasjonen en generelt god effekt.

15 Støyberegninger Rv 509 Beregnet Lden, 4m over terreng. Nullalternativet, trafikktall fra år Med eksisterende skjermingstiltak angitt i lyseblått. RP begrensning er angitt med lysegrønn linje. Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Building Evaluation Calculation Area >.0 db >.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Trond Norén Utført for: Rev. nr : 1 Tegnings nr: 1 Målestokk: 1:00 (A3) Dato:

16 Støyberegninger Rv 509 Beregnet Lden, 1,7m over terreng. Nullalternativet, trafikktall fra år Med eksisterende skjermingstiltak angitt i lyseblått. RP begrensning er angitt med lysegrønn linje. Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Building Evaluation Calculation Area >.0 db >.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Trond Norén Utført for: Rev. nr : 1 Tegnings nr: 2 Målestokk: 1:00 (A3) Dato:

17 Støyberegninger Rv 509 Beregnet Lden, 4m over terreng. Fremtidig situasjon, trafikktall fra år 2040 med kollektivtillegg. Med foreslåtte tiltak. Svarte streker er nye skjermingstiltak. Lyseblå linjer er eksisterende tiltak som det ikke er blitt forandret noe på. Mørkegrønn linje er vollplassering. Planområdet begrenses av lysegrønn linje Road Building Barrier Embankment Contour Line Calculation Area >.0 db >.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Trond Norén Utført for: Rev. nr : 1 Tegnings nr: 3 Målestokk: 1:00 (A3) Dato:

18 Støyberegninger Rv 509 Beregnet Lden, 1.7m over terreng. Fremtidig situasjon, trafikktall fra år 2040 med kollektivtillegg. Med foreslåtte tiltak. Svarte streker er nye skjermingstiltak. Lyseblå linjer er eksisterende tiltak som det ikke er blitt forandret noe på. Mørkegrønn linje er vollplassering. RP begrensning angitt i lysegrønt. Road Building Barrier Embankment Contour Line Calculation Area >.0 db >.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Trond Norén Utført for: Rev. nr : 1 Vedleggs nr: 4 Målestokk: 1:00 (A3) Dato: